|
Mars 1685
Ludvig . .ettersom vi likt skylder v�r omsorg til alle folk som det guddommelige forsyn har underlagt v�r lydnad; har vi villet granske, i v�rt n�rv�r, de erindringer som er sendt oss fra v�re embetsmenn p� De amerikanske �yer, og gjennom disse har vi blitt gjort kjent med det behovet de har for v�r autoritet og for v�r rettspleie, for � opprettholde disiplinen til den romersk-katolske apostoliske kirke og for � regulere det som ang�r situasjonen til slavene p� v�re tidligere nevnte �yer, og idet vi �nsker � gj�re dette og gj�re kjent for dem at selv om de holder til i et himmelstr�k uendelig langt fra v�rt ordin�re, er vi alltid tilstede for dem, ikke bare p� grunn av v�r makts uttstrekning, men enda mer pga v�r ikke-n�lende iherdighet med � v�re dem behjelpelige i deres behov. P� grunn av dette, etc.
Artikkel 1: Vi vil at forordningen av 23. april 1615, til den avd�de, meget �refullt erindrede konge, v�r sv�rt h�yaktede herre og far, skal effektueres p� v�re �yer, og idet vi bestemmer dette, p�byr vi strengt alle v�re embetsmenn � jage fra v�re �yer, alle j�der som der har etablet sitt opphold, samt erkl�rte fiender av den kristne tro, til hvem vi p�byder � reise innen tre m�neder, fra publiseringen av denne forordnings dato, med trussel omkonfiskering alle deres verdier.
Art 2: Alle slaver som befinner seg p� v�re �yer, skal d�pes og oppdras i den romersk-katolske apostoliske religion, i tillegg p�byr vi strengt innbyggere som kj�per nyankomne negre � meddele dette innen en ukes tid senest, til guvern�rene og intendantene p� de f�rnevnte �yer, hvis ikke straffes dette med egnede b�ter, og myndighetene gir n�dvendige ordre for � skrive inn og d�pe disse slavene ved et passende tidspunkt.
Art.3: Vi forbyr enhver offentlig ut�velse av andre religioner enn den rommersk-katolske apostoliske religion; vi vil at de som overtrer dette skal straffes som oppr�rere og ulydige; vi forbyr enhver forsamling med det for �yet, idet vi erkl�rer dem frimurerske, ulovlige, oppr�rske og underlagt den samme straff som vil ut�ves ogs� mot slaveeiere som tillater dette eller m� lide p� vegne av sine slaver.
Art.4: Ingen skal bli satt til � styre over negre uten at de er medlemmer av den romersk-katolske, apostolske kirke, under trussel om straff � f� inndratt de f�r nevnte negre for de slaveeiere som har satt dem til � styre over disse, og med passende straff mot dem som har p�tatt seg en slik ledelse.
Art.5: Vi forbyr v�re unders�ttere av den s�kalte reformerte religion � bidra med noen som helst plage eller hindring mot v�re unders�tter, tilogmed deres slave, i deres frie utfoldelse av den romersk-katolske apostoliske religion, under trussel om staff til skrekk og advarsel.
Art.6: Vi p�legger alle v�re unders�tter, uansett stand og stilling, � overholde s�ndager og h�ytidsdager som er feiret av v�re unders�tter av den romersk-katolske, apostoliske religion; vi forbyr dem � arbeide eller � holde slavene sine i arbeid disse dagene, fra midnatt til midnatt, det gjelder arbeid p� jorda, sukkerframstilling og ethvert annet arbeid, under trussel om b�ter og hensiktsmessig straff mot slaveeierne, og konfiskasjon av s�vel sukker som slaver som blir overrasket i arbeid, av v�re embetsmenn.
Art 7. Vi forbyr dem likeledes � holde marked over negre og alle andre varer p� disse dagene, med samme straff, dvs med konfiskering av varer som befinner seg p� markedet, og med en passende bot mot handelsmennene.
