Familien på Gilje


av Jonas Lie (1883)



Kort personkarakteristikk:
  • Kaptein Jæger: Det dominerende midtpunkt i familien. Han er en enkel, selvopptatt person, hissig og brå, men ikke på noen måte ond. Jæger er svært ureflektert mht. seg selv og sine medmennesker, er meget fornøyd så lenge har får nok mat og drikke, kortspill og hester. Han undertrykker kone og barn uten å være klar over hva han gjør.
  • Ma: Kona sliter for å holde fasaden midt oppe i den dårlige økonomien. Det ekteskapelige forholdet mellom henne og kapteinen bygger på et fastlagt rollemønster, med Jæger som husets herre og Ma som den underdanige organisatoren med det egentlige ansvaret.
  • Thinka / Inger-Johanne: Klare motsetninger. Thinka er en stille, romantisk pike som må oppgi den hun elsker for å gifte seg med den gamle fogden. Inger-Johanne greier å beholde sin personlighet selv under hardt press. Thinka er et offer for systemet og må gi avkall på sine drømmer og 'menneskevæxt', mens Inger-Johanne representerer et menneske som har styrke til å velge sin egen livsvei. Hun bryter med vedtatte normer i samfunnet og legger dermed grunnlaget for utvikling av sin egen personlighet og sine egne evner. Inger-Johanne er opprøreren som lykkes.
  • Grip: Har drømmer og ideer. Han er refseren som står utenfor og gjennomskuer alt det uekte. Han må allikevel til slutt gi tapt for en kombinasjon av negative krefter i seg selv og presset fra det borgerlige samfunnet. Grip har en avgjørende betydning for Inger-Johannes endelige forståelse av det falske, dobbeltmoralske livet i hovedstaden, noe som fører til at hun bryter med kaptein Rønnow.
  • Kaptein Rønnow: vil ha Inger-Johanne til kone. Han er venn av faren og vesentlig eldre enn henne. Kaptein Rønnow representerer alt det uekte i samfunnet.
Samtiden: Det virker umiddelbart rart at to velmenende foreldre vil tvinge barna sine inn i ekteskap døtrene selv ikke ønsker. Når de setter så meget inn på å få dem standsmessig giftet bort, skyldes det at foreldrene selv er fanget av et samfunnsmønster de ikke er i stand til å stille spørsmålstegn ved. Kvinner kunne ikke brødfø seg selv, det gjalt altså å få dem plassert hos den beste forsørgeren, og samtidig øke familiens sosiale prestisje. Døtrene reduseres til varer som kastes inn på ekteskapsmarkedet. Når Thinka presses til å gifte seg med fogden, skyldes det at han hun egentlig elsker - kontorist Aas - ikke står høyt nok på samfunnsstigen. Legg også merke til at Inger-Johannas sjanser på det samme markedet omtales med uttrykk hentet fra hestehandel og kortspill.
Familien hører til embedstanden - overklassen i landet - men dårlig økonomi og vansker med å holde fasaden gjør det ikke lett for Giljebarna. Det skal markeres at de kommer fra en embedsmannsfamilie. Døtrene må skaffes gode partier, og Jørgen skal studere og bli embedsmann, selv om evnene hans går i en helt annen retning.
Innenfor et slikt samfunnssystem spiller oppdragelsen og skolen en viktig rolle. Det er den som skal forme menneskene til å godta et levesett som egentlig er falskt.
I en samtale med kaptein Jæger fremstiller Grip krigsskolen slik:

"Men jeg skal sige Dem, hvordan det er gaat min Far. Det er akkurat som med en jagthund, de havde faat over hos Skriveren. Der var slig Race og Mod i den, at en skulde lede efter magen; men saa hafde den en Dag bidt i et Faar, og saa skulde den kureres. Det gik til slig, at de stængde den inde i Faarestalden. Der stode den alene ligeoverfor Saubukken og alle Faarene. Det var en ren Herrefornøielse, syntes den. Saa kom Væderen imod den, og Hunden trillede overende. Pyt, det gjorde ingen Ting! - men efter Væderen kom trippende, inden den fik reise sig, alle de femti Faar trip, trip ...trip...trip hen over den, saa den blev ganske ør. Igjen stod de mod hverandre, og paany satte Væderen ind paa Hunden, og trip, trip...trip...trip... fik den Fødderne af hele Faareflokken over sig.
Saadan drev de paa i stive to Timer, indtil Hunden laa der ganske stille og aldeles ør. Den var kureret, bed aldrig noget Faar mere. Men, hvad den duede til bagefter, skal vi snakke smaat om, - den havde gjennomgaat Krigsskolen, Hr. Kaptein!"

