Ordbok - Nynorskkurs
          

Nynorsk oversettelse - Nasjonalromantikken (del 2)

Oversettelse bokmål -> nynorsk


  1. Folkeminnegranskeren Moltke Moe gav karakteristikken "det nasjonale gjennombrudd" på det som

  2. skjedde med norsk folkekunst, historie og språk i disse årene. Innsamlingen av norsk folkediktning

  3. var inspirert fra Tyskland og Danmark. En samling med danske folkeviser kom alt i 1812 og noe

  4. senere samlinger med sagn og eventyr. Den norske presten Andreas Faye kjente dette innsamlings-

  5. arbeidet da han i 1833 gav ut samlingen "Norske sagn". Men først med Peter Chr. Asbjørnsen, Jørgen

  6. Moe og Magnus B. Landstad skjøt dette arbeidet fart. Asbjørnsen og Moe gav ut "Norske Folkeeventyr

  7. og Folkesagn". I dag vil nok mange kritisere metodene de brukte i innsamlingsarbeidet, og det at

  8. de skrev om eventyrene og sagnene når de gav dem ut. Men de utførte et svært viktig nybrotts-

  9. arbeid og fikk mye ros i samtiden. Brødrene Grimm i Tyskland, læremestrene deres, skrev at de

  10. norske folkeeventyrene var de beste som var til. Arbeidet til Asbjørnsen og Moe har også hatt mye

  11. å si for utviklingen av et norsk skriftspråk. Riktig nok var rettskrivningen deres dansk, men de

  12. brukte en mengde norske ord og uttrykk og forsøkte seg med norsk ordrekkefølge (syntaks).

  13. Dette fikk mye å si for andre forfattere som ønsket å fornorske språket sitt. Jørgen Moe gav ut en

  14. samling folkeviser, men det store arbeidet med å samle inn folkeviser gjorde Olea Crøger og

  15. Magnus B. Landstad. I 1882 kom deres "Norske folkeviser". Det var Olea Crøger som hadde stått

  16. for det meste av innsamlingsarbeidet, men det var Landstad som fikk æren for det. I denne

  17. samlingen var det også skrevet ned en del av melodiene til visene.

  18. Nasjonalromantikken som kulturbevegelse favnet mer enn bare kunst. Viktig arbeid ble også gjort

  19. innen historie- og språkforskning. Peter A. Munch var en sentral person i dette arbeidet her i landet.

  20. Han gav ut en åttebinds norgeshistorie, skrev om norrøne gude- og heltesagn, forsket i det norrøne

  21. språket og grunnla stedsnavnsforskning som vitenskaplig disiplin. Han støttet også innsamlingen av

  22. folkediktningen og Ivar Aasens arbeid med å skape et nytt norsk skriftspråk. Den historien som ble

  23. skrevet i denne tiden, var en utpreget nasjonal historie. Norge hadde vært mest som en koloni å

  24. regne i 400 år og var nettopp blitt selvstendig. I den situasjonen var det viktig å vise at også vi hadde

  25. en ærerik fortid. Så det ble skrevet mye om storhetstiden i middelalderen. De som samlet inn og

  26. gav ut folkediktning, hadde problemer med språkformen. Det var stor avstand mellom de

  27. norske dialektene som folkediktningen ble fortalt på, og det danske skriftspråket. Mange var inne på

  28. tanken om at vi trengte et mer norsk skriftspråk. Noen ville fornorske dansken, slik Asbjørnsen og

  29. Moe hadde forsøkt. Andre ville skape et helt nytt skriftspråk basert på norsk talemål, og den som

  30. gjorde det, var Ivar Aasen. Han gav ut 'Det norske Folkesprogs Grammatik' i 1848 og 'Ordbog over

  31. det norske Folkesprog' i 1850. Og da han i 1853 la fram 'Prøver af Landsmaalet i Norge', hadde han

  32. skapt et språklig grunnlag for de forfatterne som ikke var fornøyde med å fornorske det danske

  33. skriftspråket. Hele dette arbeidet med norsk folkeliv, med norsk historie og med norsk språk fikk

  34. uhyre mye å si for landet som en selvvstendig stat. Det viste at det fantes en norsk kultur, at vi var

  35. en egen nasjon med en egen kultur på lik linje med andre nasjonalstater.









Dette nettstedet er organisert av VGSkole.no som en ressursbase for elever i videregående skole
This site is designed and created by VGSkole.no for educational purposes


Kontaktinfo



Tilbud!!! Fri roaming i Europa - Bruk telefonen til alt - også utenfor Norge!