Hesten som metafor
Et konkret eksempel p� hvorledes kj�nnet b�de bevisst og ubevisst
styrer Holmsens adferd og hans mannsrolle, finner vi i forbindelse med
rideepisoden p� side 72 � 75. Denne scenen tjener ogs� som en metaforisk
framstilling av den ekteskapelige maktkampen mellom Willatz og Adelheid, samt
l�ytnantens generelle kamp for benytte sin vilje til � vinne makt over
vanskelig kontrollerbare krefter i eget sinn.
Sv�rt kort skissert blir l�ytnantens hest� skremt av en av hr. Holmengr�s sprengninger.
Holmsen er uforberedt p� hestens reaksjon, og han klarer med n�d og neppe �
gjenvinne kontrollen etter et vilt ritt ut i marken. I dagene som f�lger, lyder
det ikke et eneste mineskudd n�r l�ytnanten rir sine turer. Han f�r mistanke om
at dette skyldes et avtalt spill som har som siktem�l � skjerme ham. Dette f�r
han bekreftet da han oppdager at Adelheid gir et signal til arbeiderne hver
gang han rir ut. De avbryter da sprengningsarbeidet inntil Holmsen igjen er vel
i hus. Episoden avsluttes ved at l�ytnanten beordrer en kraftig ladning avfyrt
mens han sitter til hest i umiddelbar n�rhet. Hesten springer ut, men blir
temmet av Holmsen, som deretter rir hastig �...indover bygden og forsvandt i en
sandsky� (s. 75).
Selv i en relativt avgrenset scene som denne, finner vi flere eksempler
p� hvorledes Holmsens kj�nnsidentitet og kj�nnede subjektivitet p�virker de
sosiale rollene han spiller (adferden). Som nevnt er kj�nnet subjektivitet definert som et begrep som understreker at
det kj�nnet man har, vil v�re utslagsgivende for hvorledes man f�ler at det er
riktig � handle uten at man reflekterer
bevisst over at handlingen er et produkt av kj�nnsidentiteten. I Holmsens
generelle adferd er innflytelsen av hans kj�nnete subjektivitet forholdsvis
�penbar, og scenen med hesten kan tjene som et eksempel p� hvorledes ulike
variabler i hans adferd p�virkes av det faktum at han er den mannen han er.
I denne scenen viser Hamsun en mesterlig evne til � gi en relativt
enkel, og sv�rt kortvarig hendelse, en konnotativ, metaforisk kraft som
produserer assosiasjoner om at dette dreier seg om noe langt mer enn Holmsens
skuddredde hest. I et n�tteskall rulles l�ytnantens kamp mot kreftene i sitt
eget sinn opp for leseren. Liksom mineskuddene langs veien har Holmsen krefter
i seg som uaktet lett kan bringe ham ut av likevekt og p�virke ham til u�nsket
adferd. Forholdet til tjenestepikene og den ekteskapelige maktkampen med
Adelheid er eksempler p� forhold som gj�r det vanskelig for Holmsen �
opprettholde den mannlige sinnsroen han ubevisst �nsker � besitte som en del av
det han oppfatter som sin rolle som godseier og mann. Hans eneste v�pen i
kampen mot de kreftene som genereres i hans sinn av hans sosiale, symbolske og
individuelle (psykologiske) kj�nn, er viljen.
S� vel i sprengningsscenen som ved enkelte andre anledninger har hesten
en viktig metaforisk funksjon. Hesten er opp gjennom tidene tillagt ulik
symbolsk verdi. Generelt sett representerer den kraft, virilitet og
fruktbarhet. I renessansekunsten �... var hesten bilde p� solen, som oksen var
det p� m�nen. Men i renessansekunsten ble hesten oftest avbildet som et symbol
p� begj�ret. Dette grunner seg p� Jeremias 5, 8: �Som veln�rede hester er de
tidlig p� ferde, de vrinsker, hver etter sin nestes hustru�.�[1]
I B�rn av tiden blir
�hestemetaforen� benyttet som et bilde p� hvorledes kampen Willatz kjemper mot
sine destruktive sinnskrefter raser p� ulike plan. Vi f�r tidlig i fortellingen
presentert Willatz og Adelheid som to sv�rt ulike ryttere. Willatz rir
forsiktig, og han unng�r bevisst alle potensielle farer. Adelheid g�r s� langt
som � antyde et snev av feighet hos ektemannen: �Du er s� frygtsom, Willatz,
altid s� frygtsom!� (s. 15). Hun har iakttatt Holmsens forsiktige skrittgang
n�r han tar sine rideturer og overf�rer intuitivt disse inntrykkene til
ektemannens eget selv. Det kan umiddelbart�
v�re fristende � si seg enig med Adelheid, men vender vi tilbake til
tankene omkring hestens metaforiske funksjon, blir den �frykten� hun mener � se
hos ektemannen imidlertid ikke lenger en frykt for fysisk skade, snarere en
frykt for � miste kontrollen over seg selv. Slik sett blir l�ytnantens rolige
skrittgang p� Svartens rygg heller et bilde p� den sinnsro og sjelefred han
�nsker � tilkjempe seg ved � oppn� kontroll over sitt eget strie og oppfarende
sinn.
