DNSCB Gå på norsk
skole i Spania!


Om siden
Siden er utskriftsklar. Utskriften kommer ferdig formattert. Du trenger kun å klikke 'Print'. Det vil si at unødvendige innslag som menyer, reklame, etc. fjernes automatisk ved utskrift.
Klikker du 'Oppsett' øverst til venstre kan du endre tre forhold.
  • Du kan velge fontstørrelse. Fontstørrelse 70 er vanligvis best for utskrift. Jo høyere prosenttall, jo større blir (ut)skriften (og motsatt).
  • Du kan velge om du ønsker billedutskrift - eller ei.
  • Du kan velge ønsket rammevidde.
Bilder og ulike former for grafikk kan du selv velge om du vil fjerne. Bilder, etc. vil forsvinne dersom du velger 'Nei'. Gjentar du operasjonen, og velger 'Ja', får du bildene tilbake.

NB! Reklamen på sidene finansierer driften av nettstedet. Kjøp herfra gjør ikke varen dyrere for deg, men gir oss en liten provisjon. :)

Bokliste
Norges mest leste litteratur får du hos Haugen Bok - kjøp den herfra :) - Flere bøker...
Skjønnlitteratur Generell litteratur Pocket- og billigbok
1. "Djevelkysset" (Lindell) 1. "Jeg er Zlatan" (Lagercrantz) 1. "Reisen hjem" (Lansens)
2. "En pingles dagbok" (Kinney) 2. "Fuglesang" (L. Svensson) 2. "Barnepiken" (K. Stockett)
3. "Nostradamus testamente" 3. "Hel ved: alt om hogging" 3. "Hundreåringen som klatret..."
4. "CeeCee Honeycutts..." (Hoffman) 4. "Justin Bieber" (L.S. Jensen) 4. "Tilbake til Tall Oaks" (Grissom)
5. "Gjenferd" (Nesbø) 5. "Pappas prinsesse" (Edvardsen) 5. "Flaskepost fra P" (Adler-Olsen)
Kilde: Dagbladet - oppdatert 04.07.2012





Storyline: Noen sentrale punkter

Hovedkilde:
Den punktvise oversikten nedenfor ble brukt som et grunnlag for en enkel innføring i storylinemetodikk for DALU (Desentralisert Allmennlærerutdanning)ved Høgskolen i Bodø 30/4-04

Hvordan skjer læring?
  • Tradisjonell læring
  • Nye krav til læring
Hvordan komme fra teori til praksis?
  • Tema- og prosjektarbeid
  • Problembasert læring (PBL)
  • Storyline
  • Kombinasjon av de ovennevnte metodene
Kan, og blir dette realisert?
  • Grunnskolen: Mer åpen for nye arbeidsmåter
  • Videregående: I større grad tradisjonelle arbeidsformer
Kort om storyline:
  • Tematiske, problemorienterte undervisningsforløp gjennom en felles fiksjon (fantasiunivers)
  • MEN! Egen virkelighet innenfor dette universet!
  • Målet: Å utvide elevenes forståelse av verden + flette faglighet inn i en virkelighetsnær sammenheng
Kort om ProblemBasert Læring (PBL):
  • Problem-based learning (PBL) is an instructional method that challenges students to Alearn to learn,@ working cooperatively in groups to seek solutions to real world problems. These problems are used to engage students= curiosity and initiate learning the subject matter. PBL prepares students to think critically and analytically, and to find and use appropriate learning resources. (http://www.udel.edu/pbl/)
  • Vanligvis avgrenset til klart definerte problemstillinger
  • PBL-eksempel fra et engelskopplegg og fra en arbeidsøkt i norsk
    Tanken er kun å vise hvordan PBL-relatert tenkning kan integreres i ulike sammenhenger.
Foreløpig oppsummering:
  • Storyline kan ha en vid ramme,
    1. strekker seg oftest over tid,
    2. utgjør "limet" som klistrer sammen enkeltsekvensene
  • PBL er gjerne basert på klart definerte og avgrensede problemstillinger,
    1. er oftest avgrenset i tid,
    2. kan utgjøre byggeklosser som fyller ut en storyline
Storyline: Kort historikk
  • Utviklet i Skottland pga. nye læreplaner med krav om tverrfaglighet
  • "The Topic Approach to Teaching" skulle knytte elevenes egne erfaringer sammen med "det virkelige liv"
  • Modellen var lineær, oppdelt i sekvenser og basert på fortellinger
  • Rundt 1988 ble navnet endret til "The Storyline Approach to Teaching"
  • Den gjeldende betegnelsen er "The Storyline Method" - i Norden ofte kalt "Storylinepedagogikk"
  • Fra ca. 1991 kom "The 5 - 14 guideline" i Skottland
    • Etter hvert en inngående systematisering for de ulike klassetrinn
    • Oversiktlig, kortfattet plan over de sentrale elementene i prosessen
    • Utvikling av ferdige maler for ulike storylines
    • Stadig flere fag ble innlemmet i denne formen for tverrfaglig undervisning
Plan
  • Storyline: Hvert "kapittel" beskrives, gjerne i form av et enkelt ord eller "overskrift"
  • Nøkkelspørsmål: utledet av kapitteloverskriften (for eksempel familiespm.)
  • Elevaktiviteter: Ulike aktiviteter skal gi svar på nøkkelspørsmålene
  • Organisering: Valg av det som passer best til enkeltaktiviteten (individuelt, parvis, ulike gruppestørrelser, etc.)
  • Materialer: Det utarbeides en liste over nødvendige materialer
  • Produkter: Liste over de sluttproduktene som skal komme ut av aktivitetene, og som skal brukes i vurderingen
(Bell 1994)

