Til indekssiden

'Candide' av Voltaire (1759)

Tilrettelagt for mobiltelefon av VGSkole.no

ELLEVTE KAPITTEL
Den gamles beretning

Hverken Pave Urban X eller staten Palestrina har eksistert, og hertugdømmet Massa Carrara var alt blitt forent med Modena i året 1714.

å få syndsforlatelse eller gjøre testamente in articulo mortis, a: i dødens øyeblikk, eller i den ytterste stund.

Sultan Muley Ismael (1646-1727) hadde 8000 koner og fikk 825 sønner og 342 døtre, samlet Marokko og tok Tanger fra spanjerne. På slutten av regjeringstiden sloss alle sønnene om makten og tilstandene var omtrent som Voltaire beskriver dem.

O che sciagura d'essere senza coglioni! betyr at det er bedrøvelig å være uten to ting som sultan Muley Ismael tydeligvis hadde i stort mon.


TOLVTE KAPITEL
Fortsettelse av den gamles ulykker

Grå eminenser utenlands, Voltaire tenker på den italienske kastratsangeren Farinelli, som etter 1736 ble den mektigste mann ved det spanske hoffet under Filip V og Ferdinand VI.
For å selge kanoner og krutt som skulle hjelpe sultanen til å ødelegge handelen for andre kristne stater: Under den spanske arve-følgekrigen sluttet Portugal forbund med de afrikanske sjørøverstatene mot Frankrike.

En aga ved janitsjarene er en offiser i den tyrkiske sultanens livvakt, imam en muhammedansk geistlig.

Byen Azov ble beleiret og erobret av tsar Peter den Store i 1696.

Johann Robeck kastet seg i Weser i 1735 etter å ha skrevet en lovtale over selvmordet.


TRETTENDE KAPITEL
Hvordan Candide ble nødt til å skilles fra sin skjønne Kunigunde og den gamle konen

En nødløgn som ofte har vært brukt i gamle dager: "Og Abraham sa om Sara sin hustru, hun er min søster" (1. Mos., XX, 2.)


Kommentarer til kapitlene 11–13

Den gamle kvinnens historie har et todelt mål. Hele rekken av hennes lidelser gir en bred oversikt over menneskelig ondskap som står i klar motsetning til Pangloss' optimistiske oppfatning av en god verden. Hun har gjennomlevd vold, voldtekt, grådighet, slaveri og svik, og hun har opplevd krigens herjinger.

Den gamle kvinnens historie fungerer også som en kritikk av religiøs dobbeltmoral. Hun er datter av Paven, den øverste leder av den katolske kirke. Katolske prester har ikke lov til å gifte seg, de skal leve i sølibat. Paven har ikke bare brutt sin egen religions løfte om å leve i sølibat, men han har også vist seg helt ute av stand til å beskytte sin egen datter mot alle ulykkene hun har vært utsatt for.

Offiserene som spiste den gamle kvinnens ene bakdel verdsatte betydningen av sin egen militære ed høyere enn livene til evenukkene og kvinnene i festningen. Oppførselen deres viser idiotiet i latterlig lojalitet til et utdatert system. Selv etter det er klart at deres side ikke har den fjerneste sjanse til å vinne krigen, velger offiserene å praktisere kannibalisme framfor å være illojale mot sin ed som soldat. Dette valget latterliggjør dere overspente begrep om ære og plikt og får selv imamen, som foreslår lemlestelse fremfor henrettelse, til å fremstå som en human person.

Personer som imamen, som gjør tilsynelatende 'gode' gjerninger som er ineffektive, håpløst naive, eller på andre måter latterlig upraktiske, dukker stadig opp, og de fremstilles gjerne ironisk. Et annet eksempel er den vennlige franske legen som behandler kvinnenes sår, men som ikke gjør noe for å forhindre at de blir solgt som slaver. Legens 'opplyste' forhold til medisin gjør ham ikke egnet til å lindre kvinnenes egentlige lidelser. Han hjelper kun kvinnene til å overleve slik at de fortsatt kan leve seg gjennom elendighet og urett.