Kontrasten mellom de to ektefellene understrekes sv�rt tydelig av
fortelleren ved skildringen av deres m�te � ri p�:
Ogs� l�itnanten var en flittig rytter, det gik
jo ikke en dag uten at han sat p� hesten. Men mens hans kone jog omkring i
landskapet med kjolesl�pet nedover stigb�ilen og tildels med halvlappen Petter
som ridekn�gt i h�lene da ridde l�itnanten mest i skridt og uten ledsaker, det
var liten stas ved ham. Han sat i sin uniform uten epauletter eller sabel og
syntes riktig snau, med litt lutende hode, nedsunken i tanker eller nedsunken i
ro. Det at hans mund var s� bestemt lukket kunde ogs� tyde p� trods. (s. 11)
Adelheid rir sin hest slik den skal ris av et helt menneske som har et
ryddig og greit forhold til sitt eget selv, og som er av en utadvendt, impulsiv
og livlig natur. Hun ser ingen farer og frykter ingen �mineskudd�. L�ytnanten,
derimot, kjenner sin hissighet, tross, og stahet og han aner at disse
egenskapene i kombinasjon med hans mannlige drifter kan drive ham til
handlinger som inneb�rer store personlige nederlag. Det enkleste for en mann i
hans posisjon blir f�lgelig bevisst � holde hesten i skrittgang.
I v�r sammenheng blir hesten og Holmsen f�lgelig et tydelig bilde p�
Holmsens eget selv. I tillegg til malerkunstens hestesymbolikk er det ogs�
litter�r tradisjon for en metaforisk sammensmeltning mellom en rytter og hans
hest der man ved hestemetaforen ogs� kan assosiere yr, dyrisk og r� maskulin
seksualitet. I Kransen, del en av
triologien om Kristin Lavransdatter, lar
Sigrid Undset oss eksempelvis f� et inntrykk av Erlend slik han fortoner seg
sett fra Kristins synsvinkel:
Litt ut i messen, engang, alle reiste sig,
fikk Kristin �ie p� Erlend Nikulauss�n. Han var h�i, hans hode raget op over de
omst�ende � hun s� hans ansikt like fra siden. Han hadde en h�i, bratt og smal
panne, stor og rett nese � den sprang som en trekant ut av ansiktet, var
underlig tynn ved de fine, sitrende nesebor � der var noget som minnet Kristin om
en urolig, reddvorren hingst.[2]
P� en elegant og treffsikker m�te viser Undset oss her verkets
hovedtematikk. Kristin representerer menneskets livskamp i brytningen mellom
himmelske og jordiske krefter. I det menneskelige sinn ligger trangen til �
gj�re det gode eller det onde latent slumrende. Hele livet gjennom er det
mennesket selv som ved sine valg avgj�r hvilken kraft som skal f� dominere.
Kristin Lavransdatter makter ikke � motst� Erlends r� sensualitet. Hun taper i
kampen mot de destruktive kreftene i sitt eget sinn, svikter alt det hun har
kj�rt, lar seg rive med av sine egne jordiske drifter, og rir vekk med Erlend p�
hans svarte hingst.
En tilvarende vinkling mot mannlig seksualitet i B�rn av tiden finner vi tydeligst i hestescenens �pningsfase:
Morgningen efter ridde l�itnanten ut igjen.
