Massemedia på 1800-tallet

(mål 3.11)

Stikkordsoversikt

Det økende litterære mangfoldet (aviser, tidsskrifter, etc.) var viktig for utviklingen av demokratiet i Norge

Omsetningen:

Boktrykkere/bokbindere solgte tidligere bøker direkte fra bedriften, eller ved hjelp av omreisende kramkarer (kalt kolportører)
I løpet av århundret vokste det fram spesialiserte forlag og bokhandlere.
Systemet med subskripsjon (forhåndsbestilling av bøker før trykking fant sted) ble etter hvert erstattet av dagens form for litteraturomsetning.
De vanligste produktene var primært religiøs litteratur og skolebøker.
I siste halvdel av århundret kom stadig mer skjønnlitteratur på markedet.

Men!

Forfattere som Ibsen, Bjørnson, Lie, etc. utgav fortsatt verkene sine gjennom Gyldendal i København.

Årsaker:

Aviser og tidsskrifter

Antallet aviser og tidsskrifter økte voldsomt

Avisinnholdet endret seg fra å være basert på kjøp og salgsannonser , til å bli nyhetsorientert
Telegrafen gjorde det mulig å presentere ferske nyheter.
I løpet av 1860-tallet ble Aftenposten, Bergens Tidende, Verdens Gang og Dagbladet grunnlagt
Tidsskriftene konsentrerte seg vanligvis om spesielle fagområder
Det første ukebladet (Norsk Penning-Magazin) kom i 1834

Allerede fra første stund var litteraturen todelt

Populærlitteraturen

Skillingsviser

Bokomsetningen Rudolf Muus (1862-1935)

Karen Sundt (1841-1924)

Jon Flatabø (1846-1930)

Med unntak av en del av den realistiske/naturalistiske litteraturen ble den nye arbeiderklassen forholdsvis lite skildret i finlitteraturen. Populærlitteraturen, derimot, skildret i langt større grad arbeidermiljø. Dette var naturlig, da arbeiderklassen utgjorde en stor del av populærlitteraturens marked.

I 1910 fantes det 278 aviser her i landet. Avisen var blitt et massemedium som nådde langt ut til folk. Det var flere grunner til ekspansjonen innen journalistikken. Politikk engasjerte stadig større deler av folket. Parlamentarismen hadde fått sitt gjennombrudd. Unionsoppløsningen og utviklingen av demokratiet var sentrale saker. Samtidig vokste kvinnebevegelsen og arbeiderbevegelsen fram som dynamiske krefter i samfunnet. Stadig flere fikk skolegang, noe som økte leseferdigheten. Vi fikk en «leseeksplosjon», og mest populær var Rudolf Muus og hans harmløse, romantiske «skillingsfortellinger». De solgte i opplag som mer anerkjente forfatterne bare kunne drømme om.
Kilde: "Vi over 60"