DNSCB Gå på norsk
skole i Spania!


Om siden
Siden er utskriftsklar. Utskriften kommer ferdig formattert. Du trenger kun å klikke 'Print'. Det vil si at unødvendige innslag som menyer, reklame, etc. fjernes automatisk ved utskrift.
Klikker du 'Oppsett' øverst til venstre kan du endre tre forhold.
  • Du kan velge fontstørrelse. Fontstørrelse 70 er vanligvis best for utskrift. Jo høyere prosenttall, jo større blir (ut)skriften (og motsatt).
  • Du kan velge om du ønsker billedutskrift - eller ei.
  • Du kan velge ønsket rammevidde.
Bilder og ulike former for grafikk kan du selv velge om du vil fjerne. Bilder, etc. vil forsvinne dersom du velger 'Nei'. Gjentar du operasjonen, og velger 'Ja', får du bildene tilbake.

NB! Reklamen på sidene finansierer driften av nettstedet. Kjøp herfra gjør ikke varen dyrere for deg, men gir oss en liten provisjon. :)

Bokliste
Norges mest leste litteratur får du hos Haugen Bok - kjøp den herfra :) - Flere bøker...
Skjønnlitteratur Generell litteratur Pocket- og billigbok
1. "Djevelkysset" (Lindell) 1. "Jeg er Zlatan" (Lagercrantz) 1. "Reisen hjem" (Lansens)
2. "En pingles dagbok" (Kinney) 2. "Fuglesang" (L. Svensson) 2. "Barnepiken" (K. Stockett)
3. "Nostradamus testamente" 3. "Hel ved: alt om hogging" 3. "Hundreåringen som klatret..."
4. "CeeCee Honeycutts..." (Hoffman) 4. "Justin Bieber" (L.S. Jensen) 4. "Tilbake til Tall Oaks" (Grissom)
5. "Gjenferd" (Nesbø) 5. "Pappas prinsesse" (Edvardsen) 5. "Flaskepost fra P" (Adler-Olsen)
Kilde: Dagbladet - oppdatert 04.07.2012





Fysisk geografi (3 u.t.) - Delmål 2d + 2e

Tilrettelagt av VGSkole.no

Elevene skal:
  • kunne gjøre rede for den geologiske tidsrammen og hovedtrekkene i utviklingen av livet på jorda
  • kjenne noen viktige trekk i Norges geologiske historie og hovedtrekkene i den regionale utbredelsen av bergarter i Norge

