Skriv ut!
Stikkord: "Kværnsagn" + "Per, P�l og Espen Askeladd"
Generelt:
- Fra 'Norske Folkeeventyr' av Asbj�rnsen og Moe (1841-)
- Stor betydning for 'nasjonalromantikken'
- Folket hadde behov for � finne en egen identitet
- La grunnlaget for et nasjonalt spr�klig, litter�rt og kulturelt fellesskap, dvs. en nasjonal bevisstgj�ring
Muntlig spr�k:
- Konkret innhold
- Korte setninger enkelt sammenbundet
- F� innskutte setninger
- Gjennomf�rt sideordning
- Mange ufullstendige setninger og setningsekvivalenter
- Stor plass for utfyllende ord og uttrykk ('skj�nner du', 'alts�', 'nok', 'vel', 'ikke sant?', osv.)
- Mer ekspressivt (uttrykksfullt), affektivt (f�lelsespreget) og dermed mer subjektivt enn skriftlig spr�k
Skriftspr�ket:
- Brukte det eneste skriftspr�ket som sto til r�dighet: Dansk!
- Anvendte dansk kun i ortografien (stavem�ten) og b�yningsformene
- Norsk uttrykksform basert p� muntlig spr�kbruk (se ovenfor)
- Norsk syntaks (setningsoppbygging)
- Norske ord
- Dansken tjenestegjorde kun som et 'innpakningspapir' som var s� gjennomsiktig at det viktigste, innholdet, var synlig/h�rlig for en som snakket norsk (se eks. nedenfor)
- Asbj�rnsen og Moe gjennomf�rte en spr�klig revolusjon
Utdrag fra "Manddatteren og Kj�rringdatteren" (1852):
"'Kom hid til mig du,' sagde �bletr�et, 'saa skal jeg hj�lpe dig; gaa under Grenene mine og gjem dig, for hvis de faae fat paa dig, tae de Skrinet fra dig og rive dig ihjel.' Ja det gjorde hun, og ret som det var, saa kom Troldkj�rringen og Datteren: 'Har du seet nogen Gjente har gaaet her du?' sagde Troldkj�rringen. 'Aa ja,' sagde �bletr�et, 'der l�b en her forbi for en Stund siden, men hun er nu saa langt borte, at I aldrig naaer hende igjen-' Saa vendte Troldkj�rringen om og reiste hjem igjen."
Legg inn 'f�r', 'tar', og 'river' i steden for 'faae', 'tage' og 'rive', legg inn -a endelser, og skriv hele utdraget med norsk stavem�te. N�r du leser utdraget h�yt, h�rer du at dette uten tvil er norsk spr�k.
|
"Kv�rnsagn"
- Stod i den f�rste store samlingen Asbj�rnsen ga ut alene: "Norske Huldreeventyr og Folkesagn" i 1845
- For n�dvendig repetisjon, se eventyrstilen, eventyrtyper og sagn
- Merk likheten mellom "Sj�l" i "Kv�rnsagn" og "Ingen" i "Odysséen" (Hellas, ca. 700 f.kr.)
- "Kv�rnsagn" h�rer til i gruppen "overnaturlige sagn"
- Vi m�ter troen p� at enkelte mennesker kan omskapes eller har evne til � omskape andre
- Selve fortellingen er lagt i munnen p� "en gammel graaskjegget Arbeidsmand"
- I hoveddelen bruker b�de "Arbeidsmannen" og "den m�rkr�dde Gut":
- ufullstendige og dialektpregete uttrykk
- sterke innslag av norsk syntaks og ordvalg (f.eks. etterstilling av eiendomspronomen, innslag av
dobbelt bestemmelse, etc.)
- I rammen omkring fortellingen, innledningen og avslutningen, ligger spr�ket atskillig n�rmere dansk
- Mange danske ord
- Till�p til lange og snirklete setningskonstruksjoner
- Enkel substantivbestemmelse
- Asbj�rnsen �nsker trolig � gi rammen en form som det lesende publikum er vant med, samt � n� danske lesere
- Teknikken kan lett gi leseren en f�lelse av avstand mellom forfatteren og menneskene han skildrer
- Naturskildringene:
- er preget av lengsel og vemod
- uttrykker stemninger (naturen skulle v�re mystisk og/eller dunkel)
- tegner ofte vakre og yndige landskap
- domineres av en blanding av forholdsvis n�ytrale og lite ekspressive adjektiver, og adjektiver som
gir farge, liv og bevegelse (se eks. nedenfor)
- Vi finner ogs� eksempler p� sansen for den karakteristiske detalj, som er typisk for realismen/naturalismen
- I rammen kommer sansen for det s�rmerkte og virkelighetsn�re tydelig frem i milj�- og menneskeskildringen.
- Kombinasjonen mellom rammens skildringer av det karakteristiske ved menneskene Asbj�rnsen treffer p� sin vei og hoveddelens m�te med folk i hverdag og arbeidsliv blir et bindeledd mellom romantikken og realismen.
