Litteraturen i Norge 1900-1940 : Modernismen


Europa aktiv - Norge passiv



Litt info:
Artikkelen skrives best ut med Internet Explorer eller Microsoft Edge.
Enkeltavsnitt skriver du enkelt ut ved √• klikke p√• mobilikonet og deretter 'print' eller 'skriv ut' i nettleseren Folk som har lyst til √• delta i tekstproduksjonen, √łnskes hjertlig velkommen :)
Tekstbidrag, rettelser, forslag til innhold og oppgaver og konstruktiv kritikk kan sendes til VGSkole.no


Innledning
Det moderne prosjektet (rep.)
Samtidshistorie
Impresjonismen
Symbolismen
Ekspresjonismen
Modernismen
Modernismen i Norge fram til 1940
Modernismens ulike retninger
- Kubisme
- Funksjonalisme
- Futurisme
- Dadaisme
- Surrealisme
- Absurdisme
Tradisjonalisme vs modernisme

Samlet oppsummering

Samlede oppgaver


Mobilvennlig versjon       Mobilindeks



Litteraturen 1900-1940 : Innledning
Mobilvennlig

Innledning

Dette er en periode som domineres av en yrende litterær aktivitet.
Enkelte forfattere begynte sin litter√¶re virksomhet i perioden 1850 til 1900, for eksempel Knut Hamsun og Bj√łrnstjerne Bj√łrnson. I l√łpet av de f√łrste ti √•rene av det nye √•rhundret, var det imidlertid ugjenkallelig slutt for alle disse. De samme ti √•rene produserte imidlertid store deler av den nye diktergenerasjonen som skulle ta over.
Nini Roll Anker debuterte i 1898, og deretter kom de nye forfatterne p√• l√łpende b√•nd.
Blant disse var Johan Falkberget, Kristoffer Uppdal, Sigrid Undset, Olav Duun og Ragnhild J√łlsen.
1907 var et særdeles produktivt år! Såpass mange store forfattere debuterte det året at man kaller dem '1907-generasjonen' i norsk litteratur.
B√•de Falkberget, Undset og Duun h√łrer hjemme her.
I Sverige ble den store svenske forfatteren Astrid Lindgren f√łdt i 1907, s√• det var absolutt et sv√¶rt fruktbart litter√¶rt √•r!

Et m√•l med kapitlet om litteraturen 1900-1940 er √• f√• fram de store linjene i perioden. Dette f√łrer til at mange av forfatterne ikke har f√•tt den plassen de fortjener. For √• b√łte p√• dette viser vi til omtalen av disse i 'Norsk biografisk leksikon'
De mest sentrale forfatterskapene finner du til h√łyre i hovedmenyen. De fleste av disse er lenket til artikler i nettutgaven av leksikonet.

Med utgangspunkt i impresjonismen, symbolismen og ekspresjonismen utviklet modernismen seg raskt p√• kontinentet gjennom den f√łrste halvdelen av 1900-tallet. Av ulike √•rsaker fant ikke den samme utviklingen sted i v√•rt land.
Her til lands slo modernismen f√łrst gjennom for fullt etter andre verdenskrig.

Modernismen er et samlebegrep som dekker ulike retninger innen kunst og litteratur. De f√łrste impulsene m√łter vi allerede p√• midten av 1800-tallet. P√• kontinentet utvikler disse seg raskt til en b√łlge av nytenkning og nyskapning gjennom den f√łrste delen av 1900-tallet. I Norge vant derimot ikke modernismen fram i s√¶rlig grad f√łr etter den andre verdenskrigen. Dette inneb√¶rer at vi m√• forholde oss til en litter√¶r og kunstnerisk tradisjon som strekker seg over mer enn 100 √•r.
Vi har valgt å legge en generell omtale av modernismen til denne modulen på grunn av den store betydningen den hadde for europeisk kunst og litteratur i perioden 1900-1940.
Litteraturen i Norge finner du omtalt i kapitlet 'Generell litteratur'

Etter innledende tekster om den historiske bakgrunnen, moderniteten og modernismen f√łlger tre korte introduksjonstekster til impresjonismen, symbolismen og ekspresjonismen.
Her har m√•let v√¶rt √• vise hvorledes disse tre ismene bygger p√• hverandre. Dette har f√łrt til en forenkling av stoff som elever ofte finner tungt og abstrakt. Tanken bak de tre tekstene har v√¶rt √• framstille ekspresjonismen som et naturlig resultat av inspirasjon, tanker og ideer utviklet av impresjonister og symbolister. Virkeligheten er nok noe mer komplisert, men det det er alltid nyttig √• f√łle at man har oversikt over et komplisert emne.

Hvert enkelt delemne i denne artikkelen vil v√¶re utstyrt med bildet av en mobiltelefon √łverst til h√łyre. Dette gir tilgang til mobiltelefonvennlige versjoner.
√ėnsker man √• skrive ut kun ett delemne, kan man ogs√• benytte mobilversjonen til det.

Bidrag, rettelser og gode forslag mottas med stor takk! Nederst på siden er det lagt inn lenke til kontaktskjema.

oppdatert 15.10.2015




Litteraturen 1900-1940 : Det moderne prosjektet
Mobilvennlig

Det moderne prosjektet (moderniteten)

Du har tidligere lest om hvorledes opplysningstiden på 1700-tallet innebar en vesentlig endring i synet på den vitenskaplige, samfunnsmessige og kulturelle utviklingen i vesten.
Kort sagt kan de sentrale tankene summeres opp i tre ord: Frihet, fornuft og framskritt.
De nye ideene √•pnet for en framskrittstro som ga menneskene visjonen om et samfunn og en tilv√¶relse som bare kunne g√• i en positiv retning. Friheten og fornuften ville gradvis f√łre menneskeheten framover mot en stadig mer perfekt tilv√¶relse.
Denne framskrittstroen dominerte de vestlige landene helt fram til 1900-tallet.


oppdatert 15.10.2015





Litteraturen 1900-1940 : Historisk bakgrunn
Mobilvennlig

Kortfattet historisk bakgrunn

I v√•rt land skj√łt ikke industrialiseringen skikkelig fart f√łr etter √•rhundreskiftet.
Fram til unionsoppl√łsningen med Sverige i 1905 var befolkningen fortsatt i stor grad bosatt og sysselsatt p√• landsbygda. De f√łrste ti-√•rene av det nye √•rhundret kom til √• inneb√¶re store endringer. Allerede i 1920 arbeidet flere mennesker innen industri, byggevirksomhet og samferdsel enn i prim√¶rn√¶ringene og p√• anlegg og i gruver slet mengder av omstreifende rallare. Bygging av veier, jernbanetraseer og telegraflinjer gjorde etter hvert kommunikasjon og reisevirksomhet vesentlig enklere, noe som blant annet f√łrte til √łkt bilbruk.

De gamle driftsformene i jordbruket var ikke lenger konkurransedyktige.
Det fant sted en overgang fra arbeids- til kapitalintensiv drift. I praksis innebar dette en hardhendt rasjonalisering der landarbeidere ble erstattet av maskiner. Overgangen fra delvis sj√łlberging til salgsjordbruk krevde store investeringer i maskiner og husdyr. Investeringene ble ofte finansiert ved bankl√•n. Disse l√•nene kunne v√¶re tunge √• betjene, og i mange tilfelle endte det med konkurs og fraflytting. Kombinert med mindre behov for arbeidskraft p√• landsbygda √łkte ogs√• folketallet kraftig. Den overfl√łdige arbeidskraften s√łkte derfor i stor grad til byene for √• f√• arbeid, eller de utvandret. Amerika var dr√łmmen for de fleste, og bare i l√łpet av de f√łrste tjue √•rene etter √•rhundreskiftet emigrerte i underkant av 300000 nordmenn. Totalt utvandret rundt 850.000 nordmenn i perioden 1850-1930, det vil si i underkant av halve befolkningen. De fleste utvandret til USA, og det skal i dag bo flere mennesker av norsk opprinnelse der enn det bor nordmenn i Norge.

Sosialt og politisk fant det sted store endringer. De nye industrieierne overtok raskt makten fra embetsmennene og det gamle handelsaristokratiet. Kombinert med dette vokste industriarbeiderklassen vesentlig. Det norske samfunnet hadde ingen etablerte mekanismer til √• styre og kontrollere de store endringene. Resultatet av d√•rlige l√łnns- og utrygge arbeidsforhold var stadige konflikter mellom arbeidsgivere og arbeidere. De nye fagforeningene organiserte arbeidstakerne i kampen for bedre arbeidsforhold, og etter hvert ble det vedtatt lover som i √łkende grad innf√łrte regler for arbeidslivet i Norge. Den voksende makten til arbeidstakerorganisasjonene ser vi klart i den store oppslutningen disse fikk blant arbeiderne. P√• f√• √•r √łkte medlemstallet i Landsorganisasjonen (LO) til omlag 150000, noe som ga organisasjonen stor politisk innflytelse.

Den f√łrste verdenskrigen f√łrte til voksende sosiale spenninger i Norge. Selv om vi klarte √• holde oss n√łytrale, ble den store handelsfl√•ten v√•r hardt rammet av krigf√łringen. Halve fl√•ten ble senket, og 2000 sj√łfolk ble drept. Kraftig inflasjon skapte vanskelige forhold for arbeiderne, samtidig som kyniske spekulanter tjente formuer. Enda verre var det store mismotet verdenskrigen skapte. I tiden f√łr krigen hadde de fleste god tro p√• fremtiden. Stadig nye teknologiske fremskritt ga folk flest h√•p om en jevn utvikling mot bedre samfunnsforhold. Krigen 1914 - 1918 viste imidlertid hvorledes den nye teknologien kunne brukes til √• frembringe uante redsler og terror. Millioner av unge mennesker ble slaktet ned p√• slagmarkene, og mange mistet troen p√• at menneskene ville kunne styre utviklingen i positiv retning.
I kunstnerisk og litter√¶r sammenheng ser vi hvorledes mange bruker modernistiske uttrykksformer i angrepet p√• det samfunnet moderniteten (det moderne prosjektet) hadde utviklet. Krigens redsler frambrakte f√łlelser av avvmakt og fremmedgj√łring. Mange kunstnere s√• det derfor naturlig √• uttrykke seg p√• m√•ter som klart viste den frykt og redsel som motiverte dem.

Den russiske revolusjonen i 1917 f√łrte til en ytterligere radikalisering av den norske arbeiderbevegelsen og det oppsto reell frykt i moderate og konservative kretser for at vi skulle kunne oppleve en tilsvarende revolusjon ogs√• her i landet. I Arbeiderpartiet f√łrte denne spenningen til en splittelse i 1924. De mest radikale br√łt ut av partiet og dannet Norges Kommunistiske Parti (NKP). Rudolf Nilsen var en av dem som sluttet seg til NKP, og som flere andre brukte han diktene sine i kampen for √• vekke og bevisstgj√łre arbeiderne.

B√łrskrakket i 1929 f√łrte til en verdensomspennende depresjon med stor arbeidsledighet og n√łd. Norge ble ogs√• hardt rammet av krisen, noe som f√łrte til en skjerpet klassekamp og √łkt oppslutning om arbeiderbevegelsen. De 'harde tretti√•ra' var preget av store arbeidskonflikter der kampmidlene 'lockout' og 'streik' ble flittig benyttet av arbeidsgivere og arbeidere.
Dette var dessverre ogs√• en periode som skapte grobunn for destruktive fascistiske og nazistiske bevegelser. Sosial uro, arbeidsledighet og bitterhet over behandlingen Tyskland fikk etter verdenskrigen, fikk sv√¶rt mange tyskere til √• slutte opp om det de trodde var mannen som skulle f√łre dem ut av elendigheten: Adolf Hitler. I Italia fikk fascistpartiet til Benito Mussolini makten, og sammen s√łrget de to diktatorene for at den fascistiske generalen Franco vant den blodige borgerkrigen i Spania. Her hjemme stiftet Vidkun Quisling partiet Nasjonal Samling (NS) i 1933, et parti som skulle f√• stor betydning i det okkuperte Norge noen √•r senere. Mot slutten av 1930-√•rene ble det stadig mer √•penlyst for folk at de sto p√• kanten av en ny verdensomspennende katastrofe.

I Sovjetunionen opplevde man ogs√• en kraftig dreining mot diktaturet. For folk p√• venstresiden innebar den russiske revolusjonen i 1917 starten p√• en positiv utvikling mot et samfunn der alle skulle ha de samme plikter, rettigheter og goder ‚Äď det kommunistiske samfunn. Etter en intens maktkamp i 1920-√•rene samlet imidlertid Josef Stalin all makt i sine hender og innf√łrte gradvis et kommunistisk diktatur. Utover p√• 1930-tallet gjennomf√łrte Stalin en brutal utrenskning av alle han trodde kunne true makten. Den mest √•penlyse terroren fant sted da han satte i gang Moskvaprosessene i 1936. I serier av arrangerte rettsaker der resultatet var fastsatt p√• forh√•nd, anklaget Stalin mange av sine n√¶re medarbeidere for forr√¶deri, og d√łmte dem til d√łden. Sosialister og kommunister i vesten fulgte sjokkert med i det som skjedde i Moskva, og sv√¶rt mange av dem br√łt b√•ndene de hadde knyttet til Sovjetunionen.
Det samme året arrangerte det nazistiske Tyskland de olympisle lekene i Berlin og demonstrerte der sin rasistiske maktpolitikk.

