I B�rn av tiden f�rer Hamsun oss tilbake til siste halvdel av 1800-tallet, n�rmere bestemt til tiden fra den fransk-tyske krig fram til �rhundreskiftet. L�ytnant Willatz Holmsen, godsherren p� Segelfoss gods, representerer tredje generasjon i familiedynastiet. Han st�r overfor store �konomiske utfordringer som han ikke klarer � m�te p� et tilfredsstillende vis, og det g�r sakte, men sikkert, tilbake med godset. Willatz Holmsen er oppdratt til � v�re den store godseieren. Han er overhode ikke villig til � innse forfallet, og i f�lge fortelleren g�r det �genialt� tilbake med herren p� Segelfoss. Holmsens motpol er oppkomlingen Tobias Holmengr�. Han har jobbet seg opp i fjerne land og ervervet seg kapital som han investerer p� Segelfoss. Gradvis m� l�ytnanten finne seg i at stadig nye deler av Segelfoss gods blir kj�pt opp av Holmengr�, og med ham gj�r den moderne industrialiseringen sitt inntog p� stedet. Overgangen fra natural til pengehusholdning endrer Segelfoss gradvis til i stadig st�rre grad � anta et urbant preg. Tidligere fiskere, sm�b�nder og skogsarbeidere som i stor grad var avhengige av � arbeide for Segelfoss gods, f�r seg n� arbeid p� fabrikken eller i tjenesteytende n�ringer, og de tjener penger, noe som gj�r dem adskillig mer selvstendige enn tidligere. Innledningsvis blir vi informert om at l�ytnanten har hentet sin hustru, Adelheid, fra Hannover i Tyskland. Hun er datter av en oberst som ville ha v�rt general om det ikke var for de politiske endringene i Tyskland. Forholdet mellom ektefellene er i begynnelsen av romanen spent, og det utvikler seg definitivt i gal retning. L�ytnanten og hans hustru mangler evnen til � n�rme seg hverandre, og et hvert fors�k p� forsoning ender i en ny konfliktsituasjon. Liksom Holmengr� erhverver seg stadig st�rre deler av l�ytnantens gods, antydes det at han ogs� lykkes i � forf�re l�ytnantens hustru. Ekteparet Holmsen f�r en s�nn, Willatz jr., som arver morens interesse for musikk. Han tilbringer store deler av bokas aksjonstid i England, der han g�r p� skole. Under et bes�k i hjemlandet drukner Adelheid, og vi aner at dette kan dreie seg om selvmord. Den �konomiske nedturen fortsetter for l�ytnanten, og han flytter til slutt fra selve hovedbygningen ned til et gammelt teglverk som h�rer til godset. Under gravearbeid der finner Holmsen en skattekiste som i sin tid ble gravd ned av den f�rste Willatz Holmsen. Den �konomiske situasjonen blir da fullstendig endret, men l�ytnanten er alvorlig syk, og han d�r kort tid etter. Julen 1913 kunne Knut Hamsun glede seg over at B�rn av tiden viste seg � bli en salgsuksess. Han eide p� den tiden g�rden Skogheim p� Hamar�y, og hele familien hadde flyttet dit. Forfatteren var endelig tilbake i Nordland. Det viste seg imidlertid at livet i nord ikke lenger var slik Hamsun hadde forestilt seg. Selv langt mot nord var samfunnet i ferd med � endres, og Hamsun syntes klart � kunne se hvorledes den nye tid forgiftet menneskenes sinn. Delvis med utgangspunkt i sin egen livssituasjon �nsket Hamsun med sin nye roman blant annet � vise hvorledes et gammelt, aristokratisk, halvf�ydalt nordlandssamfunn relativt raskt ble erstattet av et nytt, kapitalistisk industrisamfunn der det oppstod nye klasser delvis p� bekostning av de gamle, og der innarbeidede maktstrukturer ble revet opp til fordel for nye. Fiskere, b�nder og skogsarbeideres respekt for de gamle autoriteter svant hen og ble erstattet av en, i henhold til Hamsun, negativ trang til � realisere eget vellevnet. Han mente videre at denne negative utviklingen prim�rt skyldtes det faktum at industrialiseringen skapte nye sosiale grupperinger, som i tillegg til � ha politisk makt, ogs� tjente penger uten samtidig � ha den moralske styrke som Hamsun mente man burde besitte for � klare � forvalte sin kapital. Dette angrepet p� de sosiale omkastningene som den nye tidens liberalkapitalistiske industrisamfunn f�rte med seg, er et sentralt tema i B�rn av tiden. Et annet sentralt tema er knyttet til det ekteskapelige forholdet mellom Willatz og Adelheid Holmsen, som er et ekteskap som bryter sammen p� grunn av ektefellenes manglende evne til � kommunisere. I min avhandling om B�rn av tiden vil den sistnevnte tematikken tjene som et utgangspunkt for og som en ramme omkring studiet av l�ytnant Holmsens kj�nnete adferd og hans kamp mot krefter i sitt eget sinn. I dr�ftingen av Holmsens kj�nnete adferd �nsker jeg � vise hvorledes den kompliserer mannsrollen han spiller i ulike sammenhenger, og gradvis bringer ham inn i en livssituasjon der han vinner over seg selv, men taper alt annet. Abstraheres Holmsens livssituasjon, fremkommer nok et sentralt tema for B�rn av tiden: Menneskets kamp mot maktene Noen av de �makter� l�ytnant Holmsen kjemper mot, er hissighet, strihet og stahet, egensindighet, stolthet, arroganse, mindreverdighetsf�lelse, manglende empati, seksualdrift, og sist, men ikke minst, manglende evne til � vise kj�rlighet. Istedenfor � anvende kj�rlighet som sitt viktigste �v�pen� i livskampen, velger l�ytnanten � bruke sin sterke vilje. I litteraturen generelt er kj�rligheten n�kkelen som l�ser opp de d�rene som stenger menneskene fra hverandre, men denne n�kkelen finner dessverre aldri v�r l�ytnant. | |||