Impresjonismen

isMobile() ) AND ($modul <> "nei")) { echo "
Forrige kapittel Meny Neste kapittel


"; } ?>
Impresjonismen

  • Impresjonisme: Kunstnerne ønsket å gjengi utvalgte, sentrale inntrykk de fikk utenfra. Utviklet seg først innen malerkunsten (Claude Monet)

Modernismen, som oppstod i Europa i 1890-årene, bygde i stor grad på to tidligere '-ismer'.
Impresjonismen og symbolismen brøt allerede etter midten av 1800-tallet med tradisjonelle kunstuttrykk. Begge skilte seg vesentlig fra samtidens rådende kulturelle retninger: realismen og naturalismen
Impresjonismen utviklet seg først innen malerkunsten, mens symbolismen allerede i utgangspunktet var en litterær uttrykksform
Vi skal i dette, og det følgende kapitlet, se nærmere på de to '-ismene' som fikk så stor betydning for modernismen.

I motsetning til naturalistenes nitidige arbeid med å formidle detaljrikdommen i motivene for å underbygge og forklare sammenhengen mellom arv og miljø, valgte impresjonistene å trekke fram få, helt sentrale trekk ved sanseopplevelsen.
De konsentrerte seg altså om få, umiddelbare inntrykk hos mottakeren, som kunstnerne så videreformidlet gjennom kunsten sin.
Dette er grunnen til at de ble kalt impresjonister ('impression' betyr 'inntrykk')
Disse umiddelbare inntrykkene materialiserte seg gjerne som skiftende lys- og fargespill i kunstverkene.
Komposisjonen (oppbyggingen) kunne være løs og ganske så åpen. Motivene var gjerne hverdagslige, og vinklingen kunne ofte være uventet og uvanlig.
Hovedambisjonen var hele tiden å male de skiftende lysinntrykkene.
Dette gjorde det nødvendig å male utendørs. Naturen skulle sanses i øyeblikket, impulsivt og direkte.

1800-tallets realister mente at skjevhetene i samfunnet kunne påvirkes gjennom det de skrev/malte. Følgelig var det deres plikt å sette fingeren på negative samfunnsforhold slik at noe kunne bli gjort med disse.
Naturalistene var mer opptatt av å forklare årsakssammenhengen bak de sosiale skjevhetene i samfunnet. I følge naturalistene var enkeltmenneskets skjebne fullt og helt avhengig av arv og miljø.
Deres litterære hovedoppgave ble å produsere litteratur som bygget opp under denne hypotesen.
Impresjonistene hadde verken trang til å bruke kunsten til å forbedre samfunnet, eller til å formidle noe budskap.
De hadde overhode ingen trang til å delta i samfunnsdebatten.
Georg Brandes krav til kunst og litteratur om å sette problemer under debatt, betød ikke noe for impresjonistene.
Kunsten skulle kun eksistere for kunstens egen skyld.

Den konkrete bakgrunnen for impresjonismen var Claude Monets maleri 'Impression' fra 1872.
Klikk for større bildeEn fransk kritiker brukte maleriets navn som utgangspunkt for en negativ omtale av maleriet, og dermed fikk den nye uttrykksformen sitt navn.
Impresjonistene var klare motstandere av den tradisjonelle kunsten med dens strenge krav til regler for utøvelse og motivvalg.

I den samtidige norske litteraturen finner vi impresjonistiske innslag hos mange av de store forfatterne.
Arne Garborg, Alexander Kielland, Jonas Lie og Hans E. Kinck benyttet ofte språklige bilder basert på umiddelbare inntrykk av personer, interiør eller natur.
Forfatterne brukte gjerne teknikk og framstillingsmåte hentet fra den impresjonistiske billedkunsten, og de skildret synsopplevelser på en meget nyansert måte.
Stilen er ofte kortfattet, med korte helsetninger, mange innslag av setningsemner, flittig bruk av malende adjektiv, og setningsbygningen bryter rett som det er med tradisjonell grammatikk.
Målet var å videreformidle opplevelser og inntrykk gjennom litteraturen slik at leseren selv kan oppleve dem.

Her er et eksempel fra Garborgs 'Kolbotnbrev':

"Daa me kom glidande heimatt gjenom Sunde nordanum Holmen, glada Soli. Der ute i Vest, yvi dei sylvblaae Rundane, kveikte ho ein Allheimsbrand. Lengst nede eit Lag med skinande Grønt som eit glimande Metalskjold; yvi det grøne, og ikring det, Lag yvi Lag med straalande raudt, fraa blodmyrk Purpureld lengst nede gjenom linnare og linnare Gliming upp-etter, til dess heile det forunderlege Farge-Eventyr toppa seg av og folna burt i skjelvande fine Lilla-Litir og Violett-Skimmer; rundt om alt dette ei tett Rand av myrk, jønnblaa Himil.
Me gjekk og stirde paa Syne og kunde mest ikkje tru paa det. "
(Garborg 1890, 72-3)

Les begynnelsen av utdraget høyt. Da hører du hvor lyrisk det er, og hvordan Garborg videreformidler inntrykkene (impressions) han får av denne solnedgangen.
Det viktigste her er ikke å forstå de enkelte ordene, men å fatte den opplevelsen Garbog ønsker å dele med deg!
Du må kanskje jobbe litt med språket, men prøv så godt du kan. Spør læreren din om du står fast!

Det er oppgitt forklaring på de vanskeligste ordene.



Kort oppsummering:
  • Impresjonismen brøt med tradisjonell malerkunst ved kun å formidle de sentrale inntrykkene kunstneren mottok

  • Lys og fargespill sto sentralt i impresjonistisk kunst

  • Naturen skulle sanses i øyeblikket, impulsivt og direkte,og inntrykkene ble umiddelbart festet på lerretet

  • Impresjonistene hadde ingen interesse av samfunnsdebatten. De lagde kunst kun for kunstens skyld

  • Mange norske forfattere hadde klart impresjonistiske innslag i litteraturen de skrev. Se eksemplet ovenfor

oppdatert 15.10.2015
isMobile() ) AND ($modul <> "nei")) { echo "
Forrige kapittel Meny Neste kapittel


"; include $_SERVER['DOCUMENT_ROOT'] . "/css/includes/reklame/trade_reklame.php"; } ?>