Ti√•rene fram mot 1940 var generelt sett preget av stor politisk og sosial uro. De dramatiske politiske begivenhetene satte sitt preg p√• folk, og mange av de aktive norske forfatterne lot litteraturen v√¶re taler√łr for sitt eget personlige engasjement. Noen f√• eksempler p√• slike samfunnsengasjerte forfattere er Knut Hamsun, Rudolf Nilsen, Arnulf √ėverland og Nordahl Grieg.

Stikkord + enkelte eksempler på relevante forfattere
  • Industrialisering br√łt ned det gamle jordbrukssamfunnet. Folk ble l√łnnsmottakere i den nye industrien
    • Knut Hamsun: "Barn av tiden" - "Segelfoss by" - "Markens gr√łde"

  • Fra 1850 til 1930 utvandret i underkant av halvparten av befolkningen, hovedsaklig til Amerika

  • √ėkende spenning og mange konflikter mellom arbeidstakere og arbeidsgivere
    • Kristofer Updal: "Dansen gjenom skuggeheimen"

  • Den f√łrste verdenskrig (1914-18) √łkte de sosiale spenningene. Norge var n√łytralt, men mange sj√łfolk ble drept mens rederne og spekulantene tjente seg rike. Troen p√• framskrittet og det moderne prosjektet fikk en kraftig knekk. Modernistisk diktning p√• kontinentet angrep moderniteten.
    • Nordahl Grieg: "V√•r √¶re og v√•r makt"
    • Kristoffer Uppdal: "Dansen"
    • Johan Falkberget: "B√łr B√łrson jr" (komedie)

  • Den russiske revolusjonen i 1917 inspirerte arbeidere over hele Europa, og borgerskapet fryktet med rette kommunistisk oppstand i egne land.
    • Rudolf Nilsen: "Revolusjonens r√łst" - "Nr. 13"

  • Den √łkonomiske krisen etter b√łrskrakket i 1929 skapte n√łd og arbeidsledighet. Dette la grunnlag for framveksten til fascismen og nazismen, og mange fryktet en ny storkrig. Borgerkrigen i Spania fra 1936 til 1939 er en forsmak p√• den nye verdenskrigen som n√¶rmer seg.
    • Olaf Duun: "Mennesket og maktene"
    • Arnulf √ėverland: "Du m√• ikke sove"
    • Nordahl Grieg: "Til ungdommen"

Lenker
"Norges historie fra 1905 til 1939" (STORE NORSKE LEKSIKON)


oppdatert 11.10.2016





Litteraturen 1900-1940 : Impresjonismen
Mobilvennlig

Impresjonismen

  • Impresjonisme: Kunstnerne √łnsket √• gjengi utvalgte, sentrale inntrykk de fikk utenfra. Utviklet seg f√łrst innen malerkunsten (Claude Monet)

Modernismen, som oppstod i Europa i 1890-årene, bygde i stor grad på to tidligere '-ismer'.
Impresjonismen og symbolismen br√łt allerede etter midten av 1800-tallet med tradisjonelle kunstuttrykk. Begge skilte seg vesentlig fra samtidens r√•dende kulturelle retninger: realismen og naturalismen
Impresjonismen utviklet seg f√łrst innen malerkunsten, mens symbolismen allerede i utgangspunktet var en litter√¶r uttrykksform
Vi skal i dette, og det f√łlgende kapitlet, se n√¶rmere p√• de to '-ismene' som fikk s√• stor betydning for modernismen.

I motsetning til naturalistenes nitidige arbeid med √• formidle detaljrikdommen i motivene for √• underbygge og forklare sammenhengen mellom arv og milj√ł, valgte impresjonistene √• trekke fram f√•, helt sentrale trekk ved sanseopplevelsen.
De konsentrerte seg altså om få, umiddelbare inntrykk hos mottakeren, som kunstnerne så videreformidlet gjennom kunsten sin.
Dette er grunnen til at de ble kalt impresjonister ('impression' betyr 'inntrykk')
Disse umiddelbare inntrykkene materialiserte seg gjerne som skiftende lys- og fargespill i kunstverkene.
Komposisjonen (oppbyggingen) kunne v√¶re l√łs og ganske s√• √•pen. Motivene var gjerne hverdagslige, og vinklingen kunne ofte v√¶re uventet og uvanlig.
Hovedambisjonen var hele tiden å male de skiftende lysinntrykkene.
Dette gjorde det n√łdvendig √• male utend√łrs. Naturen skulle sanses i √łyeblikket, impulsivt og direkte.

1800-tallets realister mente at skjevhetene i samfunnet kunne p√•virkes gjennom det de skrev/malte. F√łlgelig var det deres plikt √• sette fingeren p√• negative samfunnsforhold slik at noe kunne bli gjort med disse.
Naturalistene var mer opptatt av √• forklare √•rsakssammenhengen bak de sosiale skjevhetene i samfunnet. I f√łlge naturalistene var enkeltmenneskets skjebne fullt og helt avhengig av arv og milj√ł.
Deres litterære hovedoppgave ble å produsere litteratur som bygget opp under denne hypotesen.
Impresjonistene hadde verken trang til å bruke kunsten til å forbedre samfunnet, eller til å formidle noe budskap.
De hadde overhode ingen trang til å delta i samfunnsdebatten.
Georg Brandes krav til kunst og litteratur om √• sette problemer under debatt, bet√łd ikke noe for impresjonistene.
Kunsten skulle kun eksistere for kunstens egen skyld.

Den konkrete bakgrunnen for impresjonismen var Claude Monets maleri 'Impression' fra 1872.
Klikk for st√łrre bildeEn fransk kritiker brukte maleriets navn som utgangspunkt for en negativ omtale av maleriet, og dermed fikk den nye uttrykksformen sitt navn.
Impresjonistene var klare motstandere av den tradisjonelle kunsten med dens strenge krav til regler for ut√łvelse og motivvalg.

I den samtidige norske litteraturen finner vi impresjonistiske innslag hos mange av de store forfatterne.
Arne Garborg, Alexander Kielland, Jonas Lie og Hans E. Kinck benyttet ofte spr√•klige bilder basert p√• umiddelbare inntrykk av personer, interi√łr eller natur.
Forfatterne brukte gjerne teknikk og framstillingsmåte hentet fra den impresjonistiske billedkunsten, og de skildret synsopplevelser på en meget nyansert måte.
Stilen er ofte kortfattet, med korte helsetninger, mange innslag av setningsemner, flittig bruk av malende adjektiv, og setningsbygningen bryter rett som det er med tradisjonell grammatikk.
Målet var å videreformidle opplevelser og inntrykk gjennom litteraturen slik at leseren selv kan oppleve dem.

Her er et eksempel fra Garborgs 'Kolbotnbrev':

"Daa me kom glidande heimatt gjenom Sunde nordanum Holmen, glada Soli. Der ute i Vest, yvi dei sylvblaae Rundane, kveikte ho ein Allheimsbrand. Lengst nede eit Lag med skinande Gr√łnt som eit glimande Metalskjold; yvi det gr√łne, og ikring det, Lag yvi Lag med straalande raudt, fraa blodmyrk Purpureld lengst nede gjenom linnare og linnare Gliming upp-etter, til dess heile det forunderlege Farge-Eventyr toppa seg av og folna burt i skjelvande fine Lilla-Litir og Violett-Skimmer; rundt om alt dette ei tett Rand av myrk, j√łnnblaa Himil.
Me gjekk og stirde paa Syne og kunde mest ikkje tru paa det. "
(Garborg 1890, 72-3)

Les begynnelsen av utdraget h√łyt. Da h√łrer du hvor lyrisk det er, og hvordan Garborg videreformidler inntrykkene (impressions) han f√•r av denne solnedgangen.
Det viktigste her er ikke √• forst√• de enkelte ordene, men √• fatte den opplevelsen Garbog √łnsker √• dele med deg!
Du m√• kanskje jobbe litt med spr√•ket, men pr√łv s√• godt du kan. Sp√łr l√¶reren din om du st√•r fast!

Det er oppgitt forklaring på de vanskeligste ordene.



Kort oppsummering:
  • Impresjonismen br√łt med tradisjonell malerkunst ved kun √• formidle de sentrale inntrykkene kunstneren mottok

  • Lys og fargespill sto sentralt i impresjonistisk kunst

  • Naturen skulle sanses i √łyeblikket, impulsivt og direkte,og inntrykkene ble umiddelbart festet p√• lerretet

  • Impresjonistene hadde ingen interesse av samfunnsdebatten. De lagde kunst kun for kunstens skyld

  • Mange norske forfattere hadde klart impresjonistiske innslag i litteraturen de skrev. Se eksemplet ovenfor

oppdatert 15.10.2015




Litteraturen 1900-1940 : Impresjonismen
Mobilvennlig

Symbolismen
  • Impresjonisme: Kunstnerne √łnsket √• gjengi utvalgte, sentrale inntrykk de fikk utenfra. Utviklet seg f√łrst innen malerkunsten (Claude Monet)
  • Symbolisme: Kunstnerne beveget seg innover i menneskesinnet, inn i det man kan kalle underbevisstheten, for √• finne de ubevisste ideene/kreftene som er grunnleggende for det vi sanser. Utviklet seg f√łrst innen litteraturen (Charles Baudelaire)
Gjennom kunsten skulle man s√łke √• uttrykke de ubevisste ideene/kreftene som l√• under den ytre sanseverden, det vil si den 'virkeligheten' som vi tror vi oppfatter. Dette gjorde man ved √• stimulere til intuisjon og f√łlelser ved en konsentrert bruk av grunnleggende symboler.
Det som styrer virkelighetsoppfattelsen, er krefter i det enkelte menneskets underbevissthet.
Den måten enkeltmenneskene oppfatter den samme ytre virkeligheten på, varierer derfor fra individ til individ. Oppfattelsen av virkeligheten er altså individuell.
Den symbolistiske kunstens fremste m√•l var √• uttrykke de underbevisste kreftene som man mente skjulte seg bak den 'virkeligheten' vi mener vi opplever. Dette gjorde kunstnerne og forfatterne ved √• synliggj√łre de underbevisste kreftene gjennom symboler.

Symbolistene konsentrerte seg altså om å gjengi det de oppfattet som den indre virkeligheten framfor den ytre.
De rettet ikke oppmerksomheten mot den ytre verden, men mot det de oppfattet som enkeltindividets indre virkelighet.

Klikk for st√łrre bilde

"The death of the gravedigger" av Carlos Schwabe visiualiserer symbolismens hovedmotiver.
D√łd og engler, nysn√ł og den dramatiske poseringen av symbolladete skikkelser uttrykker symbolistenes √łnske om √• framstille helt sentrale indre sider ved v√•rt sjeleliv.

Bilde med kommentarer
I maleriet Graverens d√łd (1900) av Carlos Schwabe (til h√łyre) finner vi mange sentrale symboler: D√łd, engler, sn√ł, framstillingen av skikkelsene, osv.
Temaet er 'd√łden', og gjennom Scwabes bruk av symboler kan vi f√• innsikt i hvorledes kreftene i hans ubevisste indre forestiller seg den.
Du f√•r en noe grundigere innf√łring i Graverens d√łd her.

Symbolistene hevdet at tradisjonelle kunstuttrykk ikke maktet √• blottlegge denne indre virkeligheten, og symbolistene br√łt f√łlgelig med disse.
Ved å konsentrere seg om symboler som de mente var sentrale for enkeltmenneskenes indre sjeleliv, ville kunstnerne skape en forbindelse mellom kunsten og den egentlige, indre virkeligheten.
Gjennom symbolske uttrykk for sentrale krefter i menneskenes underbevissthet kunne man synliggj√łre disse grunnleggende sidene ved menneskesinnet.
Symbolistene hevdet at kunsten skulle presentere absolutt sannhet. Dette kunne bare bli billedliggjort indirekte n√•r man √łnsket √• skildre sentrale indre forestillinger. Derfor uttrykte de seg gjennomf√łrt metaforisk og gav utvalgte indre bilder stor symbolsk betydning.
I Graverens d√łd har Schwabe gitt uttrykk for sine indre bilder om 'd√łden' gjennom de symbolene du finner i maleriet.

Disse symbolene må iakttakeren selv fortolke, noe som både stiller store krav til den enkelte og også skaper store tolkningsrom. Det vil si at ulike mennesker kan komme fram til ulike, individuelle fortolkninger. De inntrykkene den enkelte får ved å studere maleriet, er naturlig nok avhengig av drivkreftene i sin egen underbevissthet.
Dette gjelder i like stor grad litteratur som malerkunst. Nå kan du altså gi en god forklaring på hvorfor samme tekst kan bli tolket ulikt av forskjellige mennesker!
Objektiv beskrivelse er umulig da vi alle oppfatter og fortolker verden ulikt. Det vil ganske enkelt si at virkeligheten - eller sannheten - er relativ.
Dette er en helt sentral side ved symbolismen som peker fram mot modernismen.

Her kan det være greit å repetere stoffet om 'konnotasjoner', 'denotasjoner' og 'assosiasjoner'.

