Eksempler på feiltyper


Organisert av VGSkole.no


Topp 10

  1. Kommafeil eller annen tegnsettingsfeil (f.eks. manglende spørsmålstegn)

    1. Komma mellom sideordnede helsetninger i samme periode.
      'Eva klatrer, Jens sykler, og Ola går på ski'

      Unntak:
      Du kan sløyfe komma dersom helsetningene er forbundet med konjunksjon og hører tett sammen!
      'Sola skinner og fuglene synger'

    2. Komma mellom sideordnede leddsetninger i samme helsetning.
      'Hun ville vite hvor jeg bodde, og når jeg kom hjem'

    3. Ufullstendige setninger (her: setninger uten verbal) sideordnes uten komma.
      'Han dro til Paris og hun til Roma'

    4. Komma foran 'men'
      'Jeg er sterk, men ikke særlig smidig'

    5. Komma etter en leddsetning som står foran kjernen i helsetningen (ofte det finitte verbet)
      'Da kelterne fikk høre om dette, nølte de ikke'

    6. Alltid komma etter en innskutt setning.
      'Ryktet om at hun hadde stukket av, trodde vi ikke noe på'

      HUSK!
      Komma etter innskutt leddsetning også i de tilfellene der f.eks. relativpronomenet er utelatt.
      'Bilen (som) de kjørte i, var en eldre modell'

    7. Komma foran en unødvendig, innskutt leddsetning.
      'Hun forstod det nok, enda hun ikke hadde lett for det'

      HUSK:
      En unødvendig leddsetning som er innskutt i helsetningen, har komma både foran og etter seg.
      'Jakka, som var i største laget, var brun'

      En nødvendig innskutt leddsetning har kun komma etter seg.
      NB!
      'Ryktet om at han var død, viste seg å være galt'

      I en del tilfeller kan kommavalget foran relativpronomenet i en innskutt, relativ leddsetning være avgjørende for betydningen:
      'Nordmennene (,) som bodde på hotellet, ble syke'
      Uten komma: Kun de nordmennene som bodde på hotellet, ble syke.
      Med komma: Alle nordmennene bodde på hotellet, og samtlige ble syke.

    8. Komma foran og etter apposisjoner (innskutte ledd)
      'Hennes drøm, å få et nytt hus, ble endelig virkeliggjort'
      'Norges mest berømte forfatter, Henrik Ibsen, ble født i Skien'

  2. Ufullstendig setning (setningen mangler subjekt og/eller finitt verb)
    'Mannen, som var 40 år.' (Setningen mangler finitt verb)
    'Kjøpte i går.' (Subjektet mangler)

  3. Uselvstendig setning (oftest kun en leddsetning)
    'Da jeg gikk på kino' (kun et tidsadverbial - Hva skjedde egentlig da???)
    'I det hun falt.'

  4. Teksten er rotete sammensatt, uklar, selvmotsigende, - eller helt uforstålig
    Eksempler:

    'Men det kan ikke være lett å være ung i dag hvis man er redd for å ha sine egne meninger, slik at du ikke tør å si hva du mener, for at du er redd du skal bli mobbet.'

    'Jeg mener det er verre å ta livet fra et menneske som er født, enn å ta et såvidt påbegynt liv av den grunn at en vil verne det.'

    'Derfor å lære seg å ta ansvar, må eleven så tidlig som mulig lære seg.'

    NB! Det er langt mer enn en type feil i disse setningene, som for øvrig er hentet fra elevbesvarelser!

  5. Skrivefeil! Sjekk ordlisten

  6. 'å - og' feil
    'Å' kan kun stå foran infinitivsformer av verbet (som infinitivsmerke)
    'OG' er en sideordnende konjunksjon og skal brukes til å forbinde sideordnede ord og setninger.

    TIPS:
    Dersom du er i tvil om hva du skal velge når du tror du har to infinitiver, prøv å gjøre den første infinitiven om til fortid. Må du da også endre den andre til fortid for å få en brukbar setning, betyr det at de er sidestilte. De skal da forbindes med 'og'.
    'Jeg skal prøve å/og hjelpe deg' ???
    'Jeg prøvde å hjelpe deg' - ikke - 'jeg prøvde å hjalp deg'
    Altså: 'jeg skal prøve å hjelpe deg'

  7. 'da - når' feil
    Husk den gamle regelen: Den gang 'da', hver gang 'når'

    'Da' viser til en bestemt handling (bestemte handlinger) i fortid.
    'Når' brukes om handling(er) som gjentar seg (og om framtid).

    'Da jeg hadde spist, gikk jeg ut.'
    'Når han hadde spist, tok han alltid en hvil.'

