FolkeviserTilrettelagt av VGSkole.no |
Hva l�replanen sier:
Elevane skal ha kunnskap om norsk og nordisk litteratur fr� dei eldste tider og fram til ca. 1900 og samtidig f� litteraturhistorisk oversikt og samanheng. Tekstane skal setjast inn i ein samfunnssamanheng. I nokon grad kan ein ogs� trekkje inn tekstar fr� verdslitteraturen.
Elevane skal lese og ha kunnskap om:
- 3.10.2 folkedikting
- 3.10.2.1 folkeviser skal vere med i tekstutvalet
- 3.10.2.2 eventyr skal vere med i tekstutvalet
- 3.10.2.3 segner skal vere med i tekstutvalet
Kortfattet oversikt:
En sentral �rsak til innsamlingsarbeidet p� 1800-tallet var den kulturelle og politiske utviklingen p� den tiden. I en situasjon der svenskekongen �nsket st�rst mulig kontroll med Norge, var det sv�rt viktig � utvikle en sterk norsk nasjonalf�lelse som motvekt.Vi hadde allerede v�r egen grunnlov og v�rt nasjonale Storting, men det var ogs� av vesentlig betydning � gi folk f�lelsen av � v�re en del av en s�regen norsk kultur. Det er i dette lys man m� betrakte utviklingen av et eget norsk spr�k (nynorsk/landsm�l), kunst- og litteraturproduksjonen i nasjonalromantikken, og selvsagt ogs� innsamling og utgivelse av norske folkeeventyr, sagn og folkeviser. (se: "Norwegian history")
Hovedtanken var at Norge hadde opplevd en politisk og kulturell storhetstid i middelalderen, og at den h�yverdige litteraturen som ble produsert, fortsatt levde p� folkemunne. Da flere vitenskapsmenn, bl.a. P.A. Munch, mente at det var spr�k og skikker i Telemarksomr�det som sto det opprinnelige norske n�rmest, var det naturlig at innsamlingen av folkeviser ble konsentrert nettopp om Telemark/Agder.
En god del av det opprinnelige stoffet er tapt for alltid, men mye er allikevel bevart.
Folkevisene kalles ogs� "middelalderballader". "Ballade" kommer fra "ballare" p� latin, som betyr "danse". Det er imidlertid usikkert om det opprinnelig ble danset til folkevisene.
Du m� ogs� v�re klar over at adskillige folkeviser, akkurat som mange av eventyrene, har vandret til Norge fra andre land. Vi kan alts� finne igjen de sentrale trekkene i mange av visene over hele Europa.
Folkevisene skildrer ofte livsskjebnen til ukjente menn og kvinner fra ulike sosiale lag, men alt er sett ovenfra, dvs. visedikterne har oftest tilh�rt storfolket (eller diktet for dem).
Visene forteller om mangt som er hardt, vilt og uhyggelig.
Menneskene er ofte hele i karakterene + viljesterke. Dette gjelder b�de p� godt og vondt.
I visene er alt helskapt (kj�rligheten er aldri "markspist")
Folkevisene forteller oss om hva forfedrene trodde og tenkte
Form og stil
Folkevisene er lyrisk-episke, dvs. de forteller en stemnings- og/eller f�lelsesfylt historie.
Handlingen var gjerne dramatisk
De ble sunget, versem�let var derfor ikke s� h�ytidelig.
Jambiske folkeviser var vanligst.
Det er allikevel ofte tung stavelse i begynnelsen.
To slags strofer :
- To - linjet
- Fire - linjet (andre og fjerde linje rimer)
Enderim (Helrim ikke n�dvendig, bare assonans)
Ofte mye allitterasjon (bokstavrim) i visene, men ingen faste regler. Benyttet for velklangen.
Det forekommer sv�rt ofte parallellstrofer i visene. Noen strofer gjentas med kun sm� variasjoner (se "Olav og Kari"). Denne teknikken brukes for � framheve spesielle hendelser, og p� den m�ten gjerne bygge opp spenningen mot h�ydepunktet (jfr. tretallsloven i eventyr).
I folkevisene finner vi ogs� mye dialog (se "Olav og Kari").
Stev/omkvede
= Ei eller flere verselinjer som blir gjentatt ved alle strofene.
Omkvedet kan komme til slutt i strofen, og kalles da "ettersleng" eller "endestev".
Det kan ogs� ligge mellom strofelinjene, og kalles da "mellomsleng eller "endestev.
I folkevisa "Olav og Kari" har vi b�de mellomsleng og ettersleng:
|
Olav sat heime i �tte �r, - Tr� meg inkje for n�re! - fyrr han ville si mo'eri sj� - P� vollen dansar mi jomfru - |
Innholdet i stevet har ofte en lyrisk tone som understreker stemningen i visa. Det kan ogs� minne om en eller annen hendelse eller gi et varsel om hva som skal skje. Omkvedet kan ogs� gi klare antydninger om at folk virkelig har danset til visa, som f.eks. i "Olav og Kari".
