Please visit our sponsors.
Click Here to Visit our Sponsor
UNESCO ASPnet logo
Franske Slavelover
A Triangle of Partnership and Solidarity
TST Site Index
Organized by Jon K. Møller

FORORDNING FRA KONGEN

angående kirkens disiplin og negrenes forfatning og kvalitet på De amerikanske øyer

Mars 1685

Ludvig . .ettersom vi likt skylder vår omsorg til alle folk som det guddommelige forsyn har underlagt vår lydnad; har vi villet granske, i vårt nærvær, de erindringer som er sendt oss fra våre embetsmenn på De amerikanske øyer, og gjennom disse har vi blitt gjort kjent med det behovet de har for vår autoritet og for vår rettspleie, for å opprettholde disiplinen til den romersk-katolske apostoliske kirke og for å regulere det som angår situasjonen til slavene på våre tidligere nevnte øyer, og idet vi ønsker å gjøre dette og gjøre kjent for dem at selv om de holder til i et himmelstrøk uendelig langt fra vårt ordinære, er vi alltid tilstede for dem, ikke bare på grunn av vår makts uttstrekning, men enda mer pga vår ikke-nølende iherdighet med å være dem behjelpelige i deres behov. På grunn av dette, etc.

Artikkel 1: Vi vil at forordningen av 23. april 1615, til den avdøde, meget ærefullt erindrede konge, vår svært høyaktede herre og far, skal effektueres på våre øyer, og idet vi bestemmer dette, påbyr vi strengt alle våre embetsmenn å jage fra våre øyer, alle jøder som der har etablet sitt opphold, samt erklærte fiender av den kristne tro, til hvem vi påbyder å reise innen tre måneder, fra publiseringen av denne forordnings dato, med trussel omkonfiskering alle deres verdier.

Art 2: Alle slaver som befinner seg på våre øyer, skal døpes og oppdras i den romersk-katolske apostoliske religion, i tillegg påbyr vi strengt innbyggere som kjøper nyankomne negre å meddele dette innen en ukes tid senest, til guvernørene og intendantene på de førnevnte øyer, hvis ikke straffes dette med egnede bøter, og myndighetene gir nødvendige ordre for å skrive inn og døpe disse slavene ved et passende tidspunkt.

Art.3: Vi forbyr enhver offentlig utøvelse av andre religioner enn den rommersk-katolske apostoliske religion; vi vil at de som overtrer dette skal straffes som opprørere og ulydige; vi forbyr enhver forsamling med det for øyet, idet vi erklærer dem frimurerske, ulovlige, opprørske og underlagt den samme straff som vil utøves også mot slaveeiere som tillater dette eller må lide på vegne av sine slaver.

Art.4: Ingen skal bli satt til å styre over negre uten at de er medlemmer av den romersk-katolske, apostolske kirke, under trussel om straff å få inndratt de før nevnte negre for de slaveeiere som har satt dem til å styre over disse, og med passende straff mot dem som har påtatt seg en slik ledelse.

Art.5: Vi forbyr våre undersåttere av den såkalte reformerte religion å bidra med noen som helst plage eller hindring mot våre undersåtter, tilogmed deres slave, i deres frie utfoldelse av den romersk-katolske apostoliske religion, under trussel om staff til skrekk og advarsel.

Art.6: Vi pålegger alle våre undersåtter, uansett stand og stilling, å overholde søndager og høytidsdager som er feiret av våre undersåtter av den romersk-katolske, apostoliske religion; vi forbyr dem å arbeide eller å holde slavene sine i arbeid disse dagene, fra midnatt til midnatt, det gjelder arbeid på jorda, sukkerframstilling og ethvert annet arbeid, under trussel om bøter og hensiktsmessig straff mot slaveeierne, og konfiskasjon av såvel sukker som slaver som blir overrasket i arbeid, av våre embetsmenn.

Art 7. Vi forbyr dem likeledes å holde marked over negre og alle andre varer på disse dagene, med samme straff, dvs med konfiskering av varer som befinner seg på markedet, og med en passende bot mot handelsmennene.