  8. Ikke skift tid - vær konsekvent!
    Dette er en meget vanlig feil!
    Hold deg til den tiden du har valgt i utgangspunktet.
    Begynner du stilen din i presens (nåtid) SKAL du gjennomføre den i presens.
    Har du valgt å skrive i fortid, holder du deg til det gjennom hele besvarelsen.
    Utidig vingling mellom bruk av nåtid og fortid trekker ned!

  9. Bøyningsfeil - ordet er galt bøyd - sjekk eventuelt ordlisten!

  10. Ulovlig ord eller skrivemåte (gjelder særlig nynorsk)
    Sjekk ordlisten - eventuelt fornorskningstillegget bakerst i nn-ordlista!


  11. Her kommer resten:

  12. Del teksten inn i naturlige avsnitt - ingen deloverskrifter eller punktvis oppramsing

  13. Unngå å la kun en periode/setning utgjøre et avsnitt

  14. Feil i syntaksen/setningsoppbygningen (ledd- eller ordplassering)
    Ord eller setningsledd er plassert galt eller uheldig.
    Det er nødvendig å endre ord-/leddrekkefølgen i setningen.

  15. For lang periode/setningskonstruksjon - del opp med f.eks. punktum
    Se Vinjes språkvettregel nr. 1:
    'Det er ingen skam å sette punktum'
    En leservennlig periode/helsetning har sjelden mer enn vel 20 ord, oftest langt færre!

  16. Brudd i fremstillingen / sammenhengen - bruk f.eks. punktum eller avsnitt


  17. Upresist, uheldig eller galt ordvalg (språkbruk)

  18. Teksten har et for muntlig preg
    Dersom du ikke har valgt en oppgavetype (sjanger) som oppmuntrer til en spesielt muntlig stiltone, som f.eks. kåseri (og delvis personlig essay), SKAL du skrive formelt og saklig. Du må da unngå å bruke slangord og klart muntlig pregede fremstillinger som for eksempel 'drittfint', 'innmari', 'og sånn', etc.

  19. Usikkerhet
    Du bør vise en rimelig grad av selvsikkerhet i det du skriver.
    Unngå å la stilen din bli dominert av ord som: vel - kanskje - muligens - osv.
    Gi leseren inntrykk av at du selv tror på det du skriver!

  20. Klisjépreget
    Du bruker 'forslitte' ord og uttrykk.
    Typiske eksempler finner vi ofte i avslutningsdelen. Alle kjenner til avslutningssetninger som innledes med: 'La oss da alle håpe....'
    'Vi får alle tro....'

  21. Pleonasme
    Typiske 'smør på flesk' ord og uttrykk.
    'Borteliminere'
    'En gammel olding'

  22. Utenfor oppgaven / irrelevant
    Dette er egentlig den sikreste måten å stryke på!
    Dersom store deler av besvarelsen din ligger utenfor oppgaven (du skriver ikke om det det spørres etter i oppgaveteksten), ligger du meget dårlig an.
    Spør deg selv regelmessig (hvert kvarter):
    'Hva er det jeg skriver om nå? Svarer jeg egentlig på det som det spørres etter?'

  23. For lange sitat fra ekstern kilde
    Du må unngå å bruke for omfattende kildestoff i besvarelsen, f.eks. ulike former for kildestoff fra internett.

  24. For lange sitat fra vedlagt tekst
    Det er svært uheldig å la store deler av besvarelsen bestå av direkte sitat/avskrift fra teksten oppgaven er basert på.
    Dette gjelder for alle oppgavetyper!

  25. Kildereferanse mangler
    Dersom du bruker eksterne kilder, SKAL det oppgis referanser til disse.
    Du finner en fin oversikt over reglene for dette her!

  26. Ord mangler - du har ganske enkelt utelatt ord!
    Les setningen grundig!

  27. Vær forsiktig med å begynne perioden med en sideordnende konjunksjon (og-men-for-eller)
    'Men' bør man være forsiktig med å bruke som innledning til ny periode/helsetning.
    Dette skyldes at man oftest forventer at det som kommer etter 'men'. skal stå i et motsetningsforhold til noe som står umiddelbart foran.
    Dersom dette ikke er tilfelle, vil det hele lett kunne virke rotete.

  28. Bruk helst presens (nåtid) i litterær analyse og tekstanalyse
    Det er selvsagt ikke ulovlig å skrive i fortid. I analysebesvarelser gir imidlertid bruken av presens mer liv og 'flyt'. Analysen/tolkningen rykker nærmere inn på leseren. Det er helt lovlig å bruke presens (nåtid) når du beskriver verk som er skrevet av forlengst avdøde forfattere.