Hans rideturer var blit avbrutt under de Coldeviners bes�k, nu var det ham en tilfredsstillelse
� vugge i sadlen igjen og se vidt utover land og sj�. N�da, Svarten, du har
hvilet s� l�nge, du er k�t. (s. 72)
Med noe velvilje vil man kunne gj�re seg assosiasjoner om seksualitet
ved ord som �ridetur�, �tilfredsstillelse�, �vugge i sadlen� og �k�t�. Denne
seksualiteten representerer en kraft som l�ytnanten kjemper for � holde under
kontroll ved hjelp av sin vilje. Hans kj�nnete subjektivitet gjennomsyrer de
enkelte rollene i adferden ved � styre ham til � handle slik han gj�r uten at han
reflekterer bevisst over at de handlingene han utf�rer, er farget av hans egen
kj�nnstilh�righet.
Liksom Svarten kan vi anta at ogs� l�ytnantens drifter har m�ttet hvile
lenge. Adelheid slipper ham ikke inn i sitt rom. Hun har en n�kkel til sin d�r,
og denne d�ren forblir l�st n�r Willatz banker p�. Holmsens mannlige
seksualitet er utfordret p� to ulike vis: Adelheid nedverdiger den ved
billedlig sett � holde d�ren til sitt rom l�st i sin mistanke om at ektemannen
har eventyr p� gang med tjenestepikene. Holmsen selv kjemper for nettopp �
unnlate � ta seg til rette overfor de samme tjenestepikene for � tilfredsstille
sine mannlige lyster.
Der Kristin Lavransdatter f�ler forpliktelse og trang til � vende seg
mot det himmelske, er Holmsen besatt av tanken om � ha full kontroll over seg
selv. Dette gjelder ogs� i h�yeste grad hans seksuelle tanker og drifter. I
motsetning til Kristin, som lar seg beseire av sine drifter og ikke oppn�r
forsoning med sin Gud f�r i siste del av Korset
(bind tre), makter l�ytnanten � beseire det han oppfatter som negative drifter.
Holmsens individuelle (psykologiske) kj�nn driver ham mot en n�r sagt
uovervinnelig trang til � oppn� tilfredsstillelse gjennom selvtekt. Uten
nevneverdige �problemer vil han b�de
kunne voldta sin hustru og misbruke sine tjenestepiker. Imidlertid ser han
klart at de mulighetene som st�r �pne for ham, er alle umulige for en mann med
hans personlige integritet og sosiale stilling. Det vil koste for mye. Som
nevnt ovenfor vil det kj�nnet Holmsen har, vil v�re utslagsgivende for
hvorledes han f�ler trang til � handle uten
at han n�dvendigvis reflekterer bevisst over at handlingen er et produkt av
kj�nnsidentitet og kj�nnet subjektivitet. Samspillet mellom hans individuelle
kj�nn og andre variabler i rollene han spiller, vil alts� v�re utslagsgivende
for hvorledes rollene spilles. Liksom Kristin, erkjenner ogs� Willatz hva som
er rett og hva som er galt, men i motsetning til Kristin klarer han gjennom sin
viljekraft � tilkjempe seg makten over det han oppfatter som negative krefter i
sitt eget sinn, men uten at han n�dvendigvis lever et lykkeligere liv.
I det mineskuddet smeller i sprengningsscenen, og hesten l�per ut, st�r
det i verste fall om livet for l�ytnanten. Setter vi imidlertid situasjonen inn
i en st�rre sammenheng, framst�r den imidlertid som et bilde p� den kampen
Holmsen f�rer med seg selv. Hesten er hans eget selv som har kommet ut av
kontroll p� grunn av minesmellet, eller rettere sagt b�lgen av begj�r som truer
med � rive ham ut av det rollespillet han bevisst og ubevisst oppfatter som
normalt for ham som aristokrat, godseier og mann. F�lgelig blir den konkrete
kampen for � f� kontroll over hesten symbolsk sett en kamp for � opprettholde
den kontrollen han mener han m� ha over kreftene i sitt eget sinn. I denne
kampen st�r Holmsen like stivt og steilt som han gj�r gjennom hele boka:
S� sm�lder et skudd.
Det n�ste nu er ladet med katastrofe, det g�r
en hvirvel gjennom hesten, den gj�r et byks, et um�delig snedsprang og kaster
rytteren ut av likev�gt, han blir h�ngende p� den ene side, det b�rer bortover
vejen, jorden dundrer under hovene, det b�rer l�nger og l�nger, forbi stuer og
g�rder, ut av synsvidde, rytteren h�nger sidere og sidere ned p� siden, sadlen
glider rundt, nu er det sekunder det gj�lder � nu!