Art.8: Vi erklærer våre undersåtter som ikke er av romersk-katolsk, apostolisk tro ute av stand til i fremtiden å inngå gyldig ekteskap; vi erklærer bastarder barn som fødes i sådanne forbindelser, som vi vil holde for og kjentgjøre som faktiske samliv utenfor ekteskap

Art.9: Frie menn som har ett eller flere barn i sitt samliv med slaver, såvel slaveeiere som er berørt av dette, skal hver, dømmes til en bot på 2000 livres sukker, og hvis de er eiere av slaver som de har disse barna med, skal de, utenom boten, være fratatt slaven og barna; og hun og de skal avstås til fattighjem uten noensinne å kunne bli frigitt; likevel skal denne artikkelen ikke gjelde hvis den frie mannen ikke er gift med en annen person under samlivet med slaven, og gifter seg med denne slaven under former kontrollert av kirken, så vil denne bli frigitt gjennom dette, og barna bli frigitt og gjort legitime.

Art.10: Høytidelighetene for giftemål, slik de er foreskrevet gjennom forordningen av Blois og av deklarasjonen av 1639, skal overholdes, såvel for frie personer som for slaver, uten likevel at samtykke fra slavens far og mor er nødvendig, men bare den til eieren.

Art.11: Vi forbyr strengt sogneprester å gjennomføre slavers giftemål hvis de ikke er tillatt av eierne deres; vi forbyr likeså slaveeierne å utøve noen som helst tvang for å gifte slavene mot deres vilje

Art.12: Barna som fødes i ekteskap mellom slaver vil bli slaver, og eies av kvinneslavenes eiere, og ikke av deres ektemenns, hvis ektemann og kone har ulike eiere.

Art.13: Vi vil at hvis en slave-ektemann har giftet seg med en fri kvinne, så skal barna, såvel gutter som jenter, ha morens status, og de er frie som henne, uansett farens slaveri, og hvis faren er fri og moren slave, skal barna være slaver likeledes.

Art.14: Slaveeierne skal sørge for å begrave i viet jord og på kirkegårder tenkt til dette formål, sine døpte slaver, og hva angår de som dør uten å ha mottatt dåpen, så skal de begraves om natta, i jord like ved der de døde.

Art.15:Vi forbyr slaver å bære ethvert angrepsvåpen, likeledes store kjepper, under trussel om pisking og konfiskasjon av våpenet til fordel for den som finner dem bevæpnet, med unntak bare for dem som er sendt ut på jakt av sine herreer, og som har med sin tillatelse eller kjent merke.

Art.16: Vi forbyr likeledes slaver som tilhører ulike eiere å stimle sammen om dagen eller om natten, under påskudd av bryllup eller annet, det være seg hos en av sine eiere eller annet steds, og enda mindre på hovedveiene eller avsides, under trussel om korporlig straff som ikke kan være mindre enn pisking eller (svimerking med) den franske lilje; i og i tilfelle tilbakefall og andre alvorlige omstendigheter, kan de straffes med døden, noe vi overlater til dommerne å avgjøre,; vi påbyr alle våre undersåtter å gå mot opprørere, og stoppe dem, og å bringe dem til fengsel, selv om de ikke er embetsmenn og selv om de ikke har noe dekret mot dem.

Art.17: De slaveeiere som man blir overbevist om har tillatt slike samlinger som består av andre slaver enn deres egne, vil bli dømt i eget private navn å reparere enhver skade de skal ha påført sine naboer i anledning den selvsamme sammenstimling, og til 10 livres bot for den første gangen og det dobbelte i tilfelle gjentakelse.

Art.18: Vi forbyr slaver å selge sukkerrør uansett situasjon eller årsak, tilogmed med tillatelse av sine herrer, under trussel om piskeslag mot slavene og 10 livres bøter til eierne som har tillatt dette og samme sum mot kjøper.

