Modernismen

Modernisme er et begrep som lett kan forveksles med modernitet. Begrepet modernitet er imidlertid relativt synonymt med det moderne prosjektet, som har sin opprinnelse i 1700-tallets opplysningstid. Det er altså svært viktig å merke seg den grunnleggende forskjellen på modernisme og modernitet. Moderniteten har lagt grunnlaget for den revolusjonerende teknologiske og sosiale utviklingen vi har hatt i den vestlige verden siden opplysningstiden. Det vil si at den har lagt grunnlaget for både positive og negative sider ved det moderne samfunnet. Som vi skal se nedenfor, er modernistene på sin side generelt sett svært kritiske til de negative sidene ved moderniteten, spesielt etter 1. verdenskrig.

Modernistiske kunstnere bryter med tradisjonelle uttrykksformer ved å eksperimentere med form og språk. De produserer kunst og litteratur som fullstendig bryter med vedtatte oppfatninger om form og innhold.
Vi skal her se på grunnleggende årsaker til dette bruddet.

Perioden fra 1900 til 1940 er adskillig mer sammensatt og komplisert enn tidligere perioder
Menneskene opplevde en uhyre rask teknologisk og sosial utvikling. Sosiale og politiske spenninger skapte strid både på det nasjonale, regionale og globale plan.
Usikkerhet, angst, fremmedgjøring og pessismisme avløste den positive framtidsoptimismen som hadde preget moderniteten siden midten av 1700-tallet.
For mange ødela den første verdenskrigen fullstendig troen på det moderne prosjektet.
Millioner av mennesker ble drept ved hjelp av den mest avanserte teknologi i meningsløse massemyrderier. Drømmene, verdiene og idealene som lå til grunn for moderniteten, lå massakrert tilbake på slagmarkene sammen med en hel generasjon av Europas ungdommer
Mange innså at vi ikke klarte å kontrollere og styre de sterke kreftene den teknologiske utviklingen hadde gitt oss. Den nyttige tjeneren hadde vist seg å kunne bli vår verste fiende.
Forfattere og kunstnere over hele verden lette etter nye måter å uttrykke den nye virkeligheten på.
Det ble eksperimentert med ulike uttrykksformer som brøt med de tradisjonelle. Man kunne ikke benytte tradisjonelle, regelbundne uttrykksmåter til å skildre en kaotisk og ubegripelig verden.
Alle disse nye måtene å uttrykke den nye, skremmende virkeligheten på har fått fellesbetegnelsen 'modernisme'
Etter første verdenskrig (1914-1918) grep modernismen såpass kraftig om seg at man kan hevde at en ny epoke var innledet.

Svært mange kunstnere valgte allikevel å fortsette å uttrykke seg tradisjonelt, det vil si i henhold til allment vedtatte regler for kunstnerisk uttrykksmåte.
Denne måten å uttrykke seg på kalles 'tradisjonalisme'
Første verdenskrig innebar ikke bare et historisk veiskille for Europa, men også et veiskille for tradisjonalistisk og modernistisk kunst og litteratur.
Gjennom store deler av 1900-tallet har tradisjonalismen og modernismen fungert som to motpoler.

Tradisjonalistene mener at kunstneriske uttrykk skal kunne leses og forstås av publikum.
Det skal være mulig for leseren å følge gangen i det man leser, uansett om det dreier seg om prosa, lyrikk, dramatikk eller kunst.
Malerier skal formidle kunstnerisk inspirasjon på en måte iakttakeren kan skjønne.

For modernistene forholder dette seg annerledes.
De mente at målet ikke var å tilfredsstille leseren/iakttakeren ved å formidle kunstuttrykk som umiddelbart forstås.
Tvert i mot skal kunsten utfordre oss gjennom uttrykksformer som tvinger oss til å bruke vår egen fantasi, intuisjon og kreativitet for å skape mening.
Dette innebærer en utfordring for oss i arbeidet med å tolke det enkelte kunstverket i tillegg til at tolkningsrommet blir adskillig større.

Folk flest foretrakk tradisjonell kunst og litteratur. Modernistiske uttrykksformer ble for krevende for mange.
Vanskelig tilgjengelig kunst og litteratur skapte frustrasjon og sinne, og de nye uttrykksformene ble ofte kalt talentløse, barnslige og naive.

På 1700-tallet innebar moderniteten (det moderne prosjektet) et dogmeskifte som erstattet den gamle troen på religion og overnaturlige krefter med troen på opplysning, forskning og fornuft.
Nye vitenskaplige metoder og moderne former for samfunnsutvikling skulle skape en stadig bedre tilværelse for menneskene.
Denne troen stiller modernistene seg sterkt tvilende til.
I deres øyne har det moderne framskrittet ført til kaos, lidelse og meningsløshet.

Det moderne prosjektets teknologiske triumf har vist seg å bli et tveegget sverd som er i stand til å rive ned og ødelegge sivilisasjonen slik vi kjenner den.
Utover på 1900-tallet ga den historiske utviklingen pessimistene stadig nye argumenter.
Etter krigen som skulle gjøre det slutt på alle kriger (1. verdenskrig), kom den økonomiske depresjonen på 1930-tallet, framveksten av fascisme og nazisme, Stalins kommunistiske terrorvelde, den 2. verdenskrig, utviklingen av kjernefysiske våpen, den kalde krigen, Koreakrigen, Vietnamkrigen, krigen i Afghanistan, Golfkriger, terror og global oppvarming.
Endelig hadde menneskene utviklet teknologi så destruktiv at de kunne utslette seg selv!
Slik sett er det lett å forstå modernistenes kritiske innstilling til moderniteten.

Kort oppsummering:
  • Utviklingen førte til angst, fremmedfølelse og usikkerhet

  • 1. verdenskrig viste hvilke redsler den nye teknologien kunne føre til (moderniteten)

  • Nye kunstneriske uttrykksformer som brøt radikalt med de gamle, presset seg fram (modernismen)

  • Modernismen står følgelig i opposisjon til moderniteten

  • Mange fortsatte allikevel å benytte tradisjonelle uttrykksformer (tradisjonalismen)

  • Tradisjonalismen og modernismen levde videre som to motpoler utover i århundret

  • Modernistene hevdet at kaoset i det moderne samfunnet kun kan beskrives gjennom kaotiske uttrykksformer

  • Modernistiske uttrykk skal tvinge oss til å bruke egen fantasi, intuisjon og kreativitet for å skape mening

  • Utviklingen fram mot vår tid styrker modernistenes mistro til nesegrus tro på modernitetens framskrittsoptimisme

Nyttige og morsomme lenker:
Modernitetens triumf

Modernitetens tragedie


oppdatert 10.09.2018