The UNESCO Transatlantic Slave Trade project

Olav og Kari

Olav sat heime i ï¿½tte ï¿½r,
- Trï¿½ meg inkje for nï¿½re! -
fyrr han ville si mo'eri sjï¿½,
- Pï¿½ vollen dansar mi jomfru. -

Det niende tek'e til lide,
han ville til si mo'eri ride.

II

ï¿½Hï¿½yrer du Olav, sonen min:
hosse likar du gifta di?ï¿½

ï¿½Sosso likar eg gifta mi,
som eg drikk'e bï¿½' mjï¿½' og vin.

Sosso likar eg gifta god,
som kvï¿½r den dagjen ï¿½ drikke jol.ï¿½

ï¿½Eg sï¿½g henne Kari ride
i gjï¿½r med elveside.

Ho ha'e kje anna til hest,
hell kvite bjï¿½nnen ho lika best.

Ho ha'e kje anna til beisle-ring,
hell frï¿½narormen ho slengde ikring.ï¿½

ï¿½Det mune dei pï¿½ henne ljuge -
Gud nï¿½'e den som slikt trudde!ï¿½

ï¿½Hosse kan graset pï¿½ jordi gro,
nï¿½r sonen mï¿½ inkje mo'eri tru?ï¿½

III

Olav han spring pï¿½ gangaren grï¿½,
sï¿½ hastig ri'e han derifrï¿½.

Kari ho ser seg ut sï¿½ vide,
sï¿½ ser ho 'n Olav etter halline ride.

Ho gjordest bï¿½' blï¿½ og bleik:
ï¿½No ser eg Olav at han er vreid!ï¿½

Ho skodde si hï¿½nd, ho skodde sin fot,
sï¿½ gjekk ho sin herren syrgjeleg imot:

ï¿½Hï¿½yrer du Olav, herren min:
hot tidend fekk du hjï¿½ mo'eri di?ï¿½

ï¿½Ho sa, ho sï¿½g deg ride
i gjï¿½r med elveside.

Du ha'e kje anna til hest,
hell kvite bjï¿½nnen du lika best.
Du ha'e kje anna til beisle-ring,
hell frï¿½narormen du slengde ikring.ï¿½

ï¿½Det mune dei pï¿½ meg ljuge
Gud nï¿½'e den som slikt trudde!ï¿½

ï¿½Hosse kan graset pï¿½ jordi gro,
nï¿½r sonen mï¿½ inkje mo'eri tru?ï¿½

Han la til henne med tynnyrtein,
serkjen rivna, og holdet seig.

Han la til henne med tynnyrkvast,
serkjen rivna, og holdet brast.

ï¿½Olav, Olav, slï¿½ inkje leng'!
No hev eg fengji min hjartespreng.ï¿½

Han tok 'a Kari i sitt fang,
sï¿½ bar han henne pï¿½ silkjeseng.

ï¿½Du dreg'e serkjen utor blodet,
du sender han til mi mo'er!

Du bed, ho tvï¿½r han rein'e
og gifter kje dï¿½ttar fleire!ï¿½

IV

Kari kom seg til himmeriks dï¿½r,
Jomfru Mari sleppte 'a innafyr.

Jomfru Mari tukka fram ein stol:
ï¿½Sit, liti Kari, og kvil din fot!ï¿½

ï¿½Du tar inkje rydje sess fyr meg,
eg er inkje for god til stande fyr deg.

Eg er inkje trï¿½ytt, eg kan vel stï¿½,
men mï¿½ Olav himmerikje fï¿½?ï¿½

ï¿½Sit, liti Kari, og kvil deg pï¿½ -
Olav han skï¿½ himmerikje fï¿½!ï¿½

ï¿½Eg er inkje trï¿½ytt, eg kan vel stï¿½:
men mï¿½ Olavs mo'er hinimerikje fï¿½?ï¿½

Jomfru Mari ho svara sï¿½:
- Trï¿½ meg inkje for nï¿½re! -
ï¿½Olavs mo'er kan kje himmerikje fï¿½.ï¿½
- Pï¿½ vollen dansar mi jomfru. -

Bakgrunnen for 'Olav og Kari'
er trolig fortellingen om den frankiske prinsessen Klotilde, datter til Klodevig. Etter at faren var dï¿½d ble hun i ï¿½ret 526 gift med vestgoterkongen Amalarik. Han var ivrig arianer, og hun var katolikk. Derfor begynte han ï¿½ vï¿½re hard med henne, slo og pinte henne. Til slutt sendte hun broren sin, Childebert, en serk (eller en duk), som var flekket av hennes eget blod.
Han skyndte seg ï¿½ hevne den uretten hun hadde lidt, kjempet mot Amalarik og vant. De fï¿½rte Klotilde tilbake til Frankerriket, men hun dï¿½de pï¿½ hjemveien.

(NFD, bï¿½nd VI, s. 261)
Skriv ut!