Dette �ieblik er dyrt. Rytteren har sin ene
fot p� hestens ryg, den andre under dens buk, han er stiv som en stang, han st�r
vandret ut fra hestens side under flugten � s� hugger han op med h�nden,
fremover mot hestens hals, mot manken, det var et st�lgrep som hugget op i
luften og fik tak. I det samme sank sadlen rundt og hesten var lammet, de n�ste
spring var en styltedans og endte med en snublen. (s. 72)
Det er her vesentlig � merke seg fortellerens beskrivelse av
l�ytnantens stilling p� hesten som en parallell til bokas innledende kommentar
om at en �...mann med hans stivhet blir st�ende� (s.9). Vi f�ler Holmsens
ukulige og steile sinn idet vi leser at �Rytteren har sin ene fot p� hestens
ryg, den andre under hestens buk, han er stiv som en stang, han st�r vandret ut
fra hestens side under flugten...�. Billedlig sett gir fortelleren oss her hele
Holmsens livskamp i et n�tteskall. Han kjemper bokstavelig talt en kamp mellom
det himmelske og det jordiske. Fra � sitte trygt i salen med full kontroll, er
han med ett kastet ut i en voldsom kamp for � unng� � bli knust mot bakken.
Salen, som er hans faste fundament, har blitt festet for l�st, og den er i ferd
med � skli rundt mot undersiden av hesten. L�ytnanten st�r i stor fare for �
tape denne kampen. Fylt av en ukulig vilje til seier sitter han like stiv av
tross som han pleier i en nittigraders vinkel parallelt med b�de himmel og
jord.
Konkret sett dreier dette seg om � redde livet ved � utf�re en overmenneskelig
kraftanstrengelse, i overf�rt betydning kjemper her l�ytnanten for � temme de
uregjerlige kreftene i sitt eget sinn ved � �benytte den kraften som ligger i viljen til
makt over seg selv.
Basert p� en slik tolkning av selve rideepisoden, fremst�r den
etterf�lgende dialogen mellom Willatz og Adelheid i et nytt lys:
L�p den ut? Hvordan � faldt De av? spurte hun
hastig, har De sl�t Dem?
Jeg har ikke sl�t mig, svarer han.
� han h�rte vel p� tonen at hun vistnok var
glad for at han endnu levet, men han hadde kanskje ikke ridd forsigtigt nok,
ikke iagttat � ride i skridt som han var vant til!
Og hesten? spurte hun. Jeg h�rer den blev r�dd
for et skudd? Jeg forst�r det ikke, holdt De ikke bidslet? Et skud er da en
simpel ting.
Ja en simpel ting.
Ikke sandt, et skudd er ikke noget? Men man m�
naturligvis kunne sitte tilhest. Og De er jo en gammel rytter.
Apropos, sier han som om han kom p� noget
ganske andet end det de hadde talt om, De b�r passe Dem for skuddene nu en tid
utover hvis De rider ut. Det er nogen sv�re sm�ld tildels. Mineskuddene, mener jeg.
Jeg har ingen frygt for mineskuddene, svarte
hun, det skulde bare mangle! Hun klappet hans hest og sa til den:
Hvor dum du er! T�nk, om du var i krig og ikke
t�lte skudd! (s. 73)
Og det er nettopp en �krig� l�ytnantens indre selv er midt oppe i. I tillegg
raser en ekteskaplig maktkamp der ektefellene ikke kjemper p� de samme
slagmarker og mot de samme fiender fordi de ikke evner � �pne seg for
hverandre, fordi de ikke forst�r hverandre � og kanskje endog frykter
hverandre.
Holmsen har maktet � f� makt over hesten, men han er langt fra forn�yd
med situasjonen: Han har nesten mistet kontrollen!
Spr�klig sett understreker fortelleren dramatikken i sprengningsscenen
ved � benytte ulike virkemidler. Som nevnt dreier scenen seg p� overflateplanet
om Holmsens kamp for � f� kontroll over hesten, mens den dypereliggende mening
dreier seg om hans kamp for � f� kontroll over sine mannlige drifter og sitt
begj�r. Det konnotative aspektet ved denne symbolforst�elsen forsterkes
vesentlig gjennom fortellerens bruk av spr�klige virkemidler.
Innledningen til den dramatiske episoden presenteres kortfattet og
spenningsladet p� en egen linje:
�S� sm�lder et skudd.�
Deretter benytter fortelleren kun 17 linjer til � skildre det
dramatiske resultatet av det fatale mineskuddet. For � understreke dramatikken
samtidig som leseren trekkes med inn i handlingen, gj�r fortelleren konsekvent
bruk av historisk presens.
