"Karens jul" av
Amalie Skram (1885)
Forslag til tolkning
Generell innledning:
Det er viktig å merke seg at dette kun er et forslag til hvorledes du kan tilnærme deg denne litterære teksten. Litteratur, uansett om det dreier seg om dikt, noveller eller drama, vil alltid kunne tolkes ulikt. Enhver tolkning vil alltid hvile på fortolkerens egen bakgrunn og erfaringer.
Det vil allikevel vanligvis være aktuelt å ta i bruk diverse "verktøy" i forbindelse med en litterær tolkning. Akkurat som det er praktisk for en bilmekaniker å benytte spesialverktøy når en motor skal sjekkes, vil det for en fortolker av litteratur være svært nyttig å ha tilgang til (samt beherske bruken av) de "spesialverktøyene" som brukes innen dette fagområdet.
Noen av de faguttrykkene du finner nedenfor, er lenket til sider som gir nyttig informasjon. Dersom du er usikker på hva disse uttrykkene egentlig betyr, bør du absolutt ta en titt på den aktuelle informasjonen!
Om det er sider ved tilleggsinformasjonen som du ikke helt forstår, anbefales det at du spør faglæreren din i norsk om hjelp.
Har du ikke alt lest (eventuelt skrevet ut) Oddvar Engans utmerkete Kurs i stilskriving, bør du gjøre det før du gir deg i kast med selve skrivearbeidet!
Husk at "tolkningsmalen" nedenfor kun er et forslag!
Lykke til!
Presentasjon
I "Karens Jul" møter vi en ung, ugift, hjemløs mor som har søkt ly mot vinterkulden i et gammelt, uoppvarmet skur i Kristiania havn. En politikonstabel oppdager henne og vil kaste henne ut, men ombestemmer seg og lar henne få være der noen dager til. Noe senere, på julaften, finner konstabelen både mor og barn døde.
Komposisjon
- Handlingsmønster?
Novellen starter opp med en detaljert beskrivelse av scenen for handlingen. I naturalistisk ånd males de triste detaljene i havnemiljøet opp, noe som i seg selv gir leseren en anelse om at det neppe er noe hyggelig som skal beskrives. Vi får deretter en innføring i den unge morens dystre bakgrunn gjennom samtalen med konstabelen som skal kaste henne ut av skuret hun har søkt tilflukt i.
Spenningskurven når toppen i det konstabelen noen dager etter finner moren og barnet frosset i hjel inne i skuret.
Tragedien blir deretter bagatellisert gjennom konstabelens reaksjon, og den tilsynelatende likeglade kommentaren om at skuret ble fjernet slik at ikke andre omstreifere skulle kunne finne tilholdssted der. Årsaken(e) til slike menneskelige tragedier blir ikke forsøkt avdekket.
- Synsvinkel?
Vekslende mellom autoralt refererende i scenebeskrivelsene og personal tredjepersonssynsvinkel i det vi møter politikonstabelens tanker og følelser
Da vi kun får innblikk i konstabelens indre, ikke i den unge morens, ville man på engelsk kalle synsvinkelen "third person limited"
- Naturen og miljøet?
Det er hele tiden en klar sammenheng mellom utviklingen i novellen og miljø- og naturskildringen. Den triste handlingen understrekes og forsterkes gjennom miljøskildringen. Det er lite som kan være så nitrist som havnemiljøet i Oslo (Kristiania) havn midtvinters. Alt er vått, grått, rått og slapsete. Tåka ligger tung over skitten snø, og "I den mørkegrå, disige luften fikk gassflammene i lyktene en skitten, branngul glans, mens skipslanternene lyste med et grumset-rødt skinn".
Dette er rammen rundt historien.
Mot spenningskurvens topp faller temperaturen, og den når sitt laveste i det moren og det lille barnet fryser i hjel.
I avslutningsdelen er været igjen det triste og rå, moren og det uskyldige barnet er døde (drept?), og samfunnet kan upåvirket forbli som det er.
- Motsetninger og kontraster?
Den unge, uskyldige moren og det lille barnet går til grunne under tragiske omstendigheter nettopp i den høytiden som feires til minne om Jesu fødsel, det vil si en feiring av lyset og livet
Slik sett vil historien være en kontrast til Jomfru Maria og Kristusbarnet i den fattige stallen. Der er resultatet liv og håp, her ender det opp i død og håpløshet
- Bildebruk og symboler?
Mye er allerede nevnt under "Natur og miljø" ovenfor.
Tar vi utgangspunkt i at "bilder" gjerne er assosiasjonsgivende (konnotasjoner), vil det være lett å finne et større antall slike. Det vil også komme klart fram at de aller fleste, om ikke alle, gir negative assosiasjoner. Når skipslanternene lyser "med et grumset-rødt skinn" i tåka, aner nok de fleste at de har noe dystert i vente.
Selve julehøytiden rommer svært mye symbolikk som klart skal lede tankene i retning av glede og nestekjærlighet. Den konkrete handlingen bak er Kristi fødsel. Som nevnt ovenfor utgjør dette en åpen kontrast til den handlingen som utspilles i det iskalde havneskuret.
Dette havneskuret er igjen et symbol på den skjebnen som venter kvinner som Karen. De er kun bruksting! Når menn ikke lenger har bruk for dem, vil de bli fjernet like enkelt som de til slutt river det forfalne skuret. Skuret er altså et symbol på de kvinnene samfunnssystemet plasserte nederst på den sosiale rangstigen.
Stil
- Ordvalget?
