Hovedkilde: Språket vårt før og nå, Gyldendal (s. 209-210)
Norrønt Ny-islandsk Norsk bokmål/nynorsk
Vokaler
á /ao/ (ár = /aor/) Lang å-lyd (år)
é /je:/ (mér = /mjer/) Lang e-lyd
í og 'ý' Blir uttalt likt Blir uttalt likt
o Blir uttalt som norsk 'å' Vanligvis kort 'å'
ó Som 'å' med en liten 'o'-sleng på slutten Lang 'o' som i 'sol'
ú Som norsk lang 'o' Som lang 'o'
œ 'ai'
Vokalene kan være både korte og lange. Aksenttegn markerer ikke lengde (som i norrønt), men særskilt vokalfarge.
Diftonger
'au' Uttales som norsk 'øy' ('haust' = /høyst/) Enten monoftongert, eller beholdt ('haust')
'ey' og 'ei' Som norsk 'ei', men med trang 'e'-lyd (engelsk: 'rain') Enten monoftongert, eller uendret (/re:d/ og /reid/)
á, ó og œ Også diftongert, som nevnt ovenfor
Konsonanter
f Uttales /v/ mellom vokaler og etter vokal i utlyd + mellom stemt vokal og konsonant ('hafa' = /hava/) 'f' uttales /f/ over alt
'g' og 'k' Uttales med en liten j-lyd etter seg foran 'e, i, í, y, ý, œ, ei, ey'
h Uttales alltid (som en pustelyd) Stort sett uutalt foran konsonanter
ð Som i engelsh ustemt 'th' i 'thin' Eksisterer ikke lenger. Har oftest gått over til 'd'
þ Som i engelsk stemt 'th' i 'the'
Norrønt + islandsk er bøyningsspråk - moderne norsk er et ordstillingsspråk
I islandsk ligger hovedtrykket alltid på første stavelse
Islandsk har ikke tonelagsforskjell.