Lærerplan: Geografi |
Læreplan
for videregående opplæring Geografi Felles allment fag i studieretning for
allmenne, økonomiske og administrative fag Oslo, september 1994 Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet Forord Læreplanverket for videregående opplæring omfatter all opplæring under lov om videregående opplæring lov om fagopplæring i arbeidslivet Læreplanverket består av to deler: 1. Læreplan, generell del, for grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring. Generell del angir overordnede mål og retningslinjer for den samlede virksomheten i grunnskolen og videregående opplæring. 2. Læreplaner for videregående opplæring. Denne læreplanen gjelder det felles allmenne faget
geografi. Når læreplanene for alle løp foreligger, vil de enkelte læreplaner bli satt sammen til én læreplan for hvert løp. Det innebærer at det må foretas enkelte justeringer i planene. I denne forbindelse vil det også bli vurdert om det er elementer i læreplanene som overlapper hverandre. Språklig gjennomgang vil bli foretatt når den endelige læreplanen foreligger. Oversikt over opplærings-tilbud og annen informasjon om videregående opplæring vil bli utgitt separat. Departementet forventer at skolene i løpet av en overgangsperiode på 5 år fra 01.08.94 har skaffet nødvendig utstyr til å kunne bruke informasjonsteknologi i opplæringen. Denne læreplanen er midlertidig fastsatt fram til de endelige læreplaner for de ulike opplæringsløp foreligger. Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, 19. september 1994. Innhold Kapittel 1: Generell informasjon......................................................................................... 1 1.1 Hvorfor geografi?........................................................................................ 1 1.2 Geografi i videregående skole...................................................................... 2 Kapittel 2: Mål og hovedmomenter.................................................................................... 3 Kapittel 3: Vurdering........................................................................................................... 6 3.1 Hvorfor vurdering?...................................................................................... 6 3.2 Hva skal vurderes?...................................................................................... 6 3.3 Hvordan skal vurderingen skje?................................................................... 6 3.4 Spesielle forhold.......................................................................................... 7 Vedlegg 1 1.1 Timetall ...................................................................................................... 8 Vedlegg 2 Vurdering i geografi............................................................................................ 9 Kapittel 1: Generell informasjon
1.1 Hvorfor geografi?"Vel er vår skolegeografi svært mangelfull, men ingen ting er bedre egnet til å utvikle sunn menneskekunnskap enn nettopp geografien." Immanuel Kant Forestillinger som har med geografi å gjøre, er dypt nedfelt i norsk bevissthet. I sang og musikk, i litteratur og billedkunst skildres nordmannens forhold til bakkar og berg, fjell i syningom, markens grøde og lengsel ut mot havet. Denne delen av kulturarven er svært viktig for oss, kanskje så viktig at vi tar geografien rundt oss for gitt. Geografi handler om å beskrive og forklare jordoverflata og fenomener knyttet til den. Faget er svært omfattende, men denne læreplanen konsentrerer seg om enkelte sentrale emner. I arbeidet med faget skal elevene få kunnskap til å øke sin forståelse for naturen og menneskenes liv og virke. Slike kunnskaper gir også større muligheter til å ta naturen i bruk på en måte som gir grunnlag for en bærekraftig utvikling. Tradisjonelt beskjeftiger geografer seg innenfor to hovedretninger; dannelse og utvikling av naturlandskapet og befolkningens levekår og næringsvirksomhet. I geografi møtes naturviten-skap og samfunnsvitenskap. Faget henter kunnskap fra mange ulike fag og er i mange sammen-henger et syntesefag. Geografi er derfor et fag som er godt egnet til å ta opp tverrfaglige emner, slik som miljøspørsmål. Som miljøfag er det en av geografiens oppgaver også å gi svar på hvorfor landskapet rundt oss ser ut som det gjør. Det gir en ny dimensjon til en reise eller en tur på fjellet når man kjenner noen av årsakene til at det er daler, vidder eller kulturlandskap av den og den typen. Tanken utfordres ved å forestille seg endringer i