Lyrikken i Norge 1900-1940


Primært tradisjonalisme



UFERDIG!!! UFERDIG!!! UFERDIG!!!

Litt info:
Samtlige artikler merket med –– er uferdige. Denne r√łdmerkingen fjernes etter hvert som tekstene ferdigstilles.

Artikkelen skrives best ut med Internet Explorer eller Microsoft Edge.
Enkeltavsnitt skriver du enkelt ut ved √• klikke p√• mobilikonet og deretter 'print' eller 'skriv ut' i nettleseren Folk som har lyst til √• delta i tekstproduksjonen, √łnskes hjertlig velkommen :)
Tekstbidrag, rettelser, forslag til innhold og oppgaver og konstruktiv kritikk kan sendes til VGSkole.no


Begrepsforklaring
Innledning
Historisk bakgrunn
Sentrale temaer
- Sentrallyrikk ––
- - Tradisjonalisme ––
- - Brudd med tradisjonen ––
- Sosiopolitisk lyrikk ––
- - Tradisjonalisme ––
- - Brudd med tradisjonen ––

- Kort oppsummering ––
- Samlede oppgaver ––
- Eksempler p√• ulike tekster ––


Mobilvennlig meny       Mobilindeks



Litteraturen 1900-1940 : Nyrealismens tematikk og motiver
Mobilvennlig

Noen få sentrale begrep

  • Sentrallyrikk
    Både by, land og natur kan være bakgrunnen for slike dikt. Det er allikevel ikke dette som er den sentrale tanken bak diktverket.
    I sentrallyriske dikt er det livet, d√łden, kj√¶rligheten og evigheten som opptar dikteren. Det er tanker omkring slike forhold hun/han √łnsker √• gi uttrykk for og som f√łlgelig utgj√łr tematikken (det teksten egentlig dreier seg om)
  • Sosiopolitisk lyrikk
    Dette er lyrikk som presenterer konfliktene i samfunnet, det være seg klassekamp, kvinnekamp og andre spenninger i samfunnet som skaper konflikt. Slik lyrikk kan ofte ha en politisk tendens der dikterens personlige holdninger til samfunnets organisering kommer frem.
  • Kamplyrikk
    Dette er egentlig sosiopolitisk lyrikk som har en klar appell om å arbeide aktivt for spesielle politiske retninger. Budskapet i slik diktning kommer som regel klart frem.

Nyttige lenker:

oppdatert 14.11.2015




Lyrikken 1900-1940 : Innledning
Mobilvennlig

Kort innledning

Lyrikken i perioden fra 1900 til 1940 lar seg vanskelig presse inn i en bås. Mange, og svært ulike lyrikere skapte en rik og mangfoldig diktning.
Selv om de fleste dikterne fortsatt fulgte den tradisjonen fra 1800-tallet (tradisjonalistene), valgte enkelte mer utradisjonelle ytringsformer. Noen eksperimenterte mer eller mindre forsiktig med rim, rytme og innhold, mens andre så mot kontinentet for å finne inspirasjon til omfattende brudd med tradisjonen.

Med utgangspunkt i impresjonismen, symbolismen og ekspresjonismen utviklet modernismen seg raskt p√• kontinentet gjennom den f√łrste halvdelen av 1900-tallet. Framveksten av det moderne industrisamfunnet, og spesielt de industrialiserte massemyrderiene under den f√łrste verdenskrigen, f√łrte til at mange oppfattet tilv√¶relsen og fremtiden som m√łrk og skremmende. Denne angsten og en f√łlelse av maktesl√łshet og fremmedgj√łring overfor en uforst√•lig verden og en meningsl√łs utvikling, ble hovedmotivet i den nye, modernistiske, diktningen etter verdenskrigen.
For å uttrykke en slik opplevelse av verden trengte dikterne nye uttrykksformer, og lyrikken var den sjangeren der vi tidligst ser omfattende eksperimentering både med språk, form og innhold.

Modernismen er et samlebegrep som dekker ulike retninger innen kunst og litteratur. De f√łrste impulsene m√łter vi allerede p√• midten av 1800-tallet. P√• kontinentet utviklet det seg raskt en b√łlge av nytenkning og nyskapning gjennom den f√łrste delen av 1900-tallet.

Av ulike årsaker slo ikke disse nye impulsene i særlig grad gjennom i vårt land.
I Norge finner vi omfattende brudd med tradisjonell lyrikk i særlig grad hos Claes Gill, Emil Boysen og Rolf Jacobsen.
Alle disse tre lyrikerne bryter opp det faste, metriske m√łnsteret. Gill skildrer menneskesinnet, mens Boysen konsentrerer seg om sentrallyriske emner.
Rolf Jacobsen bryter i tillegg med allment vedtatte normer ved å benytte "upoetiske" ord og uttrykk fra det moderne samfunnet.

Vi finner ogs√• modernistiske tendenser i lyrikken til Kristofer Uppdal og Tore √ėrjas√¶ter.

I Norge var imidlertid hovedtendensen an annen. Modernismen viste seg i spredte innslag fra enkelte diktere, men generelt sett br√łt ikke modernistisk dikning l√łs for alvor her til lands f√łr etter andre verdenskrig.
De aller fleste dikterne uttrykte seg i pakt med tradisjonen, det vil si tradisjonalistisk.
De valgte faste strofem√łnstre, jevn rytme, regelmessig rim og innhold i relativt klart spr√•k.

I tillegg til den nokså beskjedne modernistiske lyrikken gjorde to andre hovedretninger seg sterkt gjeldende:
  • Sentrallyrikk
  • Sosiopolitisk lyrikk (om sosiale og/eller politiske forhold)

Sentrallyrikk

Sentrallyrikk er en fellesbetegnelse p√• dikt som tar opp temaer som liv, d√łd, kj√¶rlighet og natur.
Dette er grunnleggende forhold i menneskelivet, og vi finner slike temaer i lyriske uttrykksformer (dikt) til alle tider.
De fleste mennesker vil umiddelbart v√¶re enige i at livet, d√łden, kj√¶rligheten og naturen er forhold som st√•r helt sentralt, derfor kalles lyriske uttrykk for slike forhold ganske enkelt sentrallyrikk.
Disse temaene kan uttrykkes i klassisk, fri og modernistisk form. Det vil si at sentrallyrikk kan uttrykkes både tradisjonalistisk og modernistisk.
I vårt land var det altså de tradisjonalistiske uttrykksformene som dominerte i perioden fra 1900 til 1940.
Flere av v√•re lyrikere la gjerne diktningen sin til enten bymilj√ł eller bygdemilj√ł


  • Bymilj√ł og -kultur
    Diktere som Herman Wildenvey og Olaf Bull lot gjerne byen utgj√łre bakgrunnen for mange av diktene sine.
    √Örsaken er naturlig nok at det var i dette milj√łet de f√łlte seg hjemme. Det er allikevel ikke bymilj√łet som st√•r sentralt i dikningen deres.
    For begge dikterne er det sentrallyriske forhold som kj√¶rligheten og livet som er temaer, og 'v√•ren' utgj√łr ofte en sentral ramme.
    Disse sentrallyriske temaene blir behandlet ganske ulikt hos de to dikterne, men settingen og tematikken er allikevel relativt lik.

