DEN SPANSKE NEGERLOVEN
KAPITTEL 3 - Lover for Karibien -
Bok 1 av lovsamlingen for Spansk-Karibien
Avsnitt 1 i Den hellige katolske tro
Paragraf 13
Vi krever av alle personer som har slaver, negre og mulatter, � sende disse til kirken til bestemte tider vedtatt av den �verste geistelige, og at den kristne tro skal undervises dem, at erkebisper og bisper bryr seg like mye om deres oppl�ring som de innf�dtes, slik at disse lever i tjeneste for Gud, v�r Herre. 18. oktober 1549.
Paragraf 17.
Vi krever at s�ndager og h�ytidsdager skal negrene eller mulatttene ikke arbeide, man skal kreve at de m�ter til messe og overholder h�ytidsdager som andre kristne, og at de ikke under noen omstendighet settes til noe arbeid; de geistelige skal ha myndighet til � iverksette passende straffer i slike tilfeller. 26.oktober 1541.
Bok 7, avsnitt 5. Mulatter, negre, berbere (?) og barn av innf�dte.
Paragraf 1.
Mange slaver, menn og kvinner, negre, negresser, mannlige mulatter og kvinnelige mulatter er kommet til Karibien, andre som er f�dt der og bor der, har f�tt frihet og innehar eiendeler, og negre har g�tt fra � v�re slaver til � bli frigitt, og for � leve i v�re omr�der og bli holdt i fred og under lov og orden, og ettersom disse har betalt store skatter i sine hjemland, anser vi det som rettferdig � kreve av dem en mark for hvert �r, mer eller mindre, etter kvaliteten p� den jorden der de bor og etter deres eiendelers natur, og vi benytter oss av den rett som tilkommer oss, som konge og herre over alle de vest-indiske �yer, og over deres �yer, og vi krever av Vise-kongen, presidenter og guvern�rer at de skattlegger som det er nevnt ovenfor, alle negrer , negresser, mulattmenn og -kvinner som er frie i deres distrikt, slik at de kan tjene oss med sin person, sine eiendeler eller inntekter, hvert �r, og for at ikke skatten skal v�re den samme for alle, hvis den ikke er tilpasset enhvers evner, skal man skille mellom fattige, gamle, barn,og kvinner som ikke har noe hus eller eiendeler; rettsm�tene s�rger for dette slik det er tjenelig. 21. oktober 1592
Paragraf 2.
Barn av frie negre eller slaver, som skriver seg fra ekteskap med innf�dte, betaler personskatt som innf�dte.
Paragraf 3
Ettersom man har muligheten til � skattlegge negre og mulatter som knapt har noe bopel, er det hensiktsmessig � tvinge dem til � tjene under kjente herrer, uten � kunne g� over til andre uten tillatelse fra rettsvesenet, og etter klagem�l fra eierne � arrestere dem overalt hvor de befinner seg, og tvinge dem til � v�re til nytte for eierne, med tjenester som er passelige. Vi krever at Visekongene og dommerne s�rger for dette. 29.april1577.
Paragraf 4.
Visekongene og embetsmennene som er tilsatt for � styre i provinsen, skal kreve at mulatter og frie negre som flakker omkring og ikke har noe arbeid, skal ansettes i gruvene for der � utf�re arbeid, likeledes forbrytere som er d�mte til et arbeid av noe slag. 29.november 1602
Paragraf 5
De negre som �nsker � gifte seg skal , s� langt det er mulig, oppfordres til � gifte seg med negresser; slaver som gifter seg blir ikke frie; for at de skal kunne gifte seg, skal eierne deres ha gitt tillatelse til giftem�let. 26.oktober 1541
Paragraf .6
De spanjoler som har f�tt barn med slaver og som vil kj�pe dem for � gi dem friheten, �nsker vi skal ha f�rsteretten framfor andre kj�pere. 31.mars 1563.
Paragraf 7
Vi forbyr frie negre , negresser eller slaver � benytte seg av vest-indere eller kvinnelige vest-indere fordi vi er informert om at negrene har innf�dte kvinner som konkubiner og behandler dem d�rlig, noe vi vil avhjelpe, derfor vil vi at dette forbud skal overholdes, og med trussel mot de frie og mot slavene, om en straff p� hundre piskeslag den f�rste gangen, og i tilfelle gjentagelse skal de frie landsforvises for evig, og slavene skal f� �rene avkuttet. 14. juni 1589.