Art.19:Vi forbyr dem å stille ut til salg på marked og å bære til spesielle hus for å selge enhver matvare, tilogmed frukt, grønnsaker og dyrefor uten tillatelse helt spesielt fra deres eiere, skriftlig eller med et kjent merke, under trussel om beslagleggelse av de slik solgte varer uten erstatning i pris til slaveeierne, og 6 livres bot mot kjøperne.

Art. 20: Vi vil at med denne hensikt skal to personer ansettes av våre embetsmenn på hvert marked for å undersøke matvarer og handelsvarer som der blir brakt til salg av slaver, likeledes de tillatelser og merker de bærer med seg fra eierne sine.

Art. 21:Vi tillater alle våre undersåtter og innbyggere på øyene å tilegne seg alle de saker som de finner på slavene hvis de ikke har en skriftlig tillatelse fra sine eiere eller kjent merke, for å gi disse, uten opphold, tilbake til deres eiere, hvis deres tilholdssted er i nærheten av det sted slavene er tatt på fersk gjerning, hvis ikke, skal sakene straks sendes på fattighuset hvor de skal være til eierne har fått melding.

Art. 22: Det er tillagt slaveeierne å gi som føde - hver uke- til hver slave over 10 år -to og en halv potte (parismål) maniokamel, eller tre maniokakjeks som hver veier to og en halv livre , minst, eller noe annet av lignende størrelse, og til barna fra de er avvent til de er ti år halvparten av de overnevnte varene.

Art.23: Vi forbyr dem å gi slavene sukkerrørbrennevin eller guildive(?) for å oppfylle det nevnte i foregående artikkel.

Art. 24: Vi forbyr dem likeledes å frita seg for slavenes mat og forpleining ved å tillate dem å arbeide noen dager i uka for slavenes egen regning.

Art. 25: Det er tillagt slaveeierne å skaffe til veie til hver slave, hvert år, to antrekk i lerret eller fire alen lerret, etter eierens valg.

Art. 26: Slaver som ikke blir gitt nok mat eller klær eller blir ordentlig holdt av sine eiere etter den forordning vi har gitt i det foregående, kan gi melding om dette til vår prokurator og gi sin fremstilling i hans hender, og i embets medfør -også hvis dette forhold kommer til ham annet steds fra - vil det på hans oppfordring og uten kostnader, bli reist tiltale mot eierne, noe vi gjør kjent,, for forbrytelser og barbarisk og inhuman behandling av slavene ved deres eiere.

Art.27: Slaver som er invalide pga alderdom, sykdom eller annet, hva enten sykdommen er mulig å helbrede eller ikke, skal gis mat og underhold av sine eiere, og i tilfelle de har forlatt dem, skal disse slavene bli tatt opp i fattighuset, hvor eierne blir nødt til å betale 10 sol pr.dag for mat og underhold for hver slave.

Art.28: Vi erklærer at slavene ikke kan eie noe som ikke er deres herres, og alt som kommer til dem gjennom håndverk eller gjennom andre personers liberale innstilling eller på annen måte, uansett hva dette måtte være, eies fullt og helt av deres eiere, uten at slavenes barn, deres fedre og mødre, deres slektninger eller alle andre kan hevde noe annet gjennom etterfølgelse, rådighet mellom levende eller pga død; disse disposisjoner erklærer vi ugyldige, likeledes alle løfter og forpliktelser som de har gitt, ettersom de er gjort mellom mennesker som ikke er i stand til å disponere ting og inngå kontrakter egenhendig.

Art. 29 : Vi vil imidlertid at slaveeiere skal holdes ansvarlig for det deres slaver skal ha gjort etter påbud, også det som de skal ha delegert og forhandlet i sine butikker, og for den helt spesielle handel deres eiere har satt dem til, og i det tilfelle der deres eiere ikke gitt dem noen ordrer og knapt har satt dem til noe, vil de bare bli holdt ansvarlig inntil et visst beløp av det de har snudd til sin fordel, og hvis ingenting har tilfalt eierne, vil spareskillingene til de nevnte slaver, som eierne deres har tillatt dem å beholde, bli tatt fra dem, etter at eierne deres har regnet seg fram til hva de skal ha, hvis ikke oppsparte midler består av, helt eller delvis, varer som slavene har tillatelse til å omsette andre steder, til hvilke deres eiere bare kan komme til- med en andel av en sol pr.livre, ved hjelp av andre kreditorer.(?)

