Etter noen travle uker med flytting og stress for å få alt på plass, begynte familien Lie- Henriksen endelig å komme seg til ro på Lillehammer. Det var stadig mye som måtte gjøres, men denne helgen bestemte familien seg for å la alt flyttestresset ligge og heller prøve å bli litt kjent med det nye hjemstedet. Axel hadde hørt mye om Maihaugen og kunne tenke seg til å ta familien med dit denne dagen. Alle i familien var ikke like entusiastiske for forslaget, men de ville ikke skuffe faren, så det ble til at hele familien ble med denne lørdagen.
Mens de kjørte tenkte Axel hvilken befrielse det var å komme til slik vakker natur. Historie, tradisjoner og gammel byggeskikk lever side om side med en moderne livsstil. Fjell og dal, by og bygd, gammelt og nytt, natur og kultur. Naturperlene var mange. Han kunne se Dovrefjell, Rondane og Jotunheimen ruve trygt i landskapet. Her ville han bli gammel!
På Maihaugen kunne de vandre gjennom en samling bygningsmiljø fra Lillehammer som var gjenskapt der. Her sto stolte tømmerhus i vakre omgivelser og man kunne ta en historisk vandring gjennom utstillingene i museet. Alt dette brakte Axels tanker tilbake i tiden, til et Norge med helt andre verdier og normer samt et svært annerledes syn på tro – og ikke minst overtro.
Som den historieinteresserte personen Axel var tenkte han at han måtte ta en titt på det flotte biblioteket Maihaugen hadde å tilby. Innholdet var blant annet generell kulturhistorie, handverkshistorie, lokalhistorie, kunsthistorie, folkekunst og bygningshistorie. Her var det heldigvis nok å ta av, så kveldslesningen var sikret i lang tid framover.
Da dagen var omme satt Axel igjen med opplevelser som hadde gjort sterkt inntrykk på han. Dette var noe han virkelig kunne tenkte seg til å finne ut mer om.
Men dagene var som sagt travle og det ble ikke tid til så mye historieforskning som Axel hadde tenkt seg i utgangspunktet. Men hver kveld satt han sammen med Sarah og leste små eventyr for henne. Han merket snart at dette var noe for Sarah. Dette gledet han stort.
Sarah tilbrakte dagene i Birkebeineren friluftsbarnehage, mens Axel og Elisabeth var på jobb. En av førskolelærerne, Anne Birgith, merket fort Sarahs glødende interesse for eventyr og det overnaturlige. Disse overtroiske historiene skremte henne ikke, slik som det gjorde med de andre barna. En ettermiddag da Axel kom og hentet Sarah, fortalte Anne Birgith om denne siden ved datteren hans. Hun hadde hørt at faren brukte å fortelle henne eventyr hver kveld, og hvis han var interessert, visste hun om en gammel kone fra området som var kjent for sine gode eventyr og historier fra gammelt av. Hun bodde like i nærheten av dem.
Dette syntes Axel virkelig var interessant, og etter middag samme dag tok han med seg Sarah og hunden Warro for å oppsøke denne gardkjerringa. Historier om boplassen fra gammelt av var han virkelig interessert i å høre mer om, spesielt fra en lokalkjent.
Gardkjerringa, som het Maja, ble virkelig glad for besøk av de to ”eventyrlystne” naboene. Hun inviterte dem straks inn på kaffe, og de følte seg velkommen fra første stund. Axel fortalte om hvorfor de var kommet, og Maja ville mer enn gjerne dele gode historier med dem.
Maja spurte om Sarah hadde noen yndlingseventyr. Sarah kunne ikke akkurat svare på det, men Axel sa at hun likte dyreeventyrene om bjørnen og reven best. Maja syntes også dette var gode eventyr da hun var barn selv. Nå ville hun gjerne fortelle sagn fra områdene rundt. Axel og Sarah lyttet spente hele kvelden og det ble en riktig trivelig aften…….