Om forfatteren
"Rolf Jacobsen (f√łdt 8. mars 1907 i Kristiania, d√łd 20. februar 1994 p√• Hamar) regnes som en av Norges st√łrste lyrikere. Da han i 1933 debuterte med diktsamlingen 'Jord og jern', ble han omtalt som en ny stemme for en ny tid, og samlingen ble kalt for Norges f√łrste modernistiske diktsamling. Jacobsen arbeidet som journalist p√• Flisa f√łr han i 1941 ble redakt√łr i Kongsvinger Arbeiderblad. Han ble d√łmt for landssvik i 1945. F√łrst i 1949 fikk han arbeid, da i bokhandel p√• Hamar. I 1961 fikk han jobb i Hamar Stiftstidende, og familien flyttet til Skappelsgate p√• Hamar, hvor han kom til √• bli boende livet ut, n√¶r jernbanelinjene.
Det er vanlig √• betrakte forholdet mellom natur og moderne teknologi som et hovedmotiv i Jacobsens forfatterskap; dette er en tolkning som har st√łtte b√•de i f√łrsteinntrykket som ble skapt av debutsamlingen og dens tittel 'Jord og jern'; og i Jacobsens egne fortolkninger av sitt forfatterskap. Jacobsens forfatterskap er b√•ret av en fascinasjon for ¬ędet nye¬Ľ, estetikken, kreftene og muligheten i framskrittet. Begeistringen er imidlertid mest til stede p√• overflaten. Dikterjeg'et har erfart og er selv grepet av uroen og fremmedheten i ¬ębyens jagende pulsslag¬Ľ."

Det ovenst√•ende utgj√łr innledningen i Wikipedias velorganiserte forfatterbiografi om Rolf Jacobsen.
Det er alltid nyttig med kunnskap om forfatterens liv og bakgrunn, og du anbefales absolutt √• lese artikkelen om Rolf Jacobsen i Wikipedia f√łr du begynner √• jobbe med diktet.

Sv√¶rt kortfattet kan vi si at Rolf Jacobsen i f√łrste del av forfatterskapet blir sett p√• som en som hyller det teknologiske framskrittet. Ganske tidlig kommer det imidlertid fram en dobbeltholdning der teknologien er et gode, menneskets tjener, men ogs√• en trussel. I det senere forfatterskapet til Jacobsen blir denne negative holdningen til teknologien n√¶rmest ener√•dende. Her blir teknologien n√¶r sagt utelukkende framstilt som en trussel b√•de mot naturen og menneskene.
I "Landskap med gravemaskiner" er det i hovedsak denne negative holdningen til forholdet mellom menneske og natur som dominerer.



Diktet i litteraturhistorien
"Landskap med gravemaskiner" kom ut i diktsamlingen "Hemmelig liv" i 1954. Diktet er er en del av den modernistiske tradisjonen i Norge. Rolf Jacobsen s√łker her √• gi uttrykk for menneskenes f√łlelse av angst, ensomhet, fremmedgj√łring og kaos ved √• billedliggj√łre v√•r blinde og meningsl√łse nedbrytning av en natur som vi selv er avhengige av for √• overleve.



Diktet
Diktet kan av opphavsrettslige årsaker dessverre ikke gjengis her.
"Landskap med gravemaskiner" er imidlertid et av de mest leste diktene i norsk videreg√•ende skole. Det b√łr derfor ikke by p√• problemer √• finne teksten i b√•de eldre og nyere l√¶reb√łker.
Det enkleste er, som vanlig, √• sp√łrre p√• biblioteket :)

Du kan ogs√• kj√łpe Rolf Jacobsens samlede dikt (r) her!



Forslag til tolkning

I denne tolkningen vil vi primært være opptatt av teksten og de ulike virkemidlene forfatteren har tatt i bruk. Konkrete forhold utenfor teksten, for eksempel kunnskap om forfatterens liv og bakgrunn, er ikke relevant for tekstforståelsen her.
P√• overflateplanet, det vil si rent objektivt vurdert, dreier teksten seg om seks gravemaskiner som 'spiser opp' skogene. De skal arbeide s√• lenge at de fullstendig √łdelegger naturen ved √• dekke den med asfalt og skyer av 'fet eksaust'. Dette kan f√łlgelig v√¶re et dikt om v√•r moderne sivilisasjons inngrep i naturen.
Gjennom hele diktet finner vi en klar motsetning mellom natur og teknologi. Det unaturlige og helt åpenbart naturstridige ved gravemaskinene framheves og understrekes klart:

"Gud hjelpe meg for en skapning på dem"

Dette f√•r vi mer detaljert beskrevet gjennom en besjelet framstilling av ulike sider ved gravemaskinene og deres arbeid. De har 'kjefter', 'munnviker', 'mager', '√łyner' og 'f√łtter'. De 'eter' og 'spytter', og de 'tygger' bl√•klokker. Alt det destruktive arbeidet til disse menneskeliggjorte tekniske skapningene utf√łres i 'kald sol fra prosjekt√łrer'. Naturens egen lys- og energikilde, solen, blir erstattet med kunstig belysning. De to naturlige planteartene vi m√łter i diktet, brukes som kontrast til det destruktivt mekaniske. L√łvetann og bl√•klokker symboliserer henholdsvis livskraftig, frodig, skj√łnn og sart natur. I diktet har gravemaskinene 'l√łvetann i munnvikene', og de arbeider med √• 'tygge bl√•klokkene'. En mer talende og direkte kopling mellom den destruktive teknologien og den vare naturen kan man vanskelig tenke seg.

Vi settes alts√• inn i en gjennomf√łrt h√łyteknologisk verden. Bildet av prosjekt√łrer kan vise til et opplyst anleggsomr√•de i forbindelse med nattarbeid, men det kan ogs√• gjerne dreie seg om billyset som sveiper over de endel√łse, nye asfaltveiene etter at gravearbeidene er avsluttet og maskinene har funnet nye skoger √• asfaltere.
Den moderne teknologiens katastrofale √łdeleggelse av naturen har krysset grensen for menneskelig kontroll. 'Uten struper, uten stemmeb√•nd og uten klage' drives teknologien videre i en selvforsterkende, ond sirkel som det er h√•pl√łst for menneskene √• stoppe. Vi har ganske enkelt mistet kontrollen over den teknologiske utviklingen. Det er vi som har 'blindede √łyner og lenker om f√łttene'. Vi ser ikke hvilke skader vi forvolder, og vi er lenket til en blind tro p√• det gode ved teknologiske fremskritt og utvikling.

Tanken om en motsetning mellom natur og teknikk kan vi spore helt tilbake til romantikken. Utallige diktere har satt sivilisasjonen opp mot naturen, og etter hvert som teknologien stadig har blitt videreutviklet, har den av mange blitt oppfattet som naturens hovedfiende. Kriger og konflikter har vist hvor drepende √łdeleggende teknologiske nyvinninger kan fungere p√• slagmarkene, og v√•re moderne kjernev√•pen kan endog utrydde alt liv p√• jorden i l√łpet av timer.
Dagens milj√łproblematikk med forurensing, rasering av skogsomr√•der, global oppvarming, ol. f√•r ogs√• mange til √• stille kritiske sp√łrsm√•l til hvorledes vi utnytter teknologien vi har til r√•dighet. Tankene som kommer fram i diktet, er alts√• slett ikke nye. Hva kommer det da av at Rolf Jacobsens dikt presenterer en gammel problemstilling p√• en s√•pass engasjerende m√•te? Hvorfor finner vi 'Landskap med gravemaskiner' s√• hyppig representert i norskb√łkene i skolen over s√• lang tid?

Svaret er trolig at diktet gj√łr de d√łde maskinene til hovedpersoner. De framst√•r som en slags zoombieliknende, perverterte naturvesener som kun har √©n tanke i hodet: Knus, √łdelegg og riv ned naturen vi trenger for √• leve!
Dette utf√łrer maskinene uten f√łlelser og fullstendig automatisert. Det er alts√• ikke bare naturen omkring dem som √łdelegges. Selv framstilles de som degraderte vesener. De har hode, √łyne, mage, f√łtter, ‚ÄĒ men hver kroppsdel har mistet sin egentlige mening. De enkelte kroppsdelene fungerer ikke lenger som de skal, og noen kroppsdeler er helt borte: 'de har ingen strupe mer'.
Selv om gravemaskinene er gitt menneskelige trekk ved besjeling, er det klart at de ikke er utstyrt med tanker og f√łlelser. Maskinene fungerer kun som enkle roboter som kun er programmert til √• rive ned naturen slik at tekniske nyvinninger skal f√• mer plass √• boltre seg p√•.
Det er ikke her snakk om å felle trær, som siden kan vokse opp igjen. Det er absolutt ikke tale om noen form for bærekraftig bruk av skogen.

