Skriv ut!
Karl Marx
(Den opprinnelige siden har forsvunnet fra nettet, noe som gj�r det vanskelig � oppgi kilde)
Marx' liv
Karl Marx ble f�dt i Trier i Tyskland og var s�nn av en advokat. En stund s� det ut som han skulle f�lge i farens fotspor, men i 1836 byttet han ut jusstudiene med filosofi ved universitetet i Berlin.
Da Kierkegaard var i Berlin i 1841, kan han ha sittet ved siden av Marx p� Schellings forelesninger. Kierkegaard hadde skrevet en magisteravhandling om Sokrates. Omtrent samtidig hadde Marx skrevet sin doktoravhandling om Demokrit og Epikur, oldtidens materialister. Senere utarbeidet Marx sin egen "historiske materialisme".
Men Marx' karriere som akademisk filosof var kortvarig. Da Fredrik Vilhelm 4. kom til makten i 1840, ble det rettet harde skyts mot unghegelianerne Marx tilh�rte. Han giftet seg i 1843, og de neste �rene redigerte han radikale politiske publikasjoner i Frankrike, Belgia og Tyskland. Under sitt opphold i Paris ble han med i arbeiderbevegelsen og utviklet en sterk interesse for �konomi.
I 1848 var Marx med p� � danne Kommunistforbundet og utga �Det kommunistiske manifest�. Etter utgivelsen ble han utvist fra Pr�yssen og flyttet til London, der han og familien levde i dyp fattigdom. Tre av hans seks barn d�de, og Marx' egen helse fikk en knekk. Han fortsatte imidlertid � skrive og forble politisk aktiv. I 1864 var han med og dannet Den internasjonale arbeiderassosiasjon ("Den f�rste internasjonale").
I 1867 utga han f�rste bind av �Kapitalen� hans store verk om kapitalismen. De to siste bindene ble utgitt etter hans d�d i 1883.
Praktisk filosofi
Marx' tenkning hadde et praktisk - eller politisk - siktem�l. Han var ikke bare filosof, men ogs� historiker, sosiolog og �konom.
Ingen annen filosof har hatt st�rre betydning for den praktiske politikken. Men vi m� v�re forsiktige med � sette likhetstegn mellom alt som kaller seg marxisme, og Marx' egen tenkning. Det sies om Marx at han ble marxist f�rst i midten av 1840-�rene, men selv etter dette kunne han av og til f�le behov for � markere at han ikke var marxist.
Helt fra f�rste stund bidro vennen og kollegaen Friedrich Engels til det som siden er blitt kalt "marxisme". I v�rt eget �rhundre har b�de Lenin, Stalin, Mao og mange andre gitt sine bidrag til marxismen eller marxisme-leninismen.
Marx og historien
Marx var ikke filosofisk materialist som atomistene han studerte fra oldtiden, og han var heller ikke tilhenger av den mekaniske materialismen fra 1600- og 1700-tallet. Men han mente det langt p� vei er de materielle forholdene i samfunnet som bestemmer hvordan vi tenker.
Hegel hadde pekt p� at historisk utvikling drives fram av en spenning mellom motsetninger, og at spenningen oppheves ved at det inntreffer en br� forandring. Kraften som driver historien fremover, kalte Hegel verdens�nden eller verdensfornuften. Det er if�lge Marx � snu tingene p� hodet. Han ville vise at det er de materielle forandringene som er utslagsgivende. Det er ikke "�ndelige forhold" som skaper materielle forandringer, men omvendt. Marx la spesielt vekt p� at det er de �konomiske kreftene i samfunnet som skaper forandringer og p� den m�ten driver historien fremover.
I oldtiden hadde filosofi og vitenskap et rent teoretisk siktem�l. Ingen var s�rlig interessert i � bruke kunnskapene i det praktiske liv. Det skyldtes den m�ten samfunnets �konomiske liv var organisert p�. Produksjonslivet var i hovedsak basert p� slavearbeid. Dermed hadde borgerne ikke behov for � forbedre produksjonen med praktiske oppfinnelser.
Marx kalte disse materielle, �konomiske og sosiale forholdene samfunnets "basis". Hvordan man tenker i et samfunn, hva slags politiske institusjoner som finnes, hvilke lover man har og ikke minst hvilken religion, moral, kunst, filosofi og vitenskap man har, kalte Marx samfunnets �overbygning�.