Situasjonen i dag
  • Pga. endringer i det skotske skolesystemet B reversering til mer tradisjonell undervisning, rangering av skolene foretatt av eksterne inspektører, etc. (Thatcher?) blir storylinepedagogikk mindre brukt enn tidligere
  • Danmark er den ledende storyline-nasjonen i Norden
  • Norske skoler er på vei etter
  • Høgskolen i Vestfold
  • UNESCO ASP (det nasjonale skolenettverket)
  • Mange grunnskoler
Hva går storyline-metoden ut på?

Storyline-metoden er en pedagogisk metode som danner ramme rundt og skaper struktur i utvalgte temaer, prosjekter eller emner. Arbeidsformen skaper tematiske, problemorienterte undervisningsforløp med rom for å kombinere enkeltfagenes innhold og arbeidsformer i en tverrfaglig sammenheng. I følge Rendell (1989) bør undervisningen være basert på sju kriterier:
  1. "Undervisningen må baseres på den oppfatning at verden omkring oss er mangfoldig og kompleks og at elevene har sine egne forestillinger om hvordan den fungerer
    Dette peker mot et konstruktivistisk læringssyn:
    • Eleven kan ikke motta kunnskap passivt. Læring er en aktiv prosess
    • Eleven er ikke en tom boks før undervisningen starter. Elevens eksisterende kunnskap har innvirkning på ny læring.
    • Læring er sosialt influert. Ved interaksjon med andre søker individet å få bekreftet at andre ser verden slik individet selv ser den"

  2. Undervisningen må skape et handlingsforløp som barn kan følge gjennom å
    1. fastlegge sted og tid
    2. innføre personer, dyr og/eller andre levende vesener
    3. finne ut av hva slags liv som leves på det aktuelle stedet
    4. sørge for en rekke begivenheter, som kan få elevene til å reflektere og handle. Her skapes strukturen og dermed konteksten der læring kan finne sted
    Utfordringen for læreren blir følgelig:
    1. å skape en kontekst som elevene blir aktivt involvert i
    2. å gi elevene utfordringer eller oppgaver som springer ut av denne konteksten og som derfor oppleves som vesentlige og betydningsfulle
    3. å gi eleven mulighet for å utvikle sin forståelse og kunnskap om verden med støtte i den aktuelle kontekst
    Det er viktig at det skjer ting, akkurat som i en såpeopera
    Historien må drives videre gjennom uventede og overraskende hendelser, etc. som setter i gang aktive, undersøkende læringsprosesser (jfr. såpeopera)