Syntaksen domineres av sideordnete helsetninger som er s� korte og
konsise at de n�rmest virker avhogne i sin dramatikk. I den parataktiske
framstillingen blir de korte helsetningene i stor grad skilt fra hverandre med
komma. Dette gir framstillingen en rask flyt der dramatikken fremst�r for
leserens blikk som en kort, dramatisk filmscene.
Fortellerens ordvalg domineres av aksjonsverb i presens, samt konnotasjonsrike
ord med assosiasjoner om dramatikk og kraftfylt handling. Eksempler p� enkelte
aksjonsverb kan v�re: �sm�lder, kaster, b�rer, dundrer, hugger, kaster, falder,
pruster, skj�lver, sl�r�. Med tanke p� episodens dypere betydning aner man
sammenhengen mellom fortellerens valg av slike verb og de kreftene som raser i
l�ytnantens sinn.
Handlingens dramatikk, samt koplingen mot Holmsens eget jeg understrekes ytterligere ved den
onomatopoietiske effekten mange av ordene innehar. Eksempler p� slike
onomatopoetika kan v�re:� �sm�lder,
skudd, hvirvel, byks, dundrer, pruster, skj�lver�. Disse ordenes lydmalende
effekt bidrar i stor grad til � bygge opp spenningen i episoden, og her
assosierer vi ogs� lett kampen mellom herre og hest med kampen mellom vilje og
lidenskap.
Videre bidrar fortellerens bruk av allitterasjon og gjentakelse
ytterligere til dramatikken som utspiller seg: �... den gj�r et byks...det
b�rer bortover vejen, jorden dundrer under hovene, det b�rer l�nger og l�nger,
forbi stuer og g�rder, ut av synsvidde, rytteren h�nger sidere og sidere ned p�
siden, sadlen glider rundt, nu er det sekunder det gj�lder � nu!�.
�L�ytnanten seirer i kampen med
hesten, og han er dermed delvis i stand til � akseptere situasjonen slik den er,
men da han som ovenfor nevnt oppdager at Adelheid, hans hustru, har inng�tt en
avtale med de mannlige arbeiderne om � skjerme ham mot h�ye smell i det videre
sprengningsarbeidet, f�ler han sin aristokratiske og milit�re mandighet truet. Avtalen
mellom Adelheid og arbeiderne blir av Holmsen oppfattet som et komplott mot
hans mannlige verdighet. Episoden beskriver ikke kun Holmsens kamp mot kreftene
i eget sinn, men ogs� hans kamp for � opprettholde sin mannlige status
vis-a-vis diverse andre akt�rer.
Sprengningsscenen viser at hesten er skuddredd. Mange kan ogs� kanskje ogs�
tro at det samme gjelder rytteren! Han uansett vist manglende evne til � holde
hesten under kontroll. L�ytnantens mulige feighet har Adelheid antydet
tidligere. Hun viser ham ogs� manglende tillit og respekt ved � inng� en avtale
med arbeiderne basert p� antakelsen om at han ikke kan kontrollere sin hest.
Willatz har n� grunn til � f�le sine ulike mannsroller utfordret. Han
har klare formeninger om hvordan andre skal forvente at han spiller sine roller
som f�ydal godsherre og ektemann.
Som mann oppfatter han seg som den dominerende part i ekteskapet med
Adelheid. Den mannlige dominansen i forholdet understrekes klart ved flere anledninger.
P� side ni understreker fortelleren at han �fik� sin kone fra Hannover. Videre
forsterkes leserens inntrykk av Holmsens selvsagte forhold til egen dominans over
hustruen i en av scenene der de to ektefellene fors�ker � snakke ut om
samlivsproblemene:
Jeg skj�nner meget vel at jeg overdrev
dengang, fortsatte hun, jeg skulle ikke straffet Dem s� l�nge.� � jeg skj�nner det nu og har angret det.
For det f�rste: misforst�r De ikke stillingen
n�r De vil straffe mig?
Hvad skulde De straffe mig for?
Ja ser De ....S�, jeg kunde ikke straffe Dem?
P� mine egne enem�rker?