Slik fungerer skolen og oppdragelsen, og derfor er det Grip ønsker å vie seg til lærergjerningen og skape en annen type skole formet etter menneskenes egentlige behov; et arbeid som Inger-Johanna tar opp, og som hun fører videre etter Grips død.

Når det gjelder måten boka er skrevet på, er det et par momenter som er verdt nærmere omtale. For det første kan vi legge merke til at det er Gilje og landet omkring kapteinsgården som er sentrum for handlingen. Når vi opplever byen, skjer det gjennom brev fra Inger-Johanna og tante Alette. Når Jonas Lie har valgt denne teknikken, skyldes nok det at han på denne måten kan skildre Inger-Johannas opplevelser og utvikling sett gjennom henne selv. Samtidig kan han skildre hvordan bysamfunnet oppleves med friske øyne av en som kommer utenfra. Brevene fra tante Alette har bl.a. som oppgave å skildre Inger-Johannas utvikling sett utenfra.

Lie ønsker at leseren skal oppleve situasjonene slik personene i boka selv opplever dem i øyeblikket. Han kan f.eks. plukke ut de detaljene som Inger-Johanna legger naturlig merke til; detaljer som samtidig skal formidle stemningen, atmosfæren og det typiske i situasjonen.
Et eksempel kan være skildringen av Inger-Johannas første møte med amtmanninnen i Christiania:

"Tante Zittow! fik jeg frem.
Hvem er det?...Hvad?...Vel aldrig min kjære Inger-Johanna? - Min Mands Søsterdatter! sagde det henne fra Bordet... Du kommer jo som en vild Fjeldrose, Barn, endnu med Regnen i Ansigtet, - og ganske kold! - hun kjendte paa mig. Men jeg saa godt, hun tog Øie paa min Kjole. Du skal se, den er for lang i Livet, - tænkte jeg; det sagde jeg nu hjemme ogsaa. Men saa glemte jeg hele Kjolen, for det var jo Tante, og hun omfavnede mig og sagde: Vær hjertelig velkommen, mit kjære Barn! Nu tænker jeg, en Kop god varm The skal gøre hende godt, Jomfru Jørgensen, - og vil De saa bede Mina gjøre istand til hende ovenpaa. Og saa satte hun mig hen i en blød Pudestol ved Væggen.
Der sad jeg da i Halvmørket med en Thekop i Fanget og Kavringer, - hvordan jeg fik det, husker jeg ikke, - og tænkte, er det mig eller ikke mig, dette her?
Det var i Førstningen slet ikke godt at se dem, der sad omkring i de bløde stoppede Stole. Det, jeg saa allernærmest ved mig, var et Stykke av en Fod med Sporer og en bred, rød Rand langs Siden, som vuggede op og ned hele Tiden. Af og til dukkede et Hoved med en fin Kniplingskappe frem i Lyset for at sætte en Kop bort eller forsyne sig. Lampeskjærmen gjorde akkurat en rund Ring i Værelset, ikke en halv Alen udenfor Bordet.
Aa, hvor det var lunt og fint!
I Lyset under Skjærmen af Astrallampen sad Tante bøiet over en liden sort Indretning med en Negerfigur paa og tændte Røgelsetopper; hendes Haar gjorde paa begge sider saadan streng graalig Bukkel ned i Panden."

Miljø- og interiørskildringer spiller i det hele tatt en viktig rolle i "Familien på Gilje", og romanen har da også undertittelen "Et Interieur fra Firtiaarene".I tillegg til de momentene som er omtalt her, må det også fremheves at boka har stor verdi som et kulturminne fra 1840-årene.
Lie forklarer selv hvorfor han har lagt handlingen førti år tilbake i tid:
"I 'Familien paa Gilje' søgde jeg at kaste et Lys eller Maal ind til en Forstaaelse at den ideelle Afstand mellom de saa opskrydte tidligere Aar (her Firtigaarene) og nu, vise i jevnt Liv, hvilken Forskjel i Udsikterne bare der var for unge Piger dengang (om aldrig saa begavede) mod nu etc. etc. - hvilket alt skyldes de nye Ideer, der er kommet"

Målet var altså å vise at det hadde skjedd en utvikling mot det bedre. Men, romanen "Kommandørens Døtre" fra 1886, der handlingen foregår i samtiden, skulle vise at det var langt igjen til virkelige endringer mht. kvinnens stilling.

