"Veslem�y ved Rokken"
Arne Garborg
D'er Haust. Det ruskar ute
med Regn og kalde Vind.
Smaafuglen flyg mot Rute
og vilde gjerne inn.
Men under Omnen god,
der ligg paa Sekkje-Pute
han gamle Mons i Ro.
Der ligg han trygg og dr�ymer
Og blinkar stilt og smaatt
og alt i Verdi gl�ymer
og hev det varmt og godt.
Og segjer ingin Ting,
men liksom inn seg g�ymer
med Rova sveipt i Kring.
Som Silke-N�ste fine
han ligg i mjuke Skinn
med Svevn i kvar den Mine
og alle Kl�ar inn.
Og glyrer likes�l
med kloke Augo sine
og murrar smaatt og m�l.
Skal v�ta kvar du vankar
i blide Draumar no?
Kann hende dine Tankar
seg sv�ver lint til Ro
i gamall Minne-Krins,
som stilt i Hop seg sankar
fraa den Tid du var Prins?
Venaste Prins i Verdi
du gjekk i Skogen gr�n
med Gullhaar yvi Herdi
og ung og keik og kj�n
og tenkte paa den M�y
som gjekk og henta B�ri
so vide under �y.
Daa kom den Trollheks blide
med Sving og Sveiv og Svins
fraa Trolleheimen vide
og saag den vene Prins.
Men skr�md han fraa ho skvatt.
Daa las ho Trollb�n stride
og gjorde han til Katt.
Sidan so vidt han flakkar
igjenom Skog og Skar,
langt yvi Berg og Bakkar,
og kjem til okkons Gard.
Her kann i Ro han d�y.
Her vil han kvile, Stakkar,
og tenkje paa den M�y.
Aa hu! det ruskar ute
med Regnvind sur og graa;
Smaafuglen flyg mot Rute
og liksom bankar paa.
Men under Omnen god
du Mons paa Sekkje-Pute
skal dr�yme lognt i Ro.
|