Art.30: Slavene kan ikke bli gitt embeter heller ikke tillitsverv som har noen offentlig funksjon, heller ikke bli konstituert som agenter for andre enn sine eiere, for å lede eller administrere noen handelsvirksomhet, heller ikke være dommere, eksperter eller vitner, hva angår sivile eller kriminal- saker, og i tilfelle at de skulle bli hørt som vitner, vil deres vitnemål bare kunne tjene som påminnelse for dommerne i å få full klarhet annet steds og uten at en kan dra noen antagelse, forhold eller bevis.av vitnemålene.

Art.31:Slavene kan ikke være part i eller gi sin dom over noe i en sivilsak, verken som anklager eller forsvarer, heller ikke være sivil part i kriminalsaker, unntatt kan eierne gripe inn og forsvare dem i sivile saker og forfølge, i kriminalsaker, fornærmelser og overgrep som er blitt begått mot deres slaver.

Art .32: Det kan bli reist tiltale mot slavene uten at det er nødvendig å gjøre deres eiere delaktig, bortsett fra når de er innblandet; og de anklagede slavene vil i første instans bli dømt av ordinære dommere og ved anke ved det øverste råd, etter de samme regler og de samme formaliteter som frie mennesker.

Art. 33: En slave som har slått sin eier eller eierens kone, sin eierinne eller hennes mann eller deres barn slik at det har oppstått kvestelser eller blodsutgydelser, skal dømmes til døden.

Art. 34: Hva angår overdrevne voldshandlinger begått av slavene mot frie personer, så vil vi at disse skal straffes strengt, tilogmed med dødsstraff hvis det faller seg slik.

Art. 35: Grovt tyveri, heri inngår også tyveri av hester, hopper, muldyr, okser eller kyr, begått av slaver eller av frigitte, skal straffes korporlig, tilogmed med døden om tilfellet krever det..

Art. 36: Tyveri begått av slaver av sauer, geiter, griser, fjærfe, sukkerrør, erter, hirse, manioka og andre grønnsaker, skal straffes etter graden av tyveriet av dommere som skal kunne, hvis det er nødvendig, dømme dem til å bli slått med stokk av en bøddel ved den høyeste domstolen, og bli merket med den franske lilje.

Art. 37: Det tilfaller eierne, i tilfelle tyveri eller andre ulemper forårsaket av deres slaver, utenom den korporlige straffen til slavene, å reparere skaden i sitt navn, så fremt de ikke foretrekker å overlate slaven til den mot hvem skaden er forårsaket, hvilket de må gjøre innen tre dager fra domsavsigelsesdatoen, ellers har de mistet sin rett.

Art.38: En rømt slave som har vært på flukt i en måned, talt fra den dato eieren har meldt ham til rettsvesenet, skal få ørene kuttet av, og skal merkes med den franske lilje på skulderen, og hvis han gjentar dette, en ny måned som telles likeledes fra anmeldesesdatoen, skal han få knehasene slått og han skal merkes med den franske lilje på den andre skulderen, og tredje gangen skal han dømmes til døden.

Art. 39: Frigitte slaver som har gitt tilhold for rømte slaver i sine hus, skal dømmes pr.person, overfor eierne, til å betale en bot på 3000 livres sukker for hver dags tilbakeholdelse; og andre, frie personer som har foretatt en lignende tilbakeholdelse dømmes til å betale en bot på ti livres for hver dags tilbakeholdelse.