Den franske dikteren Charles Baudelaire var opphavsmannen til symbolismen.
Han utga i 1857 diktsamlingen Det ondes blomster (Les Fleurs du mal), som la grunnlaget for symbolismen. Mennesket vandrer "gjennom skoger av symboler", skriver han der. Disse "skogene" i menneskenes sinn √łnsket Baudelaire √• vise gjennom sine dikt.
Diktsamlingen til Baudelaire innebar klare brudd med tradisjonelle uttrykksformer. I tillegg skrev han om temaer som var sterkt tabubelagte i samtiden. D√łd, seksualitet, perversjoner, rusforherligelse, osv. var temaer som sterkt provoserte, og som f√łrte til at deler av diktsamlingen ble forbudt.
Her er et lite eksempel på Baudelaires diktning: Berus dere

Nyromantikken i Norge på 1890-tallet var sterkt preget av symbolisme, både litterært og kunstnerisk. Munch, Obstfelder, Krag og Hamsun hentet alle inspirasjon og impulser fra symbolismen.
I de f√łrste ti-√•rene av det 20. √•rhundret presenterte psykologen Sigmund Freud sine vitenskaplige verk om menneskenes underbevissthet. Her finner vi en systematisert gjennomgang av de ubevisste sinnskreftene som symbolistene arbeidet for √• synliggj√łre gjennom sine symbolske kunstuttrykk.

Sammen med impresjonismen pekte symbolismen framover mot den modernistiske tradisjonen. Den skj√łt for alvor fart i 1890-√•rene og eksploderte etter utbruddet av den f√łrste verdenskrigen.

Kort oppsummering:
  • Symbolistene √łnsker √• visualisere/synliggj√łre menneskenes 'indre virkelighet'

  • Dette gj√łr de ved √• konsentrere seg om utvalgte, sentrale symboler p√• fundamentale krefter i menneskets indre sinn

  • Tradisjonelle kunstuttrykk var uegnet til √• visualisere/synliggj√łre dette. Symbolistene br√łt derfor med tradisjonelle uttrykksformer (realismen-naturalismen)

  • Symbolistenes frie vers viser klart fram mot modernismen.

  • Oppfatningen om at virkeligheten oppfattes ulikt av ulike mennesker, det vil si at virkelighetsoppfatningen er relativ, er ogs√• et modernistisk trekk.

  • Symbolistenes lyriske prosa peker fram mot Hamsun (og Tarjei Vesaas, m.fl.)

  • Symbolismens lyriske subjektivitet, brudd med tradisjonell lyrikk og prosa og dypdykk i enkeltindividets sinn la grunnlaget for nyromantikken.

Her finner du diverse kunst funnet med et Googles√łk p√• symbolisme
Som du ser, er det svært mange kjente malerier representert her!

oppdatert 15.10.2015





Litteraturen 1900-1940 : Ekspresjonismen
Mobilvennlig

Ekspresjonismen
  • Impresjonisme: Kunstnerne √łnsket √• gjengi utvalgte, sentrale inntrykk de fikk utenfra. Utviklet seg f√łrst innen malerkunsten (Claude Monet)
  • Symbolisme: Kunstnerne beveget seg innover i menneskesinnet, inn i det man kan kalle underbevisstheten, for √• finne og symbolisere de ubevisste ideene/kreftene som er grunnleggende for det vi sanser. Utviklet seg f√łrst innen litteraturen (Charles Baudelaire)
  • Ekspresjonisme: Kunstnernes inntrykk behandles og farges av underbevisstheten. Deretter uttrykkes disse fargete inntrykkene kunstnerisk

Jeg gikk bortover veien med to
venner ‚Äď
Solen gikk ned
Himmelen ble plutselig blod
og jeg f√łlte som et pust av vemod
Jeg stanset
lente meg til gjerdet
trett til d√łden
Over den blåsvarte fjord og by
lå skyer af dryppende, rykende
blod
Mine venner gikk videre og jeg stod
igjen i angst med et åpent sår
i mitt bryst.
Et stort skrik
gikk gjennom naturen.
Klikk for st√łrre bilde

"Skrik" av Edvard Munch(1893) - Ekspresjonisme i form av prosalyrikk og maleri - Klikk på bildet for kommentarer


"Skrik" av Edvard Munch er et godt eksempel på ekspresjonismens uttrykksform.
Angst, skrekk og redsel uttrykker Munchs indre f√łlelser.
Her uttrykker han disse f√łlelsene b√•de i form av prosalyrikk og som maleri.
Ekspresjonismen innledet modernismen på slutten av 1800-tallet. I Norge fant vi både litterære og kunstneriske uttrykk for dette i nyromantikken

Knut Hamsun og Sigbj√łrn Obstfelder skrev b√•de ekspressiv prosa og lyrikk, og Edvard Munch var v√•r st√łrste ekspresjonistiske kunstner.
Det ble sagt om Obstfelder at han var en 'lyrikkens Munch'. Du kan studere likhetstrekkene mellom Munchs maleri "Skrik" og Obstfelders dikt "Byen" på denne siden.

Ekspresjonismen bygde p√• impresjonisme og symbolisme. Man ville benytte individuelle inntrykk til √• gi uttrykk for (express) f√łlelser og sinnsstemninger. Ekspresjonistisk kunst og litteratur er ofte sv√¶rt bilderik og preget av et gjennomf√łrt brudd med tradisjonelle kunstuttrykk.

I litteraturen, som i kunsten for √łvrig, skulle den ytre virkeligheten uttrykkes slik dikterens indre f√łlelser oppfattet den. For √• kunne uttrykke slike sterke f√łlelser m√•tte man skape et kortfattet og konsentrert spr√•k. Dette pr√łvde man √• oppn√• ved √• eksperimentere med setningsoppbyggingen (syntaksen), bildebruken, og spr√•klig nytenkning.
Ekspresjonistene var lite opptatt av tradisjonelle emner som individuelle konflikter og rene milj√łskildringer. For dem var det generelt menneskelige hovedsaken. Allmengyldige, vesentlige problemstillinger sto sentralt, og grensen mellom ytre, konkrete inntrykk og de sjelelige reaksjonene disse skapte, ble visket ut i kunsten og litteraturen de uttrykte.
Man p√•peker gjerne at ekspresjonistene uttrykker fremmedgj√łring, uro og livsangst b√•de gjennom litteratur og andre kunstformer. Her er det viktig √• understreke at ekspresjonistene like gjerne kunne gi uttrykk for positive f√łlelser som for eksempel livsglede, gleden over √• v√¶re til. Den f√łrste verdenskrigen drepte i stor grad denne lysere siden ved ekspresjonistiske kunstuttrykk.

I de f√łlgende avsnittene skal vi se hvorledes ekspresjonismen og symbolismen utvikles i ulike retninger, noen abstrakte, og noen ganske s√• nonfigurative.
Disse ulike modernistiske 'ismene' skal vi se n√¶rmere p√• nedenfor. Enkelte av retningene utviklet seg prim√¶rt innenfor andre kunstformer enn litteraturen, men generelt sett utgj√łr ogs√• modernistisk prosa, og s√¶rlig lyrikken, i h√ły grad en sentral del av den modernistiske b√łlgen som skylte over Europafra fra slutten av 1800-tallet fram til midten av 1900-tallet.

Kort oppsummering:
  • Ekspresjonistene √łnsker √• uttrykke sin 'indre virkelighet', ofte et indre preget av angst, uro og fremmedgj√łring

  • Impresjonistene foret kreftene i underbevisstheten med utvalgte inntrykk

  • Fra symbolismen hentet ekspresjonismen tanken om at virkeligheten er relativ - den oppleves ulikt av det enkelte individ

  • I underbevisstheten bearbeides inntrykkene av ubevisste, individuelle krefter som ekspresjonistene gir uttrykk for gjennom sin kunst

  • Ekspresjonistene gir gjerne uttrykk for sterke sinnsbevegelser

  • I √łkende grad ble disse uttrykkene preget av angst, fremmedgj√łring og uro


Nyttige lenker:


oppdatert 16.10.2015





Litteraturen 1900-1940 : Modernismen
Mobilvennlig

Modernismen

Modernisme er et begrep som lett kan forveksles med modernitet. Begrepet modernitet er imidlertid relativt synonymt med det moderne prosjektet, som har sin opprinnelse i 1700-tallets opplysningstid. Det er altså svært viktig å merke seg den grunnleggende forskjellen på modernisme og modernitet. Moderniteten har lagt grunnlaget for den revolusjonerende teknologiske og sosiale utviklingen vi har hatt i den vestlige verden siden opplysningstiden. Det vil si at den har lagt grunnlaget for både positive og negative sider ved det moderne samfunnet. Som vi skal se nedenfor, er modernistene på sin side generelt sett svært kritiske til de negative sidene ved moderniteten, spesielt etter 1. verdenskrig.

Modernistiske kunstnere bryter med tradisjonelle uttrykksformer ved å eksperimentere med form og språk. De produserer kunst og litteratur som fullstendig bryter med vedtatte oppfatninger om form og innhold.
Vi skal her se på grunnleggende årsaker til dette bruddet.

Perioden fra 1900 til 1940 er adskillig mer sammensatt og komplisert enn tidligere perioder
Menneskene opplevde en uhyre rask teknologisk og sosial utvikling. Sosiale og politiske spenninger skapte strid både på det nasjonale, regionale og globale plan.
Usikkerhet, angst, fremmedgj√łring og pessismisme avl√łste den positive framtidsoptimismen som hadde preget moderniteten siden midten av 1700-tallet.
For mange √łdela den f√łrste verdenskrigen fullstendig troen p√• det moderne prosjektet.
Millioner av mennesker ble drept ved hjelp av den mest avanserte teknologi i meningsl√łse massemyrderier. Dr√łmmene, verdiene og idealene som l√• til grunn for moderniteten, l√• massakrert tilbake p√• slagmarkene sammen med en hel generasjon av Europas ungdommer
Mange innså at vi ikke klarte å kontrollere og styre de sterke kreftene den teknologiske utviklingen hadde gitt oss. Den nyttige tjeneren hadde vist seg å kunne bli vår verste fiende.
Forfattere og kunstnere over hele verden lette etter nye måter å uttrykke den nye virkeligheten på.
Det ble eksperimentert med ulike uttrykksformer som br√łt med de tradisjonelle. Man kunne ikke benytte tradisjonelle, regelbundne uttrykksm√•ter til √• skildre en kaotisk og ubegripelig verden.
Alle disse nye måtene å uttrykke den nye, skremmende virkeligheten på har fått fellesbetegnelsen 'modernisme'
Etter f√łrste verdenskrig (1914-1918) grep modernismen s√•pass kraftig om seg at man kan hevde at en ny epoke var innledet.

Svært mange kunstnere valgte allikevel å fortsette å uttrykke seg tradisjonelt, det vil si i henhold til allment vedtatte regler for kunstnerisk uttrykksmåte.
Denne måten å uttrykke seg på kalles 'tradisjonalisme'
F√łrste verdenskrig innebar ikke bare et historisk veiskille for Europa, men ogs√• et veiskille for tradisjonalistisk og modernistisk kunst og litteratur.
Gjennom store deler av 1900-tallet har tradisjonalismen og modernismen fungert som to motpoler.

Tradisjonalistene mener at kunstneriske uttrykk skal kunne leses og forstås av publikum.
Det skal v√¶re mulig for leseren √• f√łlge gangen i det man leser, uansett om det dreier seg om prosa, lyrikk, dramatikk eller kunst.
Malerier skal formidle kunstnerisk inspirasjon p√• en m√•te iakttakeren kan skj√łnne.

For modernistene forholder dette seg annerledes.
De mente at målet ikke var å tilfredsstille leseren/iakttakeren ved å formidle kunstuttrykk som umiddelbart forstås.
Tvert i mot skal kunsten utfordre oss gjennom uttrykksformer som tvinger oss til å bruke vår egen fantasi, intuisjon og kreativitet for å skape mening.
Dette inneb√¶rer en utfordring for oss i arbeidet med √• tolke det enkelte kunstverket i tillegg til at tolkningsrommet blir adskillig st√łrre.

Folk flest foretrakk tradisjonell kunst og litteratur. Modernistiske uttrykksformer ble for krevende for mange.
Vanskelig tilgjengelig kunst og litteratur skapte frustrasjon og sinne, og de nye uttrykksformene ble ofte kalt talentl√łse, barnslige og naive.

På 1700-tallet innebar moderniteten (det moderne prosjektet) et dogmeskifte som erstattet den gamle troen på religion og overnaturlige krefter med troen på opplysning, forskning og fornuft.
Nye vitenskaplige metoder og moderne former for samfunnsutvikling skulle skape en stadig bedre tilværelse for menneskene.
Denne troen stiller modernistene seg sterkt tvilende til.
I deres √łyne har det moderne framskrittet f√łrt til kaos, lidelse og meningsl√łshet.

Det moderne prosjektets teknologiske triumf har vist seg √• bli et tveegget sverd som er i stand til √• rive ned og √łdelegge sivilisasjonen slik vi kjenner den.
Utover på 1900-tallet ga den historiske utviklingen pessimistene stadig nye argumenter.
Etter krigen som skulle gj√łre det slutt p√• alle kriger (1. verdenskrig), kom den √łkonomiske depresjonen p√• 1930-tallet, framveksten av fascisme og nazisme, Stalins kommunistiske terrorvelde, den 2. verdenskrig, utviklingen av kjernefysiske v√•pen, den kalde krigen, Koreakrigen, Vietnamkrigen, krigen i Afghanistan, Golfkriger, terror og global oppvarming.
Endelig hadde menneskene utviklet teknologi så destruktiv at de kunne utslette seg selv!
Slik sett er det lett å forstå modernistenes kritiske innstilling til moderniteten.