Jordas Geologiske Historie - Innledning

Prekambrium

Mangelen på fossiler fra organismer med harde skall og knappheten på sikre paleomagnetiske data gjør det vanskelig å produsere paleografiske kart for størstedelen av prekambrium. Ut fra tilgjengelige data er 650 millioner år det lengste vi kan gå tilbake i tid.
Den siste delen av prekambrium er imidlertid en spesielt interessant tid fordi kontinentene kolliderte og formet gamle superkontinenter, og fordi jorda var inne i en omfattende istid.
Omkring 1100 millioner år tilbake ble superkontinentet Rodinia samlet. Sel om dets nøyaktige form og sammensetning ikke er kjent, virker det som om Nord-Amerika utgjorde kjernen av dette superkontinentet. På den tiden lå kysten av Nord-Amerika inntil Sør-Amerika, og vestkysten av Nord-Amerika lå ved siden av Australia og Antarktis.
Rodinia delte seg i to halvdeler for ca. 750 millioner år siden, og åpnet dermed det Panthalassiske hav. Nord-Amerika roterte sørover mot den isdekkede Sydpolen. Den nordlige delen av Rodinia, som hovedsaklig bestod av Antarktis, Australia, India, Arabia, og de kontinentale fragmentene som en dag skulle bli Kina, roterte mot klokka nordover og krysset Nordpolen.
Mellom de to halvdelene av Rodinia lå et tredje kontinent som besto av mye av nordre del av sentral Afrika. Dette kontinentet ble presset sammen i midten i det de to halvdelene fra Rodinia kom mot hverandre. Ved slutten av prekambrium, for ca. 550 mill. år siden, kolliderte disse tre kontinentene, og samlet seg dermed til et nytt superkontinent som vi kaller Pannotia. Fjellfoldingen i forbindelse med denne kollisjonen kalles den Pan-Afrikanske orogenese.
Som tidligere nevnt var klimaet kaldt i løpet av nyere prekambrium. Spor etter nedising finnes på omlag alle kontinenter. Det at kjølige forhold var så utbredt har forundret geologer. Flere hypoteser, som nå er funnet uriktige, har blitt foreslått. En forklaring foreslår at jorda was bikket sideveis slik at Nordpolen vendte mot sola, og Sydpolen vendte vekk. Dette ville ha skapt en situasjon der 1/2 jorda ville ha blitt stekt av sola i 6 måneder, mens den andre halvdelen ville ha blitt nedfrosset. Det kan imidlertid ikke tenkes noen mekanisme som kunne ha forårsaket en så dramatisk endring av jordaksen.
En annen usannsynlig hypotese foreslår at jorda var omgitt av en støv- og isring, mye lik ringene rundt Saturn og Uranus. Disse ringene ville ha kastet skygge på jorda og skapt et kjøligere klima. Intet spor av en slik ring har imidlertid blitt funnet.
Vi vet nå at det ikke var noe spesielt uvanlig som skjedde i løpet av nyere prekambrium. De to nevnte hypotesene bre fremkastet før det eksisterte nøyaktige paleografiske kart. Gåten omkring nyere prekambrisk istid kan nå forklares som et resultat av platedrift med fjellkjedefolding og dannelsen av superkontinenter. Det bare falt seg slik at mange kontinenter var nærme enten Nord- eller Sydpolen i løpet av nyere prekambrium.
Mer om prekambrium her (engelsk): Prekambrium

Kambrium / Ordovicium / Silur

Panotia, superkontinentet som ble formet på slutten av prekambrium for ca. 600 mill. år siden, hadde allerede begynt å brytes opp ved inngangen til kambrium. Lapetus-havet, et nytt hav, åpnet seg mellom kontinentene Laurentia (Nord-Amerika), Baltika (Nord Europa) og Sibir. Gondwana, superkontinentet som ble dannet i løpet av den Pan-Afrikanske orogenesen, var det største kontinentet på denne tida. Det strakte seg fra Ekvator til Sydpolen.
Mer om kambrium her (engelsk): Kambrium
I løpet av ordovicium ble det dannet varmtvanns avsetninger, kalkstein og salt, i ekvatoriale områder av Gondwana (Australia, India, China og Antarktis), mens isavsetninger ble avsatt i de sørlige polare områdene i Gondwanaland (Afrika og Sør-Amerika).
Mer om ordovicium her (engelsk): Ordovicium
Ved inngangen til silur for 440 millioner år siden begynner det baltiske skjoldet å bevege seg mot Laurentia.
Mer om silur her (engelsk): Silur
For omkring 410 millioner år siden (devon) hadde Iapetushavet lukket seg, og Laurentia og Baltica kolliderte. Denne kontinentalplatekollisjonen, som mange plasser ble innledet med dannelsen av dyphavsgroper, øybuer, etc., resulterte i den kaledonske fjellkjedefoldingen i Skandinavia, nordre Storbritannia og Grønland, samt den nordlige delen av Appalachene langs østkysten av Nord-Amerika.
Det er også rimelig å anta at Nord-Kina og Sør-Korea hadde drevet vekk fra den Indo-Australske kanten av Gondwanaland på denne tiden, og var i drift nordover de paleotethiske hav.

