Kommentarene finner du under bildet.
Carlos Schwabe (21. juli 1866–1926) var en tysk symbolist. Han var maler og grafiker og arbeidet størstedelen av livet sitt i Frankrike.
Schwabe malte "The Death of the Gravedigger" ("Graverens død") i 1895 inspirert av en nær venns død året før.
Han brukte sin kone som modell da han malte engelen.
Dette er et maleri som forutsetter at man forstår de sentrale symbolene. Det er altså typisk symbolistisk.
Omgitt av den hvite snøen brer dødsengelen sine vinger omkring graveren der han står nede i en ny grav. Scenen burde vært fylt av intens dramatikk, men den er heller preget av naturlig ro.
Kroppspråket tyder på at graveren har blitt overrasket av dødsengelen. Han mister spaden. Døden har kommet brått på.
Samtidig er ansiktsuttrykket hans preget av ro og harmoni. Det virker som om han vet hva som skjer og at han aksepterer det, nærmest med glede.
Engelens positur utstråler styrke, fasthet og sikkerhet.
Det bestemte ansikstsuttrykket og den bydende armbevegelsen oppover viser at her er det ingen vei tilbake. Det som skjer, er uunngålig og kan ikke forhindres.
Dødsengelen utstråler en vennlig og fredfull dominans uten noen form for aggresjon
Vingene hennes har en perfekt, oval form som omslutter begge skikkelsene og får dem til å bli en enhet.
Dette fremhever også det sentrale motivet i bildet og demper inntrykkene av symbolene i bakgrunnen. Disse tjener kun til å underbygge temaet, som er døden vi alle går i møte.
Dødsengelen er naturlig innhyllet av treets tynne, bladløse greiner som omgir henne nærmest som en del av hennes egen skikkelse.
I den ene hånden holder hun et grønnskimrende objekt, som farger halsen og brystet hennes: livet og kjærligheten.
Dette kan tolkes på flere måter.
Her velger jeg å tro at det er graverens sjel hun har hentet og gjort den til en del av hennes egen udødelige sjel.
De mørke vingene som omgir ham, viser at hun har tatt ham i sin favn, og at hun snart vil forlate kirkegården med sjelen hans i sin hånd og i sitt bryst.
Hennes positur, inkludert graverens sjel, som hun holder i hånden, og graverens fredfulle ansiktsuttrykk, viser at døden ikke er noe man skal frykte.
Bildet av døden er fredfullt og er mer egnet til å skape sjelero enn frykt.
Det er kun kroppens tomme hylster som vil ligge igjen i graven. Sjelen vil være frigjort fra menneskelivets harde slit og leve evig.
Noen av symbolene i maleriet kan være:
Døsengelen er det mest sentrale symbolet i bildet, og alle de øvrige symbolene er kun med for å underbygge og forsterke de assosiasjonene engelsymbolet gir.
Her burde man også ha kommet inn på rent malertekniske sider ved bildet, noe jeg ikke er kompetent til å kommentere.
Min oppfatning av bildet er sterkt subjektiv, og det vil utvilsomt være adskillig flere individuelle måter å oppfatte dette kunstverket på.
Om ikke annet kan jeg kanskje ha bidratt med noen ideer :)
Andres tolkningsforslag mottas med takk !
Jon K. Møller
Carlos Schwabe (21. juli 1866–1926) var en tysk symbolist. Han var maler og grafiker og arbeidet størstedelen av livet sitt i Frankrike.
Schwabe malte "The Death of the Gravedigger" ("Graverens død") i 1895 inspirert av en nær venns død året før.
Han brukte sin kone som modell da han malte engelen.
Dette er et maleri som forutsetter at man forstår de sentrale symbolene. Det er altså typisk symbolistisk.
Omgitt av den hvite snøen brer dødsengelen sine vinger omkring graveren der han står nede i en ny grav. Scenen burde vært fylt av intens dramatikk, men den er heller preget av naturlig ro.
Kroppspråket tyder på at graveren har blitt overrasket av dødsengelen. Han mister spaden. Døden har kommet brått på.
Samtidig er ansiktsuttrykket hans preget av ro og harmoni. Det virker som om han vet hva som skjer og at han aksepterer det, nærmest med glede.
Engelens positur utstråler styrke, fasthet og sikkerhet.
Det bestemte ansikstsuttrykket og den bydende armbevegelsen oppover viser at her er det ingen vei tilbake. Det som skjer, er uunngålig og kan ikke forhindres.
Dødsengelen utstråler en vennlig og fredfull dominans uten noen form for aggresjon
Vingene hennes har en perfekt, oval form som omslutter begge skikkelsene og får dem til å bli en enhet.
Dette fremhever også det sentrale motivet i bildet og demper inntrykkene av symbolene i bakgrunnen. Disse tjener kun til å underbygge temaet, som er døden vi alle går i møte.
Dødsengelen er naturlig innhyllet av treets tynne, bladløse greiner som omgir henne nærmest som en del av hennes egen skikkelse.
I den ene hånden holder hun et grønnskimrende objekt, som farger halsen og brystet hennes: livet og kjærligheten.
Dette kan tolkes på flere måter.
Her velger jeg å tro at det er graverens sjel hun har hentet og gjort den til en del av hennes egen udødelige sjel.
De mørke vingene som omgir ham, viser at hun har tatt ham i sin favn, og at hun snart vil forlate kirkegården med sjelen hans i sin hånd og i sitt bryst.
Hennes positur, inkludert graverens sjel, som hun holder i hånden, og graverens fredfulle ansiktsuttrykk, viser at døden ikke er noe man skal frykte.
Bildet av døden er fredfullt og er mer egnet til å skape sjelero enn frykt.
Det er kun kroppens tomme hylster som vil ligge igjen i graven. Sjelen vil være frigjort fra menneskelivets harde slit og leve evig.
Noen av symbolene i maleriet kan være:
- Dødsengelen: Frykt ikke døden!
- Snøen: Likkledet som legges over de døde på likskuet. Hvitt symboliserer ofte død ('likblek')
- Gravsteinene: Klare symboler for død
- Solnedgangen (han har gravd ferdig graven, dagen er slutt): Soloppgang symboliserer fødsel og muligheter, solnedgang er døden
- Greinene: Legger seg rundt dødsengelens vinger og understreker således naturens evige gang
- Graven: Dit vi alle vender tilbake.
I hht. kristen tro er dette også forbundet med optimisme:
"til jord skal du bli, men av jorden skal du igjen oppstå", heter det!
Døsengelen er det mest sentrale symbolet i bildet, og alle de øvrige symbolene er kun med for å underbygge og forsterke de assosiasjonene engelsymbolet gir.
Her burde man også ha kommet inn på rent malertekniske sider ved bildet, noe jeg ikke er kompetent til å kommentere.
Min oppfatning av bildet er sterkt subjektiv, og det vil utvilsomt være adskillig flere individuelle måter å oppfatte dette kunstverket på.
Om ikke annet kan jeg kanskje ha bidratt med noen ideer :)
Andres tolkningsforslag mottas med takk !
Jon K. Møller