Illustrasjonen ovenfor viser to identiske 'bunter' med solenergi som treffer jorden. Som du ser er vinkelforholdet til jordoverflaten (og dermed også atmosfæren) ulikt. Dette fører til svært ulike mengder tilført energi pr. flateenhet. A1 på figuren viser klart at solenergien beveger seg gjennom adskillig mindre atmosfære enn i tilfelle A2. I tillegg viser B1 at solenergien tilføres et mindre område enn ved B2. Samme energimengde tilført et mindre område fører til større tilført energimengde pr. flateenhet.
Konklusjonen blir enkel:
Jo rettere vinkel solstrålene til overflaten, jo mer energi tilføres bakken pr. flateenhet
Når vi vet at tilført energi = varme, sier det seg selv at bakkeoverflaten blir kraftigst oppvarmet der solstrålene faller vinkelrett på jordoverflaten. Fra kartlæra husker du at når solstrålene faller vinkelrett på overflaten, sier vi at sola står i senit. Du husker også at pga. jordaksens vinkelforhold til sola (23,5 gr.), kombinert med jordas årlige bevegelse rundt sola, kan sola kun stå i senit i områdene mellom den nordlige og den sørlige vendesirkel, henholdsvis 23,5 gr N og 23,5 gr S
Resultatet av jordas ferd rundt sola blir følgelig at det er områdene rundt ekvator som varmes mest opp. Dette er av den største betydning for sirkulasjonen både i det vi kaller tropisk sone, og i verden forøvrig. En mer inngående forklaring av tropisk sone finner du under avsnittet om klimasoner.
Tilbake til skolesiden...