'De spiser av skogene mine', sies det i f√łrste verselinje.
Maskinene kan utslette s√• meget p√• s√• kort tid at skogene blir 'spist' i store stykker som aldri vokser fram igjen. Hvem er det s√• som forferdes ved √• se den totale √łdeleggelsen av skogene sine? Det er neppe snakk om en bekymret skogeier, men heller noe mer generelt og allmenngyldig. Det kan dreie seg om en representant for alle kloke, naturelskende mennesker som fylles med frykt, redsel og maktesl√łshet n√•r han/hun ser naturen bli √łdelagt uten at selv √• kunne gj√łre noe for √• hindre det.

Hvem er det da som står bak denne raseringen av vår verdifulle og uerstattelige natur?
Med utgangspunkt i det ovenst√•ende er det n√¶rliggende √• se den kommersialiserte framveksten av det moderne forbrukssamfunnet som drivkraften bak det intense arbeidet med √• 'tygge bl√•klokkene om til asfalt' og 'dekke dem med skyer av fet ekhaust'. Vi √łnsker oss stadig mer og mer. Vi kj√łper og kj√łper s√• det 'tingene' hoper seg opp og det skapes kunstige behov for nye ting som vi strengt tatt ikke trenger. Dette legger grunnlag for en selvforsterkende, endel√łs produksjons√łkning, som igjen krever store innhogg i naturen.

Dermed får strofen

'For vadefugler. For de altfor kloke
pelikaner'

en metaforisk funksjon.

En pelikan er en fugl som har mulighet til √• fylle nebbet sitt med adskillig mer mat enn det den beh√łver i √łyeblikket. Slik sett blir den et bilde p√• det moderne mennesket. Vi kan skaffe oss langt mer enn vi har behov for i det daglige liv. Mennesket er s√• intelligent at det ved hjelp av avansert teknologi kan produsere n√¶r sagt det vi √łnsker av mer eller mindre un√łdvendige luksusprodukter. Resultatet av denne produksjonen er rasert natur og forurenset vann og luft. Begj√¶ret v√•rt etter mer og mer er i ferd med √• √łdelegge det naturmilj√łet vi er avhengige av for √• kunne leve. Vi sager og sager p√• den greinen vi selv sitter p√•.
Slik blir diktets hovedpersoner av st√•l bilder p√• vanviddet i den teknologiske utviklingen, det vil si menneskets vanvittige trang til √• benytte avansert teknologi til destruktiv selv√łdeleggelse.
Det er selvsagt ogs√• mulig √• se pelikanene som et bilde p√• kommersiell gr√•dighet. I v√•rt kapitalistiske samfunn ligger det stor profitt i masseproduksjon av varer. En slik ukritisk produksjon av ting virker naturlig nok negativt inn p√• naturmilj√łet. Dette bremser allikevel ikke den stadig voksende produksjonen s√• lenge kapitalistene f√•r sin profitt. Menneskene bak gravemaskinenes endel√łse rasering av skogene ser ingen grunn til √• stoppe s√• lenge det gir √łkonomisk fortjeneste √• fortsette. Mange har imidlertid et forhold til naturen. De √łnsker √• rope ut en advarsel n√•r de ser at maskinene 'spiser av skogene mine'. Diktet f√•r klart fram den avmaktsf√łlelsen de som √łnsker √• stoppe galskapen, m√• f√łle. Mot de lenkede maskinkjempene som ubenh√łrlig raserer skogene, kjemper selv den sterkeste forgjeves. Vi f√•r inntrykk av suverene fabeldyr som uavvendelig, uten √• bry seg, g√•r hen og forsyner seg, uten at noen er i stand til √• stanse dem. Det er kanskje denne f√łlelsen mennesker i ulike natuvernorganisasjoner har n√•r de st√•r overfor den multinasjonale storindustriens inngrep i naturen? Ved hjelp av tekniske hjelpemidler raseres regnskogene, t√łmmes havene, √łdelegges beitemarkene og fylles atmosf√¶ren med skadelige gasser uten at de ansvarlige synes √• v√¶re p√•virkelige for fornuft. En slik tiln√¶rming gir diktet et allmenngyldig tema og budskap. Det dreier seg ikke lenger om destruksjon av lokale skoger, men om hele det globale milj√łet. Som seg h√łr og b√łr i modernistisk diktning uttrykkes ikke budskapet i klar tekst. Med utgangspunkt i tematikken vil det allikevel v√¶re n√¶rliggende √• hevde at budskapet dreier seg om √• reise seg i kamp mot den negative utviklingen.
Det b√łr ikke v√¶re natur og milj√ł som taper denne livsviktige kampen, men heller maskinene selv. Disse vesnene av st√•l blir bilder p√• teknologiens vanvidd, det vil si vanviddet bak drivkreftene som f√•r mennesker til √• misbruke moderne teknologi til √• √łdelegge livsgrunnlaget for oss alle. De tekniske monstrene i diktet blir s√•ledes kun et bilde p√• v√•r egen innstilling - den som i praksis foretrekker asfalt for bl√•klokker - eller som finner seg i at de som bestemmer, gj√łr dette.
Formelt sett mangler Rolf Jacobsens dikt b√•de rim og rytme, og verselinjene har varierende lengde. Dette forbinder vi gjerne med modernistisk diktning. Her kan man hevde at den manglende regelmessigheten understreker den meningsl√łsheten og det kaoset som gravemaskinene skaper i naturen. Dette understrekes ytterligere ved hjelp av utviklingen av de tre mellomstrofene:

"De svinger med kjeftene p√• lange skaft og har l√łvetann i munnvikene."

"For vadefugler. For de altfor kloke pelikaner?"

"Uten struper, uten stemmebånd og uten klage."

Den f√łrste mellomstrofen utgj√łr en fullstendig periode. Den andre mellomstrofen er oppkuttet og utgj√łr kun en fortsettelse av den foreg√•ende perioden. Den tredje mellomstrofen best√•r kun av tre setningsemner. Her gjentas i tillegg ordet 'uten' tre ganger som en effektiv forsterkning av meningsl√łsheten.
Mellomstrofene viser f√łlgelig klart hvordan utviklingen g√•r fra vondt til verre. Den naturlige setningsoppbygningen i disse strofene g√•r til grunne som naturen selv.
Avslutningsvis kan vi oppsummere med at b√•de innhold, retoriske og formelle virkemidler gir oss klar forst√•else av at diktets tema er menneskenes vettl√łse rasering av naturen. Det implisitte budskapet vil f√łlgelig v√¶re at vi m√• ta til fornuft og motarbeide dette destruktive angrepet p√• en natur og et globalt milj√ł vi alle er avhengige av for √• kunne overleve.

Inspirator: Daniel Haakonsen

Alternative tolkningsforslag

Tolkningsforslaget ovenfor er relativt tekst- og kontekstorientert.
√ėnsker man en mer forfatterorientert tiln√¶rming til teksten, m√• man sette seg grundig inn i Rolf Jacobsens bakgrunn, for eksempel ved √• lese artikkelen om Rolf Jacobsen i Wikipedia.

Det kan imidlertid hende du √łnsker √• bruke deg selv som inspirator til tolkningen, og da kommer vi inn p√• en mer leserorientert tiln√¶rming. Du selv og dine egne erfaringer, kunnskaper, osv. spiller da en sentral rolle i tolkningen. Naturlig nok vil en slik subjektiv tiln√¶rming til teksten kunne gi mange ulike fortolkninger, det finnes da ingen 'rett' tolkning, selv om man selvsagt m√• finne belegg i teksten for de ulike tolkningsforslagene.
Dersom vi generaliserer, vil det meste som dreier seg om negative ytre krefters nedbrytning av noe naturlig og friskt kunne brukes som grunnlag for forståelsen av diktet.

En fristende vinkling er autorit√¶re voksnes (gravemaskinenes) oppdragelse av unge mennesker (skogene) i et √łnskebilde som kan v√¶re basert p√• egen mislykket oppvekst, eller altfor ambisi√łse planer for barnas utvikling. Man √łnsker √• forme ungdommen slik at den blir slik man selv gjerne ville ha v√¶rt, eller oppn√•r det man selv aldri greide √• oppn√•. Dette kan fort vise seg √• v√¶re konfliktskapende og destruktivt, samt √• √łdelegge unge menneskers mulighet til √• utvikle sine naturlige evner.
Her kan skole og samfunn ogs√• komme inn √• ha samme negative funksjon. Unge mennesker skal effektivt tilpasses samfunnet slik at de fungerer som lydige og underdanige borgere og gj√łre det de blir beordret til. Ungdommelig spontanitet, kreativitet og nytenking blir ikke tolerert. Ulike former for autoriteter vil da fungere som 'gravemaskinene' i diktet, mens ungdommen er 'skogene'.
Denne tematikken har en lang litter√¶r tradisjon i Norge og andre europeiske land. Noen f√• klassiske norske eksempler kan v√¶re "Familien p√• Gilje" av Jonas Lie, "Gift" av Alexander Kielland og "Jonas" av Jens Bj√łrneboe.
√ėnsker du et eksempel basert p√• sammensatte tekster, er det fristende √• vise til den engelske filmen "The Wall" av Pink Floyd'