Art.8: Vi erkl�rer v�re unders�tter som ikke er av romersk-katolsk, apostolisk tro ute av stand til i fremtiden � inng� gyldig ekteskap; vi erkl�rer bastarder barn som f�des i s�danne forbindelser, som vi vil holde for og kjentgj�re som faktiske samliv utenfor ekteskap
Art.9: Frie menn som har ett eller flere barn i sitt samliv med slaver, s�vel slaveeiere som er ber�rt av dette, skal hver, d�mmes til en bot p� 2000 livres sukker, og hvis de er eiere av slaver som de har disse barna med, skal de, utenom boten, v�re fratatt slaven og barna; og hun og de skal avst�s til fattighjem uten noensinne � kunne bli frigitt; likevel skal denne artikkelen ikke gjelde hvis den frie mannen ikke er gift med en annen person under samlivet med slaven, og gifter seg med denne slaven under former kontrollert av kirken, s� vil denne bli frigitt gjennom dette, og barna bli frigitt og gjort legitime.
Art.10: H�ytidelighetene for giftem�l, slik de er foreskrevet gjennom forordningen av Blois og av deklarasjonen av 1639, skal overholdes, s�vel for frie personer som for slaver, uten likevel at samtykke fra slavens far og mor er n�dvendig, men bare den til eieren.
Art.11: Vi forbyr strengt sogneprester � gjennomf�re slavers giftem�l hvis de ikke er tillatt av eierne deres; vi forbyr likes� slaveeierne � ut�ve noen som helst tvang for � gifte slavene mot deres vilje
Art.12: Barna som f�des i ekteskap mellom slaver vil bli slaver, og eies av kvinneslavenes eiere, og ikke av deres ektemenns, hvis ektemann og kone har ulike eiere.
Art.13: Vi vil at hvis en slave-ektemann har giftet seg med en fri kvinne, s� skal barna, s�vel gutter som jenter, ha morens status, og de er frie som henne, uansett farens slaveri, og hvis faren er fri og moren slave, skal barna v�re slaver likeledes.
Art.14: Slaveeierne skal s�rge for � begrave i viet jord og p� kirkeg�rder tenkt til dette form�l, sine d�pte slaver, og hva ang�r de som d�r uten � ha mottatt d�pen, s� skal de begraves om natta, i jord like ved der de d�de.
Art.15:Vi forbyr slaver � b�re ethvert angrepsv�pen, likeledes store kjepper, under trussel om pisking og konfiskasjon av v�penet til fordel for den som finner dem bev�pnet, med unntak bare for dem som er sendt ut p� jakt av sine herreer, og som har med sin tillatelse eller kjent merke.
Art.16: Vi forbyr likeledes slaver som tilh�rer ulike eiere � stimle sammen om dagen eller om natten, under p�skudd av bryllup eller annet, det v�re seg hos en av sine eiere eller annet steds, og enda mindre p� hovedveiene eller avsides, under trussel om korporlig straff som ikke kan v�re mindre enn pisking eller (svimerking med) den franske lilje; i og i tilfelle tilbakefall og andre alvorlige omstendigheter, kan de straffes med d�den, noe vi overlater til dommerne � avgj�re,; vi p�byr alle v�re unders�tter � g� mot oppr�rere, og stoppe dem, og � bringe dem til fengsel, selv om de ikke er embetsmenn og selv om de ikke har noe dekret mot dem.
Art.17: De slaveeiere som man blir overbevist om har tillatt slike samlinger som best�r av andre slaver enn deres egne, vil bli d�mt i eget private navn � reparere enhver skade de skal ha p�f�rt sine naboer i anledning den selvsamme sammenstimling, og til 10 livres bot for den f�rste gangen og det dobbelte i tilfelle gjentakelse.
Art.18: Vi forbyr slaver � selge sukkerr�r uansett situasjon eller �rsak, tilogmed med tillatelse av sine herrer, under trussel om piskeslag mot slavene og 10 livres b�ter til eierne som har tillatt dette og samme sum mot kj�per.