Kort oppsummering:
  • Utviklingen f√łrte til angst, fremmedf√łlelse og usikkerhet

  • 1. verdenskrig viste hvilke redsler den nye teknologien kunne f√łre til (moderniteten)

  • Nye kunstneriske uttrykksformer som br√łt radikalt med de gamle, presset seg fram (modernismen)

  • Modernismen st√•r f√łlgelig i opposisjon til moderniteten

  • Mange fortsatte allikevel √• benytte tradisjonelle uttrykksformer (tradisjonalismen)

  • Tradisjonalismen og modernismen levde videre som to motpoler utover i √•rhundret

  • Modernistene hevdet at kaoset i det moderne samfunnet kun kan beskrives gjennom kaotiske uttrykksformer

  • Modernistiske uttrykk skal tvinge oss til √• bruke egen fantasi, intuisjon og kreativitet for √• skape mening

  • Utviklingen fram mot v√•r tid styrker modernistenes mistro til nesegrus tro p√• modernitetens framskrittsoptimisme

Nyttige og morsomme lenker:
Modernitetens triumf

Modernitetens tragedie



oppdatert 15.10.2015






Litteraturen 1900-1940 : F√łrkrigsmodernismen i Norge
Mobilvennlig

F√łrkrigsmodernismen i Norge

Modernismen ble ingen vesentlig retning i Norge f√łr etter krigen. Tradisjonalistisk litteratur dominerte markedet, og de modernistiske skribentene m√• nok oppfattes som enslige svaler i et hav av tradisjonalisme.
Hvorfor Norge ikke fulgte den modernistiske trenden i Europa, er det flere årsaker til.
  • V√•rt land var i en s√¶rstilling p√• grunn av l√łsrivelsen fra Sverige i 1905
    Etter 500 √•r som den underlegne parten i unioner med Danmark og Sverige, var vi endelig en selvstendig nasjon igjen med et sterkt behov for √• bygge opp v√•r egen identitet. Da var det naturlig at vi √łnsket √• markere dette gjennom litteraturen. Den fikk dermed en nasjonsbyggende funksjon der historie, moralske sp√łrsm√•l og politiske utfordringer fikk stor betydning.

  • Prosessen ovenfor begynte allerede p√• 1800-tallet i takt med at Norge fikk en stadig st√łrre grad av indre selvstyre. I siste halvdel av √•rhundret opplevde vi en litter√¶r gullalder med et mangfold av realistisk litteratur og bildekunst.
    Etter frigj√łringen fra Sverige i 1905 var det naturlig at forfatterne bygget videre p√• den realistiske tradisjonen.
    Norske forfattere hadde nok generelt sett en tro på at tradisjonalistisk, realistisk litteratur egnet seg best til å formidle de forholdene de syntes stod sentralt i utviklingen av vår nye nasjon.
    Et eksempel kan v√¶re Knut Hamsuns b√łker om industrialiseringen og framveksten av det moderne Norge: "Barn av tiden", "Segelfoss by" og nobelprisvinneren "Markens gr√łde"
    Disse tre realistiske romanene tar et klart oppgj√łr med det Hamsun oppfatter som negative og truende sider ved framveksten av det moderne samfunnet. Her er det ikke mye modernisme √• finne.
  • Det er ogs√• vanlig √• p√•peke det faktum at antallet modernistiske forfattere i Europa generelt var sv√¶rt lite i forhold til tradisjonalistene. I et lite land som Norge druknet de f√• modernistene ganske enkelt i massen av tradisjonalister.

  • Allikevel fantes det noen enslige svaler som skrev modernistisk litteratur f√łr krigen her til lands, ogs√•! Allerede p√• 1890-tallet finner vi de f√łrste klart modernistiske innslagene i norsk litteratur.
    Sentrale modernister p√• den tiden er Knut Hamsun, Sigbj√łrn Obstfelder og Vilhelm Krag.
    Av Hamsuns tidlige prosaverk er 'Sult' og 'Mysterier' klare eksempler p√• tekster som beskriver forholdet mellom menneske og samfunn som fylt av fremmedf√łlelse og eksistensiell tomhet.
    Obstfelders dikt "Jeg ser" gir uttrykk for mange av de samme tankene. Du finner noen sp√łrsm√•l med svar hos VGSkole.no
    "Der skreg en fugl" er et eksempel på Wilhelm Krags modernistiske diktning. Klikk lenken for en kortfattet tolkning av diktet.

    Arbeider- og rallarforfatteren Kristoffer Uppdal skrev stort sett realistiske romaner, men i lyrikken griper han til modernismen. Gjennom ekspresjonistiske og surrealistiske virkemidler √łnsker han √• f√• fram uroen og redselen ved √• oppleve Europas ferd mot den totale menneskelige kollaps under den f√łrste verdenskrigen. Et godt eksempel p√• dette er diktet "Dansen", som skildrer galskapen bak nedslaktningen av millioner av unge menn p√• de europeiske slagmarkene.

    Tre andre lyrikere som klart br√łt med tradisjonalismen, var Claes Gill, Emil Boysen og Rolf Jacobsen.
    Claes Gill vender blikket innover mot menneskesinnet og skildrer dette i en konsentrert symbolsk form. Han bryter med tradisjonelle metriske m√łnstre og legger hovedvekten p√• det konsentrerte bildet.
    Rolf Jacobsen benytter også en klart modernistisk form med et utradisjonelt innhold. I motsetning til Gill skriver Jacobsen en langt mer utadrettet lyrikk. Han er opptatt av samfunnet rundt seg, og han benytter "upoetiske" ord og uttrykk i skildringen av det moderne bysamfunnet.
    Claes Gill og Rolf Jacobsen representerer f√łlgelig to sider ved modernismen som skulle vise seg √• sette sitt preg p√• lyrikken etter den andre verdenskrigen.

    Mer kommer...

    Nyttige lenker:

    oppdatert 21.10.2015






Litteraturen 1900-1940 : Ekspresjonismens 'ismer'
Mobilvennlig

'Modernisme' som samlebegrep

'Modernisme' er et samlebegrep for flere ulike avant-garde retninger innen kunst og litteratur fra slutten av 1800-tallet fram til siste halvdel av det tjuende århundret.
Disse ulike retningene har vi valgt å kalle 'ismene', da navnene på samtlige ender på '-isme'
Her har vi valgt ut noen sentrale ismer. V√¶r klar over at det finnes flere, og at du kan s√łkke opp disse p√• nettet ved for eksempel √• google 'modernism isms'
V√•r gjennomgang av ismene er sv√¶rt generalisert og noe forenklet. Det er gjort for √• lette forst√•elsen og for √• gj√łre det enklere √• skille dem fra hverandre.
I virkelighetens verden er grensene mellom flere av ismene relativt utydelige og vage. Man finner også ofte trekk fra to eller flere ismer i samme tekst.
Et eksempel på dette kan være maleriet "Pikene på broen" av Pablo Picasso, som du finner i teksten om kubismen nedenfor. Der finner vi klare trekk både fra ekspresjonsismen og kubismen.
Uansett hvor store ulikheter det måtte være mellom ulike ismer, har de alle imidlertid ett fellestrekk:
Alle bryter med gamle, tradisjonelle kunstuttrykk og √łnsker √• skape noe nytt!


Flere av de modernistiske ismene lever fortsatt i beste velgående både i litteraturen og i andre kunstarter.
Helt fram til i dag har ismene i varierende grad påvirket prosa, lyrikk, drama, malerkunst, skulptur, arkitektur, film, video og musikk.

Et eksempel kan være surrealismen, som vokste fram på 1920-tallet. Surrealismen har du ganske sikkert sett mange eksempler på i reklame og musikkvideoer uten å være klar over hva inspirasjonskilden egentlig har vært.
Surrealismen vil belyse det som ligger over den ordin√¶re, ytre virkeligheten. Det oppn√•r surrealismen gjennom en visualisering av dr√łmmer og det ubevisste indre.

Goodbye Blue Sky

Look mummy, there's an aeroplane
up in the sky!

Ooooooh ooooooh ooooooh
Did you see the frightened ones
Did you hear the falling bombs
Did you ever wonder
Why we had to run for shelter
When the promise of a brave new world
Unfurled beneath a clear blue sky


Ooooooh ooooooh
Did you see the frightened ones
Did you hear the falling bombs
The flames are all long gone
But the pain lingers on


Goodbye Blue Sky
Goodbye Blue Sky
Goodbye
Goodbye
Goodbye
Til h√łyre er et eksempel fra "The Wall" av Pink Floyd.
Les teksten og se videoen (klikk lenken).
Studer symbolikken i klippet grundig! Det er ikke vanskelig √• tenke seg at dette kan v√¶re en vond dr√łm.
På hvilke måter bryter teksten med tradisjonelle uttrykksformer?
Husk at musikk og video også er teksttyper!
Hvorledes samarbeider disse tre teksttypene med å gi deg en samlet opplevelse?
Hva tror du er budskapet i den sammensatte teksten?

To andre eksempler kan være 'The Cranberries' og 'Anouk' - 'The Dark'
Dersom du blar deg nedover i denne bildesamlingen fra Google, finner du mange eksempler på surrealisme brukt i reklame.
Til slutt kan du slappe av med litt surrealistisk PepsiCola!
Kombiner den med m√łbler fra Ikea og en surrealistisk kopp med kaffe, og du lever et perfekt surrealistisk liv :)

Surrealismen skal vi komme tilbake til lenger ned i teksten. Her er den nevnt som et eksempel på at mange ismer omgir oss til daglig uten at vi egentlig er klar over dem.
Det er det vi gjerne vil gj√łre noe med her :)
Så la oss sette i gang!
Den f√łrste av ismene, ekspresjonismen, s√• vi n√¶rmere p√• ovenfor. I det f√łlgende skal vi gi en kort oversikt over andre sentrale ismer, og f√łrst i rekken kommer kubismen.

Kort oppsummering:
  • Modernisme er er samlebegrep for et antall ulike 'ismer'

  • ismene er ulike retninger som alle har navn som ender p√• '-isme'

  • I en tekst eller et kunstverk kan vi ofte finne trekk som stammer fra flere ismer

  • Alle ismene har det til felles at de √łnsker √• bryte med tradisjonelle uttrykksformer og skape noe nytt

  • Flere ismer lever fortsatt videre


Nyttige lenker:

oppdatert 16.10.2015




Litteraturen 1900-1940 : Ekspresjonismen
Mobilvennlig

Kubismen
A BOX. A large box is handily made of what is necessary to replace any substance. Suppose an example is necessary, the plainer it is made the more reason there is for some outward recognition that there is a result.

A box is made sometimes and them to see to see to it neatly and to have the holes stopped up makes it necessary to use paper.

A custom which is necessary when a box is used and taken is that a large part of the time there are three which have different connections. The one is on the table. The two are on the table. The three are on the table. The one, one is the same length as is shown by the cover being longer. The other is different there is more cover that shows it. The other is different and that makes the corners have the same shade the eight are in singular arrangement to make four necessary.
Lax, to have corners, to be lighter than some weight, to indicate a wedding journey, to last brown and not curious, to be wealthy, cigarettes are established by length and by doubling.

Left open, to be left pounded, to be left closed, to be circulating in summer and winter, and sick color that is grey that is not dusty and red shows, to be sure cigarettes do measure an empty length sooner than a choice in color.

Winged, to be winged means that white is yellow and pieces pieces that are brown are dust color if dust is washed off, then it is choice that is to say it is fitting cigarettes sooner than paper.

An increase why is an increase idle, why is silver cloister, why is the spark brighter, if it is brighter is there any result, hardly more than ever. Gertrude Stein
Klikk for st√łrre bilde

Lyrikkdelen er fra "Tender Buttons" av Gertrude Stein (1912).
Maleriet "Les_Demoiselles_d'Avignon" er malt av Pablo Picasso (1907) - Klikk bildet for detaljer


Kubismen oppstod som egen kunstretning rundt 1907
Pionerene bak utviklingen av kubismen var Pablo Picasso og Georges Braque. De var inspirert av de tredimensjonale formene i verkene til den avd√łde maleren Paul Cézanne. Hans m√•l var √• uttrykke formene i naturen ved hjelp av geometriske figurer. De kubistiske kunstnerne s√łkte √• bryte de naturlige motivene opp i s√¶regne geometriske former malt fra ulike vinkler samtidig. M√•let for kunstneren var √• formidle helhetsinntrykket av motivet slik at iakttakeren opplevde det p√• en ny m√•te.
Man l√łste opp den allment vedtatte opplevelsen av et motiv ( dekonstruksjon) og bygde det opp igjen av et antall geometriske figurer som terninger, kuler og kjegler. Et hode kunne gjengis som en kule, kroppen som en kjegle, og armer og ben som sylindre. Dette, kombinert med at de ulike formene gjerne ble malt fra ulike vinkler, gjorde at det opprinnelige motivet framsto p√• en helt ny m√•te for iakttakerne. Man s√łkte alts√• √• vise skjulte sider ved motivet ved √• bygge det opp p√• en fullstendig utradisjonell m√•te (rekonstruksjon)

Dersom man bruker klammebegrepene ovenfor, kan man oppsummere det slik:
Kunstneren dekonstruerte realismen i et motiv og rekonstruerte det igjen ved hjelp av kubistisk teknikk.
Resultatet ble at iakttakerne ble tvunget til å oppfatte motivet på en ny måte.