Den gamle kvinnen er pessimistisk, og hun er seg meget bevisst den verdenen hun lever i. Konkrete erfaringer har skapt hennes forståelse av verden, og den svært pragmatiske holdningen hennes gjør henne klokere og mer troverdig enn de andre reisefellene hennes. Den gamle kvinnen irettesetter Kunegunde for å dømme verden kun ut fra sine begrensede erfaringer, og hun oppfordrer Candide og Kunegunde til å skaffe seg kunnskap gjennom erfaring og fornuft før de gjør seg opp endelige meninger. Gjennom den gamle kvinnen understreker Voltaire betydningen av konkrete, verifiserbare erfaringer og bevis, og han understreker den meget begrensede verdien av konklusjoner og betraktninger som kun bygger på tomfilosofisk retorikk.

Den gamle kvinnen definerer livet som ren elendighet, men ulikt de yngre reisefellene sine ender hun ikke opp i selvmedlidenhet. Hun sier til Kunigunde: "Jeg ville heller aldri ha nevnt mine ulykker for Dem med et ord, hvis jeg ikke var blitt en smule støtt over at De mente De var det ulykkeligste menneske på jorden, og hvis det ikke hadde vært skikk og bruk å fortelle historier for å korte tiden på sjøreiser. jeg har som sagt stor livserfaring, nådige frøken, og jeg kjenner verden og menneskene." For den gamle kvinnen er lidelseshistorien verken ment å være oppbyggelig eller gripende. Den er ganske enkelt en konkret redegjørelse for hennes liv, samtidig som hun slår i hjel tiden på den kjedelige sjøreisen. Historien hennes understreker klart den pragmatismen og åpenheten som kjennetegner henne.

Den gamle kvinnens tanker om selvmord viser til en viktig side ved romanen. Dersom livet er så fylt med nær sagt ubegrenset lidelse, vil det være helt rimelig å vurdere å ta sitt eget liv. Kvinnen, som er datter av selveste paven, har overhode ikke kirkens fordømmelse av selvmord i tankene. Til tross for pessimismen hennes gir hun allikevel tilhørerne et håp å bygge livet på. Hun understreker at menneskene klamrer seg til livet ganske enkelt fordi de elsker det, ikke fordi de frykter kirkens fordømmelse og evig tid i skjærsilden. Menneskene har en uforstålig, men naturlig trang til å leve, noe som viser at de har en sterk vilje og en nærmest heroisk utholdenhet.

Don Fernando fremstilles satirisk som et symbol på adelens ekstreme arroganse. Den lange listen med navn han har, latterliggjør adelens svakhet for fine titler. Nok en gang angriper Voltaire adelens selfølgelige tro på at Vårherre har utstyrt dem med overlegne egenskaper som gir den en naturlig rett til rikdom og makt. Voltaire viser sin forakt ved å beskrive Don Fernando som et griskt rovdyr, en løgner og svindler.

Kunegundes beslutning om å akseptere Don Fernandos frieri gjør hennes rolle mer kompleks. Hun er målet for Candides begjær og idealistiske hengivenhet, og Voltaire viser stadig til henne som 'den deilige Kunegunde'. Men hun er langtfra den halvt guddommelige romantiske heltinnen som Candide tror hun er, og den kyniske, selvsentrerte beslutningen hennes om å gifte seg med Don Fernando er et bevis på det. Voltaire understrker Candides romantiske idealer ved å la ham fortsette å tilbe Kunegunde selv etter at hun oppfører seg fullstendig troløst ved å gifte seg med Don Fernando. Det er mulig at Voltaire her kun ønsker å framheve Kunegundes mangel på ærbarhet, men det er lite sannsynlig at han fordømmer henne for dette. Kunegunde bruker sin skjønnhet og seksualitet til å manipulere menn, noe som synes helt naturlig i en verden der sexualitet er det eneste kvinner har å fare med.

Kilde: Sparknotes

Kilde: Sparknotes


Til indekssiden



6.407.378  visitors