Generell historisk bakgrunn
(Den norske ambassaden i Danmark - http://www.norsk.dk/ - Tor Dagre)

"Motsetningene overfor den svenske kongemakten ble hurtig synlige i unionen, ikke minst fordi utenrikspolitikken i sin helhet ble ledet fra Stockholm. Allerede i 1827 anmodet Stortinget kongen om at den norske statsminister m�tte f� delta i behandlingen av diplomatiske saker. Andre fremst�t ble gjort for � hevde Norges likestilling i unionen, eget norsk handelsflagg for eksempel.

Den virkelig store kampen mot den svenske kongemakten ble imidlertid knyttet til sp�rsm�let om innf�ring av parlamentarisme, det statsrettslige prinsipp som inneb�rer at en regjering m� ha tillit i nasjonalforsamlingen for � kunne bli sittende. Som forutsetning for dette, vedtok Stortinget i 1874, 1879 og 1880 grunnlovsendringer som muliggjorde statsr�denes adgang til stortingsforhandlingene, hver gang med kongelig nektelse av sanksjon.

Det reiste sp�rsm�let om hvorvidt grunnlovsendringer forutsatte tilslutning b�de fra Konge og Storting. B�de regjeringen og representantene fra H�yre mente det. Venstre var imidlertid bestemt p� � sette saken p� spissen ved en s�kalt riksrett. Etter en valgkamp i 1883, som ble f�rt med en voldsomhet uten like, kom Venstre tilbake med 82 representanter p� Stortinget, mot H�yres 32. Det ble tatt ut riksrettstiltale mot regjeringen Selmer, som i 1884 ble d�mt til � ha sitt �embete forbrutt�, f�rst og fremst for � ha frar�det sanksjon i statsr�dssaken. Kongen s� seg n�dt til � avskjedige regjeringen Selmer. Etter et mellomspill med en annen konservativ regjering, m�tte Kongen utnevne Venstref�reren, Johan Sverdrup, til ny norsk statsminister. Det bet�d parlamentarismens seier i Norge.

Under Venstre-regjeringens ledelse ble n� flere av partiets merkesaker gjennomf�rt: juryordningen, en ny h�rordning og en ny lov om folkeskolen.

Mot slutten av �rhundredet forsterket de unionspolitiske motsetningene seg. Et svensk krav om at unionens utenriksminister skulle v�re svensk og et norsk krav om eget norsk konsulatvesen f�rte til sterke motsetninger. Sveriges milit�re styrke forhindret nordmennene fra � f� sine �nsker oppfylt. Til gjengjeld benyttet nordmennene de siste �rene f�r hundre�rsskiftet til en vesentlig styrkelse av sin egen milit�re organisasjon.

Det ble konsulatsaken som utl�ste de endelige stridigheter mellom de to land. 11. mars 1905 ble regjeringen Michelsen dannet for � drive konsulatsaken igjennom som ensidig norsk handling. 7. juni nedla regjeringen sin makt i Stortingets hender, hvoretter Stortinget anmodet den om midlertidig � fortsette, i overensstemmelse med Grunnloven og de gjeldende lover �med de endringer som n�dvendiggj�res derved at foreningen med Sverige under en konge er oppl�st som f�lge av at kongen har opph�rt � fungere som norsk konge.�

Det norske syn var alts� at unionen n� var oppl�st. Sverige krevde imidlertid en folkeavstemning for � f� klarlagt om nordmennene var enige i unionsoppl�sning. Dessuten krevde Sverige forhandlinger om vilk�rene for slik oppl�sning.
Folkeavstemningen fant sted i august 1905. 368.392 erkl�rte seg enige i unionsoppl�sningen, mens 184 var imot.

Forhandlingene med Sverige fant sted i Karlstad i m�nedsskiftet august-september. Resultatet ble enighet om en fredelig oppl�sning p� visse vilk�r."

Videre er det ogs� viktig for forst�else av en del av litteraturen � v�re klar over at slutten av forrige �rhundre var en brytningstid i Norge, - nasjonalt og politisk, men ogs� �ndelig. I kristen sammenheng vokste lekmannsbevegelsen frem, og landet opplevde dyptpl�yende vekkelser.

Arbeiderbevegelsen
Slutten av 18-hundretallet - er ogs� tiden da arbeiderbevegelsen i Norge blir til. Thranitterbevegelsen omkring 1850 var p� flere m�ter et forvarsel for hva som skulle komme, men det var f�rst mot slutten av �rhundret at politisk og faglig organisering av arbeiderklassen startet for alvor. P� 1870- og 1880-tallet ble det dannet fagforeninger og organisert streiker � spesielt i Kristiania og blant bruksarbeiderne og anleggsarbeiderne. P� 1880- og 1890-tallet slo ulike fagforeninger seg sammen til lokale samorganisasjoner og landsomfattende fagforbund innen ulike fagomr�der. Dette gjaldt i grafiske fag, jern og metall og blant ufagl�rte innen anlegg og gruvedrift.
I 1887 ble Det norske Arbeiderparti stiftet, og allerede i1886 � alts� et �r f�r partistiftelsen - sluttet den f�rste fagforeningen seg til " de sosialdemokratiske prinsipper", og markerte p� sett og vis den f�rste kollektive innmeldelsen av en fagforening i DNA. Arbeidernes faglige Landsorganisasjons (LO) ble stiftet i 1899. Det norske Arbeiderparti og Landsorganisasjonen skulle etter hvert utvikle seg til � bli hoveddrivkreftene i organiseringen av den norske arbeiderbevegelse.
Hovedmotstander i �rhundret som sto p� trappene, ble Norges Arbeidgiverforening (NAF). Organisasjonen ble stiftet �ret etter LO, alts� i 1900.