Begrepet "kubisme" kommer av det greske ordet for "terning". Innen malerkunst, arkitektur og skulptur fikk den nye retningen meget stor betyding i den f√łrste halvdelen av 1900-tallet. Kubistene fant ogs√• inspirasjon i afrikansk kunst. Dette ser vi i Picassos maleri ovenfor. Klikk p√• bildet slik at du f√•r opp en st√łrre versjon med "forst√łrrelsesglass".
Studer ansiktene grundig og sammenlikn dem med disse bildene med afrikansk kunst (googles√łk: 'african art')

Oppgaver:
  • Finn noen √• samarbeide med og lag en oversikt over alle de kubistiske innslagene dere finner i bildet til Picasso.
  • Studer de kubistiske verkene dere f√•r opp her (googles√łk: 'cubism art'. Velg ut et par verk dere synes er sv√¶rt karakteristiske for kubismen og forklar hva kubisme er og hvordan dette kommer fram i verkene.
  • Hvilke kjente motiv finner du p√• denne siden med kubistiske uttrykk?
    Hva er hensikten med å benytte kubistiske uttrykksformer her?
  • Les den engelske teksten til Gertrude Stein ovenfor. Hvilke kubistiske innslag finner du der?
    Bruk fantasien :)


Kort oppsummering:
  • Kubistene ville framstille naturlige motiv p√• en ny og annerledes m√•te

  • De br√łt et konkret motiv opp i ulike geometriske figurer malt fra ulike vinkler (dekonstruksjon)

  • De geometriske figurene ble satt sammen p√• en slik m√•te at motivene framsto p√• en helt ny m√•te (rekonstruksjon)

  • Kubismen p√•virket sterkt maleri, skulptur og arkitektur i det 20. √•rhundret

  • Litteraturen ble i mindre grad direkte influert, men den var definitivt ikke up√•virket

  • Innen ekspresjonistisk kunst finner vi mange eksempler p√• innslag av kubisme (Picasso: "Guernica")

Nyttige lenker:

oppdatert 16.10.2015





Litteraturen 1900-1940 : Funksjonalismen
Mobilvennlig

Funksjonalismen

På 1920-tallet ga kubismen inspirasjon til en ny retning innen arkitekturen som ble kalt funksjonalismen.
Utviklingen av funksjonalismen ble kraftig påvirket av arbeidet til den fransk-sveitsiske arkitekten Le Corbusier og tyskeren Mies van der Rohe. Byggestilen de utviklet, innebar klare brudd med alle former for tradisjonell arkitektur. På denne måten var den nye arkitekturen klart modernistisk.
Som modernister fant funksjonalistene inspirasjon i de geometriske uttrykksformene i kubismen.
Den moderne tidens nye byggematerialer, glass, betong, aluminium og stål, ga funksjonalistene fritt spillerom til å utvikle nye arkitektoniske konstruksjoner.
Som isme-navnet tilsier, var hovedmålet å skape mest mulig funksjonelle produkter. Alle konstruksjonene skulle være så enkle som mulig og kun ha som hovedhensikt å fungere mest mulig optimalt, fungere som en maskin.
Le Corbusier selv uttalte en gang at "a house is a machine for living in"
Alle elementer som ikke fremmer funksjonen, kuttes ut. Pynt, dekor og annet 'un√łdvendig' tillegg hadde ingen betydning for den sentrale funksjonen, s√• slikt ble kuttet ut.

Funksjonalismen fikk stor innvirkning p√• arkitekturen i ti√•rene som fulgte. Innen arkitekturen preget denne retningen alt fra vanlige bolighus, restauranter, fabrikkbygninger til boligblokker og kj√łpesentre. Ellers finner man funksjonalistiske trekk b√•de i m√łbler, brukskunst, malerkunst, ulike former for design, osv. (se lenkene nedenfor)

Den nye retningen var i h√ły grad preget av en optimistisk framskrittstro. De funksjonalistiske arkitektene √łnsket √• konkretisere optimismen sin ved √• konstruere lyse, praktiske og √•pne byggverk.
Den nye stilen slo svært raskt gjennom i Skandinavia. I Norge var vi midt inne i en kraftig byggeperiode, og "nybygg som villaer, bygårder, kinoer, fabrikker, restauranter og flyplasser var som skapt for funksjonalismens interesse for sammenhengen mellom form og funksjon.
I sin mest konsekvente utforming varte perioden her i landet fram til den andre verdenskrigen.


Karakteristiske trekk ved funksjonalismen:
  • Formspr√•ket er radikalt nytt, enkelt og inspirert av det nye materialet armert betong.
  • Saklighet og n√łkternhet
  • Byggets planl√łsning gjenspeiles i fasadene.
  • Store vindusflater, ofte utformet som lange b√•nd der vinduene st√•r tett inntil hverandre
  • Hj√łrnevinduer
  • Flate tak
"
(kilde: Europas arkitekturhistorie)

Oppgaver:

Kort oppsummering:
  • Funksjonalismen var sterkt inspirert av kubismen

  • Kun de prim√¶re funksjonene skulle ha noen plass i arkitektur og design

  • Ulike former for utsmykning, pynt og dekor hadde ingen prim√¶rfunksjon og ble utelatt

  • Funksjonalismen bryter fullstendig med tradisjonell arkitektur, design og kunst

  • Litteraturen ble i liten grad direkte influert

  • Funksjonalismen i Norge n√•dde sitt h√łydepunkt i 1930-√•rene, men p√•virket utviklingen sterkt ogs√• i ti-√•rene etter 2. verdenskrig

Nyttige lenker:

oppdatert 17.10.2015




Litteraturen 1900-1940 : Futurismen
Mobilvennlig

Futurismen

Futurismen var en kunstnerisk og sosial bevegelse som oppsto i Italia tidlig i forrige √•rhundre. Grunnlaget var en total forakt for alle tradisjoner som hadde formet et ubrukelig samfunn. Dersom tradisjonene var ubrukelige, kunne man ikke bare pusse litt p√• dem, de m√•tte rives ned og √łdelegges fullstendig.
Gammel tradisjon skulle erstattes av det nye og dynamiske som moderniteten hadde frembrakt.
Futuristene lovpriste dermed alt det nye i det moderne samfunnet. Denne begeistringen for det moderne delte for √łvrig futuristene med funksjonalistene.
De sentrale tankene i futurismen var å framheve alt det dynamiske i samtiden. Fart, teknologiske og industrielle nyvinninger, ungdom, biler, fly, og til og med moderne væpnede styrker sto dermed sentralt for futuristene og påvirket futuristiske uttrykksformer.

Den italienske forfatteren Filippo Tommaso Marinetti proklamerte det futuristiske manifestet i 1909
I manifestet kommer han med kraftige angrep på tradisjonell kunst og kultur, og han hyller alt det nye som vokser fram i samtiden.
Han beskriver en 'prustende racerbil', proklamerer 'ned med alle regler og tradisjoner, til helvete med museene og byråkratene', og oppfordrer til å tenne på bokhyllene i bibliotekene.
All gammel tradisjon skulle vekk, og alt skulle erstattes med nye tanker.

Futuristene hevdet at kunsten skulle skildre det moderne livet med dets kompleksitet og dynamikk. For å oppnå dette mente de at uttrykksformene måtte være upoetiske og fullstendig frigjort fra tradisjonelle normer for logikk, syntaks og grammatikk. Dette gjalt i utgangspunktet litteraturen, men den nye tankegangen spredte seg også raskt til andre kunstneriske uttrykksformer.

I sin forherligelse av krig og militarisme framsto futurismen som et godt redskap for datidens italienske fascisme, og Marinetti endte da også opp som kulturminister i Mussolinis fascistiske regjering.

Futurismen innen malerkunsten d√łde ut etter 1. verdenskrig, men den satte mer varige spor etter seg i for eksempel litteraturen.
Her hjemme framstår Rolf Jacobsen som en lyriker påvirket av futurismen.
I debutsamlingen 'Jord og jern' er det nettopp storbylivet og maskinkulturen som skildres. Men, Rolf Jacobsens forfatterskap utviklet seg ikke til √• bli en ukritisk, futuristisk beundring av alt det nye og dynamiske moderniteten hadde √• by p√•. I stadig st√łrre grad ser vi at det hos ham vokser fram en skepsis til de konsekvensene moderniteten har for v√•rt moderne samfunn.
I Jacobsens trolig mest kjente 'skoledikt', 'Landskap med gravemaskiner', kommer denne skepsisen klart fram. Her skildrer han hvordan den nye teknologien med stor kraft √łdelegger naturen uten noen tanke p√• hvilke konsekvenser dette kan ha.
Jacobsen så i stigende grad at utviklingen er i ferd med å ta styringen over menneskene og at den derfor fremstår som en trussel mot menneskelige verdier!

Som en noe tilfeldig parallell til Marinetti kan det nevnes at ogs√• Jacobsen lot seg fascinere av fascistiske og nazistiske tanker. Han meldte seg inn i Nasjonal Samling under krigen og ble d√łmt for dette ved landssvikoppgj√łret etter frigj√łringen.

Karakteristiske trekk ved funksjonalismen:
  • Introdusert i Italia av Marinetti i 1909 i "Futurisk manifest"
  • Forkastet og utslettet all gammel tradisjon og skildret det nye, komplekse, moderne og dynamiske
  • Uttrykksformene (for eksempel litteraturen) m√•tte v√¶re frigjort for alle tradisjonelle normer
  • Den tidlige Rolf Jacobsen hadde futuristiske trekk i sin lyrikk


Oppgave:
  • Studer utvalgte dikt fra Rolf Jacobsens tidlige periode og vis hvorledes futuristiske trekk kommer fram.
    Sammelikn så disse diktene med et senere dikt av Jacobsen, for eksempel 'Landskap med gravemaskiner'
    Hvilke endringer finner du i dikterens forhold til futurismen?


Nyttige og morsomme lenker:

oppdatert 19.10.2015




Litteraturen 1900-1940 : Dadaismen
Mobilvennlig

Dadaismen
oppsto under den f√łrste verdenskrigen som en reaksjon p√• krigens vanvidd, umenneskelige handlinger og meningsl√łshet pakket pent inn i nasjonalistisk og patriotisk propaganda.
Dadaistene angrep den tradisjonelle kunsten ved √• karikere og latterliggj√łre den. Tradisjonelle kunstneriske uttrykksformer ble sett p√• som bilde p√• de umenneskelige borgerlige verdiene og normene som hadde f√łrt verden inn i krig og elendighet. M√•let med dadaismen var derfor √• vise den innebyggede falskheten i tradisjonell, etablert kunst.
Når vi smiler av dadaistiske uttrykk, må vi huske på at de står for en meget alvorlig politisk filosofi. Hovedpoenget er å rive ned det borgerlige synet på kunst som noe eksklusivt, og å få folk til å gjennomskue de falske idealene som drev verdenskrigen fram.

Alt er kunst, hevdet dadaistene!
Man kan ta hva som helst og pakke det inn som kunst, da blir det kunst.
Marcel Duchamp viste dette da han presenterte kunstverket 'Fountain' ('fontene') på en kunstutstilling i New York i 1917
Kunstverket var ganske enkelt en urinal fra et herretoalett i liggende stilling.
Duchamp valgte seg alts√• ut en sv√¶rt s√• triviell gjenstand fra en virkelighet de aller fleste vil oppfatte som vemmelig og skitten. Denne gjenstanden f√łrer han inn i en helt annen virkelighet og presenterer som et kunstverk.
Det var ikke rart at publikum reagerte heftig på et såpass dramatisk brudd på takt og tone.
Dadaisten Duchamp hadde lyktes :)
Dadaistene √łnsket √• snu vandte forestillinger p√• hode for √• f√• dem til √• framst√• som forrykte og absurde. De √łnsket √• f√• folk til √• revurdere oppfatningene om virkeligheten slik at at man kunne bli i stand til √• tenke nytt og skape en ny verden.
Kanskje kunne man da se redslene og elendigheten som skjulte seg bak den ekstreme nasjonalismen og den falske patriotismen som tennte verdenskrigen?
Dadaistene mente alts√• at man kunne 'avmaskere' samfunn og kultur slik at alt kunne bygges opp p√• nytt. Derfor pr√łvde de √• vise falskheten ved den europeiske kulturen ved for eksempel √• kalle en urinal for en fontene og stille den ut som et kunstverk.

Dada er dada, kan man hevde!
Denne p√•standen er b√•de meningsl√łs og meningsfull. Meningsl√łs fordi begrepet 'dada' er meningsl√łst, og meningsfull fordi det derfor gir mening √• hevde at 'dada' er meningsl√łs :)
Moderniteten kan framst√• som meningsfull, men samtidig ogs√• meningsl√łs n√•r den f√łrer til krigens elendighet og massemyrderier.
N√•r moderniteten skaper en meningsl√łs verden, m√• kunsten vise dette ved selv √• framst√• som meningsl√łs, hevdet dadaistene.