  • Bygdemilj√ł og -kultur
    Liksom Wildenvej og Bull hadde r√łttene sine i den norske bykulturen, hadde Olav Aukrust, Olav Nygard, Tore √ėrjas√¶ter, Aslaug Vaa og Haldis Moren Vesaas sine r√łtter i bygdesamfunnet.
    Dette kommer klart fram i diktningen deres, der de bruker bilder fra fjellheimen og bygdesamfunnet. Samtlige fem skriver også på nynorsk med sterke dialektiske innslag.
    Den sentrallyriske tematikken gjennomsyrer forfatterskapene deres.
    Generelt sett er det livet, naturen og kj√¶rligheten som dominerer. En viss forskjell er det allikevel, da spesielt de to kvinnelige lyrikerne orienterer seg mer mot hvorledes mennesket kan oppleve lykke i dette livet enn av en mer religi√łst preget erkjennelse av en guddommelighet i skaperverket.
    Uansett hvorledes tematikken vinkles, s√• skriver de sentrallyrikk lagt til bygdemilj√łet. Uttrykksm√•ten er stort sett tradisjonalistisk med bundet form og fast rim og rytme. Halldis Moren Vesaas og Aslaug Vaa skriver allikevel ofte uten fast rim og rytme, det vil si det vi kaller frie vers.
Sosiopolitisk lyrikk

Kommer...

Kamplyrikk



oppdatert 15.10.2016




Litteraturen 1900-1940 : Historisk bakgrunn
Mobilvennlig

Kortfattet historisk bakgrunn

I v√•rt land skj√łt ikke industrialiseringen skikkelig fart f√łr etter √•rhundreskiftet.
Fram til unionsoppl√łsningen med Sverige i 1905 var befolkningen fortsatt i stor grad bosatt og sysselsatt p√• landsbygda. De f√łrste ti-√•rene av det nye √•rhundret kom til √• inneb√¶re store endringer. Allerede i 1920 arbeidet flere mennesker innen industri, byggevirksomhet og samferdsel enn i prim√¶rn√¶ringene og p√• anlegg og i gruver slet mengder av omstreifende rallare. Bygging av veier, jernbanetraseer og telegraflinjer gjorde etter hvert kommunikasjon og reisevirksomhet vesentlig enklere, noe som blant annet f√łrte til √łkt bilbruk.

De gamle driftsformene i jordbruket var ikke lenger konkurransedyktige.
Det fant sted en overgang fra arbeids- til kapitalintensiv drift. I praksis innebar dette en hardhendt rasjonalisering der landarbeidere ble erstattet av maskiner. Overgangen fra delvis sj√łlberging til salgsjordbruk krevde store investeringer i maskiner og husdyr. Investeringene ble ofte finansiert ved bankl√•n. Disse l√•nene kunne v√¶re tunge √• betjene, og i mange tilfelle endte det med konkurs og fraflytting. Kombinert med mindre behov for arbeidskraft p√• landsbygda √łkte ogs√• folketallet kraftig. Den overfl√łdige arbeidskraften s√łkte derfor i stor grad til byene for √• f√• arbeid, eller de utvandret. Amerika var dr√łmmen for de fleste, og bare i l√łpet av de f√łrste tjue √•rene etter √•rhundreskiftet emigrerte i underkant av 300000 nordmenn. Totalt utvandret rundt 850.000 nordmenn i perioden 1850-1930, det vil si i underkant av halve befolkningen. De fleste utvandret til USA, og det skal i dag bo flere mennesker av norsk opprinnelse der enn det bor nordmenn i Norge.

Sosialt og politisk fant det sted store endringer. De nye industrieierne overtok raskt makten fra embetsmennene og det gamle handelsaristokratiet. Kombinert med dette vokste industriarbeiderklassen vesentlig. Det norske samfunnet hadde ingen etablerte mekanismer til √• styre og kontrollere de store endringene. Resultatet av d√•rlige l√łnns- og utrygge arbeidsforhold var stadige konflikter mellom arbeidsgivere og arbeidere. De nye fagforeningene organiserte arbeidstakerne i kampen for bedre arbeidsforhold, og etter hvert ble det vedtatt lover som i √łkende grad innf√łrte regler for arbeidslivet i Norge. Den voksende makten til arbeidstakerorganisasjonene ser vi klart i den store oppslutningen disse fikk blant arbeiderne. P√• f√• √•r √łkte medlemstallet i Landsorganisasjonen (LO) til omlag 150000, noe som ga organisasjonen stor politisk innflytelse.

Den f√łrste verdenskrigen f√łrte til voksende sosiale spenninger i Norge. Selv om vi klarte √• holde oss n√łytrale, ble den store handelsfl√•ten v√•r hardt rammet av krigf√łringen. Halve fl√•ten ble senket, og 2000 sj√łfolk ble drept. Kraftig inflasjon skapte vanskelige forhold for arbeiderne, samtidig som kyniske spekulanter tjente formuer. Enda verre var det store mismotet verdenskrigen skapte. I tiden f√łr krigen hadde de fleste god tro p√• fremtiden. Stadig nye teknologiske fremskritt ga folk flest h√•p om en jevn utvikling mot bedre samfunnsforhold. Krigen 1914 - 1918 viste imidlertid hvorledes den nye teknologien kunne brukes til √• frembringe uante redsler og terror. Millioner av unge mennesker ble slaktet ned p√• slagmarkene, og mange mistet troen p√• at menneskene ville kunne styre utviklingen i positiv retning.
I kunstnerisk og litter√¶r sammenheng ser vi hvorledes mange bruker modernistiske uttrykksformer i angrepet p√• det samfunnet moderniteten (det moderne prosjektet) hadde utviklet. Krigens redsler frambrakte f√łlelser av avvmakt og fremmedgj√łring. Mange kunstnere s√• det derfor naturlig √• uttrykke seg p√• m√•ter som klart viste den frykt og redsel som motiverte dem.

Den russiske revolusjonen i 1917 f√łrte til en ytterligere radikalisering av den norske arbeiderbevegelsen og det oppsto reell frykt i moderate og konservative kretser for at vi skulle kunne oppleve en tilsvarende revolusjon ogs√• her i landet. I Arbeiderpartiet f√łrte denne spenningen til en splittelse i 1924. De mest radikale br√łt ut av partiet og dannet Norges Kommunistiske Parti (NKP). Rudolf Nilsen var en av dem som sluttet seg til NKP, og som flere andre brukte han diktene sine i kampen for √• vekke og bevisstgj√łre arbeiderne.

