Om forfatteren
"Rolf Jacobsen (født 8. mars 1907 i Kristiania, død 20. februar 1994 på Hamar) regnes som en av Norges største lyrikere. Da han i 1933 debuterte med diktsamlingen 'Jord og jern', ble han omtalt som en ny stemme for en ny tid, og samlingen ble kalt for Norges første modernistiske diktsamling. Jacobsen arbeidet som journalist på Flisa før han i 1941 ble redaktør i Kongsvinger Arbeiderblad. Han ble dømt for landssvik i 1945. Først i 1949 fikk han arbeid, da i bokhandel på Hamar. I 1961 fikk han jobb i Hamar Stiftstidende, og familien flyttet til Skappelsgate på Hamar, hvor han kom til å bli boende livet ut, nær jernbanelinjene.
Det er vanlig å betrakte forholdet mellom natur og moderne teknologi som et hovedmotiv i Jacobsens forfatterskap; dette er en tolkning som har støtte både i førsteinntrykket som ble skapt av debutsamlingen og dens tittel 'Jord og jern'; og i Jacobsens egne fortolkninger av sitt forfatterskap. Jacobsens forfatterskap er båret av en fascinasjon for «det nye», estetikken, kreftene og muligheten i framskrittet. Begeistringen er imidlertid mest til stede på overflaten. Dikterjeg'et har erfart og er selv grepet av uroen og fremmedheten i «byens jagende pulsslag»."

Det ovenstående utgjør innledningen i Wikipedias velorganiserte forfatterbiografi om Rolf Jacobsen.
Det er alltid nyttig med kunnskap om forfatterens liv og bakgrunn, og du anbefales absolutt å lese artikkelen om Rolf Jacobsen i Wikipedia før du begynner å jobbe med diktet.

Svært kortfattet kan vi si at Rolf Jacobsen i første del av forfatterskapet blir sett på som en som hyller det teknologiske framskrittet. Ganske tidlig kommer det imidlertid fram en dobbeltholdning der teknologien er et gode, menneskets tjener, men også en trussel. I det senere forfatterskapet til Jacobsen blir denne negative holdningen til teknologien nærmest enerådende. Her blir teknologien nær sagt utelukkende framstilt som en trussel både mot naturen og menneskene.
I "Landskap med gravemaskiner" er det i hovedsak denne negative holdningen til forholdet mellom menneske og natur som dominerer.



Diktet i litteraturhistorien
"Landskap med gravemaskiner" kom ut i diktsamlingen "Hemmelig liv" i 1954. Diktet er er en del av den modernistiske tradisjonen i Norge. Rolf Jacobsen søker her å gi uttrykk for menneskenes følelse av angst, ensomhet, fremmedgjøring og kaos ved å billedliggjøre vår blinde og meningsløse nedbrytning av en natur som vi selv er avhengige av for å overleve.



Diktet
Diktet kan av opphavsrettslige årsaker dessverre ikke gjengis her.
"Landskap med gravemaskiner" er imidlertid et av de mest leste diktene i norsk videregående skole. Det bør derfor ikke by på problemer å finne teksten i både eldre og nyere lærebøker.
Det enkleste er, som vanlig, å spørre på biblioteket :)



Forslag til tolkning

I denne tolkningen vil vi primært være opptatt av teksten og de ulike virkemidlene forfatteren har tatt i bruk. Konkrete forhold utenfor teksten, for eksempel kunnskap om forfatterens liv og bakgrunn, er ikke relevant for tekstforståelsen her.
På overflateplanet, det vil si rent objektivt vurdert, dreier teksten seg om seks gravemaskiner som 'spiser opp' skogene. De skal arbeide så lenge at de fullstendig ødelegger naturen ved å dekke den med asfalt og skyer av 'fet eksaust'. Dette kan følgelig være et dikt om vår moderne sivilisasjons inngrep i naturen.
Gjennom hele diktet finner vi en klar motsetning mellom natur og teknologi. Det unaturlige og helt åpenbart naturstridige ved gravemaskinene framheves og understrekes klart:

"Gud hjelpe meg for en skapning på dem"