Så lenge Skram skriver indirekte tale, benyttes et formelt korrekt vokabular. Det bør merkes at svært mange av ordene har konnotasjoner, noe som er gjort for å gi leseren ulike (oftest negative) assosiasjoner
I det øyeblikket forfatteren skifter til direkte tale, velger hun å bruke adskillig mer uformelle, dialektpregete ord. Dette er typisk naturalistisk, og gjøres for å få handlingen til å bli mer autentisk, dvs. i pakt med det virkelige liv.
- Syntaksen?
Her gjelder mye av det samme som ovenfor. Syntaksen er formelt korrekt i den indirekte talen mens den er mer dialektpreget i den direkte.
- Stiltonen?
De to punktene ovenfor gir en stiltone som kan sies å være typisk for naturalistisk diktning.
På den ene siden har vi den kjølig vurderende iakttakeren som i et kultivert språk maler opp samfunnsdetaljene så grundig som mulig. På den andre siden har vi skildringen av de menneskeskjebnene som var resultatet av arven fra fattige forfedre og oppvekstmiljøet nettopp i det elendige samfunnet. Resultatet blir at naturalistisk litteratur ofte har den "todelingen" av stiltonen som vi finner i denne novellen.
Personkarakteristikk
- Hovedperson(er)?
Vi møter tre personer direkte (konstabelen, Karen og barnet) - i tillegg til fru Olsen, faren, stemoren og den ukjente barnefaren. De sistnevnte møter vi kun gjennom dialogen mellom Karen og konstabelen.
Av de tre personene vi møter direkte, er det kun Karen og konstabelen som innleder dialog. Barnet ligger ved Karens bryst.
Konstabelen befinner seg selv i det nedre sosiale lag. Hans myndighet kommer fra de personene som leder samfunnet. Følgelig står konstabelen overfor det problemet at han i mange tilfelle må velge mellom enten å utføre handlinger som er i strid med hans egen samvittighet, eller å velge å følge sin samvittighet og dermed risikere en konflikt med de kreftene som regjerer over hans liv (miste jobben).
Slik sett kan vi si at konstabelen på mange måter er en representant for oss vanlige mennesker. I dette tilfellet lar han nåde gå for rett. Han lar Karen og barnet være i skuret, og konsekvensene blir alvorlige. Man kan selvsagt også si at det var hjerteløst av konstabelen å ikke ta seg av Karen og barnet, men det vil være å dømme fortidens handlinger ut fra nåtidens forhold.
Karen virker mer typifisert. Vi får ikke noe innblikk i hennes indre liv, kun en oversikt over alle de ulykkene som delvis uforskyldt har rammet henne. Karen er ukomplisert, naiv, godtroende, og tilsynelatende gjennomført snill. Slik sett kan man karakterisere henne og barnet som symbolbærere. De symboliserer uskylden, kjærligheten og livet som kaldt og nådeløst drepes av et umenneskelig og hjerteløst samfunn.
Det er allikevel verdt å merke seg seg Karens faste vilje i motstanden mot å bli plassert på fattighuset: ("Gud bevare meg vel for stell," mumlet konstabelen. "Du må gå og melde deg på fattigvesenet," sa han høyere, "så det kan bli greie på dettanherre."
"Nei, det gjør jæ inte," svarte hun plutselig stedig.)
Midt i sin elendighet har Karen en stolthet som forbyr henne å ta dette siste skrittet helt ned til bunns.
Personene vi møter indirekte, har kun som funksjon å understreke og forsterke inntrykket av ubarmhjertigheten og den nærmest kriminelle likegladheten som omgir Karen.
- Personen(es) bakgrunn?
Som symbolbærer er Karen utstyrt med en bakgrunn som framhever og forsterker leserens inntrykk av at hun må få en trist skjebne
- Oppførsel, språk, utseende, tanker, følelser?
Karens tanker og følelser får vi ikke innblikk i. Det inntrykket vi får av Karen framkommer gjennom konstabelens inntrykk av henne. Både oppførselen, språket og utseendet hennes forteller om et menneske som definitivt befinner seg nederst på den sosiale rangstigen. Sammen med barnet utfyller hun delvis det religiøse bildet av lidelsen. Hun har et "kjertelformet" arr, går kledd i fattige filler, barnet ender opp med en størknet blodstripe nedover kinnet i døden, osv.
- Er personenes tanker og oppførsel påvirket av natur og miljø?
Miljøet er den helt vesentlige faktoren her. Som antydet ovenfor, var mennesket et produkt av arv og miljø for naturalistene. I Karens jul får Amalie Skram dette fram på en overbevisende måte!
Konklusjon
- Tema?
"Karens jul" skildrer følgene av fattigdom og urettferdighet og har definitivt ingen lykkelig slutt. Rent tematisk dreier novellen seg om den naturalistiske overbevisningen om at menneskene i liten eller ingen grad er i stand til å velge eget liv og skjebne. For det enkelte mennesket er alt bestemt av den arven de bærer med seg og det miljøet de fødes inn i og vokser opp i.
Det bør også legges til at novellen også i stor grad dreier seg om en mors stolthet og verdighet. Karen vet at fattighuset kan bety redningen, men også at hun sannsynligvis vil bli fratatt barnet sitt. Det livet som da venter den lille, unner hun ikke barnet.
Ellers finner dere mange utmerkede temaforslag blant bidragene deres fra juni, 2002!
- Budskap?
Hvilket budskap kan man forvente å finne i naturalistisk diktning, som altså er klart deterministisk?
Her oppfordrer jeg dere til å sende inn forslag!