landskapet, - hvordan har det vært her før, hvordan kommer det til å bli? Jordas naturressurser er grunnlaget for hele vår eksistens. Ressursene må brukes med forstand slik at de kan gi livsgrunnlag også for kommende generasjoner. Å forstå hvilke muligheter og begrensninger naturen gir, har derfor avgjørende betydning. Miljøbevissthet og kunnskap om jordas bæreevne blir stadig viktigere. På hvilken måte og med hvilken innsikt naturressursene blir brukt til å skaffe oss utkomme blir et sentralt spørsmål. Dagens unge er morgendagens politikere, saksbehandlere og velgere. De bør kunne forstå og vurdere konsekvensen av ulike planer som vedrører bruken av vår fellesarv. Denne kompetansen må også være tilstrekkelig til å kunne delta i en ansvarlig miljøforvaltning. Informasjonsstrømmen fra vår omverden er allerede i dag overveldende, og den vil øke uansett hvordan våre tilknytningsformer til verden rundt oss blir i framtida. Gjennom faget geografi får vi allmennkunnskaper som spiller en viktig rolle i forhold til det å mestre og forstå flommen av inntrykk. Med kunnskap om omverdenen som ballast, vil vi ha økt kompetanse til å handle på en måte som fremmer både nasjonale interesser og internasjonalt medansvar. Faget geografi har lange tradisjoner med bruk av kart som faglig verktøy. Kartet er i dagens informasjonssamfunn et sentralt element, det kan f.eks. vises til økende bruk av kart i TV og i aviser, og offentlige myndigheters bruk av kart innenfor planlegging og forvaltning. 1.2 Geografi i videregående skoleGeografi er et felles allment fag i studieretning for allmenne og økonomisk-administrative fag, allmennfaglig retning. Faget konsentrerer seg om noen få, men sentrale emner: - naturlandskap og klima - kulturlandskapet - ressurser og næringsliv - befolkning og bosetting Bruk av kart og statistikk skal være en integrert del av disse fire emnene. Kapittel 2: Mål og hovedmomenter
Elevene skal ha grunnleggende kunnskaper om utviklingen av natur- og kulturlandskapet ha kunnskaper om vær- og klimaforhold som en vesentlig del av vårt miljø utvikle forståelse for hvordan naturressursene kan gi grunnlag for økonomisk aktivitet kunne drøfte utnytting av naturressurser i forhold til målet om en bærekraftig utvikling ha forståelse for viktige problemstillinger innen befolkningsutvikling ha kjennskap til natur- og samfunnsvitenskapelig tenkemåte kunne bruke ulike hjelpemidler og varierte kilder, spesielt kart ha evne til å arbeide selvstendig og kunne samarbeide med andre kunne forholde seg kritisk og kreativt til det stoffet det arbeides med og kunne drøfte etiske problemstillinger ha evne til å stå for egne meninger og begrunne egne valg ha respekt for andres synspunkter uavhengig av bakgrunn, livsfase, kjønn og religion kunne ta ansvar for egen læring kunne bruke erfaringer og kunnskaper tverrfaglig Mål 1 Naturlandskap og klima Elevene skal kjenne
hovedtrekkene ved de store landformene på jordoverflata og de viktigste
landformene i Norge. De skal ha kunnskaper om indre og ytre prosesser som
forklarer dannelsen av landformene og jordartene. Elevene skal kjenne til hva
som bestemmer vær- og klimaforhold i Norge Hovedmomenter Elevene skal 1a kjenne til teorien om platedrift, kunne forklare dannelsen av fjellkjeder, midthavsrygger og øybuer, og kunne gjøre rede for årsakene til vulkanisme og jordskjelv 1b vite forskjellen på mineraler og bergarter og kjenne hovedtypene av bergarter, dvs. smelte- og avsetningsbergarter samt omdannede bergarter 1c kunne forklare begrepene forvitring, erosjon og avsetning, og kunne gjøre rede for viktige landformer dannet av elver og breer 1d kunne gjøre rede for de viktigste norske landskapstyper (viddelandskap, alpint landskap, dal- og fjordlandskap, strandflatelandskap og leirlandskap) 1e kunne gjøre rede for utbredelsen av de viktigste jordartene i Norge 1f kunne beskrive hovedmønstret i atmosfærens sirkulasjon globalt 1g kunne forklare hovedtrekkene ved vær- og klimaforholdene i Norge Mål 2 Kulturlandskapet Elevene skal forstå
sammenhenger i landskapet mellom naturgitte forutsetninger og kulturpåvirkning,
og ha kunnskap om hvordan kulturlandskap i Norge har utviklet seg og kan
utvikle seg Hovedmomenter Elevene skal 2a kunne drøfte begrepet kulturlandskap 2b kunne beskrive og forklare viktige trekk ved utviklingen av ulike typer kulturlandskap fra jord- og skogbrukslandskap til tettstedslandskap 2c kjenne til de viktigste typer planer, lover og avtaler som vedrører kulturlandskapet med vekt på lokale forhold 2d kunne diskutere estetiske verdier ved kulturlandskapet Mål 3 Naturressurser og næringsliv Elevene skal kunne gjøre