B√łrskrakket i 1929 f√łrte til en verdensomspennende depresjon med stor arbeidsledighet og n√łd. Norge ble ogs√• hardt rammet av krisen, noe som f√łrte til en skjerpet klassekamp og √łkt oppslutning om arbeiderbevegelsen. De 'harde tretti√•ra' var preget av store arbeidskonflikter der kampmidlene 'lockout' og 'streik' ble flittig benyttet av arbeidsgivere og arbeidere.
Dette var dessverre ogs√• en periode som skapte grobunn for destruktive fascistiske og nazistiske bevegelser. Sosial uro, arbeidsledighet og bitterhet over behandlingen Tyskland fikk etter verdenskrigen, fikk sv√¶rt mange tyskere til √• slutte opp om det de trodde var mannen som skulle f√łre dem ut av elendigheten: Adolf Hitler. I Italia fikk fascistpartiet til Benito Mussolini makten, og sammen s√łrget de to diktatorene for at den fascistiske generalen Franco vant den blodige borgerkrigen i Spania. Her hjemme stiftet Vidkun Quisling partiet Nasjonal Samling (NS) i 1933, et parti som skulle f√• stor betydning i det okkuperte Norge noen √•r senere. Mot slutten av 1930-√•rene ble det stadig mer √•penlyst for folk at de sto p√• kanten av en ny verdensomspennende katastrofe.

I Sovjetunionen opplevde man ogs√• en kraftig dreining mot diktaturet. For folk p√• venstresiden innebar den russiske revolusjonen i 1917 starten p√• en positiv utvikling mot et samfunn der alle skulle ha de samme plikter, rettigheter og goder ‚Äď det kommunistiske samfunn. Etter en intens maktkamp i 1920-√•rene samlet imidlertid Josef Stalin all makt i sine hender og innf√łrte gradvis et kommunistisk diktatur. Utover p√• 1930-tallet gjennomf√łrte Stalin en brutal utrenskning av alle han trodde kunne true makten. Den mest √•penlyse terroren fant sted da han satte i gang Moskvaprosessene i 1936. I serier av arrangerte rettsaker der resultatet var fastsatt p√• forh√•nd, anklaget Stalin mange av sine n√¶re medarbeidere for forr√¶deri, og d√łmte dem til d√łden. Sosialister og kommunister i vesten fulgte sjokkert med i det som skjedde i Moskva, og sv√¶rt mange av dem br√łt b√•ndene de hadde knyttet til Sovjetunionen.
Det samme året arrangerte det nazistiske Tyskland de olympisle lekene i Berlin og demonstrerte der sin rasistiske maktpolitikk.

Ti√•rene fram mot 1940 var generelt sett preget av stor politisk og sosial uro. De dramatiske politiske begivenhetene satte sitt preg p√• folk, og mange av de aktive norske forfatterne lot litteraturen v√¶re taler√łr for sitt eget personlige engasjement. Noen f√• eksempler p√• slike samfunnsengasjerte forfattere er Knut Hamsun, Rudolf Nilsen, Arnulf √ėverland og Nordahl Grieg.

Stikkord + enkelte eksempler på relevante forfattere
  • Industrialisering br√łt ned det gamle jordbrukssamfunnet. Folk ble l√łnnsmottakere i den nye industrien
    • Knut Hamsun: "Barn av tiden" - "Segelfoss by" - "Markens gr√łde"

  • Fra 1850 til 1930 utvandret i underkant av halvparten av befolkningen, hovedsaklig til Amerika

  • √ėkende spenning og mange konflikter mellom arbeidstakere og arbeidsgivere
    • Kristofer Updal: "Dansen gjenom skuggeheimen"

  • Den f√łrste verdenskrig (1914-18) √łkte de sosiale spenningene. Norge var n√łytralt, men mange sj√łfolk ble drept mens rederne og spekulantene tjente seg rike. Troen p√• framskrittet og det moderne prosjektet fikk en kraftig knekk. Modernistisk diktning p√• kontinentet angrep moderniteten.
    • Nordahl Grieg: "V√•r √¶re og v√•r makt"
    • Kristoffer Uppdal: "Dansen"
    • Johan Falkberget: "B√łr B√łrson jr" (komedie)

  • Den russiske revolusjonen i 1917 inspirerte arbeidere over hele Europa, og borgerskapet fryktet med rette kommunistisk oppstand i egne land.
    • Rudolf Nilsen: "Revolusjonens r√łst" - "Nr. 13"

  • Den √łkonomiske krisen etter b√łrskrakket i 1929 skapte n√łd og arbeidsledighet. Dette la grunnlag for framveksten til fascismen og nazismen, og mange fryktet en ny storkrig. Borgerkrigen i Spania fra 1936 til 1939 er en forsmak p√• den nye verdenskrigen som n√¶rmer seg.
    • Olaf Duun: "Mennesket og maktene"
    • Arnulf √ėverland: "Du m√• ikke sove"
    • Nordahl Grieg: "Til ungdommen"

Lenker
"Norges historie fra 1905 til 1939" (STORE NORSKE LEKSIKON)


oppdatert 11.10.2016





Litteraturen 1900-1940 : Nyrealismens tematikk og motiver
Mobilvennlig

Tematikk og motiver fram til 1940

Nyrealistene forente sentrale sider ved den kritiske realismen med nyromantikernes interesse for enkeltindividet og dets sjeleliv.
I motsetning til nyromantikernes trang til √• dykke inn i og utforske den enkeltes psyke, √łnsket nyrealistene √• understreke det etiske ansvaret hver enkelt hadde for √• handle riktig.
Det moderne industrisamfunnet som vokste fram endret kraftig på gamle normer og tradisjoner. Nyrealister som Undset, Duun, Falkberget og Hamsun så det som en oppgave å fungere som en motvekt mot det som de oppfattet som en nedbryting av det gamle normsystemet. Det var da naturlig at litteraturen skildret alle samfunnsklassene, og da med hovedvekt på gjennomsnittsborgeren.
Samfunnsutviklingen f√łrte til at g√•rdsarbeidet for mange ble erstattet av industriarbeid, som igjen f√łrte til fraflytting fra landsbygda til industristedene. Den tette kontakten med slekt og venner hjemme ble f√łlgelig redusert.
Verdenskrigens massemyrderier stilte menneskene overfor sp√łrsm√•let om det virkelig fantes gode begrunnelser til √• drepe andre i kampen mot det onde.
Kvinnene opplevde en frigj√łring fra det gamle kj√łnnsrollem√łnsteret som i langt st√łrre grad gjorde det mulig for dem √• leve ut sine egne behov b√•de med hensyn til utdanning og ekteskap.
Dersom man ikke fikk utviklet seg som menneske innenfor ekteskapet, hadde man ikke da en plikt overfor seg selv som et fritt menneske å bryte ut av det? Burde man tviholde på gamle verdier og normer for å bremse opp det generelle forfallet man mente å se i forbindelse med utviklingen av det moderne samfunnet?
F√łrer det n√łdvendigvis til lykke √• kunne f√łlge egne lyster og egen trang til selvrealisering i forbindelse med kj√¶rlighet og valg av levem√•te?
Var det slik at mange av de etiske dilemmaene man sto overfor var fullt og helt knyttet til det moderne samfunnet som utviklet seg?
Kanskje mange av de sentrale problemstillingene generelt sett var tidl√łse?