Ofte henger imidlertid ikke stevet i hop med innholdet i visa. I slike tilfelle er stevet knyttet til visa ved melodien.
Hvorfor?
Svaret er trolig at stevet er tatt fra en/flere tidligere innledningsstrofe/-r som n� har falt bort.
Disse innledningsstrofene blir kalt stevstammen.
Stevstammen er n� glemt i de norske visene. Kun stevene er minner om dem.
Stev/stevstamme kan muligens forklares ut fra utviklingen av folkevisedansen.
Til � begynne med hadde man lyriske strofer � danse til. Siden kom den fortellende (episke) visa, som ble knyttet sammen med de tidligere lyriske visene p� den m�ten at de sistnevnte ble en slags innledning til de fortellende visene.
Str. 1 + 2 + 3 = Stevstamme (Lyrisk innledning)
Str. 4, etc. = Episk vise + Stev (Selve fortellingen)
De lyriske innledningsversene kunne ofte v�re en oppfordring om � v�re med p� dansen, eller sikte til den p� en eller annen m�te:
"Tr� meg inkje for n�re! (Jenta taler til ridderen)
"P� vollen dansar mi jomfru" (Ridderen om jenta)
(fra "Olav og Kari")
Generelt om dansen
- kom til landet med ridderlivet
- gikk sin seiersgang gjennom alle bygder
- foregikk ofte gjennom hele de lange, lyse sommernettene til ende (P� vollen)
Sammenlikning folkeviser/sagadiktning
| Brudd med gammel diktertradisjon | |
| F�r: | N�: |
|
Bokstavrim Skalden blant kjempene i hallen Det veldige, krigerske Tids-/steds-/navnebestemt Gjennomf�rt norr�n gudetro |
Enderim Forsanger i danseringen (Danserne sang omkvedet i kor) Det myke, fine i naturen Som regel udefinert mht. tid og sted Overgang mot kristendom |
B�de m�ten � dikte p� + dansen kom som tidligere nevnt utenfra.
Spesielt for den norske (og f�r�yske) visediktningen er trollviser, som skildrer en ferd til trollheimen + folkeviser basert p� norr�ne historier (sagaer).
Folkevisetyper
- I gruppen naturmytiske viser, m�ter vi de overnaturlige kreftene og maktene i naturen. Dette dreier seg i mange tilfelle om huldre og andre underjordiske. Vi m�ter den folketroen som er basert p� gamle hedenske minner. I flg. denne finnes det rundt mennesket en hel verden av overnaturlige vesener. Livet i disse folkevisene f�r en "dobbelt" bunn, det er fylt med spenning, farer lurer overalt. Det er rikt p� under og mystikk. En undergruppe er de s�kalte bergtakingsvisene (eks.: "Liti Kjersti"). Som i sagnene g�r det ofte helt galt med de menneskene som kommer i kontakt med de underjordiske.
- Legendevisene er basert p� kristne tradisjoner og tro. Vi m� huske at disse visene ble til i katolsk tid, og de har derfor i stor grad helgenmotiv. I "Olav og Kari" er det Kari som fungerer som helgen. Med utgangspunkt i den siste delen av visa kan vi plassere "Olav og Kari" blant legendevisene. Dette gjelder imidlertid kun den restituerte versjonen. Den urestituerte utgave, som mangler Kari i Himmelriket, kan ikke kalles en legendevise. Den m� vi plassere blant riddervisene (se under)
Traderingsprosessen har skapt to varianter av samme historie! - Historiske viser handler om historiske personer og hendelser. Enkelte av disse visene kan nok ha fungert som partsinnlegg i spesielle situasjoner.
Vi har ikke s� mange viser av denne typen i Norge. - Riddervisene utgj�r den st�rste gruppa. Disse visene fylte folk med spenning og lidenskap. Som beslektet litteratur i dag dreide de seg om kj�rlighet, sjalusi, voldtekt og drap. Handlingen er sjelden lagt til et typisk norsk milj�. Vanligvis f�res vi inn i et overklassemilj� med hoff og adel.
En sentral side ved disse visene er at de gir en god innf�ring i tidligere tiders tenke- og v�rem�te, og forteller om etikk og moral blant v�re forfedre. "Bendik og �rolilja" er et godt eksempel p� slike viser. - Kjempe- og trollvisene regnes som s�rnorske. Grunnen til dette er at historiene er knyttet til fortellinger fra norr�n tid. Oftest dreier handlingen seg om voldsom kamp mann mot mann, eller mann mot troll. En urokkelig tro p� skjebnen ligger bak alt.
- Skjemteviser skiller seg ut ved � v�re humoristiske. Humoren kunne ofte v�re ganske frisk! Akkurat som vi ser i dagens filmbransje, kunne skjemtevisene rett som det var parodiere andre folkeviser.
| 13.274.791 visitors |