Samfunnets basis
Marx identifiserte tre niv�er i samfunnets basis. Det mest grunnleggende niv�et er det vi kan kalle samfunnets �produksjonsbetingelser�. Det vil si hvilke naturforhold eller naturressurser som finnes. Det utgj�r selve grunnmuren i et samfunn, og grunnmuren setter klare grenser for hva slags produksjon samfunnet kan ha, og dermed for hva slags samfunn og hva slags kultur man kan ha overhodet. Man kan for eksempel ikke drive med sildefiske i Sahara eller dyrke dadler i Nord-Norge. Og folks tankegang er sv�rt forskjellig i en nomadekultur og et fiskev�r i Norge.
Neste niv� er samfunnets �produksjonsmidler�. Med det mente Marx hva slags redskaper, verkt�y og maskiner man har, samt hvilke r�materialer som er tilgjengelige.
Det tredje niv�et i samfunnets basis g�r p� hvem som eier produksjonsmidlene. Selve organiseringen av arbeidet, det vil si arbeidsfordelingen og eierforholdene, kalte Marx samfunnets "produksjonsforhold".
Marx konkluderte med at det er �produksjonsm�ten� i et samfunn som bestemmer hva slags politiske og ideologiske forhold vi finner der. Det er ikke tilfeldig at vi i dag tenker forskjellig - og har en annen moral - enn i det gamle f�ydalsamfunnet.
Arbeid
F�r han ble kommunist, var den unge Marx opptatt av hva som skjer med mennesket n�r det arbeider. Hegel mente at n�r mennesket arbeider, griper det inn i naturen og setter sitt preg p� den. Men i denne prosessen griper ogs� naturen inn i mennesket og setter sitt preg p� dets bevissthet. M�ten mennesket tenker p�, er alts� n�rt knyttet til dets arbeid.
B�de for Hegel og Marx er arbeidet noe positivt, n�ye knyttet til det � v�re menneske. En som er uten arbeid, er p� en m�te tom. � v�re arbeider er alts� sv�rt positivt.
I det kapitalistiske system arbeider arbeideren for en annen. Slik blir arbeidet til noe utenfor ham selv, eller noe som ikke tilh�rer ham selv. Arbeideren blir fremmed for sitt eget arbeid og dermed for seg selv. Han blir �fremmedgjort�. For Marx var dette uakseptabelt.
I det kapitalistiske samfunnet er arbeidet organisert slik at arbeiderne, eller �proletariatet�, i virkeligheten gj�r slavearbeid for en annen samfunnsklasse, nemlig borgerskapet. P� Marx' tid kunne arbeideren ha 12-timers arbeidsdag i en iskald produksjonshall. Betalingen var ofte s� d�rlig at ogs� barn og barselkvinner m�tte arbeide. Dette f�rte til ubeskrivelige sosiale forhold. Mange steder ble en del av l�nnen utbetalt i form av billig brennevin, og kvinner var n�dt til � prostituere seg for � spe p� inntekten. Arbeideren ble dermed gjort til et lastedyr.
Den f�rste setningen i �Det kommunistiske manifest�, som Marx utga sammen med Engels i 1848, lyder: "Et sp�kelse er p� ferde i Europa - kommunismens sp�kelse."
Det skremte borgerskapet, for n� var proletarene begynt � reise seg. Manifestet slutter slik: "Kommunistene forakter � hemmeligholde sine meninger og hensikter. De erkl�rer �pent at deres m�l bare kan n�s ved at hele den hittil gjeldende samfunnsordning styrtes ved makt. La de herskende klasser skjelve for en kommunistisk revolusjon. Proletarene har ikke noe annet � tape ved den enn sine lenker. De har en verden � vinne. Proletarer i alle land, foren dere!"
Utbytting
Hvis en arbeider produserer en vare, har varen en viss salgsverdi. Hvis vi trekker arbeiderens l�nn og andre produksjonskostnader fra salgsverdien, blir det alltid en sum igjen. Summen kalte Marx merverdi eller profitt. Det vil si at kapitalisten beslaglegger en verdi som egentlig er skapt av arbeideren. Det er det som menes med utbytting.