Nettopp tanken om at flere av problemstillingene ovenfor ble sett p√• som tidl√łse, f√łrte til at flere av de store nyrealistene valgte √• legge handlingen tilbake i tid.

La oss se nærmere på hvordan datidens forhold og hendelser påvirket valg av tema og motiv fram mot andre verdenskrig:
  1. Unionsoppl√łsningen i 1905
    styrket nasjonalismen, og med det ogs√• interessen for norsk historie, spr√•k og kultur. Nasjonsbyggingen skj√łt fart og det oppsto en livlig diskusjon om hva norsk kultur egentlig var.
    Spr√•kutviklingen hadde gjort litteraturen lettere tilgjengelig for hele befolkningen. B√•de landsm√•l og riksm√•l (nynorsk og bokm√•l) ble gjennom flere spr√•kreformer fornorsket b√•de med hensyn til syntaks, grammatikk og ordtilfang. Dette ga forfatterne mulighet til √• skrive langt mer realistisk om milj√ł og personer.
    Denne langt mer realistiske spr√•kbruken i litteraturen √•pnet for en langt st√łrre m√•lgruppe enn tidligere.

  2. Omformingen av bygdesamfunnet
    var ofte et sentralt motiv. Bytte- og selvbergings√łkonomien ble erstattet av penge√łkonomiens kj√łp, salg og spekulasjoner.
    Denne nye, kapitalistiske samfunnsstrukturen ble av mange oppfattet som et problem. Riktignok √•pnet den for en adskillig st√łrre grad av individualisme og personlig frihet, men ogs√• for svindel og misunnelse.
    Problematiseringen av de negative sidene ved kapitalismen kommer ofte fram både direkte og indirekte i litteraturen.
    For noen kunne det g√• riktig bra √łkonomisk, mens andre kunne g√• konkurs. Her m√łter vi mennesker i litteraturen som sliter med problemer og konflikter som kan f√łre til dype moralske konsekvenser.

    Anbefalt litteratur: "Juvikfolke" og "Medmenneske" av Olav Duun

  3. Sosiale spenninger i forbindelse med industrialiseringen
    Industrialiseringen skapte to nye klasser: arbeiderklassen og den nykapitalistiske borgerklassen.
    Borgerklassens utbytting av arbeiderne f√łrte raskt til dannelsen av arbeidstakerorganisasjoner som kjempet for medlemmenes rettigheter. Denne konflikten mellom arbeidere og kapitalister, samt arbeidernes kamp for √• bedre sine k√•r, var et sentralt motiv i sv√¶rt mye av den 'arbeiderdiktningen' som ble skrevet.
    Denne problemstillingen hadde ogs√• betydning for omformingen av landsbygda. Kapitaliseringen av bygdesamfunnet f√łrte til at mange unge mennesker fra bygdene ble tvunget til √• s√łke jobb i fabrikkene i byene eller som omreisende arbeidere ved de nye industri- og kraftproduksjonsanleggene som vokste opp rundt om i landet.

    Et hovedverk i denne sammenhengen er Kristofer Uppdals romanserie "Dansen gjennom skuggeheimen"
    Her f√łlger vi utviklingen fra den forhenv√¶rende bondes√łnnen, via den omstreifende, individualistiske rallaren, til den klassebevisste organisasjonsmannen.

    Johan Falkbergets "Christianus Sextus" og "Nattens br√łd" f√łrer oss tilbake til det gamle gruvesamfunnet p√• R√łros. Her m√łter vi en sterk kritikk av de sosiale forholdene for arbeiderne.

  4. Misn√łye med det moderne samfunnet
    Dette motivet går igjen i nyrealismen.
    Det "naturlige livet" man hadde levd så langt, var utfordret og truet av industrialisering og modernisering.
    Man lengtet ganske enkelt tilbake til den enklere og mer håndterlige fortiden.

    Knut Hamsun utviklet seg til å bli en sterk kritiker av det moderne samfunnet som vokste fram. Han hadde ingen sans verken for industrisamfunnets kapitalister (borgerklassen) eller proletarer (arbeiderklassen). Han mislikte sterkt utviklingen av landsmålet (nynorsken), og skildrer sarkastisk overgangen fra den gamle daleren (specidaler) til den moderne kronen.
    Det moderne bylivet oppfattet han som det rene forfallet. De positive verdiene fant Hamsun i det gamle bondesamfunnet der maktfordelingen var hierarkisk med mannen på topp.
    Flere av b√łkene hans viser hvorledes gamle bondeverdier brytes ned og menneskene blir rotl√łse og fremmedgjort ved framveksten av det nye industrisamfunnet.
    To sentrale verk i forbindelse med dette er "Barn av tiden" og "Segelfoss by"
    Idealiseringen av bondesamfunnet og den gamle storbonden finner du i nobelprisvinneren til Hamsun, "Markens gr√łde"

  5. Kvinnefrigj√łringen
    I dag ser vi på likestilling mellom kvinner og menn som noe helt naturlig. Slik var det ikke for alle nyrealistene.
    Fram mot 1900-tallet hadde kvinner vært utsatt for en systematisert politisk, sosial og ideologisk undertrykking.
    Kvinners (og menns) kamp mot urettferdigheten √•pnet for st√łrre muligheter for kvinnene etter √•rhundreskiftet.
    I 1913 fikk endelig kvinner i Norge stemmerett, og dermed formelt sett fulle borgerrettigheter.
    I samtiden f√łlte mange at kvinnens adgang til √• bestemme over sitt eget liv br√łt med sentrale etiske verdier.
    Kvinnens oppgave var å være en god hustru og mor.
    Kvinnefrigj√łringen ble derfor av enkelte oppfattet som et problem.
    Dette ser vi i Sigrid Undsets (nbl) forfatterskap.
    Hun mener kvinnen b√łr ofre seg for familien selv om hun skulle leve i et ulykkelig ekteskap. Hovedoppgaven til kvinnen er √• arbeide med seg selv for √• kunne godta livet sitt, n√¶r sagt uansett hvor ille det m√•tte v√¶re. Selv i et bunnl√łst ulykkelig ekteskap b√łr hustruen ofre seg.
    På dette viset kan de realisere seg selv og skape en meningsfylt tilværelse i ekteskapet.
    Plikt, ansvar og troskap er stikkordene for en god hustru.
    Sigrid Undset mente at man ikke m√•tte godta oppl√łsningen av gamle normer og verdier.
    Der Ibsens Nora forlater mann og barn for √• realisere seg selv framfor √• underkaste seg ektemannen, ender Undsets kvinner opp i ulykke, elendighet, og til og med selvmord, n√•r de f√łlger sine egne lyster.
    I "Kristin Lavransdatter" m√łter vi dette temaet i Kristins livslange kamp for √• ta de riktige valgene, noe hun ikke klarer f√łr i det tredje og siste bindet. Resultatet av Kristins brudd med samfunnets normer og regler blir at hun ikke oppn√•r full lykke, hverken i ekteskapet med Erlend, eller i livet generelt.
    Denne triologien egner seg for √łvrig utmerket som utgangspunkt for s√¶remnet/fordypningsemnet i tredje klasse.
    Et alternativ kan være å legge opp "Kransen" (bind 1) + en bok fra to andre forfattere, for eksempel Duun og Hamsun.