Har De egne enem�rker? (s.85)
L�ytnantens arrogante mannssj�vinisme viser seg her p� to plan. For det
f�rste innehar han overhodet ingen evne til � skj�nne at hustruen kan ha noen
rett til � straffe sin ektemann. Videre framkommer det relativt tydelig at han
ser p� sin hustru som sin underordnede, ja endog sin� rettmessige eiendom, ved at han forundret
sp�r om hun virkelig har sine egne enemerker. Hun og alt hennes, er hans.
Sprengningsavtalen mellom Adelheid og arbeiderne har f�lgelig utfordret
l�ytnantens posisjon som godsherre og ektemann. Samtidig er ogs� hans mannlige
verdighet overfor hustruen og arbeiderne utfordret.
Med et slikt utgangspunkt blir det overordentlig viktig for l�ytnanten
� fjerne enhver tvil om sin egen sosiale og mannlige verdighet og overlegenhet.
Fortelleren lar oss videre f� innsikt i hvorledes han bevisst gjenoppretter den
mannlige dominans og prestisje han mener � ha mistet ved � la de samme
sprengningsarbeiderne fyre av en salve da han igjen sitter p� hesten. Denne
l�per umiddelbart ut i panikk, hvoretter han s� bevisst temmer/kontrollerer den.
L�ytnantens mannlige �re er gjenopprettet, og hans jernvilje har seiret over
kreftene som har truet med � ta kontrollen over hans sinn.
Hesten blir benyttet som metafor ved flere anledninger i romanen. Etter
innledningsvis � la Adelheid presentere forbindelsen mellom herren og den
forsiktige m�te han rir sin hest p�, f�r vi den ovenfor omtalte
sprengningsscenen. Etter � ha brakt de ustyrlige kreftene i sitt sinn under
kontroll, lever l�ytnanten i harmoni med seg selv. Han har med myndig h�nd
temmet lidenskapen overfor Adelheid, og han har ikke i sinne nok en gang � st�
avvist utenfor hennes l�ste d�r.
En tid etter sprengningsscenen kommer det klart fram at Willatz har
tatt sin beslutning, og at maktforholdet mellom ektefellene er endret. Adelheid
st�r p� farten til England der hun skal bes�ke s�nnen. Hun er glad, og hun
�nsker � komme ektemannen i m�te:
Willatz!
Jeg skal ut � ordne med skyssen. De reiser
straks?
Ja tak. Men Willatz -, sa hun og tr�dte ham
n�r, hun var sagtens ydmyg nok og b�iet hodet. Da hun slog �inene op og s� hans
uttryk forstod hun at det ikke nyttet, at det var forsent; i dette egensindige
araberhode sat beslutningen uruggelig. Det var ikke mere! sa hun.
S� slog han til. Han hadde endelig al magt nu,
som hun hadde hat den i �revis f�r, nu slog han til:
Nei, det er ikke mere � av den sort. (s. 81)
Den egenr�dige og stri l�ytnanten har tatt sin beslutning. Han har ikke
kjempet forgjeves med sin hest. I maktkampen med sin hustru er det n� han som
har makten, og den har han ikke til sinne � gi fra seg igjen.
Da Adelheid vender tilbake fra England, forteller hun Willatz om de
lykkelige ekteparene hun har observert p� sin reise:
Det var gifte folk. Den ene dag smilte de til
hverandre og nikket, de var s� enige, de kysset hverandre, talte sammen, �nsket
hverandre godnat.
Og den n�ste dag?
Gjorde de det samme.
M�rkelig. Hvad var det for �gtefolk?
Det var alle. (s. 84)
Adelheids tanke er �penbart � trekke en parallell mellom de lykkelige
ekteparene og det ekteskapet hun selv �nsker � realisere med Willatz.
Ektemannen lar seg overrumple av disse tankene hos hustruen, noe fortelleren
nok en gang synliggj�r ved � bruke hesten som metafor:
Ophold. L�itnanten var overrumplet, han syntes
� h�nge p� den ene siden av en hest igjen.
(s. 84)
I sin forvirring nedlater l�ytnanten seg endog til � sette seg p� en
stol overfor sin hustru. Hans temmede sinn er midlertidig brakt ut av balanse,
og hans skalle syntes � svede j�rn�. I den videre dialogen �pner Adelheid for
all den smerten og frustrasjonen som har bygget seg opp i henne over sv�rt lang
tid, og hun bruker ord og vendinger som raskt f�r l�ytnanten opp p� sin hest
igjen. Som ovenfor nevnt uttrykker Adelheid blant annet tanker om at hun har
�straffet� sin mann p� sine �...egne enem�rker�. Willatz er overhode ikke en
mann som kan akseptere � bli �straffet� av sin hustru, og som hennes underordnede
i ekteskapet er han heller ikke villig til � akseptere at hun har �egne
enem�rker�. Han gjenvinner kontrollen over seg selv og konstaterer overfor
Adelheid at det er for sent.