rede for økonomisk aktivitet som de viktigste naturressursene kan gi grunnlag
for. De skal kjenne til utvalgte eksempler på sammenhenger mellom
naturressurser og næringsliv i Norge Hovedmomenter Elevene skal 3a kunne gjøre rede for ressursbegrepet, og hva som legges i bærekraftig ressursutnytting
3b kunne gjøre rede for hvordan jord, skog og fisk kan gi grunnlag for næringsvirksomhet innenfor primærnæringene 3c kunne gjøre rede for hvordan olje, gass og vannkraft kan gi grunnlag for petrokjemisk og kraftkrevende industri innenfor sekundærnæringene 3d kunne drøfte hvordan natur og kultur kan gi grunnlag for turisme og reiseliv innenfor tertiærnæringene
Mål 4 Befolkning og bosetting Elevene skal kunne drøfte
viktige problemstillinger innen temaene befolkning og bosetting Hovedmomenter Elevene skal 4a kunne forklare de viktigste demografiske begrepene
4b kunne lese og vurdere de vanligste typer befolkningsstatistikk og prognoser 4c kunne gjøre rede for den demografiske overgangen 4d kunne problematisere og drøfte den aktuelle befolkningsutviklingen globalt og i Norge 4e kunne diskutere begrepet bæreevne ut fra jordas ernæringssituasjon og folketall 4f kunne forklare hvordan utviklingen i næringslivet har endret det norske bosettingsmønsteret 4g kjenne noen aktuelle flyttestrømmer i verden, og kunne drøfte de viktigste årsaker til flytting Kapittel 3: Vurdering
3.1 Hvorfor vurdering?Formålet med vurdering er å sikre en nasjonal standard i opplæringen, slik at vi får et godt og likeverdig opplæringstilbud for alle. Vurdering innebærer at resultatet av opplæringen vurderes i lys av de mål som er formulert i læreplanen. Vurderingen vil ha ulike formål, bl.a. å informere eleven, foresatte, lærer og opplæringssted i arbeidet fram mot et læringsmål, om hvor langt eleven er kommet i utvikling mot en kompetanse å veilede, motivere og utvikle eleven å motivere læreren til kontinuerlig å vurdere sin undervisningpraksis å informere samfunnet, arbeidslivet og høyere utdanningsinstitusjoner om hvilken kompetanse eleven har oppnådd 3.2 Hva skal vurderes?Målene for opplæringen slik de er fastsatt i den generelle delen av læreplanen, i de felles mål for studieretningsfagene og i mål for enkeltfag i denne læreplanen, danner utgangspunkt for vurderingen. Det er elevens helhetlige kompetanse som skal vurderes, slik den er beskrevet i opplæringens mål. Vurderingen av elevene skal vise i hvilken grad de har nådd målene i læreplanene. 3.3 Hvordan skal vurderingen skje?Det skilles mellom to hovedtyper av vurdering: Vurdering underveis. Avsluttende vurdering. Vurdering underveis har til hensikt å informere og motivere elever og lærere i arbeidet med å nå opplæringsmålene. Slik vurdering kan være formell eller uformell. Et nyttig hjelpemiddel i vurderingsarbeidet underveis kan være at eleven fører arbeidsbok, loggbok, dagbok e.l. knyttet til gjennomføringen av opplæringen. Formell vurdering underveis kommer til uttrykk i termin-karakterer. Avsluttende
vurdering kommer til uttrykk gjennom
standpunktkarakterer og i eventuelle eksamenskarakterer. 3.4 Spesielle forholdElevene skal gjennom året utføre ett eller flere prosjektarbeid. I minst ett skal både felles allmenne fag og studieretningsfag inngå. Elevene skal gjennomføre minst en ekskursjon eller et feltarbeid. Ved eksamen kan det også tas utgangspunkt i resultatet av prosjektarbeid eller ekskursjon(er). Vedlegg 1 1.1 Timetall Det felles allmenne faget
geografi har 75 årstimer med gjennomsnittlig 2 uketimer. Merknad til vedlegg 1 Utgangspunkt for undervisningstimetallet er samlet timetall på årsbasis (årstimer). Gjennomsnittlige uketimer er årstimetall dividert på 38. Jfr. arbeidsavtalen hvor det forutsettes at undervisningen skal legges over 190 dager fordelt på 38 uker.* Spesielt
organiserte tilbud for voksne kan gjennomføres på kortere tid (komprimerte
løp). For grupper eller enkeltelever som har behov for det, kan opplæringen
strekkes over lengre tid. Vedlegg 2
Vurdering i geografi.Standpunktkarakter Det gis en standpunktkarakter i faget. Resultatet av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakteren. Eksamen Elevene kan trekkes ut til en muntlig eksamen. Eksamensoppgaven utarbeides lokalt etter sentrale retningslinjer. Det skal være mulig å avlegge privatisteksamen etter retningslinjer gitt av departementet. Retningslinjer for den
praktiske gjennomføringen av eksamen vil bli gitt i egne skriv godkjent av
departementet. |