Hensikten med dadaistisk kunst var √• bevisstgj√łre folk om falskheten og meningsl√łsheten i det autorit√¶re europeiske samfunnet. For √• kunne opprettholde autoritetenes absolutte makt var/er det viktig √• ensrette en majoritet av befolkningen til ukritisk √• akseptere de politiske og sosiale autoritetenes normer og regler. I norsk litteratur finnes det mange eksempler p√• forfattere som tar et klart oppgj√łr med dette. Kielland, Lie, Garborg og Bj√łrnson kan v√¶re noen f√• eksempler p√• slike. Et moderne eksempel p√• det samme finner vi i britiske Pink Floyds verk 'The Wall' fra 1979 (filmatisert i 1982).
Her er et klipp fra filmen som viser hvorledes skolesystemet fungerer som et vert√ły for myndighetene til √• ensrette og disiplinere unge mennesker. Slik skaper autorit√¶re samfunn lydige soldater. Her er det ikke rom for kritisk tenkning og kreativitet!

Mange dadaister √łnsket √• uttrykke sin frustrasjon over slike samfunnskrefter, blant annet ved √• billedliggj√łre menneskenes generelle, ukritiske aksept av autoritetenes normer og regler.
Raoul Hausmann eksemplifiserer dette i 'The Mechanical Head' ('Det mekaniske hodet'). Her viser han et menneske som ikke er i stand til √• tenke selv. Han har ingen evne til kritisk tenkning, men aksepterer ukritisk alt han blir beordret til. Han symboliserer alts√• den ideelle soldat, som sammen med millioner av andre marerer lydig i d√łden p√• slagmarkene for √• drepe og d√ł for autoritetenes falske idealer.
I mine √łyne framst√•r figuren som et massivt trehode med sammentrukne lepper og uttrykksl√łse √łyne. Gjennom et beger p√• toppen av hodet fores han med det myndighetene √łnsker √• informere ham om. P√• det ene √łret er det p√•montert en radioliknende sak med en tommestokk som fungerer som antenne. Denne 'radioen' fungerer som en enveiskommunikasjon mellom myndighetene utenfor og mannens hjerne. Dette er et bilde p√• et menneske som er sosialisert slik myndighetene √łnsker. Dette mennesket vil aldri protestere og opponere mot myndighetenes vedtak. Han er ikke lenger i stand til √• tenke selv.

I en artikkel om den svenske duoen 'Dada Life' i Crustnation, 'Behind the Name: Dada Life', m√łter vi mange av de sentrale tankene i dadaismen:

"For √• finne svaret (...p√• hva 'Dada Life' betyr...) m√• vi kj√łre en kjapp historiesession og g√• tilbake til forholdene i Europa i 1916. P√• den tiden opplevde kunstnere og forfattere, hovedsaklig franske og tyske, den st√łrste og mest d√łdelige krigen s√• langt i historien. De m√łttes i det n√łytrale Sveits. Der fant de sikkerhet og en mulighet til √• fortsette sin kunstneriske virksomhet.
Denne gruppen var oppbrakt over at det 'moderne' europeiske samfunnet i det hele tatt kunne tillate Verdenskrigen å inntreffe.
Som en protest mot bakgrunnen for krigen, nasjonalisme, rasjonalisme og materialisme, besluttet de seg for √• skape en meningsl√łs, irrasjonell 'ikke-kunst' som et metaforisk uttrykk for det absurde samfunnet de befant seg i.
'Hvis samfunnet utvikler seg i denne retningen', hevdet de, 'vil vi ikke v√¶re del verken i det eller dets tradisjoner...vi, som er ikke-kunstnere, vil skape ikke-kunst - siden kunst (og alt annet i verden) er uten mening uansett'. De valgte navnet 'Dada' for sitt 'anti-kunstprosjekt', og ble f√łlgelig 'dadaistene'
Ordet 'Dada' er et fransk barneord for 'lekehest', og er altså helt uten mening som navn på en kunstnerisk/litterær retning.
Dadaistene anvendte en sv√¶rt provoserende form for hva vi i dag vil kalle 'sjokk-kunst'. De introduserte obsk√łniteter, humor og dagligdagse gjenstander i sine kunstneriske prosjekter. Generelt sett mislikte folk denne nye kunstformen, noe som bare oppmuntret dadaistene. I deres √łyne bet√łd dette at de gjorde det rette!
Dadaismen (... som egen kunstretning ...) d√łde ut etter den f√łrste verdenskrigen. Da hadde den spredt seg over resten av Europa og til USA. Enkelte hevder at dadaismen d√łde nettopp fordi den var i ferd med √• bli akseptert av samfunnet den kritiserte, og at den p√• den m√•ten drepte seg selv.

Hvilke grunnleggende trekk fra den opprinnelige dadaismen finner vi i 'Dada Life'?
Et godt eksempel er selve grunnregelen for dadaistkulturen tidlig p√• 1900-tallet: 'F√ėLG ALDRI NOEN REGLER' ('Never follow any rules')
Det f√łrste budet i 'The Rules of Dada' er ganske identisk: 'DET FINNES INGEN REGLER' ('There are no rules') "

Kilde: Fritt oversatt fra Crustnation

Dadaismen avviser enhver formtvang, og de kunstneriske utrykkene blir naturlig nok sterkt påvirket av dette.
Dette kommer klart fram i oppskriften på å skrive et dadaistisk dikt nedenfor:

How to Make a Dadaist Poem (method of Tristan Tzara) To make a Dadaist poem:

  • Take a newspaper.
  • Take a pair of scissors.
  • Choose an article as long as you are planning to make your poem.
  • Cut out the article.
  • Then cut out each of the words that make up this article and put them in a bag.
  • Shake it gently.
  • Then take out the scraps one after the other in the order in which they left the bag.
  • Copy conscientiously.
  • The poem will be like you.
  • And here are you a writer, infinitely original and endowed with a sensibility that is charming though beyond the understanding of the vulgar.
--Tristan Tzara Source
Retningen tror p√• den absolutte inspirasjon og det ubevisste. Dadaistenes aktiviteter uttrykker seg gjennom billedkunst, litteratur og teater. Dada var en nihilistisk og anti-estetisk bevegelse. Da ordet "dada" ikke har noen fornuftig mening, viser det direkte til det dadaistiske budskapet om samfunnets meningsl√łshet og irrasjonalitet. Dadaismen som egen kunstnerisk retning hadde ingen lang levetid, men p√•virkingen og innflydelsen dadaismen hadde p√• andre modernistiske 'ismer', har v√¶rt betydelig helt fram til i dag.
Den f√łrste retningen som henter vesentlige impulser fra dadaismen, er surrealismen. I neste avsnitt skal vi se n√¶rmere p√• de sentrale tankene og uttrykksformene i denne 'ismen'
I norsk litteratur bryter tankene fra dadaismen f√łrst gjennom i etterkrigsmodernismen.

Kort oppsummering:
  • Oppsto i Sveits under den f√łrste verdenskrigen og hadde en kort blomstringsperiode (1916-1922)
    Spredte seg raskt til store deler av Europa og USA
  • Inspirert av og angrep verdenskrigens redsler.
    Dadaistene f√łlte seg desillusjonert og fremmedgjort i et samfunn som kunne skape og legitimere slike redsler.
  • Angrep kunsten til dette etablerte samfunnet fordi den ble oppfattet som en del av borgerskapets falske virkelighetsforst√•else.
  • Markedsf√łrte seg ikke som kunst, men som 'anti-kunst'
  • √ėnsket √• bryte med alle normer og regler ved √• framst√• som meningsl√łs, irrasjonell og tilfeldig.
    Dadaistene stod f√łlgelig fritt til √• produsere sv√¶rt ulike former for kunst s√• lenge hovedform√•let var √• provosere framfor √• behage.
  • Dadaismen la grunnlaget for og inspirerte den surrealistiske bevegelsen.

Nyttige lenker:

Oppgaver:
  1. Studer de dadaistiske uttrykkene dere f√•r opp her (googles√łk: 'dadaism art'. Velg ut et par uttrykk dere synes er sv√¶rt karakteristiske for dadaismen. Forklar hva dadaisme er og hvordan dette kommer fram i verkene.
  2. F√łlg oppskriften for hvordan man kan lage et dadaistisk dikt ovenfor og lag ditt eget dikt :)


  3. oppdatert 19.10.2015




Litteraturen 1900-1940 : Surrealismen
Mobilvennlig

Surrealismen
Du har kanskje h√łrt noen uttrykke at et eller annet virker 'helt surrealistisk' ?
Dette skal vanligvis inneb√¶re at man oppfatter noe som helt uforst√•lig og meningsl√łst. I utgangspunktet var det nok mange som mente det samme om surrealistiske uttrykksformer, b√•de innen kunst og litteratur.
Surrealistene var inspirert av dadaismen og benyttet ideer både derfra og fra andre tidligere 'ismer', noe som gjorde de surrealistiske uttrykksformene vanskelig tilgjengelig for folk med en tradisjonell holdning til kunst og litteratur.
Surrealismen oppstod p√• midten av 1920-tallet, og den n√•dde h√łydepunktet p√• 1930-tallet.

Hva betyr egentlig 'surrealisme' ?
Som du sikkert husker, har 'realisme' med virkeligheten √• gj√łre. Ordet 'sur' p√• fransk betyr 'over' p√• norsk.
Altså innebærer 'surrealisme' noe som ligger over virkeligheten, det vil si forhold som vi ikke umiddelbart kan fatte.
I henhold til en av hovedpersonene bak surrealismen, André Breton, innebar den nye retningen et fors√łk p√• √• forene de bevisste og ubevisste delene av sinnet v√•rt. De lukkede delene av sinnet, som vi kun opplever gjennom dr√łmmer og spontan fantasi, skulle √•pnes for bevisstheten og gi oss en absolutt forst√•else av virkeligheten.

Det helt sentrale for surrealistene var å eksperimentere med den delen av sinnet som vi gjerne kaller underbevisstheten.
Psykologene presenterte tanker om sinnet, det vil si den totale bevisstheten, som beskrev menneskets jeg som langt mer komplisert enn tidligere antatt. En sentral del av v√•r bevissthet utgj√łres av underbevisstheten. Denne delen av jeg'et er vanligvis lukket og ukjent for de fleste, men samtidig kan fortrengte tanker i underbevisstheten p√•virke oss i gitte situasjoner. Slik kan krefter i underbevisstheten styre deler av livene v√•re uten at vi er klar over det.
Surrealistene var spesielt inspirert av Sigmund Freuds tanker om det ubevisste i menneskesinnet.
De mente at m√•ten √• finne sannhet p√• gikk gjennom underbevisstheten og dr√łmmer framfor logisk tankegang.
Alle har opplevd dr√łmmer der grensene for det man oppfatter som den egentlige virkeligheten, sprenges fullstendig. Det kan dreie seg om utenforkroppslige opplevelser, evnen til √• kunne sveve fritt, trangen til √• hoppe ut i bunnl√łse avgrunner, heltegjerninger , sex, og s√• videre. Det er ingen grenser for hva man kan oppleve i dr√łmme. Roten til slike opplevelser mener surrealistene befinner seg i underbevisstheten.
Et stort antall kunstnere, diktere og forfattere √łnsket f√łlgelig √• uttrykke disse ideene gjennom sine verk.
Surrealistisk kunst og litteratur skulle framstille de ubevisste delene av jeg-et. Slik kunst kan derfor gi liten umiddelbar mening, da den gjerne pr√łver √• visualisere dr√łmmer og ubevisste tanker.
I mange surrealistiske uttrykk finner man sammensetninger av gjenstander som vanligvis ikke h√łrer sammen, og da gjerne i uventede og uvanlige situasjoner og sammenhenger. P√• den m√•ten vil de uttrykke dr√łmmer og ubevisste fantasier.

Dersom vi grovsorterer surrealistisk kunst, kan vi dele den opp i to hovedgrupper. Den ene er konsentrert om dr√łmmer, den andre dreier seg om ting vi gj√łr automatisk uten √• tenke. Sitter vi √• kludrer p√• et papir, lar pennen flyte omkring uten at vi egentlig tenker over hva vi tegner, produserer vi surrealistiske uttrykk. Det samme gjelder for eksempel alle de umiddelbare assosiasjonene vi produserer n√•r vi h√łrer ulike ord. H√łrer jeg ordet 'himmel', dukker det automatisk opp en del tanker og inntrykk. Disse kommer fra underbevisstheten og er f√łlgelig viktige for surrealistene. Enkelte forfattere skrev hele b√łker som kun er en gjengivelse av de tilfeldige tankene og impulsene som str√łmmer gjennom hjernen. Slik litteratur kalles gjerne 'bevissthetsstr√łm' ('stream of consciousness'), og det kan v√¶re ganske krevende for leseren √• forholde seg til den.
André Breton gir i sitt surrealistiske manifest fra 1924 oppskriften p√• slik litteratur:

Skriv raskt, uten noe forberedt emne, raskt nok til at du verken tenker over hva du skriver eller fristes til å lese gjennom det du har skrevet.
Write quickly, without any preconceived subject, fast enough so that you will not remember what you're writing and be tempted to reread what you have written.