I �rene som f�lger m� l�ytnanten stadig anvende sin vilje til makt over
kreftene i seg som frister ham til � tilfredsstille seg ved � kue sin hustru
seksuelt. Han dr�mmer � voldta Adelheid ved hjelp av r�, fysisk makt:
Han var mangen gang p� nippet til � gj�re en
ende p� sine plagerier ved � gripe sin kone og holde hende fast, b�re hende �
b�re hende med galmandskr�fter ind til hende selv, ja han s� sig gj�re det og
h�rte sin egen mund st�nne voldsomme ord: Jeg skal l�re Dem � l�re Dem nykker
kj�re! (s. 87)
Den n�re forbindelsen mellom l�ytnantens maskulinitet og hans hest
kommer nok engang klart fram noe senere i forbindelse med kniven Willatz jr.
har for�rt sin venn Gottfred. Denne kniven har Lars Manuelsens s�nn, Julius,
stj�let. Holmsen har bestemt seg for � rydde opp i dette, hvilket han gj�r
ridende p� sin hest. Denne konnotasjonsrike scenen produserer lett
assosiasjoner om felttog, erobring, undertrykking og dominans, begrep som
umiddelbart kan forbindes med ekstrem maskulinitet. Holmsen spiller her en
utpreget mannsrolle med hesten, uniformen og pisken som de mest sentrale
symbolene.
Som tidligere nevnt, representerer hesten blant annet kraft, virilitet,
fruktbarhet og begj�r. I �knivscenen� er ikke Holmsens sinn utsatt for
p�virkning av de kreftene som styrer hans seksuelle begj�r. Her er det andre
sider ved hans mandighet som spilles ut, og hestens funksjon blir i dette
tilfelle � tjene som symbol for kraft og virilitet.
Uniformen, uansett sin enkelthet �uten epauletter eller sabel� (s. 11),
utstr�ler milit�r mandighet og styrke. Kombinasjonen av uniformert offiser til
hest gir generelt sett assosiasjoner om mandighet, makt og styrke, og vi finner
den samme symbolkombinasjonen innen ulike kunstarter. B�de maler- og
billedhoggerkunsten framstiller i uttallige verk den seirende feltherren p�
dette viset. I slike sammenhenger er den mannlige rytteren ofte utstyrt med
sabel, mens v�r l�ytnant her er utstyrt med ridepisk. En sabel kan i mange
sammenhenger oppfattes som et fallossymbol som understreker rytterens maskulinitet
og virilitet. Ridepisken, derimot, er ikke b�rer av den samme falliske
symbolverdien, den kan i langt st�rre grad oppfattes som et tegn p� kontroll. I
dette tilfellet kan det hevdes at pisken har en mer velegnet symbolverdi enn
sabelen. Det dreier seg om den f�ydale godsherren som henvender seg til sine
unders�tter. Godsherren truer ikke sine unders�tter med sabel, han pisker dem
til lydighet og underdanighet. To ganger gj�r l�ytnanten bruk av sin pisk i
�knivscenen�, f�rste gang overfor Julius:
N�ste gang du r�rer noget som min s�n for�rer
bort da f�r du smake denne! sier l�itnanten og lyner med det samme med sin
pisk. (s. 114)
Da Lars Manuelsen, faren til Julius, kommer ut fra stuen for noe spakt
� ta s�nnen i forsvar, konfronterer Holmsen ham med sitt kjennskap til hans
sauetyverier. Lars fors�ker � unnskylde seg, men han blir umiddelbart satt p�
plass av l�ytnantens mannlige autoritet:
At jeg skal ha stj�let sau akkurat det har jeg ikke. For det er ikke sandhet �
L�itnanten lyner en gang med sin pisk:
Et eneste ord til � og jeg sender dig p�
straf! (s. 115)
Ved begge anledninger gir Holmsen uttrykk for sin overlegenhet ved
hjelp av pisken.
Vi ser i denne scenen hvorledes hesten bokstavlig talt fungerer som det
b�rende grunnlaget for de �vrige symbolene: mannen, uniformen og pisken.