    Anbefalt litteratur: "Jenny" (snl) + "Kristin Lavransdatter"

    Andre nyrealister hadde imidlertid en helt annen holdning til kvinnenes plass i samfunnet.
    Hos de fleste, og da spesielt hos de kvinnelige forfatterne, m√łter vi ofte kvinner som ikke f√•r utnyttet evnene sine i datidens mannssamfunn.
    Cora Sandels (nbl) tre b√łker om Alberte (wiki) representerer et ganske annet kvinnesyn enn det Undset hevdet.
    Denne trilogien skildrer en ung kvinnes kamp for å realisere seg selv og bli selvstendig til tross for sterke normer og krav i et kvinnefientlig samfunn.
    B√•de i Alberte-triologien og i en stor mengde noveller viser Cora Sandel hvorledes kvinner lider og fremmedgj√łres under den firkantete og stivnede kj√łnnsmoralen i den norske partiarkalske samfunnet.

    Andre aktuelle kvinnelige forfattere som bidro med sine erfaringer i perioden, hvorav flere skrev helt opp mot våre dager, var Gro Holm, Magnhild Haalke, Ingeborg Refling Hagen, Halldis Moren Vesaas og Aslaug Vaa.

    Duuns mange kvinneskikkelser er 'hele' kvinner med en stor grad av personlig integritet, og en sterk ansvarsf√łlelse b√•de overfor seg selv og slekten.
    Han presenter ikke kvinnene som rotl√łse ofre for en kaotisk tid, men viser gjennom en dyp psykologisk forst√•else hvorledes de har styrke til √• bruke fortiden som et grunnlag for √• forst√• og forholde seg til den nye tiden.
    Duuns kvinner tar ofte ledelsen og makten i kampen for seg og sine nærmeste.
    Det er viktig å forstå at hos Duun er både kvinner og menn vanlige mennesker stilt overfor den daglige kampen for å velge det rette for seg og sine.
    Et godt symbol p√• Duuns forhold til kvinner og kvinnekamp kan v√¶re de to b√łkene om Sigyn. Den siste, med samme navn, kom ut i 1913, det √•ret norske kvinner fikk stemmerett.
    "Stemmerettsjubileet blir markert blant annet ved at Kulturminnedagene i 2013 skal handle om kvinners liv og livsvilk√•r. Duuns romaner N√łkksj√łlia (1910) og Sigyn (1913) handler om Sigyns liv som barn, ungdom og voksen kvinne. Romanene foreg√•r i samtid, og forteller slik om kvinneliv og kvinners livsvilk√•r p√• samme tid som kampen om kvinners stemmerett sto p√• som hardest."
    (kilde: Olavduun.no)

  6. Den f√łrste verdenskrigen
    Norge forholdt seg n√łytralt under den f√łrste verdenskrigen, og befolkningen ble derved spart for de grusomme lidelsene som rammet millioner av mennesker i Europa. Et unntak var sj√łfolkene v√•re, som ble utsatt for n√•del√łse angrep fra tyske ub√•ter. Nesten 900 norske handelsskip ble senket og rundt 2000 mann ble drept.
    Allikevel fikk ikke krigen noen stor innvirkning på norsk litteratur.
    Kristoffer Uppdal skrev dikt som "Dansen", som skildrer det vanviddet som drepte millioner av unge mennesker p√• kontinentet. Nordahl Grieg fikk i 1935 oppf√łrt skuespillet "V√•r √¶re og v√•r makt". Dette "stykket skildrer livet blant sj√łfolk og redere i Bergen i den s√•kalte ¬ęjobbetiden¬Ľ under f√łrste verdenskrig, og kontrasterer redernes spekulasjon og overflod med sj√łfolkenes risikofylte arbeid og harde liv." (Wiki)

    Det var imidlertid blant utenlandske forfattere den store krigslitteraturen ble skrevet. For norske elever er kanskje de mest kjente titlene romaner som "Farvel til våpnene" (Ernest Hemingway) og "Intet nytt fra vestfronten" (Erich Maria Remarque), samt dikt som "Dulce et Decorum est" (Wilfred Owen) og "The Soldier" (Rupert Brooke)
    Du finner noen av de mest kjente b√łkene omtalt p√• denne siden.

    Blant de europeiske modernistene var det spesielt dadaistene som konfronterte krigsgalskapen ved å angripe det etablerte, tradisjonelle samfunnet som ikke hadde kunnet hindre krigen i å bryte ut.

  7. Revolusjonen i Russland
    Oktoberrevolusjonen i 1917 innebar en overgang til et kommunistisk styresett i Russland. Etableringen av den nye Sovjet-Unionen sendte sjokkb√łlger over hele Europa. Kommunistene hadde som et hovedm√•l √• spre revolusjonen til alle land. For borgerskapet i den vestlige verden innebar dette en h√łyst realistisk trussel. I revolusjon√¶re arbeiderkretser, derimot, representerte den russiske revolusjonen en enorm inspirasjon og oppmuntring. Mange vestlige forfattere brukte aktivt pennen som et v√•pen i kampen for sosialisme og kommunisme.

    Her hjemme var det trolig dikteren Rudolf Nilsen som framsto som den mest åpenbare revolusjonære dikteren.
    I dikt som "Nr. 13" og "Revolusjonens r√łst" agiterer han √•pent for en kommunistisk revolusjon i Norge.
    Du finner "Nr. 13" her + et eksempel på en tolkning.
    I denne artikkelen (snl) kan du lese mer om arbeiderdiktning i Norge.
    Arbeiderdiktning egner seg godt som ramme rundt et fordypningsemne/særemne.

  8. √ėkonomisk krise og krigsangst
    Den revolusjon√¶re vinden som bl√•ste over Europa, kombinert med √łkonomiske krisetider, radikaliserte deler av arbeiderklassen. Som en reaksjon p√• dette, og i frykt for kommunismen, beveget mange seg mot det ekstreme h√łyre.