"Menneskevæxt" i Jonas Lies diktning.

Jonas Lie er en av de "fire store" i vår litteratur ved siden av Bjørnson, Ibsen og Kielland, og han hører til i vår litterære "gullalder", 1870-80 årene. Det var på denne tiden at norsk diktning vakte oppsikt ute i Europa. Tidens litterære retning var realismen, eller virkelighetsdiktningen. Man skulle gi et sant bilde av livet, og man skulle sette problemer under debatt. Det var den danske litteraturforskeren Georg Brandes som satte frem kravet om problemdebatt i diktningen. Jonas Lie kom etter måten sent med i tidens realistiske diktning, og det henger bl.a. sammen med at han tok avstand fra det livssyn Georg Brandes representerte. Etter hvert omformet han Brandes ideer og teorier ut fra sin personlige holdning og sitt kristne livssyn, og i "Familien på Gilje" ser vi helt klart at han setter problemer under debatt.
Men Lie ble aldri en ensidig og tendensiøs problemdikter. Han var nok opptatt av kvinnesyn, oppdragelse, osv., men han gjør front mot enhver problemdiktning som forsømmer menneskeskildringen.
Litteraturen skulle vekke forståelse og medfølelse for alt menneskelig, var hans syn. "Jonas Lie skulte sin tendens saa dybt under menneskeskildringen at den ikke altid er saa let at finde: tusen(vis) av mennesker har læst 'Familien paa Gilje' uten at ane at romanen er et indlæg for kvindeemancipationen," skriver Gerhard Gran.
Toleranse og romslighet er et vesentlig trekk ved Jonas Lies holdning til mennesker og ideer, og hans livssyn er nedfelt i menneskeskildringen og symbolikken. Enda han var en erklært kristen, er han ingen utpreget kristen dikter. Interessefeltet er det enkelte menneskes vekst eller forfall slik det utspiller seg i samspill med andre mennesker. I Lies diktning leves livet ofte ufullkomment, men den ideelle menneskelige utvikling er likevel et mål som det virkelige livet må stilles opp mot. Dette er vesentlig i hans menneskeskildring, og vi får anledning til å studere dette synet i "Familien på Gilje".
I bok etter bok glipper det for menneskene; deres muligheter og ressurser blir ikke utnyttet. Noe stenger eller hemmer dem. Men en bedre vekst stilles likevel opp som en mulighet. Jonas Lie har selv sagt at han ville vise "En menneskevæxt som den kunne være". I stedet for 'menneskevekst' ville vi i dag kanskje heller bruke et begrep som 'personlighetsutvikling'.
Å peke på forhold som forkludrer en slik utvikling var viktig for Jonas Lie, og dermed er også hans diktning viktig for oss. Gjennom hele hans produksjon kan vi merke denne sentrale ideen.
I de tidlige bøkene er det både indre og ytre faktorer som hindrer en sunn, harmonisk utvikling. I de senere verkene er det helst de indre kreftene som hemmer, demonstrert bl.a. gjennom 'troll-symbolikken' i de to eventyrsamlingene hans, "Trold 1 og 2".
I sin realistiske diktning, der "Familien på Gilje" hører hjemme, fletter Jonas Lie sine ideer inn i en ramme av hjem, familie og hverdag. Han ble kalt "Hverdagslighedens Digter", noe som kan virke negativt i første omgang. Men, uttrykket betyr heller at han er en realistisk dikter, for livet består nå en gang mest av hverdager. Mer kjent er han som "hjemmets dikter", fordi han viser oss problemer i hjemmets hverdag - og menneskelig vekst, eller forkrøpling, der.
Jonas Lies ideal var den "sunde Menneskevæxt" med 'det hele menneske' som mål, og det idealet kan vi ikke flykte fra. Han viser oss at idealet og virkeligheten som regel ikke stemmer overens. Vi må medgi at han har rett. Vi kan heller ikke flykte fra ekteskapets, hjemmets og hverdagens problemer.
Derfor er Jonas Lies diktning stadig like aktuell.