Kilde: "Manifesto of Surrealism" by André Breton (Univerity of Alabama)



Vær en kreativ surrealist selv:

Tolk det surrealistiske uttrykket til h√łyre :)
Det er resultatet av en oppgave der man fikk 5 minutter til å uttrykke tanker om tid.
Kan du ut fra oppgaven knytte noen konstruktive tanker til bildet?
Lag ditt eget surrealistiske maleri ved hjelp av denne enkle bildegeneratoren!
Pr√łv √• huske forhold du kan ha opplevd i dr√łmme og komponer bildet ditt s√• tett opp mot det som mulig.
Bruk fantasien din og baser bildet på de impulsene som faller inn i hodet ditt.
N√•r kreasjonen din er ferdig, lar du noen f√• pr√łve √• tolke den ut fra sine egne forutsetninger!
Du må ikke forklare hva du tenkte på da du lagde bildet!!!
Det er alltid spennende √• h√łre hva andre kommer fram til, og om det i det hele tatt har noen sammenheng med det du selv tenkte da du laget bildet.
Her er en lenke til flere artige aktiviteterverkt√ły
Oppgaver:
  1. Studer maleriet du finner p√• denne adressen (Salvador Dalí)
    Hvem var Salvador Dalí ?
    Hva er typisk surrealistisk ved maleriet?
    Hvordan tolker du selv helheten og detaljene?
    Du kan klikke 'Expand' og 'magnify' nederst for √• forst√łrre detaljene, og du kan dra bildet til alle kanter inne i rammen.

    Du finner flere malerier av Dalí med Googles billeds√łk.

  2. Glemmen vgs. har en utfordrende oppgave som lar elevene lage fotocollager basert på egne foto

  3. Velg deg ut ett av disse moderne surrealistiske uttrykkene!
    La tanker og fantasi leke med det du har valgt, og pr√łv √• notere stikkord om det som faller deg inn.
    Bytt s√• bildet med en medelev som har gjort et annet valg og gj√łr det samme som ovenfor
    Sett dere sammen og sammenlign og diskuter det dere har opplevd med de to bildene.
    Skriv et notat over det dere har kommet fram til

  4. Innflytelsen fra surrealismen br√łt ikke gjennom i Norge f√łr etter den andre verdenskrigen.
    I 1954 kom diktet 'Landskap med gravemaskiner' av Rolf Jacobsen ut.
    Finn diktet i læreboka, eller på biblioteket, tolk det, og grei ut om de surrealistiske trekkene du finner.

  5. En liten utfordring:
    Hvilke surrealistiske trekk finner du i Beatles-teksten "Lucy in the Sky with Diamonds"?
    Lytt til Youtube-versjonen til h√łyre!
    Du finner teksten her!
    Ser du noen likhetstrekk mellom Beatlesmelodien og Dalí-maleriet i oppgave 1 ovenfor (eller i andre surrealistiske malerier)?

    La Beatlesmelodien spille i bakgrunnen mens du henter opp maleriet og lar tankene drive.
    F√łler du noen sammenheng?
    I så fall, kan du forklare hvilke assosiasjoner du får?

    Du finner mye om surrealisme hos The Beatles i 'Nyttige lenker' nedenfor.
    Sitat fra teksten:
    • "The Beatles, influenced by Bob Dylan, were the first to popularize the use of surrealism in lyrics and instrumentals. They hit the unsuspecting music world with this new art/music hybrid in 1965, with their hit song "Nowhere Man," and it soon spread to other groups, becoming a large part of what was to be called "psychedelic rock," and revolutionizing the rock music world."


    Kort oppsummering:
    • Surrealismen oppstod i midten av 1920-√•rene
      André Breton la i sitt surrealistiske manifest fra 1924 grunnlaget for den nye ismen
    • √ėnsket √• √•pne 'd√łrene' til underbevisstheten gjennom visualisering av dr√łmmer, innfall og spontan fantasi
    • Sterkt p√•virket av Sigmund Freuds tanker om underbevisstheten og psykoanalysen
    • Noen f√• stikkord om s√¶rtrekk ved surrealismen:
      • Utvidet realismebegrep - framhever underbevisstheten
      • 'Lek' med spontane assosiasjoner
      • Opptatt av instinktive impulser
      • Visualiserer fantasier og dr√łmmer
      • Utstrakt bruk av symboler
      • Sterkt p√•virket av Freud og psykoanalysen
      • Uttrykker seg ved hjelp av sterke, levende farger, flytende former og andre visuelle virkemidler
      • Forvrenger 'virkeligheten' ved √• kople sammen bilder av ting som normalt ikke h√łrer sammen
      • Vil tvinge p√• folk et annet syn p√• 'virkeligheten' ved √• √•pne underbevisstheten
    • N√•dde h√łydepunktet som egen kunstretning i 1930-√•rene
    • Har p√•virket, og p√•virker stadig kunstnere og forfattere i stor grad
    • Fikk liten betydning i Norge f√łr den andre verdenskrigen
      I norsk etterkrigslitteratur og kunst har surrealismen hatt stor innflytelse

    Nyttige lenker:

    oppdatert 19.10.2016




Litteraturen 1900-1940 : Absurdismen
Mobilvennlig

Absurdismen
Kapitlet om surrealismen ble innledet med en anmodning om å reflektere over hva det innebar at noe framsto som 'helt surrealistisk'
Det samme kan man ogs√• gj√łre med uttrykket 'absurd'
Det vil da bli ganske klart at det er svært mange likhetstrekk mellom disse to begrepene. Det er også tilfelle med de kunstneriske og litterære uttrykkene som disse to ismene produserer.
Absurdismen må forstås som en egen filosofisk retning, og tilhengerne kalles 'absurdister'
Hva betyr så selve begrepet 'absurd'?
Et oppslagsverk vil foresl√• begrep som 'fornuftsstridig' og 'meningsl√łst', noe som absolutt er dekkende for hovedtanken i absurdismen.
Absurdistene oppfatter tilv√¶relsen som nettopp irrasjonell og meningsl√łs. Livet er absurd, et eneste stort paradoks, fordi vi alltid strever etter √• finne en mening i en tilv√¶relse det aldri vil v√¶re mulig √• finne noen mening i.

Albert Camus, en ledende absurdist, hevdet at man kun hadde tre mulige utveier n√•r man erkjente den absurde tilv√¶relsen. Man kunne ganske enkelt gi opp og beg√• selvmord, man kunne flykte fra erkjennelsen av den absurde tilv√¶relsen ved for eksempel √• bli religi√łs, det vil si √• tro p√• en eksistensiell mening som ligger hinsides egen forstand, eller man kunne ganske enkelt akseptere absurditeten og jobbe med seg selv for √• finne en eller annen mening i den.
I det store og hele er absurdistene opptatt av eksistensielle forhold i tilv√¶relsen, og du b√łr absolutt lese denne siden om eksistensialismen for √• f√• en dypere forst√•else!

Absurdismen vokste fram etter den andre verdenskrigen og majoriteten av de skrivende absurdistene var dramatikere. Krigens redsler hadde vist hvor absurd menneskene kunne handle mot hverandre, og utviklingen av den kalde krigen mellom √łst og vest forsterket bare fremmedf√łlelsen og meningsl√łsheten. Endelig hadde menneskene utviklet et v√•pen som kunne drepe alt menneskelig liv p√• jorden, og i Hiroshima og Nagasaki hadde de vist at de var villige til √• bruke dette v√•penet aktivt.
Forholdene lå altså godt til rette for framveksten av absurdismen!

Strengt tidsmessig sett h√łrer ikke absurdismen inn i dette kapitlet om modernismen 1900 - 1940
For helhetens skyld er avsnittet allikevel lagt inn her, da absurdismen utgj√łr et av de sentrale ismene i modernismen.

Absurdismen har spesielt p√•virket teateret. Begrepet 'absurd teater' kan brukes om mye av det som ble skrevet for teateret p√• 1950-tallet og tidlig i 1960-√•rene. Som alle de andre modernistiske ismene innebar dette at man br√łt totalt med alle vedtatte, tradisjonelle oppfatninger av hvorledes et teaterstykke skulle bygges opp, og ikke minst hva det skulle inneholde. Skuespillene har vanligvis ingen klar setting i tid og sted, og karakterene er ofte navnl√łse og vekslende, for ikke √• si direkte svevende med hensyn til konkret handling. Handlingen ligger gjerne fjernt fra det man oppfatter som realistisk og rasjonelt, og den kan ofte gi assosiasjoner i retning av marerittliknende situasjoner. Her har absurdismen klare likhetstrekk med surrealismen. Til tross for at handlingen til tider, og ofte hele tiden, kan fortone seg som fullstendig ulogisk, ligger det allikevel en tanke om ensomhet og isolasjon, fremmedgjorthet, og f√łlelsen om meningsl√łshet i tilv√¶relsen under den farseliknende overflaten.

Som en egen stilart har nok absurdismen hatt sin storhetstid, men filosofien er langt fra d√łd.
Vi finner for eksempel sterke trekk av absurdisme hos den internasjonalt anerkjente forfatteren Jon Fosse. Han kan du lese mer om i Norsk biografisk leksikon.

Her er et utdrag fra et intervju med Jon Fosse i Vårt land der han viser til absurdismen i sin forklaring på hvorfor han tror:

‚Äď Eg er eigentleg eit veldig lite religi√łst menneske. Men eg blir berre mindre og mindre ateistisk. Ateismen er ei tru som eg har sv√¶rt lite til overs for.

Ut og inn av kyrkja. Fosse melde seg ut av statskyrkja som tenåring, for deretter å melde seg inn att midt i 30-åra. På den tida var han meir forsonleg innstilt til den tradisjonelt kristne livshaldninga, seier han.

‚Äď Eg veit ikkje om eg ville meldt meg inn p√• nytt no. Samtidig, kva er det godt for √• svekkje kyrkja end√• meir? Kyrkja er ein av dei f√• stadene der marknaden og kapitalen enno ikkje har trengt inn. Ein stad der ikkje alt er media, konsum, marknad, produksjon og pengar. At noko slikt finst er eit viktig ¬ęstatement¬Ľ i seg sj√łlv.

Han trur ikkje p√• fortapinga, men p√• frelse ¬ęi en viss forstand¬Ľ:
Credi ad absurdum. ‚Äď Eg trur vi kjem attende dit vi kjem ifr√•. Vi kjem fr√• Gud, og vi g√•r til Gud. Men frelse gjennom Kristus seier meg ingenting, like lite som frelse gjennom Buddha. Dersom eg skal ta det ned til noko, m√• det bli ei slags ¬ęcredo ad absurdum¬Ľ-haldning. Eg trur fordi det er absurd. Den logikken kan eg f√łlgje. Men at alle som ikkje trur p√• Kristus, skal fortapast, det er meiningslaust. Alle dei asiatiske venene mine, heile den islamske befolkning, alle som var f√łdde f√łr Kristus. Nei, den frelsesmodellen der er dogmatisk og valdeleg.


Kort oppsummering:
  • Absurdismen oppstod og utviklet seg i √•rene etter den andre verdenskrig
  • Absurdistene oppfatter tilv√¶relsen som irrasjonell og meningsl√łs. Livet er absurd, et eneste stort paradoks, fordi vi alltid strever etter √• finne en mening i en tilv√¶relse det aldri vil v√¶re mulig √• finne noen mening i.
  • Du b√łr lese denne siden om eksistensialismen for √• f√• en dypere forst√•else av absurdismen
  • Filosofien p√•virket spesielt teateret og de fleste absurdistene skrev drama
  • En av de mest kjente dramatikerne var Samuel Becket fra Irland. Hans mest ber√łmte drama er 'Mens vi venter p√• Godod' (1952)
  • Absurdismen var det siste av modernismens ismer, og i l√łpet av 1960-tallet kan man si at modernismens nyskapende effekt d√łde ut

Nyttige lenker:

oppdatert 20.10.2015




Litteraturen 1900-1940 : Tradisjonalisme vs modernisme
Mobilvennlig

Tradisjonalisme vs modernisme

Europeisk kultur og litteratur ble dominert av to hovedtendenser i tidsrommet fra århundreskiftet fram til andre verdenskrig.
Tradisjonalistene videref√łrte generelt sett de litter√¶re og kunstneriske tradisjonene fra tidligere √•rhundre.
Modernistene, derimot, √łnsket √• vise den meningsl√łsheten og fremmedgj√łringen de s√• i det moderne samfunnet gjennom sine kunstneriske uttrykk.

Tradisjonalistene innen samtlige kunstneriske og litter√¶re sjangre hadde generelt sett sv√¶rt lite til overs for de nye modernistiske tankene. Der tradisjonalistene √łnsket √• holde p√• vedtatte normer og regler for kunst og litteratur, br√łt modernistene fullstendig med det etablerte.
I Norge opplevde vi ikke denne konflikten mellom de to grupperingene i s√¶rlig grad f√łr etter andre verdenskrig. Det modernistiske milj√łet her til lands var lite f√łr krigen, og de langt fleste arbeidet innenfor tradisjonalistiske rammer.
F√łrst etter krigen br√łt modernismen for alvor gjennom her i landet, og spenningen mellom tradisjonalistene og modernistene √łkte vesentlig.
I dette avsnittet er målet kun å gi en meget generell, tabellarisk beskrivelse av de ulike holdningene innenfor de to hovedretningene.