Dette får vi mer detaljert beskrevet gjennom en besjelet framstilling av ulike sider ved gravemaskinene og deres arbeid. De har 'kjefter', 'munnviker', 'mager', 'øyner' og 'føtter'. De 'eter' og 'spytter', og de 'tygger' blåklokker. Alt det destruktive arbeidet til disse menneskeliggjorte tekniske skapningene utføres i 'kald sol fra prosjektører'. Naturens egen lys- og energikilde, solen, blir erstattet med kunstig belysning. De to naturlige planteartene vi møter i diktet, brukes som kontrast til det destruktivt mekaniske. Løvetann og blåklokker symboliserer henholdsvis livskraftig, frodig, skjønn og sart natur. I diktet har gravemaskinene 'løvetann i munnvikene', og de arbeider med å 'tygge blåklokkene'. En mer talende og direkte kopling mellom den destruktive teknologien og den vare naturen kan man vanskelig tenke seg.

Vi settes altså inn i en gjennomført høyteknologisk verden. Bildet av prosjektører kan vise til et opplyst anleggsområde i forbindelse med nattarbeid, men det kan også gjerne dreie seg om billyset som sveiper over de endeløse, nye asfaltveiene etter at gravearbeidene er avsluttet og maskinene har funnet nye skoger å asfaltere.
Den moderne teknologiens katastrofale ødeleggelse av naturen har krysset grensen for menneskelig kontroll. 'Uten struper, uten stemmebånd og uten klage' drives teknologien videre i en selvforsterkende, ond sirkel som det er håpløst for menneskene å stoppe. Vi har ganske enkelt mistet kontrollen over den teknologiske utviklingen. Det er vi som har 'blindede øyner og lenker om føttene'. Vi ser ikke hvilke skader vi forvolder, og vi er lenket til en blind tro på det gode ved teknologiske fremskritt og utvikling.

Tanken om en motsetning mellom natur og teknikk kan vi spore helt tilbake til romantikken. Utallige diktere har satt sivilisasjonen opp mot naturen, og etter hvert som teknologien stadig har blitt videreutviklet, har den av mange blitt oppfattet som naturens hovedfiende. Kriger og konflikter har vist hvor drepende ødeleggende teknologiske nyvinninger kan fungere på slagmarkene, og våre moderne kjernevåpen kan endog utrydde alt liv på jorden i løpet av timer.
Dagens miljøproblematikk med forurensing, rasering av skogsområder, global oppvarming, ol. får også mange til å stille kritiske spørsmål til hvorledes vi utnytter teknologien vi har til rådighet. Tankene som kommer fram i diktet, er altså slett ikke nye. Hva kommer det da av at Rolf Jacobsens dikt presenterer en gammel problemstilling på en såpass engasjerende måte? Hvorfor finner vi 'Landskap med gravemaskiner' så hyppig representert i norskbøkene i skolen over så lang tid?

Svaret er trolig at diktet gjør de døde maskinene til hovedpersoner. De framstår som en slags zoombieliknende, perverterte naturvesener som kun har én tanke i hodet: Knus, ødelegg og riv ned naturen vi trenger for å leve!
Dette utfører maskinene uten følelser og fullstendig automatisert. Det er altså ikke bare naturen omkring dem som ødelegges. Selv framstilles de som degraderte vesener. De har hode, øyne, mage, føtter, — men hver kroppsdel har mistet sin egentlige mening. De enkelte kroppsdelene fungerer ikke lenger som de skal, og noen kroppsdeler er helt borte: 'de har ingen strupe mer'.
Selv om gravemaskinene er gitt menneskelige trekk ved besjeling, er det klart at de ikke er utstyrt med tanker og følelser. Maskinene fungerer kun som enkle roboter som kun er programmert til å rive ned naturen slik at tekniske nyvinninger skal få mer plass å boltre seg på.
Det er ikke her snakk om å felle trær, som siden kan vokse opp igjen. Det er absolutt ikke tale om noen form for bærekraftig bruk av skogen.

