Flervalgspørsmål : Språkhistorien etter 1814

1. Hva var skriftspråket vårt i 1814?

Riksmål
Dansk
Landsmål

2. Hvem mente at det nye norske skriftspråket skulle oppstå gjennom en gradvis fornorskning av dansk?

P.A. Munch
Ivar Aasen
Henrik Wergeland

3. Hvem mente at det nye norske språket ideelt sett burde være gammelnorsk, og i praksis ta basere seg på den norske dialekten som lå nærmest gammelnorsk?

P.A. Munch
Ivar Aasen
Henrik Wergeland

4. Hvem mente at det nye norske språket burde bygge på dialekter fra ulike deler av landet?

P.A. Munch
Ivar Aasen
Henrik Wergeland

5. Hvorledes benyttet Asbjørnsen og Moe norsk og dansk når han skrev ned eventyr?

	De bruker dansk i de såkalte 'rammefortellingene', det vil si i teksten som benyttes til å skape rammen rundt fortellingene. I gjengivelsen av de muntlige fortellingene, derimot, har de mange norvagismer, innslag fra norsk talemål. Dette gjelder både i ordvalg og setningsoppbygning (syntaks).
	De bruker norvagismer i 'rammefortellingene', det vil si innslag fra norsk talemål både i ordvalg og setningsoppbygning (syntaks). I gjengivelsen av de muntlige fortellingene, derimot, bruker de dansk.
	De bruker generelt sett mange norvagismer både i 'rammefortellingene' og i den direkte talen.

6. Hvilke dialekter konsentrerte Aasen seg om i innsamlingsarbeidet?

Dannet dagligtale i byene
Bygdedialekter opp til søndre del av Nordland, spesielt vest-norske.
Vest-norske dialekter og bymål som var upåvirket av dansk

7. Hvorledes ville Knud Knudsen skape et norsk skriftspråk?

Han ville bygge det norske skriftspråket på 'dannet dagligtale'
Han ville beholde dansk skriftspråk i Norge
Han ville bygge skriftspråket på dialektene i byene

8. Hva er 'jamstillingsvedtaket' - når ble det vedtatt - av hvem?

Vedtak i Stortinget som sidestilte landsmål og riksmål som språk i stortingsreferater- 1884 - av Venstre
Vedtak i Stortinget som sidestilte landsmål og riksmål som skolespråk og offisielt språk - 1885 - av Høire
Vedtak i Stortinget som sidestilte landsmål og riksmål som skolespråk og offisielt språk - 1885 - av Venstre

9. Hva var 1901-reformen og hva førte den til?

Reform for landsmål og riksmål. Riksmålet tilnærmes landsmålet.
Reform for landsmålet. På flere punkter en tilnærming til riksmålet.
Reform for riksmålet. Riksmålet tilnærmes landsmålet

10. Hva var 1917-reformen og hva førte den til?

Reform kun for riksmål. Infinitivsmerket AA/aa ble erstattet av Å/å
Reform for landsmål og riksmål. Ønske: Mer konsekvens og fasthet. Resultat: Mer valgfrihet
Reform kun for landsmål. e-infinitiv og kløyvd infinitiv ble tillatt.

11. Hva førte 1938-reformen til for bokmålet?

Det ble vedtatt at bokmålet relativt raskt skulle smelte sammen med nynorsken.
Radikale bokmålsformer ble fjernet. Bokmålsfolk ble stort sett fornøyd.
Mange radikale bokmålsformer ble påbudt, ikke valgfrie. Bokmålsfolk raste!

12. Se og hør på Leif Juster i "Skolesketsjen". Hva er temaet og budskapet her :)

	Temaet er 1938-normalen og samnorsktanken. Budskapet er at bokmålet ødelegges og gjøres ubegripelig pga. radikaliseringen.
	Temaet er 1917-normalen. Budskapet er at bokmålet berikes og gjøres mer forstålig pga. radikaliseringen.
	Temaet er 1938-normalen og samnorsktanken. Budskapet er at nynorsken i for stor grad tilnærmes bokmålet.

13. Hvorfor ble 1938-reformen så raskt utbredt?

Stortinget vedtok å bevilge ekstra ressurser til skolestyrene som innførte den nye reformen.
Reformen ble raskt populær blant bokmålsfolk og derfor innført av et stort antall skolestyrer.
Oslo skolestyre innførte raskt reformen, og forlagene rettet seg etter dette store markedet. Et stort antall andre skolestyrer fulgte derfor etter.