Paragraf 10
M�tte de frie svarte i havnene holde seg til jordbruk, og hver gang det er behov for det skal de ta til v�pen for � forsvare seg, og m�tte de gj�re dette med heltemot og de skal sette seg i fare for � forsvare den posten de har f�tt tildelt , de skal kunne kreve det som er n�dvendig for forsvaret, og skal behandles godt av guvern�r/kommandant og h�rf�rer/ kaptein, etter de privilegier de har. 21.juli 1623
Paragraf 11
Panamas kompani av svarte frigitte skal komme til v�r unnsetning etter ordre fra guvern�rene / kommandantene; de skal holde nattevakt og dagvakt, og man skal yte dem den samme hjelp som alle andre soldater.19.mars 1625
Paragraf 12
P� grunn av de farer og den ulempe som oppst�r som en f�lge av at negrene l�per ute om natta og forlater sine eieres hus, forbyr vi v�re dommere � utholde dette, og krever at hver storby, by og sted i deres distrikt skal lage regler for dette, med straffer som passer; hvilke skal iverksettes etter at de er blitt godkjent av presidentene og r�dsmedlemmene i rettsm�tet. 4.april 1542.
Paragraf 14
Ingen mulatt eller afrikaner m� b�re v�pen; mestiser som bor i spanske bydeler og som der har hus og jord, kan b�re v�pen med tillatelse av guvern�ren/kommandanten, og denne tillatelsen m� ikke gis til noen andre. 1.desember 1573
Paragraf 15
Ingen svarte eller andre av farge som g�r mot det svarte, frie eller slaver, tillates � b�re noen slags v�pen, �pent eller skjult, om dagen eller om natta, unntatt de som er hos embetsmenn i rettsvesenet, n�r disse er sammen med sine eiere, hvis dette skjer, straffes det med at v�penet konfiskeres til fordel for den som stopper dem, og, ifall gjentakelse, med ti dagers fengsel, og tredje gang vil slaven f� hundre piskeslag, den frie vil bli bannlyst for alltid. Hvis det er bevist at en svart eller lignende har bev�pnet seg mot en spanjol, selv om han ikke har gjort bruk av v�penet, vil han f�, f�rste gangen, hundre piskeslag og h�nden gjennomboret, og i tilfelle gjentakelse, skal man kutte h�nden av ham, med mindre dette er skjedd i selvforsvar og spanjolen var den f�rste som tok til v�pen. 11. august 1552
Paragraf 6
Vi forbyr vise-konger, presidenter og embetsmenn � godta at deres slaver,eller mulatter eller mestiser som tjener dem, b�rer v�pen, det � b�re v�pen er bare tillatt dem som f�lger embetsmenn i rettssystemet,eller h�yere, i deres funksjoner, for � gi trygghet for eierne ved behov. 30. desember 1665
Paragraf 18
Vi vil ikke tillate visekonger, presidenter, guvern�rer, sysselmenn/dommere eller andre embetsmenn uansett grad, � la seg f�lge av negre bev�pnet av sverd, spyd�kser eller andre offensive eller defensive v�pen, med trussel om � m�tte svare for dette i sine boliger 4.april 1628
Paragraf 20
Visekonger, presidenter og guvern�rer skal hele tiden gj�re sitt beste for � redusere antall deserterte negre, hvis det er behov for det,skal de utnevne en kaptein som skal ta seg av dette, og utgiftene til forf�lgelsene fordeles p� f�lgende m�te hvis det ikke er etablert skattlegging for denne utgiften. Man skal ta en femtedel fra v�re finanser, og de fire andre delene skal betales av handelsmenn, innbyggere og andre som har interesse av denne utgiften, etter ordre som gies om dette av visekongene, presidentene eller domstolen i omr�det. Rettferdigheten skal skje fyldest over de negrene som f�rer an, hvis de er frie menn, de andre skal sendes tilbake til sine eiere som skal betale utgiftene, og de som det ser ut til ikke har eiere eller hvis eiere ikke er kjent, ang�r oss, idet vi tar fra v�r kasse til utgiftene til rettsforf�lgelse som eierne skulle ha betalt. 12.september 1571
Paragraf 21
Det er beg�tt flere mord, tyverier og andre forbrytelser av deserterte negre som har trukket seg tilbake og gjemt seg i fjellene i provinsen Terrre- Ferme, og for � b�te p� dette, krever vi at alle negre eller negresser som er borte fra sine eiere i fire dager skal bindes til galgen for � f� femti piskeslag der, og at de skal forbli bundet like til solnedgang. De som som har fjernet seg en lieue (et m�l p� avstand, ca 4 km) fra byen skal f� hundre piskeslag, og man skal binde fast til f�ttene deres jern med en vekt av tolv livres (vekt p� mellom380 og 550gram pr livre ) som de skal b�re offentlig i to m�neder uten � kunne kvitte seg med det, en straff p� to hundre piskeslag den f�rste gangen og enda to hundre ved gjentagelse, og � b�re jern i fire m�neder, og hvis eierne deres tar det av dem, skal de straffes med en bot p� 50 ecu som tilfaller angiveren, dommerne og offentlige arbeider, og negeren skal b�re jern den tilm�lte tiden.