L�ytnantens mannlige overlegenhet og dominans over sine unders�tter
understrekes til fulle ved det faktum at han i l�pet av hele �knivscenen� sitter
til hest. Han rir til Gottfred, der han samtaler med gutten samt hans mor.
Deretter rir han til Lars Manuelsens stue. Der samtaler han med Julius og
faren, i tillegg til at han kommuniserer med Lars Manuelsen jr. Samtlige
unders�tter henvender seg til l�ytnanten mens han sitter til hest med pisken i
sin h�nd. Hele scenen er f�lgelig gjennomsyret av godseierens mannlige
arroganse.
Avslutningsvis f�r han ogs� anledning til � demonstrere sitt aristokratiske
storsinn, noe som f�r ham til framst� som ytterligere overlegen. Lars jr.
benytter anledningen til � anmode Holmsen om � bist� ham med �konomisk st�tte
til videre studier. L�ytnanten, som i samme stund har truet broren med pisk og
faren med tukthus, blir bedt om � yte en st�rre pengesum til den eldste s�nnen,
svarer:
�Jeg skal underst�tte dig.�
Den korfattede, milit�re syntaksen forsterker det mannlige ved rollen
l�ytnanten her spiller. Her finner vi ikke et eneste un�dvendig ord. Budskapet
overbringes p� en krystallklar, myndig m�te som overhode ikke kan misforst�s av
mottaker.
For Holmsen representerer Lars� b�nn om �konomisk st�tte en s�rdeles
tilfredsstillende avrunding av �knivscenen�. Etter � ha spilt ut sin mannlige
myndighet overfor faren og broren, ydmyker og underkaster Lars jr. seg
l�ytnantens autoritet uten n�len. Da Lars er i Holmengr�s tjeneste, ville det
naturlige for ham v�re � be om Holmengr�s st�tte til sine studier. Allikevel
henvender han seg nettopp til godseieren som i samme stund har kuet familien,
og han bekrefter dermed Holmsens naturlige autoritet.
Avslutningsvis vil jeg nevne hesten som metafor i forbindelse med
Holmsens kamp mot sin seksuelt betingete trang til � misbruke tjenestepikene, Marcilie
og Daverdana.
Etter Adelheids d�d er det kun tjenestepikene som kan tenne l�ytnantens
drifter, noe han kjemper i mot like bestemt som han tidligere bekjempet trangen
til � voldta Adelheid. N�r Daverdana g�r over gulvet med sine vuggende hofter,
da ligger Willatz p� sofaen med begge sine hender knyttet i bukselommene,
�...grov og gal�.
Da han h�rer Daverdana komme springer han
pludselig op og blir st�ende, stiv, ret op og ned. Var han rasende eller
forvirret? Hans gamle hidsighet hadde nok grepet ham, han stod der ledel�s og
r�rte sig ikke, ... (s. 163)
Willatz m� atter en gang m�nstre sin ytterste vilje for atter �
tilkjempe seg makten over de sterke kreftene i sitt eget sinn. Denne gangen tar
han sin endelige beslutning:
Det var ikke mere!
Der var det gjort.
...
Det var sidste gang (s. 163)
Daverdana gifter seg senere med hr. Holmengr�s bryggebetjent, og hun
forsvinner f�lgelig ut av l�ytnantens fantasiverden. Samtidig forbereder
Holmsen seg p� � flytte ut av sitt rom og dermed forlate �stedet for en �relang
kamp mot krefter i sitt eget jeg. Hans hissighet, stahet, stivsinn, stridighet
og ville mannlige seksualitet er overvunnet. L�ytnanten trenger ikke lenger
kjempe for � holde seg stivt sittende p� sin hest.
L�itnanten rider ikke hver dag sine turer
mere, han var begynt � g� tilfods. Dette forundret alle andre enn ham selv:
stod ikke hestene hans i stalden som f�r og m�tte ikke halvlappen Petter
stundom ut og bevege dem? Hvorfor ridde da ikke heller l�itnanten selv? (s.
168)
... han begynte � g� med stok fordi han i det
hele tat var begyndt � g� til fods, det var det hele. (s. 176)
Willatz Holmsen rir ikke lenger. Det er ikke lenger noen fare for at
han skal finne seg selv hengende p� siden av sin l�pske hest.
L�ytnanten har temmet kreftene i sitt sinn �� han har omsider vunnet den endelige seier
over seg selv!