Stikkord for våre områder:
Kambrium/Ordovicium Det flate landet ble oversvømmet av hav ved inngangen til kambrium.
I denne perioden begynte det gamle, flate kontinentet å sprekke omtrent der vi har Atlanterhavet i dag.
Det ble dannet et hav som vi kaller Iapentus.
Pangea sprekker opp - dyphavsområder vest for Norge.
Havet oversvømmer det sub-kambriske peneplanet.
Nesten hele landet er dekket av hav i ordovicium.
Avsetninger av sedimentære bergarter (senere kambrio-silur bergarter).
Silur - Endring i kontinentaldriften - Laurentia kolliderer med Eurasia (oss).
Årsaken er trolig endringer i strømningene i mantelen.
De sedimentære bergarter omdannes til metamorfe bergarter (kambrio-silur).
Vi finner originale avsetninger fra kambrium til silur i Oslo-feltet på Østlandet.
Disse kambrio-silurbergartene er lite omdannet. Dette området lå i utkanten av den Kaledonske fjellkjeden som ble dannet for ca. 400 mill. år siden.
I Oslo området oppstå det også innsjøer.
Det ble dannet dyphavsgroper med vulkanske øybuer og eruptive bergarter der havbunnskorpen sank ned i mantelen.
Landet på nordvestsiden siden av Iapetushavet hevet seg noe. Følgelig førte forvitring og erosjon avsetninger (særlig sand) ut i det grunne havet som fortsatt dekket kontinentet.
Det har gitt tykke lag med sandstein over kalklagene (og hvor kom kalklagene fra?)

Devon

Iapetushavet hadde lukket seg helt, klemt sammen av kollisjonen mellom Laurentia og det baltiske skjoldet. Denne kontinentalplatekollisjonen førte altså til den kaledonske fjellkjedefoldingen (se ovenfor). Plantelivet dominerte på land, og ble så omfattende at de første kullavsetningene ble dannet i de tropiske sumpene som dekket mye av dagens kanadiske arktiske øyer, nordre Grønland og Scandinavia.
Mer om devon her (engelsk): Devon
Stikkord for våre områder i Devon:
Kan deles inn i tre epoker; tidlig, midtre og sen Devon.
Bergartene som ble dannet i løpet av Devon omfatter eruptive og metamorfe bergarter som ble dannet i forbindelse med fjellkjedefoldingen.
Den siste del av den kaledonske fjellkjedefoldning foregikk i tidlig og midtre Devon.
I tillegg til foldingen fikk vi store 'skyvedekker'.
Havnivået sank merkbart og forsvant fra dagens Norge.
Fra denne perioden stammer de eldste fossilene av krypdyr og insekter.
En rekke mindre bevegelser kuliminerte i såkalte hercyniske fjellkjeder. Disse fjellkjedene har for lengst blitt brutt ned av vind, regn og is, og det er bare få rester igjen av disse store fjellkjedene.
I tiden mellom Devon og Karbon utviklet plantene seg og kledde landjorda med skoger av bregnetrær, gigantiske "hestehaleliknende"?? trær og mange andre underlige sorter.

Karbon (360-286)

Kortfattet om tidlig karbon:
Havene mellom Gondwanaland og Eurasia ble gradvis lukket og vi fikk fjellkjedefolding med bl.a. Appalachene som resultat. En iskappe begynte å legge seg over Sydpolen, mens firbeinte virveldyr utvuklet seg i kullsumpene nær ekvator. Mer om tidlig karbon her (engelsk): Tidlig karbon
Kortfattet om sen karbon (306---):
Kontinentene som i dag utgjør Nord-Amerika og Europa kolliderte med Gondwanaland, og formet den vestlige delen av Pangea. Is dekket mye av den sørlige halvkule, og enorme kullsumper dannet seg langs ekvator. Mer om sen karbon her (engelsk): Sen karbon

Stikkord for våre områder i Karbon:
Erosjon av den kaledonske fjellkjeden
Klimaet i karbontiden var fuktig og varmt.
Sumpsjøer i Nordsjø-området
Landskapet ble dominert av planter som kråkefot, kjerringrokk, og bregner var som store trær. Karbonperiodens skoger gav opphav til de steinkull-leiene som vi i dag bruker som energikilde.
Det var tropisk klima, men landflaten lå likt med havflaten flere steder, så ofte ble land oversvømt. Dette er opphavet til de leirområdene vi har i dag.
Kull-leiene er forøvrig grunnen til at perioden heter Karbon.