Art.19:Vi forbyr dem � stille ut til salg p� marked og � b�re til spesielle hus for � selge enhver matvare, tilogmed frukt, gr�nnsaker og dyrefor uten tillatelse helt spesielt fra deres eiere, skriftlig eller med et kjent merke, under trussel om beslagleggelse av de slik solgte varer uten erstatning i pris til slaveeierne, og 6 livres bot mot kj�perne.
Art. 20: Vi vil at med denne hensikt skal to personer ansettes av v�re embetsmenn p� hvert marked for � unders�ke matvarer og handelsvarer som der blir brakt til salg av slaver, likeledes de tillatelser og merker de b�rer med seg fra eierne sine.
Art. 21:Vi tillater alle v�re unders�tter og innbyggere p� �yene � tilegne seg alle de saker som de finner p� slavene hvis de ikke har en skriftlig tillatelse fra sine eiere eller kjent merke, for � gi disse, uten opphold, tilbake til deres eiere, hvis deres tilholdssted er i n�rheten av det sted slavene er tatt p� fersk gjerning, hvis ikke, skal sakene straks sendes p� fattighuset hvor de skal v�re til eierne har f�tt melding.
Art. 22: Det er tillagt slaveeierne � gi som f�de - hver uke- til hver slave over 10 �r -to og en halv potte (parism�l) maniokamel, eller tre maniokakjeks som hver veier to og en halv livre , minst, eller noe annet av lignende st�rrelse, og til barna fra de er avvent til de er ti �r halvparten av de overnevnte varene.
Art.23: Vi forbyr dem � gi slavene sukkerr�rbrennevin eller guildive(?) for � oppfylle det nevnte i foreg�ende artikkel.
Art. 24: Vi forbyr dem likeledes � frita seg for slavenes mat og forpleining ved � tillate dem � arbeide noen dager i uka for slavenes egen regning.
Art. 25: Det er tillagt slaveeierne � skaffe til veie til hver slave, hvert �r, to antrekk i lerret eller fire alen lerret, etter eierens valg.
Art. 26: Slaver som ikke blir gitt nok mat eller kl�r eller blir ordentlig holdt av sine eiere etter den forordning vi har gitt i det foreg�ende, kan gi melding om dette til v�r prokurator og gi sin fremstilling i hans hender, og i embets medf�r -ogs� hvis dette forhold kommer til ham annet steds fra - vil det p� hans oppfordring og uten kostnader, bli reist tiltale mot eierne, noe vi gj�r kjent,, for forbrytelser og barbarisk og inhuman behandling av slavene ved deres eiere.
Art.27: Slaver som er invalide pga alderdom, sykdom eller annet, hva enten sykdommen er mulig � helbrede eller ikke, skal gis mat og underhold av sine eiere, og i tilfelle de har forlatt dem, skal disse slavene bli tatt opp i fattighuset, hvor eierne blir n�dt til � betale 10 sol pr.dag for mat og underhold for hver slave.
Art.28: Vi erkl�rer at slavene ikke kan eie noe som ikke er deres herres, og alt som kommer til dem gjennom h�ndverk eller gjennom andre personers liberale innstilling eller p� annen m�te, uansett hva dette m�tte v�re, eies fullt og helt av deres eiere, uten at slavenes barn, deres fedre og m�dre, deres slektninger eller alle andre kan hevde noe annet gjennom etterf�lgelse, r�dighet mellom levende eller pga d�d; disse disposisjoner erkl�rer vi ugyldige, likeledes alle l�fter og forpliktelser som de har gitt, ettersom de er gjort mellom mennesker som ikke er i stand til � disponere ting og inng� kontrakter egenhendig.
Art. 29 : Vi vil imidlertid at slaveeiere skal holdes ansvarlig for det deres slaver skal ha gjort etter p�bud, ogs� det som de skal ha delegert og forhandlet i sine butikker, og for den helt spesielle handel deres eiere har satt dem til, og i det tilfelle der deres eiere ikke gitt dem noen ordrer og knapt har satt dem til noe, vil de bare bli holdt ansvarlig inntil et visst bel�p av det de har snudd til sin fordel, og hvis ingenting har tilfalt eierne, vil spareskillingene til de nevnte slaver, som eierne deres har tillatt dem � beholde, bli tatt fra dem, etter at eierne deres har regnet seg fram til hva de skal ha, hvis ikke oppsparte midler best�r av, helt eller delvis, varer som slavene har tillatelse til � omsette andre steder, til hvilke deres eiere bare kan komme til- med en andel av en sol pr.livre, ved hjelp av andre kreditorer.(?)
