Tormod, som hadde fått tilnavnet sitt fordi han hadde diktet til en vakker kvinne med kullsvarte
|
øyebryn («kolbrun»), var nå en av Olav den helliges skalder. I slaget på Stiklestad ble han såret,
|
og da han trakk seg unna den verste kampen, ble han truffet av en pil. Den stod inn i venstre side.
|
Tormod brøt den av, men piljernet satt fortsatt inne i den venstre siden av brystet.
|
Etter dette gikk Tormod til en bu, der mange av de sårede mennene fra slaget hadde samlet seg.
|
Tormod gikk siden bort til et lite skur, og gikk inn der. Det var mange menn der inne fra før av
|
med store sår. Det var en kone der og bandt om sårene til mennene. Hun hadde bål på gulvet,
|
og hun varmet vann til å stelle sårene med. Tormod satte seg ute ved døren. De som stelte med de
|
sårede mennene gikk ut og inn. Da snudde en av dem seg mot Tormod og så på ham og sa: "Hvorfor
|
er du så blek? Er du såret? Hvorfor ber du ikke om legehjelp? Siden stod Tormod opp og gikk inn til
|
bålet og sto der en stund. Da sa legen til ham: "Du der! Gå ut og hent veden som ligger ute foran
|
døren." Han gikk ut, bar inn vedfanget og kastet det ned på golvet. Da så legen i ansiktet hans og
|
sa: "Svært så blek denne mannen er! Hvorfor er du slik?"
|
Så sa legen:"La meg se såret ditt så jeg kan forbinde det!" Siden satte Tormod seg ned og kastet
|
klærne av seg. Og da legen kjente på såret som han hadde i siden, så kjente hun at det sto jern i det,
|
men hun visste ikke sikkert hvilken vei jernet hadde tatt. Hun hadde gjort klar en steingryte, stappet
|
i løk og annet gress, og kokt det hele sammen. Denne grøten gav hun de sårede mennene å spise.
|
Hun fant da ut hvor de hadde hull tvers igjennom kroppen ved å lukte etter løklukt i væsken som
|
rant ut av sårene. Hun bar grøten bort til Tormod og ba ham om å spise. Han svarte: "Bær bort grøten!
|
Ikke har jeg grautsott." Så tok hun knipetang og ville dra ut piljernet, men det satt helt fast og var
|
ikke til å lee på. Jernspissen stod litt ut fordi såret var hovent. Da sa Tormod: "Skjær du inn til jernet,
|
slik at jeg kan få tak med tanga. Gi meg så tanga og la meg dra." Hun gjorde som han sa. Da tok
|
Tormod en gullring av hånden sin, ga den til legekona, og bad henne gjøre med den slik som hun ville:
|
"God er giveren," sier han, "Kong Olav gav meg denne ringen i morges." Så tok Tormod tanga og
|
nappet bort pila. Men det var mothaker på den, og på dem fulgte det med strimler av hjertet, noen
|
røde og noen hvite. Da Tormod så det, sa han: "Vel har kongen fødd oss, jeg er ennå feit om
|
hjerterøttene." Deretter seg han sammen og døde.
|
