Etter at unionen med Danmark ble oppløst i 1814, begynte nasjonale tanker å gjøre seg stadig
|
sterkere gjeldende. I 1819 utlyste Selskapet for Norges Vel en konkurranse om den beste nasjonal-
|
sangen. Bjerregaard vant konkurransen med "Sønner av Norge", en sang som senere har fått
|
karakteristikken kraftpatriotisk på seg. Skriftspråket på den tiden var rent dansk, og dansk kultur var
|
helt dominerende i de øvre lagene av befolkningen. Men en sentral tanke i den nye nasjonalismen
|
som bredte seg over Europa, var at en nasjon også måtte ha en egen nasjonal kultur. Mange mente
|
derfor at det var nødvendig å bryte med den danske kulturen og bygge på den norske folkekulturen.
|
Fra 1830 gjorde bøndene seg sterkt gjeldende i politikken. De hadde da fått en sterk gruppe på
|
Stortinget, og fram til 1887 førte de en hard kamp mot embetsmennene for å få mer å si politisk.
|
Bøndene selv var lite opptatt av kulturelle spørsmål og var heller skeptiske til alt snakket om det
|
nasjonale. Men menn som Henrik Wergeland og Ivar Aasen mente det var en sammenheng mellom
|
politikk og kultur. Skulle bøndene få mer å si politisk, måtte de kunne benytte sitt eget språk både
|
i skrift og tale, og de måtte ha tiltro til sitt eget kulturgrunnlag, den norske bondekulturen.
|
I Tyskland hadde de nasjonalistiske strømningene ført til nasjonalsvermeri. I England derimot hadde
|
denne nasjonalitetsfølelsen vekket en virkelighetsnær interesse for engelsk natur, folkeliv og
|
samfunnsforhold. Med utgangspunkt i det skillet den danske litteraturkritikeren Georg Brandes
|
mente fantes mellom engelsk og tysk romantikk, kan vi snakke om en radikal romantikk og en
|
konservativ romantikk. Brandes mente også at det samme skillet var tydelig i norsk litteratur i disse
|
årene. 1800-tallet er det århundret da borgerskapet vant den politiske makten i de fleste landene i
|
Vest-Europa. Det var en kamp om politisk, økonomisk og kulturell frihet for borgerskapet, og
|
den ideologien som er knyttet til denne kampen, kaller vi liberalisme. Det ble stilt krav om menings-,
|
tros- og ytringsfrihet (menneskerettighetene). Staten eller kirken skulle ikke ha rett til å avgjøre hva
|
den enkelte skulle tro og mene. Og det var de økonomisk velbergete som skulle ha rett til å ta del i
|
det politiske livet. Dette er kjernepunktene i den politiske realismen på første del av 1800-tallet.
|
På grunn av den fullstendige dominansen dansk språk og kultur hadde på denne tiden, ble den
|
kulturelle nasjonalismen viktig her i landet. Når vi hadde greid å sikre oss større politisk selv-
|
stendighet, mente mange det var viktig å vise at vi virkelig var en nasjon, med en egen kultur og et
|
eget språk. Litteratur og annen kunst fikk på den måten en nasjonsbyggende funksjon.
|