Art.30: Slavene kan ikke bli gitt embeter heller ikke tillitsverv som har noen offentlig funksjon, heller ikke bli konstituert som agenter for andre enn sine eiere, for � lede eller administrere noen handelsvirksomhet, heller ikke v�re dommere, eksperter eller vitner, hva ang�r sivile eller kriminal- saker, og i tilfelle at de skulle bli h�rt som vitner, vil deres vitnem�l bare kunne tjene som p�minnelse for dommerne i � f� full klarhet annet steds og uten at en kan dra noen antagelse, forhold eller bevis.av vitnem�lene.
Art.31:Slavene kan ikke v�re part i eller gi sin dom over noe i en sivilsak, verken som anklager eller forsvarer, heller ikke v�re sivil part i kriminalsaker, unntatt kan eierne gripe inn og forsvare dem i sivile saker og forf�lge, i kriminalsaker, forn�rmelser og overgrep som er blitt beg�tt mot deres slaver.
Art .32: Det kan bli reist tiltale mot slavene uten at det er n�dvendig � gj�re deres eiere delaktig, bortsett fra n�r de er innblandet; og de anklagede slavene vil i f�rste instans bli d�mt av ordin�re dommere og ved anke ved det �verste r�d, etter de samme regler og de samme formaliteter som frie mennesker.
Art. 33: En slave som har sl�tt sin eier eller eierens kone, sin eierinne eller hennes mann eller deres barn slik at det har oppst�tt kvestelser eller blodsutgydelser, skal d�mmes til d�den.
Art. 34: Hva ang�r overdrevne voldshandlinger beg�tt av slavene mot frie personer, s� vil vi at disse skal straffes strengt, tilogmed med d�dsstraff hvis det faller seg slik.
Art. 35: Grovt tyveri, heri inng�r ogs� tyveri av hester, hopper, muldyr, okser eller kyr, beg�tt av slaver eller av frigitte, skal straffes korporlig, tilogmed med d�den om tilfellet krever det..
Art. 36: Tyveri beg�tt av slaver av sauer, geiter, griser, fj�rfe, sukkerr�r, erter, hirse, manioka og andre gr�nnsaker, skal straffes etter graden av tyveriet av dommere som skal kunne, hvis det er n�dvendig, d�mme dem til � bli sl�tt med stokk av en b�ddel ved den h�yeste domstolen, og bli merket med den franske lilje.
Art. 37: Det tilfaller eierne, i tilfelle tyveri eller andre ulemper for�rsaket av deres slaver, utenom den korporlige straffen til slavene, � reparere skaden i sitt navn, s� fremt de ikke foretrekker � overlate slaven til den mot hvem skaden er for�rsaket, hvilket de m� gj�re innen tre dager fra domsavsigelsesdatoen, ellers har de mistet sin rett.
Art.38: En r�mt slave som har v�rt p� flukt i en m�ned, talt fra den dato eieren har meldt ham til rettsvesenet, skal f� �rene kuttet av, og skal merkes med den franske lilje p� skulderen, og hvis han gjentar dette, en ny m�ned som telles likeledes fra anmeldesesdatoen, skal han f� knehasene sl�tt og han skal merkes med den franske lilje p� den andre skulderen, og tredje gangen skal han d�mmes til d�den.
Art. 39: Frigitte slaver som har gitt tilhold for r�mte slaver i sine hus, skal d�mmes pr.person, overfor eierne, til � betale en bot p� 3000 livres sukker for hver dags tilbakeholdelse; og andre, frie personer som har foretatt en lignende tilbakeholdelse d�mmes til � betale en bot p� ti livres for hver dags tilbakeholdelse.