'De spiser av skogene mine', sies det i første verselinje.
Maskinene kan utslette så meget på så kort tid at skogene blir 'spist' i store stykker som aldri vokser fram igjen. Hvem er det så som forferdes ved å se den totale ødeleggelsen av skogene sine? Det er neppe snakk om en bekymret skogeier, men heller noe mer generelt og allmenngyldig. Det kan dreie seg om en representant for alle kloke, naturelskende mennesker som fylles med frykt, redsel og maktesløshet når han/hun ser naturen bli ødelagt uten at selv å kunne gjøre noe for å hindre det.

Hvem er det da som står bak denne raseringen av vår verdifulle og uerstattelige natur?
Med utgangspunkt i det ovenstående er det nærliggende å se den kommersialiserte framveksten av det moderne forbrukssamfunnet som drivkraften bak det intense arbeidet med å 'tygge blåklokkene om til asfalt' og 'dekke dem med skyer av fet ekhaust'. Vi ønsker oss stadig mer og mer. Vi kjøper og kjøper så det 'tingene' hoper seg opp og det skapes kunstige behov for nye ting som vi strengt tatt ikke trenger. Dette legger grunnlag for en selvforsterkende, endeløs produksjonsøkning, som igjen krever store innhogg i naturen.

Dermed får strofen

'For vadefugler. For de altfor kloke
pelikaner'

en metaforisk funksjon.

En pelikan er en fugl som har mulighet til å fylle nebbet sitt med adskillig mer mat enn det den behøver i øyeblikket. Slik sett blir den et bilde på det moderne mennesket. Vi kan skaffe oss langt mer enn vi har behov for i det daglige liv. Mennesket er så intelligent at det ved hjelp av avansert teknologi kan produsere nær sagt det vi ønsker av mer eller mindre unødvendige luksusprodukter. Resultatet av denne produksjonen er rasert natur og forurenset vann og luft. Begjæret vårt etter mer og mer er i ferd med å ødelegge det naturmiljøet vi er avhengige av for å kunne leve. Vi sager og sager på den greinen vi selv sitter på.
Slik blir diktets hovedpersoner av stål bilder på vanviddet i den teknologiske utviklingen, det vil si menneskets vanvittige trang til å benytte avansert teknologi til destruktiv selvødeleggelse.
Det er selvsagt også mulig å se pelikanene som et bilde på kommersiell grådighet. I vårt kapitalistiske samfunn ligger det stor profitt i masseproduksjon av varer. En slik ukritisk produksjon av ting virker naturlig nok negativt inn på naturmiljøet. Dette bremser allikevel ikke den stadig voksende produksjonen så lenge kapitalistene får sin profitt. Menneskene bak gravemaskinenes endeløse rasering av skogene ser ingen grunn til å stoppe så lenge det gir økonomisk fortjeneste å fortsette. Mange har imidlertid et forhold til naturen. De ønsker å rope ut en advarsel når de ser at maskinene 'spiser av skogene mine'. Diktet får klart fram den avmaktsfølelsen de som ønsker å stoppe galskapen, må føle. Mot de lenkede maskinkjempene som ubenhørlig raserer skogene, kjemper selv den sterkeste forgjeves. Vi får inntrykk av suverene fabeldyr som uavvendelig, uten å bry seg, går hen og forsyner seg, uten at noen er i stand til å stanse dem. Det er kanskje denne følelsen mennesker i ulike natuvernorganisasjoner har når de står overfor den multinasjonale storindustriens inngrep i naturen? Ved hjelp av tekniske hjelpemidler raseres regnskogene, tømmes havene, ødelegges beitemarkene og fylles atmosfæren med skadelige gasser uten at de ansvarlige synes å være påvirkelige for fornuft. En slik tilnærming gir diktet et allmenngyldig tema og budskap. Det dreier seg ikke lenger om destruksjon av lokale skoger, men om hele det globale miljøet. Som seg hør og bør i modernistisk diktning uttrykkes ikke budskapet i klar tekst. Med utgangspunkt i tematikken vil det allikevel være nærliggende å hevde at budskapet dreier seg om å reise seg i kamp mot den negative utviklingen.
Det bør ikke være natur og miljø som taper denne livsviktige kampen, men heller maskinene selv. Disse vesnene av stål blir bilder på teknologiens vanvidd, det vil si vanviddet bak drivkreftene som får mennesker til å misbruke moderne teknologi til å ødelegge livsgrunnlaget for oss alle. De tekniske monstrene i diktet blir således kun et bilde på vår egen innstilling - den som i praksis foretrekker asfalt for blåklokker - eller som finner seg i at de som bestemmer, gjør dette.
Formelt sett mangler Rolf Jacobsens dikt både rim og rytme, og verselinjene har varierende lengde. Dette forbinder vi gjerne med modernistisk diktning. Her kan man hevde at den manglende regelmessigheten understreker den meningsløsheten og det kaoset som gravemaskinene skaper i naturen. Dette understrekes ytterligere ved hjelp av utviklingen av de tre mellomstrofene:

"De svinger med kjeftene på lange skaft og har løvetann i munnvikene."

"For vadefugler. For de altfor kloke pelikaner?"

"Uten struper, uten stemmebånd og uten klage."

Den første mellomstrofen utgjør en fullstendig periode. Den andre mellomstrofen er oppkuttet og utgjør kun en fortsettelse av den foregående perioden. Den tredje mellomstrofen består kun av tre setningsemner. Her gjentas i tillegg ordet 'uten' tre ganger som en effektiv forsterkning av meningsløsheten.
Mellomstrofene viser følgelig klart hvordan utviklingen går fra vondt til verre. Den naturlige setningsoppbygningen i disse strofene går til grunne som naturen selv.
Avslutningsvis kan vi oppsummere med at både innhold, retoriske og formelle virkemidler gir oss klar forståelse av at diktets tema er menneskenes vettløse rasering av naturen. Det implisitte budskapet vil følgelig være at vi må ta til fornuft og motarbeide dette destruktive angrepet på en natur og et globalt miljø vi alle er avhengige av for å kunne overleve.

Inspirator: Daniel Haakonsen

Alternative tolkningsforslag

Tolkningsforslaget ovenfor er relativt tekst- og kontekstorientert.
Ønsker man en mer forfatterorientert tilnærming til teksten, må man sette seg grundig inn i Rolf Jacobsens bakgrunn, for eksempel ved å lese artikkelen om Rolf Jacobsen i Wikipedia.

Det kan imidlertid hende du ønsker å bruke deg selv som inspirator til tolkningen, og da kommer vi inn på en mer leserorientert tilnærming. Du selv og dine egne erfaringer, kunnskaper, osv. spiller da en sentral rolle i tolkningen. Naturlig nok vil en slik subjektiv tilnærming til teksten kunne gi mange ulike fortolkninger, det finnes da ingen 'rett' tolkning, selv om man selvsagt må finne belegg i teksten for de ulike tolkningsforslagene.
Dersom vi generaliserer, vil det meste som dreier seg om negative ytre krefters nedbrytning av noe naturlig og friskt kunne brukes som grunnlag for forståelsen av diktet.

En fristende vinkling er autoritære voksnes (gravemaskinenes) oppdragelse av unge mennesker (skogene) i et ønskebilde som kan være basert på egen mislykket oppvekst, eller altfor ambisiøse planer for barnas utvikling. Man ønsker å forme ungdommen slik at den blir slik man selv gjerne ville ha vært, eller oppnår det man selv aldri greide å oppnå. Dette kan fort vise seg å være konfliktskapende og destruktivt, samt å ødelegge unge menneskers mulighet til å utvikle sine naturlige evner.
Her kan skole og samfunn også komme inn å ha samme negative funksjon. Unge mennesker skal effektivt tilpasses samfunnet slik at de fungerer som lydige og underdanige borgere og gjøre det de blir beordret til. Ungdommelig spontanitet, kreativitet og nytenking blir ikke tolerert. Ulike former for autoriteter vil da fungere som 'gravemaskinene' i diktet, mens ungdommen er 'skogene'.
Denne tematikken har en lang litterær tradisjon i Norge og andre europeiske land. Noen få klassiske norske eksempler kan være "Familien på Gilje" av Jonas Lie, "Gift" av Alexander Kielland og "Jonas" av Jens Bjørneboe.
Ønsker du et eksempel basert på sammensatte tekster, er det fristende å vise til den engelske filmen "The Wall" av Pink Floyd'