TradisjonalismeModernisme
Relativt positivt forhold til modernitetenNegativt forhold til moderniteten. Mistillit til det moderne samfunnet
Benytter tradisjonelle metoderBryter fullt og helt med tradisjonell kunst- og litteraturformidling. Eksperimenterer med form og innhold
Prosalitteraturen inneholder episk realisme, skildrer ytre handlinger og forhold, ofte kronologisk Skildrer indre forhold og har ofte brudd i kronologi, setningsoppbygging og tegnsetting
Lyrikken f√łlger gamle, tradisjonelle regler for bundet form og konkret innhold. Ofte sentrallyrikk. Bryter bevisst med alle tradisjonelle regler for rim, rytme og struktur, og benytter ukonvensjonelle assosiasjonsgivende bilder
Dramaet er en relativt realistisk framstilling av en eller flere konkrete problemstillingerSymboltung handling med stor vekt p√• indre prosesser som fantasi og dr√łm
Musikken er melodi√łs, harmonisk og tonal (bygger p√• en syvtonersskala med grunntone) Atonal musikk: musikk som ikke gir en klar f√łlelse av grunntone eller toneart (Mer info her)
Billedkunsten s√łker √• etterlikne og framstille virkeligheten s√• ekte som muligModernistisk kunst fjerner seg fra den konkrete virkeligheten og kunstverkene framst√•r oftest som sv√¶rt abstrakte


oppdatert 20.10.2015




Litteraturen 1900-1940 : Modernismen - oppsummering
Mobilvennlig

Oppsummering (forel√łpig)
  • Modernitet: Ogs√• kalt 'det moderne prosjektet'. Sentralt st√•r troen p√•: Frihet, fornuft og framskritt.
    Moderniteten la grunnlaget for utviklingen av det moderne samfunnet.
  • Modernismen: De negative sidene ved samfunnsutviklingen som moderniteten f√łrte til, drev mange mennesker inn i en f√łlelse av angst, fremmedf√łlelse, avmakt og usikkerhet
    Nye kunstneriske uttrykksformer som br√łt radikalt med de gamle, presset seg fram (modernismen)
    Modernismen st√•r f√łlgelig i opposisjon til moderniteten
    Modernistene hevdet at kaoset i det moderne samfunnet kun kan beskrives gjennom kaotiske uttrykksformer
    Modernistiske uttrykk skal tvinge oss til å bruke egen fantasi, intuisjon og kreativitet for å skape mening
  • Norsk f√łrkrigsmodernisme: Etter en spennende start i 1890-√•rene (Obstfelder, Krag, Hamsun, etc.) dabbet interessen av i Norge, og det ble skrevet lite modernistisk litteratur fram mot andre verdenskrig.
  • Impresjonisme: Kunstnerne √łnsket √• gjengi utvalgte, sentrale inntrykk de fikk utenfra. Utviklet seg f√łrst innen malerkunsten (Claude Monet)
  • Symbolisme: Kunstnerne beveget seg innover i menneskesinnet, inn i det man kan kalle underbevisstheten, for √• finne og symbolisere de ubevisste ideene/kreftene som er grunnleggende for det vi sanser. Utviklet seg f√łrst innen litteraturen (Charles Baudelaire)
  • Ekspresjonisme: Kunstnernes inntrykk behandles og farges av underbevisstheten. Deretter uttrykkes disse fargete inntrykkene kunstnerisk
  • Modernismens 'ismer' : Modernisme er er samlebegrep for et antall ulike 'ismer'
    ismene er ulike retninger som alle har navn som ender på '-isme'
    I en tekst eller et kunstverk kan vi ofte finne trekk som stammer fra flere ismer
    Alle ismene har det til felles at de √łnsker √• bryte med tradisjonelle uttrykksformer og skape noe nytt
    Flere ismer lever fortsatt videre
  • Kubisme: Sentral kunstretning fra begynnelsen av 1900-tallet.
    Kubistene br√łt et konkret motiv opp i ulike geometriske figurer malt fra ulike vinkler (dekonstruksjon)
    De geometriske figurene ble satt sammen på en slik måte at motivene framsto på en helt ny måte (rekonstruksjon)
  • Funksjonalisme: Formspr√•ket er radikalt nytt, enkelt og inspirert av det nye materialet armert betong.
    Stor innflytelse på arkitekturen.
    • Saklighet og n√łkternhet
    • Byggets planl√łsning gjenspeiles i fasadene.
    • Store vindusflater, ofte utformet som lange b√•nd der vinduene st√•r tett inntil hverandre
    • Hj√łrnevinduer
    • Flate tak
  • Futurisme: Introdusert i Italia av Marinetti i 1909 i "Futurisk manifest"
    Forkastet og utslettet all gammel tradisjon og skildret det nye, komplekse, moderne og dynamiske
    Uttrykksformene (for eksempel litteraturen) måtte være frigjort for alle tradisjonelle normer
    Den tidlige Rolf Jacobsen hadde futuristiske trekk i sin lyrikk
  • Dadaismen: Oppsto i Sveits under den f√łrste verdenskigen og hadde en kort blomstringsperiode (1916-1922)
    Spredte seg raskt til store deler av Europa og USA
    Inspirert av og angrep Verdenskrigens redsler
    Man f√łlte seg desillusjonert og fremmedgjort i et samfunn som kunne skape og legitimere slike redsler
    Angrep kunsten til dette etablerte samfunnet fordi den ble oppfattet som en del av borgerskapets falske virkelighetsforståelse
    Markedsf√łrte seg ikke som kunst, men som 'anti-kunst'
    √ėnsket √• bryte med alle normer og regler ved √• framst√• som meningsl√łs, irrasjonell og tilfeldig.
    Dadaistene stod f√łlgelig fritt til √• produsere sv√¶rt ulike former for kunst s√• lenge hovedform√•let var √• provosere framfor √• behage.
    Dadaismen la grunnlaget for og inspirerte den surrealistiske bevegelsen.
  • Surrealisme: Surrealismen oppstod i midten av 1920-√•rene
    André Breton la i sitt surrealistiske manifest fra 1924 grunnlaget for den nye ismen
    √ėnsket √• √•pne 'd√łrene' til underbevisstheten gjennom visualisering av dr√łmmer, innfall og spontan fantasi
    Sterkt påvirket av Sigmund Freuds tanker om underbevisstheten og psykoanalysen
    Noen få stikkord om særtrekk ved surrealismen:
    • Utvidet realismebegrep - framhever underbevisstheten
    • 'Lek' med spontane assosiasjoner
    • Opptatt av instinktive impulser
    • Visualiserer fantasier og dr√łmmer
    • Utstrakt bruk av symboler
    • Sterkt p√•virket av Freud og psykoanalysen
    • Uttrykker seg ved hjelp av sterke, levende farger, flytende former og andre visuelle virkemidler
    • Forvrenger 'virkeligheten' ved √• kople sammen bilder av ting som normalt ikke h√łrer sammen
    • Vil tvinge p√• folk et annet syn p√• 'virkeligheten' ved √• √•pne underbevisstheten
    N√•dde h√łydepunktet som egen kunstretning i 1930-√•rene
    Har påvirket, og påvirker stadig kunstnere og forfattere i stor grad
    Fikk liten betydning i Norge f√łr den andre verdenskrigen
    I norsk etterkrigslitteratur og kunst har surrealismen hatt stor innflytelse
  • Absurdisme: Absurdismen oppstod og utviklet seg i √•rene etter den andre verdenskrig
    Absurdistene oppfatter tilv√¶relsen som irrasjonell og meningsl√łs. Livet er absurd, et eneste stort paradoks, fordi vi alltid strever etter √• finne en mening i en tilv√¶relse det aldri vil v√¶re mulig √• finne noen mening i
    Du b√łr lese denne siden om eksistensialismen for √• f√• en dypere forst√•else av absurdismen
    Filosofien påvirket spesielt teateret og de fleste absurdistene skrev drama
    En av de mest kjente dramatikerne var Samuel Becket fra Irland. Hans mest ber√łmte drama er 'Mens vi venter p√• Godod' (1952)
    Absurdismen var det siste av modernismens ismer, og i l√łpet av 1960-tallet kan man si at modernismens nyskapende effekt d√łde ut


Kilder:


oppdatert 20.10.2015




Litteraturen 1900-1940 : Modernismen - oppgaver
Mobilvennlig

Oppgaver (uferdig)
  1. Kunstoppgave

    Finn to malerier fra to ulike ismer som du liker. Her er to gallerier du kan bes√łke:
    Yale University Art Gallery.
    Museo Reina Sofia i Madrid

    Ellers anbefales det å gå til avsnittene om de ulike ismene og velge 'Google-bilder' i lenkesamlingen nederst.

    For hvert av de valgte bildene skal du oppgi hvilken isme maleriet representer, kunstnerens navn, maleriets tittel og når det er malt.
    Deretter gir du en kort beskrivelse av verket (100 ord)
    Pass på at du får med viktige sider ved stil, innhold, komposisjon, fargebruk, om det inneholder realistiske bilder, om det er fullstendig abstrakt, eller om det er en slags kombinasjon (for eksempel ved å framstille realistiske bilder på en abstrakt, urealistisk måte)

    Skriv så rundt 100 ord om hvorfor du valgte akkurat dette verket.
    Var det fordi du likte det, og i så fall hvorfor.
    Var det vakkert, interessant, meningsl√łst, forferdelig, appellerende, innbydende, latterlig, assosiasjonsgivende?

    Skriv deretter 100 ord om hva du l√¶rte om verket ved √• s√łke etter informasjon online.
    Pass på at informasjonen du bruker, kommer fra troverdige kilder.
    Hvilken sjanger tilh√łrer det?
    Hvilken historisk sammenheng kan du sette det inn i?
    Finnes det relevant informasjon som kan gj√łre det lettere for en iakttaker √• forst√• verket bedre?

    Avslutningsvis skal du skrive omlag 200 ord om hvilke sider ved de to verkene som er spesielt karakteristiske for de ismene du mener de prim√¶rt tilh√łrer.
    Dersom du mener √• se innflytelse fra andre ismer ogs√•, b√łr du ta dette med i tolkningen.

    Omtalen av de to verkene kan leveres skriftlig, muntlig, eller som del av et fordypningsemne om modernismen.
    I forbindelse med det sistnevnte, kan du se bort fra ordbegrensningen og velge det omfanget som er naturlig for helheten.

  2. Slipp modernisten i deg l√łs :)

    Velg ett, eller flere, av ismene og lag ditt eget kunstverk.
    Du kan male, tegne, bruke pc'en, komponere musikk, osv. til å utforme et modernistisk verk.
    N√•r verket er ferdig, skal du presentere det for klassen og redegj√łre for de ulike modernistiske s√¶rtrekkene.
    Du skal også presisere hvilket/hvilke isme(r) verket viser og hvilken mening det enkelte særtrekket har for helhetsforståelsen.

    Målet her er ikke å produsere verdens flotteste kunstverk, men å utvikle en forståelse for hva modernismen og dens ismer innebærer.
    Slipp fantasien l√łs og samarbeid gjerne med andre om ideer og arbeidsmetoder.

  3. Oppgaver fra tekstene:

  4. Sp√łrsm√•l:
    1. Modernismen var generelt sett en motreaksjon p√• moderniteten. Redegj√łr for bakgrunnen for dette, og gi noen historiske og samfunnsmessige begrunnelser.
    2. Gi noen eksempler p√• modernismens brudd med tradisjonelle litter√¶re uttrykksformer og forklar hva man √łnsket √• oppn√•.
    3. Modernismen er et samlebegrep for en rekke ulike 'ismer' Hva er det alle disse ismene har til felles?
    4. Hvordan utviklet modernismen seg i Norge? Hva var årsakene til at vi fikk denne særskilte utviklingen her til lands?
    5. Hva var impresjonismen? Kan du gi noen eksempler fra norsk litteratur?
    6. Redegj√łr for de sentrale tankene i symbolismen. Gi eksempler p√• norske forfattere og kunstnere som var p√•virket av symbolistiske ideer.
    7. Hvem var Sigmund Freud? På hvilken måte påvirket han kunst og kultur, og da spesielt surrealismen?
    8. Hva er forskjellen på symbolisme og ekspresjonisme?
    9. Gi noen eksempler på ekspresjonistiske kunstuttrykk. Forklar!
    10. Hvem var Pablo Picasso? Hvilken isme er han spesielt knyttet til?
    11. Hva heter Picassos trolig mest kjente verk?
      Hva er motivet for dette verket?
      Hvor kan du se verket?
    12. Hvilke av ismene som er tatt med her, mener du har hatt st√łrst innflytelse p√• litteraturen? Forklar!
    13. Hva var bakgrunnen for framveksten av dadaismen? Kan du finne moderne eksempler på dadaistisk innflytelse?
    14. Redegj√łr for de grunnleggende tankene i surrealismen. Finn eksempler p√• surrealistiske innslag i dagens samfunn.
    15. Noter deg det du oppfatter som de aller viktigste ulikhetene mellom tradisjonalisme og modernisme.


  5. Fordypningsoppgave/særemne:
    1. Presenter et representativt utvalg modernistiske tekster.
      Tekstene skal kort vise den historiske utviklingen av modernismen fram mot f√łrste verdenskrig, samt eksemplifisere sentrale sider ved utviklingen i Norge videre fram mot 1960-tallet.


  6. oppdatert 20.10.2015







6.663.267  visitors
Dette nettstedet er organisert av VGSkole.no som en ressursbase for elever i videregående skole
This site is designed and created by VGSkole.no for educational purposes


Kontaktinfo


Tilbud!!! Fri roaming i Europa - Bruk telefonen til alt - også utenfor Norge!