  3. "Undervisningen må sette i gang alminnelig spørrelyst, trang til å undersøke og finne ut av ting, samt fremme evnen til problemtakling
    Læreren må stimulere til nysgjerrighet, legge inn momenter som får elevene til å undre seg over noe og som de ønsker å finne ut av"
    Problemtakling B ikke nødvendigvis problemløsing

  4. "Undervisningen må ved hjelp av eksempler belyse måter å møte problemet med 'de riktige svarene' på ved å innlemme elevenes kunnskaper og forslag"
    1. Anvendelsen av =åpne spørsmål=, spørsmål det ikke foreligger entydige svar på, vil kunne fremme kreativ tenkning, problemtakling, oppstilling av hypoteser som må bygges ut, kritisk holdning til ulike informasjonskilder, etc. Eksempler kan være:
      1. slaveskip/ekspedisjons-storyline, der hele ferden vil reise åpne spørsmål
      2. vikingmiljø, etc.
      3. litterær tolkning
      4. osv.
    2. "Lukkede spørsmål", spørsmål det forventes eksakte svar på.
      Kanskje den vanligste oppgavetypen i v.g. skole?


  5. "Undervisningen må vise at elevens oppfatninger eller meninger kan være brukbare hvis han/hun kan argumentere for dem og forholdet kan overføres til andre situasjoner"
    1. Vesentlig at læreren ikke godtar hva som helst
    2. Elevene må kunne vurdere sine oppfatninger i lys av andres og kunne vurdere disse i lys av ulike informasjonskilder


  6. "Undervisningen må gi eleven mulighet til å ta aktivt del i sin egen læreprosess i klassen, i gruppen og alene. Eleven må settes i situasjoner som utfordrer ham/henne til å bruke sin egen kunnskap, egne forestillinger og kvalifisert gjetting i den aktuelle arbeidsoppgaven" (jfr. pkt. 1) a. =Kvalifisert gjetting= vil her si kreativ tenkning, som skal finne sted før eleven benytter ulike kunnskapskilder b. Virksomheten på begge sider av grensen mellom den fiktive og den reelle verden er en viktig del av storylinemetoden

  7. "Undervisningen må føre til at eleven tilegner seg relevante kunnskaper og ferdigheter som en naturlig følge av egen tenkning, fordi slik tankevirksomhet er verdifull"
Dersom læreren skal kunne oppnå alt dette, er det avgjørende at læringsmiljøet er motiverende, engasjerende og involverende.
I hht. Steve Bell (1994) må lærerne fylle visse krav.

De må
  • akseptere at de ikke vet alt, men er katalysatorer for elevenes læringsprosess
  • bruke nøkkelspørsmål; åpne spørsmål som kan drive historien videre og gjennom det være en god modell for hvordan elevene kan lære seg noe
  • anerkjenne og akseptere elevenes forhåndskunnskap, uansett hvilket nivå den befinner seg på
  • oppmuntre elevene til å formidle sin viten på mange forskjellige måter
  • involvere elevene aktivt i arbeidet, både enkeltvis og i grupper
  • bruke overraskelsesinnslag i undervisningenog få elever til å reflektere og gjette
  • oppmuntre elevene til å bruke sin forestillingsevne og komme med forslag til løsninger
  • løpende diskutere og reflektere med utgangspunkt i elevenes aktiviteter og produkter
  • oppmuntre elevene til å prøve ut sine forslag og ideer ved hjelp av oppslagsverk, håndbøker, besøk utenfor skolen og ekspertutsagn
Selv om læreren har planlagt og gjennomtenkt storylinens muligheter for å utvikle kunnskap og ferdigheter, kan elevene hele tiden påvirke og endre fortellingens forløp.
Det kan settes i gang læreprosesser der elevene har muligheter til å bli aktive skapere av egen kunnskap.

Lenker:
  • "Storyline" av Liv Torunn Eik (malen for denne gjennomgangen)
  • Storyline for små-, mellom- og ungdomsskoletrinnet (Høgskolen i Vesfold)
  • Diverse informasjon (Høgskolen i Vestfold)
  • Storyline i Danmark