Art. 40: En slave - som er d�mt til d�den etter angivelse av sin eier, som ikke er delaktig i forbrytelsen som slaven er d�mt for - skal takseres, f�r henrettelsen, av to av de fremste representantene p� �ya; disse skal oppnevnes til embetet av dommeren, og prisen for dem skal betales til eieren for med dette � tilfredsstille ham, den skal skattlegges, summen som er framkommet ved takseringen av hver av negrene, og som utbetales for dem av intendanten, og heves av skatteoppkreveren for kongens eiendommer, for � unng� utgifter.
Art.41: Vi forbyr dommere, prokuratorer og rettsskrivere, � ta noen som helst avgift i kriminalsaker mot slaver, med trussel om straff som ved pengeutpressing.
Art. 42: Bare eiere tillates, n�r de mener at slavene deres har fortjent det, � legge dem i lenker eller sl� dem med kjepp eller rep; vi forbyr dem � torturere dem eller � hogge av dem noen kroppsdel, med trussel om inndragning av slavene og � bli rettslig forfulgt.
Art. 43:Vi gir streng ordre til v�re embetsmenn om � rettslig forf�lge eiere eller kommandanter som har drept en slave under sin myndighet eller sitt styre, og � straffe mordet etter graden av grusomhet ved omstendigheten, og i tilfelle frikjennelse, tillater vi � sende hjem s�vel de frikjente eierne som kommandantene uten at det skal v�re behov for v�rt ben�dningsbrev.
ULIKE REGLER FOR DET �VERSTE R�D I KOLONIENE
Reglement for Det �verste r�d i Martinique, for slavepolitiet.
4.oktober, 1677
Art.1: Negre som man med sikkerhet vet har stj�let fj�rfe, griser eller sauer, og dette ikke overstiger en verdi av 100 livres sukker, skal refses av eierne, og hvis tyveriet overstiger den nevnte verdi, skal negrene d�mmes til � f� et �re avkuttet av skarpretteren den f�rste gangen, knehasene kuttet ved gjentagelse,, og i begge tilfeller er eieren holdt ansvarlig for � reparere skaden.
Art.2: Ved tyveri av hester, okser, kyr eller naut, skal benet hogges av den f�rste gangen, ved gjentagelse skal tyven henges, og eieren skal holdes ansvarlig for skaden, hvis han ikke heller vil gi avkall p� negeren.
Art.3: Bortl�pne negre skal straffes med pisk og (brennmerking med) den franske lilje ved et frav�r p� mellom fjorten dager og to m�neder, mellom to og fire m�neders frav�r med knehasene kuttet, og ved over ti m�neders frav�r skal benet hogges av, med det for �yet er eierne ansvarlige for � anmelde saken til stedets embetsmann, med navn og alder p� de bortl�pne.
Art. 4: Enhver neger som sl�r en hvit, skal henges og kveles, og i tilfelle den hvite d�r, skal negern miste livet straks.
Art.5: Det er forbudt for negre � v�re ute om natten uten tillatelse, og � b�re noen slags stav eller bangala(??)under trussel om pisking den f�rste gangen og knehasene kuttet ved gjentagelse.
Art.. 6: Det er forbudt for alle innbyggere � kj�pe av, eller holde skjult p� vegne av negre, det v�re seg indigo, rocou (et fargestoff), sukker , tauverk, sukkerr�r, ingef�r, gamle kl�r, husger�d, slitte kl�r og andre handelsvarer, med trussel om 4000 livres sukker i bot for f�rstegangs forseelse, pr. person, og korporlig straff ved gjentagelse.
Art. 7: Det er forbudt for en hver neger � forhandle om griser eller fj�rkre uten tillatelse fra eieren; vi krever av dem negeren foresl�r en slik handel med, � arrestere negeren og handelsvarene, og gi eieren beskjed om dette slik at han kan sende bud p� negeren og straffe ham, og straff f�r de som handler med negre uten tillatelse, 500 livres sukker i bot, halvparten til staten og den andre halvparten til fattighuset.
............
|