En desertert slave som ikke er forenet med andre bortl�pne slaver, men er borte i fire m�neder, skal ha to hundre piskeslag f�rste gangen, og ved gjentagelse skal han bannlyses fra kongeriket, og hvis han har sl�tt seg sammen med r�mte slaver, skal han ha tre hundre piskeslag. Hvis slavene deserterer i seks m�neder og slutter seg til r�mte slaver eller beg�r andre forbrytelser, skal de henges og kveles. Enhver innbygger som har r�derett over sitt gods, skal oppgi til rettsskriveren i r�dhuset de av hans slaver som er r�mt innen den tredje dagen de er borte, uten straffes de med en bot p� 20 gull-ecu som kan anvendes av dommerne, angiveren og til offentlige arbeider; det skal ikke betales noe for angivelsen, og den rettsskriveren som nekter � ta i mot den, skal straffes med en bot p� to ecu. 4.august 1574
Paragraf 22.
Vi vil at hvis en fri person, hvit, mulatt eller svart, stopper negre som er r�mt etter fire m�neder, og disse ikke er meldt savnet av sine eiere, s� skal slavene tilh�re dem, og det skal gj�res slik med frie negre som har trukket seg tilbake i fjellene, under det vilk�r � f�re disse for bydommeren for � fastsl� tidspunktet for deserteringen, og � f� dem straffet. Hvis tilfangetakeren foretrekker en betaling p� 50 ecu, skal han betales av byfondet, av hvem slaven eies, etter � ha f�tt ham straffet etter omstendighetene; hvis tilfangetakeren er slave selv, skal de tilfangetagne slaver tilfalle hans herre.
Hvis fangetatte slaver synes � kunne tjene som veivisere til r�mte slaver, kan byen holde dem tilbake ved � betale for dem verdien som sakkyndige.. De som er i stand til � beg� forbrytelser som fortjener d�dsstraff, skal, p� byens bekostning, betales for til tilfangetakeren. Hvis slaven ikke har v�rt borte i fire m�mneder, skal tilfangetakeren betales i forhold til tiden, etter reglene, eller etter en takst som er fastsatt av dommeren; hvis den fangetatte slaven var tvunget med av andre r�mte slaver og oppgir sin eier, skal tilfangetakeren betales 50 ecus av eieren hvis frav�ret har vart mer enn fire m�neder, eller i forhold til frav�ret etter dommerens takst, hvis frav�ret har vart kortere, og hvis eieren nekter � betale, skal slaven eies av tilfangetakeren, hvis plikt det er � ta ham til fengselet og presentere ham for dommerne .
En r�mt slave som av seg selv kommer fra fjellene til byen og som tar med seg en annen dit, skal v�re fri; den som han har tatt med, skal v�re byens og eieren til tilfangetakerens slave for halvparten hver, etter � ha straffet ham etter omstendighetene; tilfangetakeren f�r i tillegg 2 ecu som kompensasjon, hvis frav�ret har vart i fire m�neder, hvis frav�ret har vart kortere, skal han betales etter forholdene, forutsatt at han selv ikke har v�rt flyktning mindre enn fire m�neder, s� skal han v�re fri som det er sagt, men i det tilfellet skal slaven som han har brakt med seg eies av eieren til tilfangetakeren, og byen skal ikke betale de 50 ecuene.