    Viktige hendelser som stimulerte til en slik polarisering av det norske (og europeiske) samfunnet var:


      1. Europa opplevde fattigdom, n√łd, sult p√• grunn av den √łkonomiske krisen som oppstod etter b√łrskrakket i Wall Street i 1929
      2. Den ekstreme situasjonen la grunnlaget for ekstreme politiske bevegelser
      3. I Italia overtok Mussolini og innf√łrte et fascistisk styre, Hitler og nazistene vant makten i Tyskland, og Francos fascister vant borgerkrigen i Spania
      4. I Japan tapte demokratiet for de fascistiske kreftene
      5. På venstresiden vokste det fram store kommunistpartier i mange europeiske land
      6. I Sovjet tok Stalin makten i 1927 og innf√łrte det totale kommunistiske diktaturet
      7. De demokratiske partiene ble kraftig svekket og tildels latterliggjort

      8. Verden nærmet seg en ny og enda mer katastrofal konflikt



      1. I Norge hadde Det norske arbeiderparti (DNA) sluttet seg til Komintern (internasjonal kommunistisk organisasjon som skulle lede verdensrevolusjonen) i 1920-årene
      2. Vidkun Quisling dannet Nasjonal Samling (NS) i 1933 (nazivennlig)
      3. Spenningen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere var sv√¶rt h√ły. Menstadslaget i 1931 kan v√¶re et eksempel p√• en slik konflikt
      4. Moskvaprosessene og Stalins terrorvelde i Sovjet skremte både vanlige folk og politikere
      5. Mange s√• p√• de h√łyreeksteme partiene som 'bolverket mot kommunismen'
      6. De fleste norske avisene omtalte Hitlers politikk relativt positivt fram mot krigsutbruddet. Unntaket var Dagbladet som tidlig advarte mot nazismen

      7. Stadig flere nordmenn skj√łnte at det bar mot en ny storkrig



  9. Moraldebatten på 1930-tallet
    Arbeidet for kvinnefrigj√łringen, ulike sosiale og kulturelle impulser fra utlandet, spesielt √łsterrikeren Sigmund Freuds vektlegging av fortrengt seksualitet, f√łrte til at mange stilte seg kritiske til de etablerte samfunnsnormene.
    De stridende partene kan grovt sett fordeles i to grupper: De kulturradikale og de kulturkonservative.
    Som tidligere nevnt var 1930-tallet en periode med stigende spenning og store konflikter, både politisk, sosialt og kulturelt.
    De kulturradikale lå gjerne til venstre i det politiske landskapet, var opptatt av de store sosiale forskjellene, stilte seg skeptiske til konservativ kristendom, og de var påvirket av den nye psykologien, som blant annet bygget på Freud.
    De kulturkonservative, derimot, var i stor grad politisk konservative, forsvarte en mer bibeltro kristendom, og så med dyp skepsis på Freuds tanker om fortrengt seksualitet og de farene disse innebar for sedeligheten og samfunnsmoralen.

    Fra slutten av 1920-√•rene ble det utgitt en voksende mengde av litteratur som p√• ulike vis tok opp sp√łrsm√•l religion, seksualitet og psykologi.
    To eksempler p√• tekster som ble oppfattet som sterkt provoserende, til og med pornografiske, av de kulturkonservative, er Sigurd Hoels "Syndere i sommersol" (1927) og "Fjorten dager f√łr frostnettene" (1935)
    I "Fjorten dager f√łr frostnettene" √łnsker Hoel √• vise hvorledes evnen til kj√¶rlighet kan √łdelegges av en puritansk, autorit√¶r oppdragelse.
    Bare tittelen Syndere i sommersol" var nok til å piske opp stemningen på konservativ side, spesielt blant prestene.
    Da boken ble skrevet, bodde Hoel i √ėsterrike, og han ble kjent med tankene bak Sigmund Freuds psykoanalyse. I "Syndere i sommersol" merker vi denne p√•virkningen klart. Dersom du leser denne kortfattede artikkelen om Freud, ser du hvilken vekt Freud la p√• fortrengte tanker og impulser i barndommen. Han mente en puritansk preget sosialiseringsprossess kunne f√łre til at sentrale, og da spesielt seksuelle f√łlelser ble fortrengt, det vil si undertrykket og arrestert fordi de ikke var sosialt akseptert. Kort sagt kunne dette f√łre til alvorlige komplekser i voksen alder (nevroser og psykoser)
    Freuds metode gikk ut p√• √• strebe etter √• bevisstgj√łre disse fortrengte f√łlelsene slik at man kunne bearbeide dem. Behandlingen g√•r ut p√• √• trenge ned i underbevisstheten for √• avdekke √•rsakene til lidelsene.
    I boken til Hoel beskriver han unge menn og kvinner som har erkjent dette, og som f√łlgelig √łnsker √• frigj√łre seg fra all u√łnsket fortrengning. Det m√• legges til at boken ogs√• viser at det √• fri seg fra gammeldagse normer og regler ikke n√łdvendigvis er s√• lett. Det var det neppe alle kritikerne som fikk med seg.
    Uansett var konseptet med unge, ugifte kvinner og menn alene p√• hyttetur h√•rreisende for presteskapet. P√• samme s√łndag ble boken ford√łmt fra hele sju prekestoler.

    Kulturradikalere Kulturkonservative
    Politisk venstreside (radikale + kommunister) Politisk h√łyreside (konservative/prester)
    Angrep kirke og kristendom Forsvarte kristendommen
    Tilhengere av Freuds teorier Motstandere av Freud
    Organ: "Mot Dag" Organ: Vor Verden
    Frontfigurer:
    Sigurd Hoel
    Helge Krog
    Arnulf √ėverland
    Sigurd Hoel
    Frontfigurer:
    Ole Hallesby
    Kristian Schelderup (liberal teolog)
    Fredrik Ramm
    Ronald Fangen
    Sigurd Christiansen

    Uttalelser og kommentarer fra de to leirene var svært harde.
    M√•let var √• angripe og skade motparte, samtidig som man √łnsket √• forsvare egne synspunkter.
    Kulturradikalere Kulturkonservative
    "Seksualundertrykkelsen fremkalte nevroser, impotens, frigiditet, angst og melankoli, den forpester menneskenes liv og gjorde dem mottakelig for all slags svindel, og forberedte derved grunnen for alle tyranner. Et fritt seksualliv uten skam og angst ville frigj√łre uante krefter i menneskesinnet, ville gj√łre livet vakkert og rikt og menneskene glade og lykkelige gjennom tusen √•r"

    Sigurd Hoel
    "Men den skade en fordrukken voldtektsmann gj√łr et barn, er liten, sammenlignet med den som en Sigurd Hoel, en Hans Backer Furst, en Rolf Stenersen, en Karo Espeseth kan gj√łre ved sin litter√¶re virksomhet. Ti hos unge piker og gutter kan deres b√łker fremkalle en overbevisning om at kj√łnnslige utskeielser b√łr v√¶re det normale. Og f√łr de er n√•dd utover de farlige utviklings√•r, kan de bli fristet til √• smake p√• den frukt som omtales i disse pornografiske b√łker"

    Fra "En skitten str√łm flyter utover landet"

    Hans Ramm (Morgenbladet 28.19.1931)

    "Den niende landeplage, som Gud sendte menneskene, var et tykt m√łrke. Det l√• over Egypten i tre dage.
    Den tiende landeplage var et m√łrke, som bredte sig over hele Europa og Amerika, og det har varet i 1900 √•r.
    Og det kan være nok."