Kan diktet tolkes forfatterorientert? Er det forhold i forfatterens liv som kan ha motivert Rolf Jacobsen til å skrive diktet?
Han ble dømt for landssvik etter krigen og ble utsatt for både formelle og uformelle sosiale sanksjoner i mange år. Kan det ha påvirket ham da han skrev "Landskap med gravemaskiner"?

Han opplevde byggeboomen etter krigen. Kan de store anleggsprosjektene som gikk på bekostning av naturmiljøet, ha skremt ham?

Da han skrev diktet hadde han opplevd to verdenskriger der moderne teknologi hadde ført til masseslakt.

Den kalde krigen var i full gang, og trusselen om en totalutryddelse av menneskeheten var (og er) høyst reell på grunn av de nye kjernevåpnene, altså det ypperste av moderne teknologi.
Kan dette ha påvirket ham? Er diktet i så fall et varsel om hva som kan skje dersom vi ikke stopper våpenkappløpet?

Det er i det hele tatt svært mange tolkningsmuligheter knyttet til dette diktet.
Med utgangspunkt i det ovenstående kan det også være fruktbart å lese "Landskap med gravemaskiner" i lys av de mest sentrale punktene i det moderne prosjektet. Jacobsen var neppe noen tanketom tilhenger av moderniteten.

Nær sagt uansett hvilken fortolkning du selv lander på, vil den virkeligheten du oppfatter i diktet, kunne tjene som et utgangspunkt for å diskutere hvorvidt troen på fremskrittet kanskje bør modifiseres og nyanseres.


Noen spørsmål og problemstillinger
  1. Hvilken tematikk finner du i "Landskap med gravemaskiner"?

  2. Hvilken tilnærming har du til forståelsen av tematikken? (stikkord: forfatterorientert, tekstorientert, leserorientert, eller kontekstorientert)
    Husk at det ikke er vanntette skott mellom de ulike måtene å tilnærme seg en tekst på! Det viktigste er at du kan forklare hva du har lagt vekt på.

  3. Les teksten om 'det moderne prosjektet. Hvilke punkter finner du relevante for 'Landskap med gravemaskiner'? Diskuter!.

  4. Hvilken type lyrikk representerer 'Landskap med gravemaskiner'? Når fikk vi denne typen lyrikk til Norge, og hva særpreger den?

  5. Hvorfor tror du diktet mangler rim og rytme?

  6. Finner du eksempler på allitterasjon (bokstavrim) og gjentakelser i diktet? Hvordan fungerer i så fall disse i forhold til tolkningen din? Forklar!

  7. Hvilken ordvalør dominerer i diktet (pluss- eller minusord)? Forklar!

  8. Hvordan vil du sette de tre mellomstrofene (to to-linjete og en en-linjet) inn i sammenhengen?

  9. Diktet kom ut i 1954. Kan du tenke deg forhold på den tiden som kan ha hatt betydning for Rolf Jacobsen da han skrev det? Forklar!

  10. Hvilke forhold omkring forfatteren tror du kan ha påvirket innhold og tematikk i "Landskap med gravemaskiner"?

  11. Kan du finne andre modernistiske dikt som har beslektet tematikk/budskap?

  12. Ser du noen grunner til at dette diktet er så hyppig brukt i skolebøkene de siste 50 årene?

  13. Jfr. forrige spørsmål - Det er et halvt århundre siden diktet ble utgitt. Er det fortsatt aktuelt, eller har det mistet sin bedydning? Forklar!



Nyttige lenker:





6.485.361  visitors
Dette nettstedet er organisert av VGSkole.no som en ressursbase for elever i videregående skole
This site is designed and created by VGSkole.no for educational purposes


Kontaktinfo


Tilbud!!! Fri roaming i Europa - Bruk telefonen til alt - også utenfor Norge!