Art. 40: En slave - som er dømt til døden etter angivelse av sin eier, som ikke er delaktig i forbrytelsen som slaven er dømt for - skal takseres, før henrettelsen, av to av de fremste representantene på øya; disse skal oppnevnes til embetet av dommeren, og prisen for dem skal betales til eieren for med dette å tilfredsstille ham, den skal skattlegges, summen som er framkommet ved takseringen av hver av negrene, og som utbetales for dem av intendanten, og heves av skatteoppkreveren for kongens eiendommer, for å unngå utgifter.

Art.41: Vi forbyr dommere, prokuratorer og rettsskrivere, å ta noen som helst avgift i kriminalsaker mot slaver, med trussel om straff som ved pengeutpressing.

Art. 42: Bare eiere tillates, når de mener at slavene deres har fortjent det, å legge dem i lenker eller slå dem med kjepp eller rep; vi forbyr dem å torturere dem eller å hogge av dem noen kroppsdel, med trussel om inndragning av slavene og å bli rettslig forfulgt.

Art. 43:Vi gir streng ordre til våre embetsmenn om å rettslig forfølge eiere eller kommandanter som har drept en slave under sin myndighet eller sitt styre, og å straffe mordet etter graden av grusomhet ved omstendigheten, og i tilfelle frikjennelse, tillater vi å sende hjem såvel de frikjente eierne som kommandantene uten at det skal være behov for vårt benådningsbrev.




ULIKE REGLER FOR DET ØVERSTE RÅD I KOLONIENE


Reglement for Det øverste råd i Martinique, for slavepolitiet.


4.oktober, 1677

Art.1: Negre som man med sikkerhet vet har stjålet fjærfe, griser eller sauer, og dette ikke overstiger en verdi av 100 livres sukker, skal refses av eierne, og hvis tyveriet overstiger den nevnte verdi, skal negrene dømmes til å få et øre avkuttet av skarpretteren den første gangen, knehasene kuttet ved gjentagelse,, og i begge tilfeller er eieren holdt ansvarlig for å reparere skaden.

Art.2: Ved tyveri av hester, okser, kyr eller naut, skal benet hogges av den første gangen, ved gjentagelse skal tyven henges, og eieren skal holdes ansvarlig for skaden, hvis han ikke heller vil gi avkall på negeren.

Art.3: Bortløpne negre skal straffes med pisk og (brennmerking med) den franske lilje ved et fravær på mellom fjorten dager og to måneder, mellom to og fire måneders fravær med knehasene kuttet, og ved over ti måneders fravær skal benet hogges av, med det for øyet er eierne ansvarlige for å anmelde saken til stedets embetsmann, med navn og alder på de bortløpne.

Art. 4: Enhver neger som slår en hvit, skal henges og kveles, og i tilfelle den hvite dør, skal negern miste livet straks.

Art.5: Det er forbudt for negre å være ute om natten uten tillatelse, og å bære noen slags stav eller bangala(??)under trussel om pisking den første gangen og knehasene kuttet ved gjentagelse.

Art.. 6: Det er forbudt for alle innbyggere å kjøpe av, eller holde skjult på vegne av negre, det være seg indigo, rocou (et fargestoff), sukker , tauverk, sukkerrør, ingefær, gamle klær, husgeråd, slitte klær og andre handelsvarer, med trussel om 4000 livres sukker i bot for førstegangs forseelse, pr. person, og korporlig straff ved gjentagelse.

Art. 7: Det er forbudt for en hver neger å forhandle om griser eller fjærkre uten tillatelse fra eieren; vi krever av dem negeren foreslår en slik handel med, å arrestere negeren og handelsvarene, og gi eieren beskjed om dette slik at han kan sende bud på negeren og straffe ham, og straff får de som handler med negre uten tillatelse, 500 livres sukker i bot, halvparten til staten og den andre halvparten til fattighuset.

............






TST Main Page
GMdata Home
Norwegian Main Page
Slavetrade Main
Mail me for comments!
Comments, etc.
Home_but.jpg - 1987 Bytes
Saltdal upper sec.
Visited by:
Home_but.jpg - 1987 Bytes
Saltdal v.g. skole