    Arnulf √ėverland (Kristendommen - den tiende landeplage, 1933)
    "I gamle dager syndet ungdommen i d√łlgsm√•l og med ond samvittighet, nu synder den i sommersol og med glade √łyne"

    Biskop Johan Lunde (som neppe hadde lest mer enn overskriften...)

    "Er det ikke en uhyrlighet at vi til tegn på vår glede heiser til værs et orientalsk torturredskap?"

    Helge Krog"
    "... slike b√łker som de der nu ser dagens lys, er √• t√łmme kloakk i en fjellbekk"

    Fra "En skitten str√łm flyter utover landet"

    Hans Ramm (Morgenbladet 28.19.1931)


To tekster om den √łkende krigsangsten

Den stadig mer spente situasjonen mellom stormaktene i Europa påvirket mange norske forfattere og diktere til å advare mot det de så på som en kommende katastrofe.
To eksempler p√• dette kan v√¶re Olav Duuns "Mennesket og maktene" (1938) og Arnulf √ėverlands "Du m√• ikke sove" (1936)

I romanen "Mennesket og maktene" skildrer Duun "en gruppe mennesker bosatt p√• √łya √ėyv√¶ret, truet av naturkreftene, og i overf√łrt betydning ogs√• av andre ¬ęmakter¬Ľ i det lille og store samfunnet."
"Vi har lov √• oppfatte √ėyv√¶re som noe mer enn en forbl√•st og karrig utpost langs norskekysten. Vi kan nesten oppleve det vesle √łysamfunnet som et sinnbilde p√• menneskets k√•r, her og over alt p√• kloden. Mennesket i kamp med elementene, mennesket i strid med krefter i og utenfor seg selv" og "Duun selv la ikke skjul p√• sin angst for en kommende storkrig". (Wikipedia)
Sv√¶rt kort fortalt kan √łybefolkningens kamp for √• overleve den enorme naturkatastrofen som truer (orkan og springflod), oppfattes som den voksende fascismens trussel mot den siviliserte verden.

I √ėverlands kjente dikt "Du m√• ikke sove" (1936) beskriver han forholdene i et krigsherjet Europa. Borgerkrigen i Spania var en forsmak p√• det som kort tid senere skulle ramme de fleste europeiske landene.
Diktets budskap er at vi M√Ö engasjere oss i kampen mot m√łrkemaktene som sprer d√łd og fordervelse rundt seg.
I en artikkel √ėverland skrev i 1935 p√•pekte han f√łlgende:
"I dag ler vi bare av Quisling. La oss holde opp med det. La oss begripe, at fascismen ikke er latterlig. Den er farlig."

Her er √ėverlands egen kommentar til diktet:

"Det var om v√•ren 1936. Jeg bodde ved fjorden et lite stykke utenfor Oslo. En natt p√• morgensiden v√•knet jeg br√•tt med den meningsl√łse id√© at jeg ikke m√•tte sove. Den behersket mig s√• fullstendig, at det ikke falt mig inn, at jeg kunde bli liggende. Jeg sprang op og kledte p√• mig i en fart og gik ut i storstuen; den vendte rett ut mot fjorden. Det var s√• vidt begynt √• lysne, hele √łsthimmelen var m√łrkt brannr√łd, meget sterkere enn vanlig.
Men denne ideen at jeg ikke m√•tte sove ‚Äď hvor den nu kom fra og hvad den for √łvrig kan ha betydd, den gav √•pning for et undertrykt press av angst, noget den politiske situasjon i Europa gav god grunn til.
Jeg hadde naturligvis lest det som forel√• tilgjengelig av rapporter og beretninger om Hitler-tidens rettsvesen, dens politimetoder og konsentrasjonsleirer, og om den m√•lbevisste opprustning som fant sted; ellers hadde jeg ikke hatt stoff til diktet, men nu kom det. Kladden skrev jeg ned i l√łpet av et par morgentimer. Resten av dagen og neste dag brukte jeg p√• utarbeidelse og kritisk revisjon."



Kort oppsummering av forhold og hendelser som påvirket litteraturen:

Nyttige lenker:

oppdatert 14.11.2015




Uferdig! Kommer...



Lyrikken 1900-1940 : Tradisjonalisme og noe modernisme
Mobilvennlig

I arbeid!!!

Norsk lyrikk 1900-1949

Lyrikken i perioden fra 1900 til 1940 lar seg vanskelig presse inn i en bås. Mange, og svært ulike lyrikere skapte en rik og mangfoldig diktning.
I denne delen skal vi hovedsaklig konsentrere oss om noen hovedtendenser.
I Europa blomstret den modernistiske diktningen opp og utviklet seg i mange ulike retninger.
Denne utviklingen kan du lese mer om i kapitlet om modernismen.
Framveksten av industrisamfunnet, r√• kapitalisme og den f√łrste verdenskrigen bidro til √• skape angst og usikkerhet. Denne fremmedgj√łringen f√łrte til at mange opplevde tilv√¶relsen som vanskelig √• forst√•.
Trangen til √• benytte kunsten som et middel til √• uttrykke disse f√łlelsene, gjorde det n√łdvendig √• utvikle nye kunstneriske uttrykksformer. Dette fant i stor grad ogs√• sted innenfor lyrikken.
Foregangsmenn her var diktere som T. S. Eliot og Walt Whitman.
Tidlige norske modernister var Claes Gill, Emil Boyson og Rolf Jacobsen.
Alle disse tre lyrikerne bryter opp det faste, metriske m√łnsteret. Gill skildrer menneskesinnet, mens Boysen konsentrerer seg om sentrallyriske emner.
Rolf Jacobsen bryter i tillegg med allment vedtatte normer ved å benytte "upoetiske" ord og uttrykk fra det moderne samfunnet.
Vi finner ogs√• modernistiske tendenser i lyrikken til Kristofer Uppdal og Tore √ėrjas√¶ter.

I Norge var imidlertid tendensen an annen. Modernismen viste seg i spredte innslag fra enkelte diktere, men generelt sett br√łt ikke modernistisk dikning l√łs for alvor her til lands f√łr etter andre verdenskrig.
De aller fleste dikterne uttrykte seg i pakt med tradisjonen, det vil si tradisjonalistisk.
De valgte faste strofem√łnstre, jevn rytme, regelmessig rim og innhold i relativt klart spr√•k.