14. Hva var forskjellen på læreboknormalen og tillatte sideformer (klammerformer) i 1938-normalen?

	Læreboknormalen omfattet former som kunne brukes av alle, også i lærebøkene. Tillatte sideformer (klammerformer) var tillatt for elever i skriftlige arbeider, men ikke i lærebøker.
	Læreboknormalen omfattet former som var tillatt for elever i skriftlige arbeider, men ikke i lærebøker. Tillatte sideformer (klammerformer) kunne brukes av alle, også i lærebøkene.
	Læreboknormalen omfattet former som kunne brukes av alle, også i lærebøkene. Tillatte sideformer (klammerformer) var kun tillatt for elever i arbeidet med sidemål.

15. Hvorfor opplevde nynorsk en sterk tilbakegang etter krigen?

	Den såkalte 'Quisling-reformen' tonet ned betydningen av nynorsk som skriftspråk 1938-reformen gjorde nynorskformene for konservative Den tyske okkupasjonsmakten ønsket kun ett norsk skriftspråk
	1938-reformen gjorde nynorskformene for konservative Fornorskningen av bokmålet i forbindelse med reformene i 1917 og 1938 Den såkalte 'Quisling-reformen' tonet ned betydningen av nynorsk som skriftspråk
	Sentraliseringen: nynorsk hadde aldri slått gjennom som skriftspråk i byene. Motstandskampen: de dikterne som hadde markert seg som uredde motstandere av nazismen, brukte så godt som alle tradisjonelt bokmål Fornorskningen av bokmålet i forbindelse med reformene i 1917 og 1938

16. Hva var 'samnorsktanken'?

Tanken om at samisk og norsk bokmål/nynorsk skulle smeltes sammen til ett nasjonalt skriftspråk
Tanken om at bokmål og nynorsk skulle være jamstilte i skole og administrasjon
Tanken om at en gradvis tilnærming ville føre til at bokmål og nynorsk smeltet sammen til ett norsk skriftspråk

17. Hvordan forholdt folk seg til 'samnorsktanken' i 1950-årene?

Oppslutningen om samnorsk økte kraftig. De fleste så klare fordeler ved å innføre ett felles skriftspråk
Det oppsto en folkebevegelse mot samnorsk som nærmest kan sammenliknes med den senere kampen mot EU/EF
Folk flest engasjerte seg i liten grad i språkpolitikk

18. Hvorfor 'rettet' mange foreldre det de anså for å være galt i lærebokene til skolebarna?

Radikale former ble erstattet av tradisjonelle bokmålsformer som et ledd i kampen mot samnorsk
Tradisjonelle bokmålsformer ble erstattet av radikale former som et ledd i kampen for samnorsk
Lærebøkene var ikke oppdatert i tråd med siste reform

19. Hva var Norsk språknemnd?

Et organ opprettet av Noregs mållag i 1952 - Oppgave: fremme målsaken i skolesammenheng
Et nytt, offentlig språknormeringsorgan opprettet i 1952 - Oppgave: forberede en ny læreboknormal
Et nytt språknormeringsorgan opprettet av Riksmålsforbundet - Oppgave: styrke riksmål/bokmål

20. Hvorledes var tilnærmingen mellom skriftspråkene representert i læreboknormalen i 1959?

Ingen av skriftspråkene ble nevneverdig endret.
Bokmål beveget seg kraftig i retning av nynorsk. Få endringer i nynorsk.
Små endringer i bokmål, mens nynorsk beveget seg nærmere bokmål

21. Hva var Vogt-komiteen av 1964?

En komite som skulle fremme arbeidet for nynorsk
En komite som skulle arbeide for å samle det to språkene til samnorsk
En 'språkfredskomite' som skulle få språksaken ut av politikken og skape språkfred i landet

22. Hva var Norsk språkråd?

Organisasjon som gir ulike organisasjoner råd om hvilket språk de bør benytte
Organisasjon som opprinnelig skulle arbeide for å føre de to målformene sammen
Organisasjon som støtter nye innvandrere i språkopplæringen deres

23. Hva karakteriserer språkutviklingen i 1970-årene?

Slagordet "Snakk dialekt - skriv bokmål' - altså en styrking av bokmål gjennom dialekt
Slagordet "Snakk dialekt - skriv samnorsk' - altså en styrking av samnorsk gjennom dialekt
Slagordet "Snakk dialekt - skriv nynorsk' - altså en styrking av nynorsk gjennom dialekt

24. Hvilke endringer har de to målene gjennomgått de siste 15-20 årene?

Bokmål har fått fjernet lite brukte (nynorsknære) former. Nynorsk har fått redusert klammeformer, etc.
Bokmål har beveget seg nærmere nynorsk. Nynorsk står tilnærmet uendret.
Bokmål er tilnærmet uendret. Nynorsk har beveget seg nærmere bokmål

25. Hva er 'domenetap' i språksammenheng?

Samnorsk taper i kampen mot bokmål
Et internettdomene blir overtatt og omdøpt av pirater
Et språkbruksområde blir overtatt av engelsk