Kan diktet tolkes forfatterorientert? Er det forhold i forfatterens liv som kan ha motivert Rolf Jacobsen til å skrive diktet?
Han ble d√łmt for landssvik etter krigen og ble utsatt for b√•de formelle og uformelle sosiale sanksjoner i mange √•r. Kan det ha p√•virket ham da han skrev "Landskap med gravemaskiner"?

Han opplevde byggeboomen etter krigen. Kan de store anleggsprosjektene som gikk p√• bekostning av naturmilj√łet, ha skremt ham?

Da han skrev diktet hadde han opplevd to verdenskriger der moderne teknologi hadde f√łrt til masseslakt.

Den kalde krigen var i full gang, og trusselen om en totalutryddelse av menneskeheten var (og er) h√łyst reell p√• grunn av de nye kjernev√•pnene, alts√• det ypperste av moderne teknologi.
Kan dette ha p√•virket ham? Er diktet i s√• fall et varsel om hva som kan skje dersom vi ikke stopper v√•penkappl√łpet?

Det er i det hele tatt svært mange tolkningsmuligheter knyttet til dette diktet.
Med utgangspunkt i det ovenstående kan det også være fruktbart å lese "Landskap med gravemaskiner" i lys av de mest sentrale punktene i det moderne prosjektet. Jacobsen var neppe noen tanketom tilhenger av moderniteten.

N√¶r sagt uansett hvilken fortolkning du selv lander p√•, vil den virkeligheten du oppfatter i diktet, kunne tjene som et utgangspunkt for √• diskutere hvorvidt troen p√• fremskrittet kanskje b√łr modifiseres og nyanseres.


Noen sp√łrsm√•l og problemstillinger
  1. Hvilken tematikk finner du i "Landskap med gravemaskiner"?

  2. Hvilken tilnærming har du til forståelsen av tematikken? (stikkord: forfatterorientert, tekstorientert, leserorientert, eller kontekstorientert)
    Husk at det ikke er vanntette skott mellom de ulike måtene å tilnærme seg en tekst på! Det viktigste er at du kan forklare hva du har lagt vekt på.

  3. Les teksten om 'det moderne prosjektet. Hvilke punkter finner du relevante for 'Landskap med gravemaskiner'? Diskuter!.

  4. Hvilken type lyrikk representerer 'Landskap med gravemaskiner'? Når fikk vi denne typen lyrikk til Norge, og hva særpreger den?

  5. Hvorfor tror du diktet mangler rim og rytme?

  6. Finner du eksempler på allitterasjon (bokstavrim) og gjentakelser i diktet? Hvordan fungerer i så fall disse i forhold til tolkningen din? Forklar!

  7. Hvilken ordval√łr dominerer i diktet (pluss- eller minusord)? Forklar!

  8. Hvordan vil du sette de tre mellomstrofene (to to-linjete og en en-linjet) inn i sammenhengen?

  9. Diktet kom ut i 1954. Kan du tenke deg forhold på den tiden som kan ha hatt betydning for Rolf Jacobsen da han skrev det? Forklar!

  10. Hvilke forhold omkring forfatteren tror du kan ha påvirket innhold og tematikk i "Landskap med gravemaskiner"?

  11. Kan du finne andre modernistiske dikt som har beslektet tematikk/budskap?

  12. Ser du noen grunner til at dette diktet er s√• hyppig brukt i skoleb√łkene de siste 50 √•rene?

  13. Jfr. forrige sp√łrsm√•l - Det er et halvt √•rhundre siden diktet ble utgitt. Er det fortsatt aktuelt, eller har det mistet sin bedydning? Forklar!








6.719.793  visitors
Dette nettstedet er organisert av VGSkole.no som en ressursbase for elever i videregående skole
This site is designed and created by VGSkole.no for educational purposes


Kontaktinfo


Tilbud!!! Fri roaming i Europa - Bruk telefonen til alt - også utenfor Norge!