Deretter investerer kapitalisten noe av profitten i ny kapital, for eksempel i modernisering av produksjonsanlegget, slik at varen kan produseres enda billigere og profitten dermed �ke. Det virker logisk, men i det lange l�p vil det ikke g� slik kapitalisten tenker seg.
Marx mente det finnes flere innebygde motsetninger i den kapitalistiske produksjonsm�ten. Kapitalismen er selv�deleggende fordi den mangler fornuftig styring. Det ligger alts� innebygd i det kapitalistiske system at det g�r sin egen undergang i m�te. S�nn sett er kapitalismen "progressiv", fordi den er et stadium p� veien til kommunismen.
Tenk deg at kapitalisten har penger til overs og bruker en del av overskuddet til � modernisere fabrikken. Men han bruker ogs� penger p� fiolintimer. Dessuten har hans kone opparbeidet seg dyre vaner. Han kj�per nye maskiner for � bli mer konkurransedyktig, og derfor trenger han ikke lenger s� mange ansatte. Men han er ikke den eneste som tenker slik, og det betyr at hele produksjonslivet stadig effektiviseres. Fabrikkene blir st�rre og st�rre, og de samles gradvis p� f�rre og f�rre hender. Derfor kreves det stadig mindre arbeidskraft, og slik blir stadig flere arbeidsl�se, noe som igjen f�rer til sosiale problemer. Kriser er et varsel om at kapitalismen n�rmer seg sin undergang.
Kapitalismen har flere andre selv�deleggende trekk. N�r profitten m� bindes til produksjonsutstyret uten at det skaper stort nok overskudd til � holde produksjonen g�ende til konkurransedyktige priser, m� fabrikkeieren sette ned l�nningene for � kunne kj�pe r�materialer til produksjonen. N�r det gj�res i stor skala, blir arbeiderne s� fattige at de ikke har r�d til � kj�pe varene. Og n�r kj�pekraften faller, vil systemet snart bryte sammen. Dermed har det utviklet seg en revolusjon�r situasjon.
Etter revolusjonen
Marx mente at i den f�rste tiden etter en revolusjon ville vi f� et nytt "klassesamfunn", der proletarene med makt holder borgerklassen nede. Det kalte Marx �proletariatets diktatur�. Men etter en overgangsperiode vil proletariatets diktatur avl�ses av et "klassel�st samfunn", der produksjonsmidlene eies av "alle", det vil si av folket selv. I et slikt samfunn vil enhver "yte etter evne", men "f� etter behov". N� vil dessuten arbeidet tilh�re arbeiderne selv, og kapitalismens fremmedgj�ring vil opph�re.
I dag kan �konomer sl� fast at Marx tok feil p� en rekke viktige punkter, ikke minst i sin analyse av kapitalismens kriser. Og han tok heller ikke tilstrekkelig hensyn til utbyttingen av naturen, som vi opplever med stadig st�rre alvor i dag. Marxismen f�rte til store omveltninger - iallfall er Europa et mer rettferdig samfunn i dag enn p� Marx' tid, og det skyldes ikke minst Marx selv og hele den sosialistiske bevegelsen.
Etter Marx delte den sosialistiske bevegelsen seg i to hovedretninger, nemlig sosialdemokratiet og leninismen. Sosialdemokratiet, som har st�tt for en gradvis og fredelig tiln�rming til sosialismen, ble Vest-Europas vei. Vi kan kalle det den langsomme revolusjonen. Leninismen, som beholdt Marx' tro p� at bare revolusjonen kunne bekjempe det gamle klassesamfunnet, fikk stor betydning i �st-Europa, Asia og Afrika. Hver p� sin m�te har disse to bevegelsene kjempet mot n�d og undertrykking.
Noen av de kommunistiske regimene som har oppst�tt etter Marx' tid, har ikke v�rt uten sin egen form for undertrykkelse. Det ville imidlertid v�re urimelig � klandre Marx for negative forhold i s�kalte sosialistiske land femti eller hundre �r etter hans d�d. Men kanskje han tenkte for lite p� de menneskene som skulle administrere det kommunistiske system og dermed bli den nye herskende klassen.
|