Noen hovedtrekk i stikkordsform:

  • Komposisjon: Fortellingen (kap. 1-13) strekker seg over fem år
    Altså en sterkt tidskonsentrert kronologisk oppbygning.
    Handlingen er lagt til Gilje som kan kalles 'handlingens sentrum'
    På Gilje finner vi ti navngitte personer. I tillegg kommer et antall andre deltakere. Det er allikevel Inger-Johanna som er den bærende personen, og vi kan si at romanen er komponert omkring henne.
    I en analyse av romanen vil det følgelig være sentralt å studere hvorledes de øvrige personene forholder seg til henne. Et sentralt spørsmål kan være hvorledes de ulike aktørene påvirker Inger-Johanna i den ene eller andre retningen, og hvorledes hun forholder seg til dette.
  • Borgerlig realisme: Virkelighetsskildringen i romanen er klart preget av Lies egen borgerlige bakgrunn. Han velger å skildre et miljø han selv kjenner. Vi møter følgelig i svært liten grad andre sosiale klasser (arbeiderklassen, etc.)
  • Språket: Kjennetegnes av utvelgelse. Lie velger ut sentrale scener, og lar personene i stor grad drive historien fremover gjennom dialog, alternativt monolog. Dette gjør det f.eks. forholdsvis enkelt å legge verket til rette for scenisk fremføring (teater). Tendensen til forfatterkommentarer som vi ofte ser i eldre litteratur, er svært nedtont i "Familien på Gilje".
  • Personene: Presenteres i stor grad gjennom handling og tale. Lie unngår i stor grad rene referat ved å benytte såkalte anføringsord eller ledsagende omstendigheter. Han presenterer altså personene gjennom deres ordvalg og ledsagende handlinger fremfor den mer tradisjonelle bruken av ord som 'sa, svarte, sov.'. Et av mange eksempler på dette ser vi i forbindelse med at Rønnow ber Inger-Johanna hente sitroner. Da spretter løytnant Mein opp: "'Nei jeg: Maa jeg bede, jeg!' fløi Løytnanten galant til."
  • Symbolikk: Som Bjørnson bruker også Lie naturen og årstidene symbolsk. Et helt sentralt gjennomgangssymbol i romanen er luft. Luften symboliserer liv. Et viktig eksempel her er Grips historie om katten i glasskulen. Luften ble pumpet ut, og katten døde. Parallellen til Grips eget liv, og samtidig tematikken i romanen, er meget klar.
  • Dyresymbolikk: Jfr. punktet ovenfor! Rasehunden i fåreflokken, katta i glasskulen, osv. er gode eksempler på allegori.
    'Hesten' går igjen i flere sammenhenger: Ma sliter i ekteskapet som: "en Hest i en Lermølle", løitnant Mein "gaper som en hest", osv.
    Inger-Johanna får ikke snakke om kalving hos de fine slektningene i byen. Det blir altfor grovt og gement, og gir assosiasjoner om sex. Dobbeltmoralen satt i system!
    Seksualsymbolikk finner vi forøvrig i forbindelse med frierne Rønnow og Gülcke. I ekteskapssammenheng knyttes herrene gjennomført 'med villdyr og pelsverk, slik at kvinnen tydeligvis blir et kjønnsvesen for dem.' Også her kommer Lie inn på kvinnesaken.
  • Motiv og tema: Her er det vanskelig å gi noe entydig svar. Jeg vil tro at motivet kan sies å være familieforhold på 1840-tallet. Man kan ganske sikkert legge til at en sentral side ved Lies motiv er Camilla Collets "Amtmandens Døtre". Temaet for "Familien på Gilje" kan være så ymse. 'Kvinnesak' står definitivt svært sentralt, og vil nok av mange bli regnet for å være temaet for romanen. Personlig er jeg av den oppfatning at hovedtemaet er "menneskevæxt". Akkurat som vi har sett gang etter gang tidligere i kurset, møter vi også i denne romanen mennesker som sliter med å ta de riktige valgene. Her må aktørene kjempe mot indre, så vel som ytre krefter, og de valgene de tar får enorm betydning for deres egen mulighet til å utvikle seg til 'hele' mennesker.

(Kilde: "Familen på Gilje" - Studieplan ved Thor Torsen)



6.862.597  visitors
Dette nettstedet er organisert av VGSkole.no som en ressursbase for elever i videregående skole
This site is designed and created by VGSkole.no for educational purposes


Kontaktinfo


Tilbud!!! Fri roaming i Europa - Bruk telefonen til alt - også utenfor Norge!