Hvis noen oppdager en desertert slave uten � kunne ta ham til fange, og denne slaven er tatt til fange etter de opplysninger som han har gitt, skal han ha en tredjedel av prisen for tilfangetakelsen. Hvis en mulatt eller neger oppmuntrer en slave til � desertere og holder denne i skjul i fire m�neder, i den hensikt � gi ham ut for � v�re sin, skal den ene og den andre i dette tilfellet straffes med d�den. Hvis heleren er spanjol, skal han bannlyses fra Karibien, foruten de andre straffene han skal utsettes for. Hvis heleriet ikke har vart i fire m�neder, skal straffen tilpasses forbrytelsen. Hvis en eller annen er i kontakt med r�mte fanger og gir dem noe � leve av eller r�d eller holder dem tilbake i huset sitt uten � straks angi dem, hvis denne er mulatt eller neger, fri eller slave, skal han lide den samme straff som den bortl�pne slave, han mister dessuten halvparten av sitt gods, som kan anvendes til utgifter ved forf�lgelsen av den deserterte slaven. Hvis han er spanjol, skal han bannlyses fra Karibien utover de andre straffene
For at ikke slavene skal benytte det p�skudd � skulle f�lge i sporene etter r�mlinger, forbyr vi enhver slave � dra p� leting uten tillatelse av eieren, uten denne vil han ikke f� tilfangetakelsesprisen, med mindre han har stoppet ham idet han var ute i et �rend for sin eier. Den negeren eller negressen som frivillig har villet desertere, selv om de kommer tilbake av seg selv og selv om de tar med seg andre deserterte slaver, vil ikke av den grunn verken f� sin frihet eller annen kompensasjon. De skal straffes etter lovene, og de som de har tatt med seg tilh�rer byen, hvis deres frav�r har vart i fire m�neder. 22.juni 1574
Paragraf 24
Vi tillater og gir fullmakt til presidenter og embetsmenn i v�re kongelige rettsm�ter - etter en utsettelse gjort av dem selv, n�r slaver kommer tilbake av seg selv, - � tilgi slavene r�mmingen den f�rste gangen, og � ettergi straffene de har utsatt seg for. 12. januar 1574.
Paragraf 25.
M�tte ingen spanjol, mulatt, mestis, neger eller afrikaner, v�re uten herre i hvis tjeneste han skal v�re, slik at de som ikke har noe yrke eller profesjon gj�r tjeneste i krigen, eller skal straffes, idet de retter seg etter lovene om � b�re v�pen, hvis de ikke er ansatt til � f�re krig. M�tte ingen spanjol, neger, fri eller annen person holde skjult slaver som er kommet ned fra fjellene av frykt for slavejegerne, med trussel om straff i form av bot p� fem ecu den f�rste gangen, det dobbelte ved gjentagelse, og bannlysning den tredje gangen; disse slavene skal leveres tilbake til kommandanten for jaktlaget. 23.mars 1578.
Paragraf 26
Fordi det i tilfelle mytteri, oppr�r og revolt , v�pnet landeveisr�veri og tyveri av r�mte slaver, ikke passer seg � holde den vanlige rettergang og fordi at lederne deres skal straffes til skrekk og advarsel, og de andre tas tilbake til slaveriet som er deres stilling, krever vi av visekonger, presidenter , guvern�rer og dommere � unng� enhver rettergang og forsinkelse, og til passe seg v�r intensjon. 14.september 1619
Paragraf 28
Ingen fri negerkvinne eller slave, heller ikke mulattkvinne kan b�re gull, perler eller silke, men om den frie negressen eller mulattkvinnen er gifte med en spanjol, kan hun bruke gull�redobber med perler og halsb�nd, og p� kjolen kan det v�re en kant av velur; hun kan ikke b�re kort kappe av ull eller lerret eller sl�r som g�r lenger ned enn beltet, unntatt hodeplagg , under trussel om konfiskering av de nevnte klesplagg. 11.februar 1571
|
|