Perm (290-250)

Kortfattet om perm:
Enorme ørkener dekket vestlige Pangea. Samtidig spredte reptiler seg over størstedelen av superkontinentet. 99% av alt liv bukket under i forbindelse med masseutryddelsen som markerer slutten på jordas oldtid (paleozoisk tid: 570-250).
Mer om perm her (engelsk): Perm

Stikkord for våre områder i Perm:
Frem til slutten av Perm hadde kontinentplatene drevet sammen, og dannet som nevnt ovenfor bl.a. superkontinentets nordlige del, mens den sørlige delen (Afrika/Sør Amerika/Australia/India/Antarktis) var Gondwanaland. I slutten av Perm oppstod en kjempekatastrofe som førte til den største massedøden i livets historie. Dette førte til massedød av alle dyr. I slutten av Perm utviklet øglene seg.

Trias (250-205) / Jura (210-140) / Kritt (140-66) - Mellomtiden (Mesozoicum)

Pangea ble samlet stykkevis. De kontinentale kollisjonene som førte til formasjonen av superkontinentet begynte i devon og fortsatte gjennom sen trias.
På samme vis sprakk ikke Pangea opp i en operasjon, men delte seg opp i mindre kontinentale deler i løpet av tre perioder. Den første perioden begynte i midten av jura for ca. 180 millioner år siden. Etter en periode med vulkansk aktivitet langs østkysten av dagens Nord-Amerika og nordvestkysten av Afrika, åpnet det sentrale Atlanterhavet seg i det Nord-Amerika beveget seg mot nordvest (se: jura). Denne bevegelsen skapte også Mexicogolfen i det Nord-Amerika beveget seg bort fra Sør-Amerika. På den andre siden av Afrika varslet samtidig voldsomme vulkanutbrudd langs de tilliggende kantene av Øst-Afrika, Antarktis og Madagaskar dannelsen av det vestre Indiske Hav.
I gjennom hele mellomtiden (mesozoisk tid) utgjorde Nord-Amerika og Eurasia en landmasse, ofte kalt Laurasia. Da det sentrale Atlanterhav åpnet seg, roterte Laurasia mot klokka, og sendte Nord-Amerika nordover, og Eurasia sørover. Kull, som fantes i store mengder i det østre Asia i tidlig jura, ble erstattet av ørkener og saltlag i løpet av sen jura i det Asia beveget seg fra fuktigtempererte bredder til tørre subtropiske. Denne bevegelsen førte også til at havet (Tethys) som skilte Laurasia fra det oppsprekkende sydlige superkontinentet, Gondwana, lukket seg.
Mer om trias her (engelsk): Trias

Stikkord for våre områder i Trias:
Hovedsaklig kontinentale forhold i Nord Europa.
De baltiske og det kanadiske skjoldene ligger fortsatt sammensveiset.
Store elvesystemer avsatte tykke lag med sand og grus, og havet trengte etter hvert inn over det som i dag er Nordsjøen.
Avsetning av sedimentære bergarter på kontinentalsokkelen.
I Barentsområdet var det hovedsaklig marine forhold.
Barskt, kaldt klima.

Stikkord for våre områder i Jura:
Avsetning av sedimentære bergarter på kontinentalsokkelen.
Veksling mellom marine og kontinentale forhold i Nordsjøen
Organiske avsetninger på bunnen råtnet ikke, men ble i stedet avsatt som lag, rike på organisk materiale.
Disse lagene ble siden en av de viktigste kildene til olje og gass på den norske sokkelen.
I Barentshavet var det marine forhold. På Svalbard ble det avsatt kull-lag.
Atlanterhavet begynte å åpne seg sørfra. Mot slutten av perioden helt opp til England.
Varmere klima enn i Trias.
Kart over tidlig jura finner du her (engelsk): Jura
Kart over sen jura finner du her (engelsk): Jura

Kritt spesielt (140-66))

