Målføretrekk |
Eksempler i målføret |
Kommentar + utbredelse |
Jamvektsmål
Jamning |
veta - væra / lesse - velte (jamvekt) veta - væra (tiljamning) |
Kløyvd infinitiv uten apokope Kun svak tiljamning Sørlige områder av Østlandet |
Tjukk-l |
gål - jul gål kommer av 'garðr' på norrønt, der 'rð' blir tjukk-l i dette målføret i 'jul' har historisk 'l' gåt til tjukk-l her |
Tjukk-l både for historisk 'l' og gammelnorsk 'rð' Følger i grove trekk grensene for jamvekt i Sør.Norge, men går helt opp til og med Rana i Nordland for begge variantene, og opp til Hamarøy i Nordland for historisk 'l' |
Palatalisering |
Ingen |
Ingen palatalisering Vi befinner oss altså sør for en linje som strekker seg fra Nord-Hordaland nordover til Jotunheimen, sørover til Hønefoss og østover til Sverige forbi sørenden av Mjøsa |
Apokope |
Ingen |
Ingen apokope Målføret ligger følgelig langt unna sentraene for apokope (Trøndelag/Salten) |
Monoftongering |
høst - sten - ene - tåmmrepa (Diftongering= haust - stein - eine - tåmmreipa |
Forholdsvis gjennomført monoftongering Dette plasserer målføret ganske tett opp mot svenskegrensen i øst |
P,T,K til B,D,G |
Ingen |
Manglende overgang fra ustemte til stemte plosiver utelukker Sørlandskysten/sørligste delen av Vestlandet |
Skarre-r |
Ingen |
Utelukker Sørlandet og Sør-Vestlandet til nord for Bergen |
Svarabhakti-vokal |
Ingen |
Ingen eksempler på at 'r' i bøyningsendelsene har falt bort mens 'bindevokalen' er beholdt. Dette utelukker store deler av Vestlandet, Vest-Telemark og Indre Agder |
Gammelnorsk "hv-" |
vær (gang) ellers: kvar |
Enkel v-lyd for gammelnorsk 'hv-' finner vi kun i den sør-østlige delen av Østlandet. Grovt sett ligger dette området innenfor en linje trukket rett vestover fra svenskegrensen mot sørenden av Mjøsa, derfra til Hurum sør-vest for Oslo, og så langs hele østsiden av Oslofjorden til svenskegrensen ved Svinesund. Målføret vårt befinner seg altså innenfor denne linja. |
Pers. pronomen |
jæ (1. pers. ent.) |
Østlige deler av Østlandet fra Svinesund helt opp til de nordligste deler av Østerdalen |
Nektingsform |
greide'nte : ente/inte Her er det litt forvirrende med: greidde'tte i samme utdraget. Vi konsentrerer oss imidlertid om 'ente/inte) |
'ente/inte' finner vi i vikværske dialekter og i distriktene nordover til sørenden av Mjøsa. Derfra svakt sørøstover mot svenskegrensen |
Sterke hunkj.substantiv best. form |
kjærringa/bygginga |
valign="top" Sterke hunkjønnsord med annen endelse enn -a finner vi i områdene fom. Lesja og Dovre sørvestover til rett sør for Sognefjorden og sør-sørvestover nesten til Lindesnes. Dette har ingen betydning for vårt målføre. |
Svake hunkj.substantiv best.form |
...som lå åppi lia |
Svake hunkjønsord med annen endelse enn -a finner vi stort sett langs kysten fra Hamarøy i Nordland tom. Jæren. Unntak er deler av Trøndelag og Sogn og Fjordane. Dette har følgelig ingen betydning for vårt målføre. |
Dativ |
Ingen |
Dette kommer jeg tilbake til i august/september |