Symbolismen

Oppsummering (foreløpig)
  • Modernitet: Også kalt 'det moderne prosjektet'. Sentralt står troen på: Frihet, fornuft og framskritt.
    Moderniteten la grunnlaget for utviklingen av det moderne samfunnet.
  • Modernismen: De negative sidene ved samfunnsutviklingen som moderniteten førte til, drev mange mennesker inn i en følelse av angst, fremmedfølelse, avmakt og usikkerhet
    Nye kunstneriske uttrykksformer som brøt radikalt med de gamle, presset seg fram (modernismen)
    Modernismen står følgelig i opposisjon til moderniteten
    Modernistene hevdet at kaoset i det moderne samfunnet kun kan beskrives gjennom kaotiske uttrykksformer
    Modernistiske uttrykk skal tvinge oss til å bruke egen fantasi, intuisjon og kreativitet for å skape mening
  • Norsk førkrigsmodernisme: Etter en spennende start i 1890-årene (Obstfelder, Krag, Hamsun, etc.) dabbet interessen av i Norge, og det ble skrevet lite modernistisk litteratur fram mot andre verdenskrig.
  • Impresjonisme: Kunstnerne ønsket å gjengi utvalgte, sentrale inntrykk de fikk utenfra. Utviklet seg først innen malerkunsten (Claude Monet)
  • Symbolisme: Kunstnerne beveget seg innover i menneskesinnet, inn i det man kan kalle underbevisstheten, for å finne og symbolisere de ubevisste ideene/kreftene som er grunnleggende for det vi sanser. Utviklet seg først innen litteraturen (Charles Baudelaire)
  • Ekspresjonisme: Kunstnernes inntrykk behandles og farges av underbevisstheten. Deretter uttrykkes disse fargete inntrykkene kunstnerisk
  • Modernismens 'ismer' : Modernisme er er samlebegrep for et antall ulike 'ismer'
    ismene er ulike retninger som alle har navn som ender på '-isme'
    I en tekst eller et kunstverk kan vi ofte finne trekk som stammer fra flere ismer
    Alle ismene har det til felles at de ønsker å bryte med tradisjonelle uttrykksformer og skape noe nytt
    Flere ismer lever fortsatt videre
  • Kubisme: Sentral kunstretning fra begynnelsen av 1900-tallet.
    Kubistene brøt et konkret motiv opp i ulike geometriske figurer malt fra ulike vinkler (dekonstruksjon)
    De geometriske figurene ble satt sammen på en slik måte at motivene framsto på en helt ny måte (rekonstruksjon)
  • Funksjonalisme: Formspråket er radikalt nytt, enkelt og inspirert av det nye materialet armert betong.
    Stor innflytelse på arkitekturen.
    • Saklighet og nøkternhet
    • Byggets planløsning gjenspeiles i fasadene.
    • Store vindusflater, ofte utformet som lange bånd der vinduene står tett inntil hverandre
    • Hjørnevinduer
    • Flate tak
  • Futurisme: Introdusert i Italia av Marinetti i 1909 i "Futurisk manifest"
    Forkastet og utslettet all gammel tradisjon og skildret det nye, komplekse, moderne og dynamiske
    Uttrykksformene (for eksempel litteraturen) måtte være frigjort for alle tradisjonelle normer
    Den tidlige Rolf Jacobsen hadde futuristiske trekk i sin lyrikk
  • Dadaismen: Oppsto i Sveits under den første verdenskigen og hadde en kort blomstringsperiode (1916-1922)
    Spredte seg raskt til store deler av Europa og USA
    Inspirert av og angrep Verdenskrigens redsler
    Man følte seg desillusjonert og fremmedgjort i et samfunn som kunne skape og legitimere slike redsler
    Angrep kunsten til dette etablerte samfunnet fordi den ble oppfattet som en del av borgerskapets falske virkelighetsforståelse
    Markedsførte seg ikke som kunst, men som 'anti-kunst'
    Ønsket å bryte med alle normer og regler ved å framstå som meningsløs, irrasjonell og tilfeldig.
    Dadaistene stod følgelig fritt til å produsere svært ulike former for kunst så lenge hovedformålet var å provosere framfor å behage.
    Dadaismen la grunnlaget for og inspirerte den surrealistiske bevegelsen.
  • Surrealisme: Surrealismen oppstod i midten av 1920-årene
    André Breton la i sitt surrealistiske manifest fra 1924 grunnlaget for den nye ismen
    Ønsket å åpne 'dørene' til underbevisstheten gjennom visualisering av drømmer, innfall og spontan fantasi
    Sterkt påvirket av Sigmund Freuds tanker om underbevisstheten og psykoanalysen
    Noen få stikkord om særtrekk ved surrealismen:
    • Utvidet realismebegrep - framhever underbevisstheten
    • 'Lek' med spontane assosiasjoner
    • Opptatt av instinktive impulser
    • Visualiserer fantasier og drømmer
    • Utstrakt bruk av symboler
    • Sterkt påvirket av Freud og psykoanalysen
    • Uttrykker seg ved hjelp av sterke, levende farger, flytende former og andre visuelle virkemidler
    • Forvrenger 'virkeligheten' ved å kople sammen bilder av ting som normalt ikke hører sammen
    • Vil tvinge på folk et annet syn på 'virkeligheten' ved å åpne underbevisstheten
    Nådde høydepunktet som egen kunstretning i 1930-årene
    Har påvirket, og påvirker stadig kunstnere og forfattere i stor grad
    Fikk liten betydning i Norge før den andre verdenskrigen
    I norsk etterkrigslitteratur og kunst har surrealismen hatt stor innflytelse
  • Absurdisme: Absurdismen oppstod og utviklet seg i årene etter den andre verdenskrig
    Absurdistene oppfatter tilværelsen som irrasjonell og meningsløs. Livet er absurd, et eneste stort paradoks, fordi vi alltid strever etter å finne en mening i en tilværelse det aldri vil være mulig å finne noen mening i
    Du bør lese denne siden om eksistensialismen for å få en dypere forståelse av absurdismen
    Filosofien påvirket spesielt teateret og de fleste absurdistene skrev drama
    En av de mest kjente dramatikerne var Samuel Becket fra Irland. Hans mest berømte drama er 'Mens vi venter på Godod' (1952)
    Absurdismen var det siste av modernismens ismer, og i løpet av 1960-tallet kan man si at modernismens nyskapende effekt døde ut


Kilder:


oppdatert 20.10.2015