I tillegg til den nokså beskjedne modernistiske lyrikken gjorde tre andre retninger seg sterkt gjeldende:
  • Sentrallyrikk
  • Sosiallyrikk
  • Kampdiktning

Sentrallyrikk

Sentrallyrikk er en fellesbetegnelse p√• dikt som tar opp temaer som liv, d√łd, kj√¶rlighet og natur.
Dette er grunnleggende forhold i menneskelivet, og vi finner slike temaer i lyriske uttrykksformer (dikt) til alle tider.
De fleste mennesker vil umiddelbart v√¶re enige i at livet, d√łden, kj√¶rligheten og naturen er forhold som st√•r helt sentralt, derfor kalles lyriske uttrykk for slike forhold ganske enkelt sentrallyrikk.
Disse temaene kan uttrykkes i klassisk, fri og modernistisk form. Det vil si at sentrallyrikk kan uttrykkes både tradisjonalistisk og modernistisk.
I vårt land var det altså de tradisjonalistiske uttrykksformene som dominerte i perioden fra 1900 til 1940.
Flere av v√•re lyrikere la gjerne diktningen sin til enten bymilj√ł eller bygdemilj√ł


  • Bymilj√ł og -kultur
    Diktere som Herman Wildenvey og Olaf Bull lot gjerne byen utgj√łre bakgrunnen for mange av diktene sine.
    √Örsaken er naturlig nok at det var i dette milj√łet de f√łlte seg hjemme. Det er allikevel ikke bymilj√łet som st√•r sentralt i dikningen deres.
    For begge dikterne er det sentrallyriske forhold som kj√¶rligheten og livet som er temaer, og 'v√•ren' utgj√łr ofte en sentral ramme.
    Disse sentrallyriske temaene blir behandlet ganske ulikt hos de to dikterne, men settingen og tematikken er allikevel relativt lik.

  • Bygdemilj√ł og -kultur
    Liksom Wildenvej og Bull hadde r√łttene sine i den norske bykulturen, hadde Olav Aukrust, Olav Nygard, Tore √ėrjas√¶ter, Aslaug Vaa og Haldis Moren Vesaas sine r√łtter i bygdesamfunnet.
    Dette kommer klart fram i diktningen deres, der de bruker bilder fra fjellheimen og bygdesamfunnet. Samtlige fem skriver også på nynorsk med sterke dialektiske innslag.
    Den sentrallyriske tematikken gjennomsyrer forfatterskapene deres.
    Generelt sett er det livet, naturen og kj√¶rligheten som dominerer. En viss forskjell er det allikevel, da spesielt de to kvinnelige lyrikerne orienterer seg mer mot hvorledes mennesket kan oppleve lykke i dette livet enn av en mer religi√łst preget erkjennelse av en guddommelighet i skaperverket.
    Uansett hvorledes tematikken vinkles, s√• skriver de sentrallyrikk lagt til bygdemilj√łet. Uttrykksm√•ten er stort sett tradisjonalistisk med bundet form og fast rim og rytme. Halldis Moren Vesaas og Aslaug Vaa skriver allikevel ofte uten fast rim og rytme, det vil si det vi kaller frie vers.
Sosiallyrikk

Kommer...

Kamplyrikk



oppdatert 14.03.16




Litteraturen 1900-1940 : Populærlitteratur og nye media
Mobilvennlig

V

Hva ble mest lest?

Selv om nyrealistene var populære forfattere, må man også være klar over at de helt store opplagstallene var det andre som sto for.
Helt fra slutten av 1800-tallet fram til i dag har populærlitteratur fylt med spenning og romantikk blitt mest lest.
Den mest produktive forfatteren av popul√¶rlitteratur var Rudolf Muus. Han utga hefter og b√łker fram mot andre verdenskrig med opplagstall som satte de nyrealistiske forfatterne helt i skyggen.

Etter krigen overtok Ole Finn Halse stafettpinnen. I √•rene 1948-79 "str√łmmet det kriminalromaner, westerns, erotiske romaner og enda litt til fra hans penn, under et titalls pseudonymer" (nbl)

Deretter var det Kjell Hallbings tur til å overta lederrollen innen populærlitteraturen. Hallbing hadde en stor litterær produksjon, men det er nok spesielt den 83 bind store serien om Morgan Kane han er mest kjent for. Hele serien ble utgitt under pseudonymet Louis Masterson. Du finner mye informasjon om denne utrolig populære antihelten på dette nettstedet.

Andre medier med kraftig √łkning i opplagstallene var aviser og ukeblader. Disse mediene var relativt veletablert allerede p√• slutten av 1800-tallet. Utbredelsen √łkte kraftig etterhvert som nye kommunikasjonsmidler knyttet de ulike landsdelene tettere sammen etter √•rhundreskiftet. Ukeblader som Allers, Norsk Ukeblad og Hjemmet var velillustrert og inneholdt stoff som appelerte til de fleste i familien.
Nyttige lenker:
  • .


oppdatert 02.12.2015













































Litteraturen 1900-1940 : Kort om forfattere
Mobilvennlig

Noen sentrale forfattere

I tabellen nedenfor finner du noen viktige nyrealistiske forfattere med stikkord som angir sentrale sider ved forfatterskapet. Dette er ingen utfyllende dekning av de ulike forfatterskapene, kun en kortfattet oversikt over periodetypiske trekk.

ForfatterPeriodetypiske trekk
Knut HamsunForfatterskapet strekker seg over nærmere 60 år. Her beskriver vi særtrekk i forfatterskapet fra rundt 1910 til 1930-årene.
Skeptisk til framveksten av det moderne industrisamfunnet.
Forherliger et mannsdominert, halvf√łydalt bondesamfunn. Forakter det nykapitalistiske borgerskapet og den nye arbeiderbevegelsen.
S√łker tilbake i historien.
Konservativ spr√•kf√łring (riksm√•l), motstander av landsm√•l (nynorsk)
Sentrale verk: "Barn av tiden", "Segelfoss by", "Markens gr√łde"
Anbefalt tilleggslitteratur fra samme periode: "Landstrykere", "August"
Sigrid Undset "Sigrid Undset er den kristne realist fremfor noen annen norsk dikter" (A. H. Winsnes)
Tematikken i forfatterskapet hennes er dominert av kjærligheten mellom mann og kvinne og kampen for å ta de riktige valgene
De f√łrste sentrale romanene er gjerne lagt til moderne milj√ł, mens handlingen i Nobelprisvinneren hennes, triologien "Kristin Lavransdatter", og de to f√łlgende romanene om Olav Audunss√łn, er lagt til den norske senmiddelalderen.
Skeptisk til kvinnebevegelsen - Konservativ spr√•kf√łring - Konverterte til katolisismen
Kristofer Uppdal
Johan Falkberget
Olav Duun
Arnulf √ėverland
Nordahl Grieg


oppdatert 04.11.2015













oppdatert 21.01.2016
Visited 4080 times



6.663.302  visitors
Dette nettstedet er organisert av VGSkole.no som en ressursbase for elever i videregående skole
This site is designed and created by VGSkole.no for educational purposes


Kontaktinfo


Tilbud!!! Fri roaming i Europa - Bruk telefonen til alt - også utenfor Norge!