Symbolismen

Funksjonalismen

På 1920-tallet ga kubismen inspirasjon til en ny retning innen arkitekturen som ble kalt funksjonalismen.
Utviklingen av funksjonalismen ble kraftig påvirket av arbeidet til den fransk-sveitsiske arkitekten Le Corbusier og tyskeren Mies van der Rohe. Byggestilen de utviklet, innebar klare brudd med alle former for tradisjonell arkitektur. På denne måten var den nye arkitekturen klart modernistisk.
Som modernister fant funksjonalistene inspirasjon i de geometriske uttrykksformene i kubismen.
Den moderne tidens nye byggematerialer, glass, betong, aluminium og stål, ga funksjonalistene fritt spillerom til å utvikle nye arkitektoniske konstruksjoner.
Som isme-navnet tilsier, var hovedmålet å skape mest mulig funksjonelle produkter. Alle konstruksjonene skulle være så enkle som mulig og kun ha som hovedhensikt å fungere mest mulig optimalt, fungere som en maskin.
Le Corbusier selv uttalte en gang at "a house is a machine for living in"
Alle elementer som ikke fremmer funksjonen, kuttes ut. Pynt, dekor og annet 'unødvendig' tillegg hadde ingen betydning for den sentrale funksjonen, så slikt ble kuttet ut.

Funksjonalismen fikk stor innvirkning på arkitekturen i tiårene som fulgte. Innen arkitekturen preget denne retningen alt fra vanlige bolighus, restauranter, fabrikkbygninger til boligblokker og kjøpesentre. Ellers finner man funksjonalistiske trekk både i møbler, brukskunst, malerkunst, ulike former for design, osv. (se lenkene nedenfor)

Den nye retningen var i høy grad preget av en optimistisk framskrittstro. De funksjonalistiske arkitektene ønsket å konkretisere optimismen sin ved å konstruere lyse, praktiske og åpne byggverk.
Den nye stilen slo svært raskt gjennom i Skandinavia. I Norge var vi midt inne i en kraftig byggeperiode, og "nybygg som villaer, bygårder, kinoer, fabrikker, restauranter og flyplasser var som skapt for funksjonalismens interesse for sammenhengen mellom form og funksjon.
I sin mest konsekvente utforming varte perioden her i landet fram til den andre verdenskrigen.


Karakteristiske trekk ved funksjonalismen:
  • Formspråket er radikalt nytt, enkelt og inspirert av det nye materialet armert betong.
  • Saklighet og nøkternhet
  • Byggets planløsning gjenspeiles i fasadene.
  • Store vindusflater, ofte utformet som lange bånd der vinduene står tett inntil hverandre
  • Hjørnevinduer
  • Flate tak
"
(kilde: Europas arkitekturhistorie)

Oppgaver:

Kort oppsummering:
  • Funksjonalismen var sterkt inspirert av kubismen

  • Kun de primære funksjonene skulle ha noen plass i arkitektur og design

  • Ulike former for utsmykning, pynt og dekor hadde ingen primærfunksjon og ble utelatt

  • Funksjonalismen bryter fullstendig med tradisjonell arkitektur, design og kunst

  • Litteraturen ble i liten grad direkte influert

  • Funksjonalismen i Norge nådde sitt høydepunkt i 1930-årene, men påvirket utviklingen sterkt også i ti-årene etter 2. verdenskrig

Nyttige lenker:

oppdatert 17.10.2015