Petter Dass og Hinmannen

Alstahaugpresten, Petter Dass, var som kjent en mann som forstod seg på litt av hvert. Han eide svarteboka, sa folk, men de visste også at han holdt seg godt til venns med Vårherre. Flink var han til å preke, og det gikk ord av prekenene hans vidt om land og rike, like til Danmark. For en julekveld kom det ordre til ham fra kongen at han skulle preke i Slottskirken i København første dag jul! Der skulle teksten ligge ferdig på prekestolen når han kom, og så ville kongen høre om han var så god til å preke som folk sa.
Det var uråd å komme til København på så kort tid, iallfall den gangen, men Petter Dass lovet likevel på at han skulle komme og holde prekenen. Han sendte bud etter tre skysskarer. De kom, og han spurte etter hvor fort de kunne fare. Både den første og den andre ble forkastet, fordi de ikke var raske nok. Men den tredje sa han skulle fare så fort som menneskenes tanke, og med det var hr. Petter fornøyd. Som lønn forlangte skysskaren alle de sjeler som sov i kirken den dagen, og det fikk han løfte på. Denne skysskaren var ingen annen enn hinmannen sjøl,

Så bar det i vei utover sjøen, og da de var kommet et stykke på vei, begynte skysskaren å senke seg nedover mot vannflaten, Det var ikke fritt for at hr, Petter begynte å bli redd, for først kom føttene hans i vannet, og snart slo sjøen nesten over hodet på ham, Så spurte skysskaren:
Hva pleier man å si når man er i havsnød?» Han tenkte han skulle få presten til å si et gudsord, for så hadde han kastet ham av med en gang.
«Høyere opp og lenger fram, din Satan!» sa hr. Petter, og så bar det i vei, og han kom fram i rett tid.
I Slottskirken var folk kommet sammen, og hr. Petter gikk på prekestolen. Der lå et papir med teksten, men da han så på det, var det helt blankt. Han tok det opp, så på det og sa:
«Her er intet!» Så snudde han papiret, så på den andre siden og sa: «Her er også intet,» og så fortsatte han: «og av intet skapte Gud verden!» Dermed begynte han å legge ut om skapelsen, og han prekte slik at det ikke var et tørt øye i kirken den dagen, Det ble ikke rar lønnen han fikk, skysskaren,