N�ytralt og lite ekspressivt
Den klare Luft
de friske Luftninger
de klare B�lger
de dunkle Barskove
de m�rke Aaser
Elvens str�mmende Vande
Landskabets fjerne ramme
|
Farge, liv og bevegelse:
"Hei, der sprang en gylden Fisk; Sn�ret foer surrende af Snellen, og da jeg holdt den fast, stod Stangen b�iet som et T�ndebaand."
"N�sodden kastede sig langt ud som en m�gtig Slagskygge"
"Op over Byens r�gsl�r h�vede sig Akershuus"
|
|
"Ingen"
Som nevnt ovenfor finner du en klar parallell mellom "Sj�l" i "Kv�rnsagn" og "Ingen" i "Odysséen". Her er en liten oppfriskning av den aktuelle handlingen i klassisk tid. Eventyr og sagn er f�lgelig ganske s� internasjonale.
Sammendrag av en scene fra "Odysséen" (Hellas, ca. 700 f.kr.):
Samme nat sender Athene en dr�m til prinsessen, Nausikaa. Hun skal vaske sit bryllupst�j t�j n�ste dag, da hun er ved at v�re giftef�rdig (16-17 �r ). Hun tager s� ned til kysten, hvor hendes tjenerinder vasker t�jet. Bagefter leger tjenerinderne lidt med en bold, og v�kker derved Odysseus. Odysseus hilser prinsessen og roser hendes udseende. Hun tager ham med tilbage til sin fader, kongens, palads. Her bliver der holdt fest, og Odysseus f�r lejlighed til at fort�lle om sine mange eventyr. Odysseus tager derefter videre med 12 mand og et skib. De lander p� kyklopen Polyfems �. Der er de s� uheldige ( dumme ) at bev�ge sig ind i kyklopens hule. Han spiser to m�nd med det samme, og endnu to til hvert m�ltid. Om dagen lukker han m�ndene inde i sin hule. Den f�lgende aften drikker Odysseus Polyfem fuld i vin. Mens kyklopen er i rus blinder de hans eneste �je med en gl�dende p�l. Odysseus har fortalt kyklopen at hans navn var "Ingen", s� da de andre kykloper kommer til, og Polyfem fort�ller dem, at "Ingen" har gjort ham fortr�d, f�r han selvf�lgelig ingen hj�lp.
Hele sammendraget (4 deler) finner du her!
Og, p� denne siden kan du lese, eller laste ned en komplett engelsk versjon av "Odysséen"
|
Per, P�l og Espen Askeladd
- Som ovenfor nevnt forutsettes det at du har satt deg grundig inn i eventyrstilen og de ulike eventyrtyper
- Vi m�ter her en klassisk europeisk eventyrtradisjon
- Vi har en helt som dominerer, og underordnede roller som fungerer som hjelpere, utfordrere/givere og motstandere (se: Greimas)
- Det hele ender lykkelig for helten (Espen Askeladd), og han f�r sin bel�nning for � ha hjulpet en eller annen i en vanskelig situasjon, eller for � ha vist initiativ, v�rt nysgjerrig eller vitebegj�rlig
("'Jeg undres hva det er som hogger oppe i lia, jeg,' sa Espen Askeladd.")
- Motstanderne g�r det ofte riktig ille med
("S� tok kongens folk og klipte av han begge �rene og satte han ut p� �ya.")
- Eventyret g�r i "svart/hvitt". Overdrivelse er en del av teknikken. Ingen nyanser. Menneskene er snille eller slemme, vakre eller stygge, bel�nningen er stor og uoppn�elig, straffen er n�del�s og umenneskelig
- Det som skjer, er logisk og rettferdig innenfor den tenkem�ten og de rammene som er forutsatt i fortellingen.
- Det er typisk for eventyret at fantasien og dr�mmen, virkeligheten og det overnaturlige, glir over i hverandre og blir fortalt med den samme graden av troverdighet.
- Rammen er den 'normale verdenen', der det stadig vekk dukker opp vesener og ting fra den overnaturlige verdenen.
"ei �ks som stod og hogg p� en furulegg"
"et grev som stod og hakka og grov"
- Den allmenne dagdr�mmen finner vi ogs� i dette eventyret. Bel�nningen er prinsessa og halve kongeriket.
- Helten er fattig, og han befinner seg i en vanskelig situasjon
("de fikk ut i verden og se � tjene sitt br�d; hjemme hos ham ble det s� ikke annet enn sveltihjel likevel")
- Tredelingen kommer klart fram i flere situasjoner:
- Det er tre personer
- Det er tre oppgaver (hogge ned eika / grave br�nn / vann hele �ret)
- Tre forskjellige situasjoner
- Gjentakelser i dialogen er viktig. I de tre situasjonene har br�drene et ordskifte der de sier nesten det samme.
Her kan man bare fortsette � ramse opp typiske eventyrtrekk ved "Per, P�l og Espen Askeladd", men jeg viser nok en gang til sidene om eventyrstilen og de ulike eventyrtypene. G� gjennom punktene der og se hvorledes de passer p� dette spesielle eventyret.
Kilde (delvis): Frederik Raastad (NKS)
|
