Futurismen

Futurismen

Futurismen var en kunstnerisk og sosial bevegelse som oppsto i Italia tidlig i forrige århundre. Grunnlaget var en total forakt for alle tradisjoner som hadde formet et ubrukelig samfunn. Dersom tradisjonene var ubrukelige, kunne man ikke bare pusse litt på dem, de måtte rives ned og ødelegges fullstendig.
Gammel tradisjon skulle erstattes av det nye og dynamiske som moderniteten hadde frembrakt.
Futuristene lovpriste dermed alt det nye i det moderne samfunnet. Denne begeistringen for det moderne delte for øvrig futuristene med funksjonalistene.
De sentrale tankene i futurismen var å framheve alt det dynamiske i samtiden. Fart, teknologiske og industrielle nyvinninger, ungdom, biler, fly, og til og med moderne væpnede styrker sto dermed sentralt for futuristene og påvirket futuristiske uttrykksformer.

Den italienske forfatteren Filippo Tommaso Marinetti proklamerte det futuristiske manifestet i 1909
I manifestet kommer han med kraftige angrep på tradisjonell kunst og kultur, og han hyller alt det nye som vokser fram i samtiden.
Han beskriver en 'prustende racerbil', proklamerer 'ned med alle regler og tradisjoner, til helvete med museene og byråkratene', og oppfordrer til å tenne på bokhyllene i bibliotekene.
All gammel tradisjon skulle vekk, og alt skulle erstattes med nye tanker.

Futuristene hevdet at kunsten skulle skildre det moderne livet med dets kompleksitet og dynamikk. For å oppnå dette mente de at uttrykksformene måtte være upoetiske og fullstendig frigjort fra tradisjonelle normer for logikk, syntaks og grammatikk. Dette gjalt i utgangspunktet litteraturen, men den nye tankegangen spredte seg også raskt til andre kunstneriske uttrykksformer.

I sin forherligelse av krig og militarisme framsto futurismen som et godt redskap for datidens italienske fascisme, og Marinetti endte da også opp som kulturminister i Mussolinis fascistiske regjering.

Futurismen innen malerkunsten døde ut etter 1. verdenskrig, men den satte mer varige spor etter seg i for eksempel litteraturen.
Her hjemme framstår Rolf Jacobsen som en lyriker påvirket av futurismen.
I debutsamlingen 'Jord og jern' er det nettopp storbylivet og maskinkulturen som skildres. Men, Rolf Jacobsens forfatterskap utviklet seg ikke til å bli en ukritisk, futuristisk beundring av alt det nye og dynamiske moderniteten hadde å by på. I stadig større grad ser vi at det hos ham vokser fram en skepsis til de konsekvensene moderniteten har for vårt moderne samfunn.
I Jacobsens trolig mest kjente 'skoledikt', 'Landskap med gravemaskiner', kommer denne skepsisen klart fram. Her skildrer han hvordan den nye teknologien med stor kraft ødelegger naturen uten noen tanke på hvilke konsekvenser dette kan ha.
Jacobsen så i stigende grad at utviklingen er i ferd med å ta styringen over menneskene og at den derfor fremstår som en trussel mot menneskelige verdier!

Som en noe tilfeldig parallell til Marinetti kan det nevnes at også Jacobsen lot seg fascinere av fascistiske og nazistiske tanker. Han meldte seg inn i Nasjonal Samling under krigen og ble dømt for dette ved landssvikoppgjøret etter frigjøringen.

Karakteristiske trekk ved funksjonalismen:
  • Introdusert i Italia av Marinetti i 1909 i "Futurisk manifest"
  • Forkastet og utslettet all gammel tradisjon og skildret det nye, komplekse, moderne og dynamiske
  • Uttrykksformene (for eksempel litteraturen) måtte være frigjort for alle tradisjonelle normer
  • Den tidlige Rolf Jacobsen hadde futuristiske trekk i sin lyrikk


Oppgave:
  • Studer utvalgte dikt fra Rolf Jacobsens tidlige periode og vis hvorledes futuristiske trekk kommer fram.
    Sammelikn så disse diktene med et senere dikt av Jacobsen, for eksempel 'Landskap med gravemaskiner'
    Hvilke endringer finner du i dikterens forhold til futurismen?


Nyttige og morsomme lenker:

oppdatert 19.10.2015