Den andre fasen i oppsprekkingen av Pangea begynte i tidlig kritt for ca. 140 millioner år siden. Gondwanaland fortsatte å dele seg opp, i det Sør-Amerika skilte seg fra Afrika og åpnet det sørlige Atlanterhav, mens India med Madagaskar drev vekk fra Antarktis og den vestre kanten av Australia, for derved å åpne det østlige Indiske Hav. Sør-Atlanteren åpnet seg ikke umiddelbart, men heller gradvis som en glidelås fra sør mot nord. Derfor er Sør-Atlanteren fortsatt bredere i sør enn i nord.
Også andre viktige platetektoniske hendelser inntraff i løpet av kritt. Disse omfatter begynnelsen på splittelsen mellom Nord Amerika og Europa, Iberias anti-klokkevise rotasjon fra Frankrike, oppsplittingen mellom India og Madagaskar, utskillelsen av Cuba og Hispaniola fra Stillehavet, og hevingen av Rocky Mountains.
Globalt sett var klimaet i kritt, liksom i jura og trias, mye varmere enn i dag. Dinosaurer og palmetrær eksisterte nord for Polarsirkelen, i Antarktis og i det sørlige Australia. Det fantes ingen store isdekte områder i løpet av mellomtiden (trias, jura og kritt).
Disse milde klimaforholdene i kritt skyldtes delvis de grunne havområdene som dekket kontinentene. Varmt vann fra ekvatoriale områder ble transportert nordover og varmet opp polare strøk. Disse varme havstrømmene gjorde lokale klimaforhold mildere (jfr. Golfstrømmen, etc. i dag).
Grunne havområder dekket kontinentene fordi havnivået var 100-200 meter høyere enn i dag.

Stikkord for våre områder i Kritt:
Avsetning av sedimentære bergarter på kontinentalsokkelen.

Havet dekket mye av Nord Europa i denne perioden.
Stor planktonproduksjon i havet gav opphav til tykke kalkavsetninger.
Det tykke kalklagene har gitt perioden navn.
Lenger nord i Norskehavet og Barentshavet, hvor det var kaldere, ble det ikke produsert så mye kalk. Avsetningene der er dominert av leire.
Ved slutten av Kritt skjedde det en dramatisk endring i klimaet. Det ble mye kjøligere, og derfor døde dinosaurene ut.
Kart over kritt finner du her (engelsk): Kritt

Tertiær

Den tredje og siste fasen i oppbrekkingen av Pangea fant sted i løpet av tidlig tertiær. Nord-Amerika og Grønland drev vekk fra Europa, og Antarktis frigjorde Australia, som, liksom India 50 millioner år tidligere, raskt beveget seg nordover på kollisjonskurs med sydøst Asia. De nyligste begivenhetene er: Arabia drifter vekk fra Afrika og åpner Rødehavet, dannelsen av det øst-afrikanske rift systemet, åpningen av Japanhavet ved Japans drift østover i Stillehavet, og den nordlige bevegelsen til California og nordvest Mexico som åpner opp Californiabukten.
De siste 66 millioner år kan best beskrives som en periode dominert av meget aktive platebevegelser. Den mest betydelige av disse har vært kollisjonen mellom India og Eurasia som begynte for 50 millioner år siden. Kart: Tidlig Tertiær (50 mill.) I løpet av nyere kritt nærmet India seg Eurasia i en fart av 15-20 cm/år, noe som er en platetektonisk hastighetsrekord.

Les mer om dette her (engelsk):Mer info om India

Kollisjonen mellom India og det sørøstlige Asia var bare en av mange som har lukket det engang så mektige Tethys havet. Andre slike kollisjoner var: Spania mot Frankrike med Pyrineene som resultat, Italia med Frankrike/Østerrike resulterende i Alpene, osv. Kart over nyere tertiær (14 mill.) finner du her (engelsk): Nyere Tertiær (14 mill.)

Og du kan lese mer om denne spennende delen av den nyere jordhistorien her (engelsk):Mer om nyere jordhistorie

Her er det slutt foreløpig.