  29. Unødvendige setninger, setningsledd eller kun 'fyllord ('jo', 'vel', osv.)
    Skjær vekk alt som er unødvendig! Det bare tretter og forvirrer leseren å måtte arbeide seg gjennom overflødig tekst.
    Mange tekster er fulle av ord som: jo / vel / veldig / sånn / osv.
    Vær forsiktig med å gjenta slike ord. De mister sin 'kraft' fullstendig når de gjentas for ofte (i den grad de i det hele tatt har noen misjon).
    Enkelte svært vanlige 'fyllord' bør overhode ikke brukes i vanlige resonnerende stiler, f.eks. 'sånn', 'innmari', etc.
    De er upresise, slangpreget, - og passer kun i muntlig språk (i små doser).

  30. Unngå forkortelser - særlig som innledning av perioder/helsetninger
    Eksempel: 'Rudolf Nilsen var medlem av NKP. Dvs. at han var kommunist.'

  31. Mangel på variasjon. Unngå gjentakelser!
    Varier språket mest mulig! Unngå å gjenta ord og uttrykk for ofte og/eller for tett innpå hverandre.
    Jo mer spesielt et ord eller uttrykk er, jo lenger avstand bør det være mellom hver gang det blir brukt.
    Variasjon i språkbruken gjør teksten mer interessant å lese.

    'Mange unge som går på ungdomsskolen trives ikke på ungdomsskolen. De trives best når de kan dyrke en eller annen hobby og slappe av. Det er viktig å ha en hobby og kunne slappe av når livet på ungdomsskolen er trist og gørr. Ungdomsskoleelever synes det er gørr når de ikke får slappe av'
    kan for eksempel endres til:

    'Mange ungdomsskoleelever trives ikke på skolen. De liker seg best når de kan dyrke en hobby og slappe av. Det er viktig å ha en fritidsinteresse man kan dyrke når skolearbeidet blir for kjedelig. Ungdom mistrives lett dersom de ikke har noe å engasjere seg i utenfor skolen.'

    Her kan du ganske sikkert finne på vel så gode omskrivninger selv!

  32. Inkonsekvens mht. -e/-a infinitivsendelser i nynorsk
    Du har bare lov til å veksle mellom -a/-e endelser i infinitiv dersom du gjennomfører dette i henhold til reglene om bruk av 'kløyvd infinitiv'.
    Snakker du ikke en dialekt med kløyvd infinitiv (østlandske målføre), bør du absolutt IKKE prøve å veksle.
    Velg enten å bruke kun '-e' endelser, eller kun '-a' endelser.



  33. Feil i samsvarsbøyning eller annet manglende samsvar mellom setningsledd
    Dette gjelder vanligvis mest i nynorsk!
    Det skal være samsvar mellom subjektet og verbalet (kun nynorsk) / adjektivet.
    'Dei vart drepne' (verbal - nynorsk)
    'Han vart drepen' (verbal - nynorsk)
    'Det vart drepe' (verbal - nynorsk)

    'Papirene var interessante' (adjektiv - nynorsk og bokmål)

  34. Ikke referer til forfattere, etc. kun med fornavnet.
    Det blir altfor familiært, faktisk direkte dumt, kun å benytte fornavnet til for eksempel Henrik Ibsen i en stil.

    'Deretter skriver Henrik at han.....'
    Her må man selvsagt bruke: 'Ibsen' - eller - 'Henrik Ibsen'




Bokliste
Norges mest leste litteratur den siste uken kan du kjøpe hos Adlibris

Skjønnlitteratur Generell litteratur Pocket- og billigbok
1. Doktor Proktor og det store gullrøveriet 1. Bli best med mental trening 1. Hundreåringen som klatret...
2. Kaptein Supertruse og rampete roboter 2. Krigere og diplomater 2. Blomstenes hemmelige språk
3. De usynlige 4. Trines mat 3. Indias datter
4. Et helt halvt år 4. Verdt å vite fra gr. skolen 4. En pingles dagbok: femte hjul...
5. Hulemannen 5. Norsk etymologisk ordbok 5. Jakthundene
6. Og fjellene ga gjenlyd 6. Studentkokeboka 6. Jeg nekter
7. Kaptein Supertruse og de drittleie doene 7. Himmelen finnes 7. Alligatorvannet
8. Politi 8. 1814: Miraklenes år 8. Fortellingen i fiolinen
9. Tråden 9. Det vi kan stå for 9. En sjøens helt: Skogsmatrosen
10. Disse øyeblikk 10. Viljestyrke 10. Journal 64
Kilde: Bokhandlerforeningen - oppdatert 27.09.2013
Tilbud!!! Fri roaming i Europa - Bruk telefonen til alt - også utenfor Norge!