Dronning Ragnhild drømte store drømmer. Hun var svært klok. En av drømmene hennes var at hun
|
syntes hun stod i hagen sin og tok en torn av serken. Og mens hun holdt på den, så vokste den slik
|
at den ble til en tein som var så stor at den ene enden nådde ned til bakken og slo rot. Den andre
|
enden av treet var plutselig høyt oppe i lufta.
|
Snart virket treet så stort at hun knapt klarte å se over toppen på det; det var umåtelig digert.
|
Den nederste delen av treet var rød som blod, og stammen oppover vakkert grønn, og opp mot
|
grenene snøhvit. Det var mange store kvister på treet, noen lenger oppe og noen lenger nede.
|
Grenene på treet var så store at hun syntes de nådde ut over hele Norge og enda lenger.
|
