Eksistensialisme


En enkel forklaring med eksempler


Forel√łpig innholdsfortegnelse
Kort innledning Martin Heidegger Noen få oppgaver
Eksistensialisme Jean-Paul Sartre Lenker
Mens vi venter på Godot Simone de Beavoir The Lemon Tree
Sentrale eksistensialister Albert Camus Hotel California
S√łren Kierkegaard Sentrale begrep Waiting for Godot
Friedrich Nietzsche Oppsummering Ledig
Ledig


Hvorfor b√łr du ha kjennskap til grunnleggende eksistensialistiske tanker?
  1. Det er spennende og interessant, og du kan få en dypere forståelse for menneskelig utvikling og handlemåte, kanskje ikke minst Deg Selv!
  2. Du vil ha stor nytte av det i arbeidet ditt med både norsk og fremmedspråklig litteratur, dvs. få gode karakterer :)


Du har ganske sikkert h√łrt uttrykket "en eksistensiell krise". Hva inneb√¶rer egentlig en slik krise?
√Öpenbart m√• det ha √• gj√łre med 'eksistens', det √• v√¶re, det √• forholde seg til livet.
Les teksten, så får du svaret nederst :)

Hva mener vi så med eksistensialisme?
Denne artikkelen har som m√•l √• gi en enkel forklaring p√• grunnleggende tanker i eksistensialismen. Du b√łr imidlertid v√¶re klar over at det finnes ulike retninger innen dette omr√•det, og at vi her kun dekker grunnleggende, generelle trekk.

Kort forklart hevder eksistensialistene at vi alle er f√łdt uten noen umiddelbar hensikt inn i en kaotisk, ulogisk og p√• alle m√•ter lite fornuftig verden. Livet kan virke meningsl√łst, og man kan f√• en f√łlelse av √• v√¶re en ensom √ły i et hav av kaos. Hvert eneste menneske har imidlertid muligheten √• skape/utvikle sin egen virkelighetsforst√•else, skape sin egen essens (her: kjerne, integritet).
Lykkes man ikke med dette, kan tilv√¶relsen fortone seg meningsl√łs, noe som lett f√łrer til f√łlelsen av angst og fremmedgj√łring.

Svært enkelt forklart kan vi skille mellom 'eksistens' og 'essens'
Vi f√łdes inn i en eksistens, og det b√łr v√¶re v√•rt m√•l √• fylle denne eksistensen med essens.
'Essens' betyr 'kjerne', og et liv uten essens blir lett meningsl√łst.

Meningsl√łsheten i tilv√¶relsen viser seg straks man er i stand til √• erkjenne verden. Det er et naturlig menneskelig instinkt √• s√łke orden og mening i tilv√¶relsen. Dessverre kan verden for mange fortone seg sv√¶rt ustrukturert, og den kan virke fullstendig meningsl√łs. Midt oppe i en kaotisk virkelighet kjemper man for √• skape en forst√•else av den eksistensen man er plassert inn i.
En slik situasjon kan f√łre til en oppgitt f√łlelse av angst og fremmedgj√łring.

Du f√łler angst og bekymring fordi du skj√łnner at det kun er deg selv som er ansvarlig for dine handlinger. Du er helt alene. Det er ingenting i den kaotiske tilv√¶relsen som umiddelbart hjelper deg framover mot en forst√•else av verken verden eller deg selv, og du kan ikke forvente hjelp, st√łtte og forst√•else fra noe som helst. Du m√• selv finne mening i et meningsl√łst univers, definere ditt eget liv og ta konsekvensene av de valgene du tar. Dette kan drive deg inn i b√•de den svarteste angst og oppgitthet, men sporadisk ogs√• en munter og en oppl√łftet, positiv stemning.
En f√łlelse av fremmedgj√łring vil kunne sprenge p√•. Du er en fremmed i en verden av kaos, og kanskje ogs√• en fremmed for deg selv. F√łlelsen av √• st√• alene i meningsl√łsheten blir knugende.

Dette eksistensielle stadiet er utgangspunktet for intellektet til √• definere seg selv for √• klare √• skape en mening i meningsl√łsheten, essensen.
Dette krever at man benytter de mulighetene som byr seg til å fylle den eksistensielle tomheten med innhold.
Disse mulighetene virkeliggj√łres gjennom de valgene vi gj√łr.
Eksistensialisten Jean Paul Sartre hevdet at 'å være er å skape seg selv'
Med dette mente han at ved å gripe fatt i de mange mulighetene som verden gir gjennom bevisste valg, ville man kunne skape sin egen identitet.
Martin Heidegger, en tysk eksistensialist, understreket imidlertid at et hvert valg ville utelukke andre valgmuligheter. Valgte man et bestemt yrke, valgte man bort alle andre, valgte man en hustru, valgte man bort alle andre kvinner, osv.
Man utsettes for en stadig str√łm av ulike valgsituasjoner allerede fra ung alder, og manglende evne til √• kunne avgj√łre hva de rette valgene b√łr v√¶re, skaper en latent angst.
Da er det kanskje like greit å la være å velge?

I Samuel Becketts skuespill "Mens vi venter på Godot" ser vi denne redselen for å gripe fatt i noen av de mange valgmulighetene tilværelsen tilbyr.
Vi m√łter to landstrykere ved en benk som venter p√• en person de kaller Godot. Det er uvisst hvorfor de venter, og vi f√•r ikke vite hva de forventer fra denne mannen. Den meningsl√łse ventingen strekker seg over dager uten at de to ved benken velger noe bedre √• foreta seg. Det eneste valget de tar, er hver dag √• fortsette den meningsl√łse ventingen.
Skuespillet viser to mennesker som ikke klarer å fylle livene sine med annet enn eksistensiell tomhet uten noe innhold.
Generaliserer vi, kan vi si at Beckett √łnsker √• vise hvorledes mennesker lett kan oppleve at de stopper opp uten evne til √• fylle livene sine med meningsfullt innhold. I stedet fylles livene med mer eller mindre overfladiske aktiviteter som fungerer som rene illusjoner, alts√• en form for virkelighetsflukt.

I Becketts skuespill er det den illusoriske muligheten av at Godot kanskje vil dukke opp, som fyller livene til de to landstrykerne, og som driver dem fra dag til dag i en ellers tom tilværelse.

Norsk litteratur har utallige eksempler p√• b√•de prosa, lyrikk og drama som mer eller mindre √•penlyst kretser omkring eksistensielle problemstillinger. Ikke minst i samtidslitteraturen m√łter vi b√•de menn og kvinner som s√łker tilh√łrighet og en mening med tilv√¶relsen.
For eksempel handler mange av b√łkene til Erlend Loe om relativt unge menn som av ulike √•rsaker begynner √• bekymre seg over sin plass og mening i tilv√¶relsen. De f√łler at de mangler et skikkelig st√•sted i livet og er derfor p√• rastl√łs s√łken etter √• fylle det med mening. Romanen 'L' begynner slik:

"Her sitter jeg og er 29 √•r gammel. I Norge. Kjempers f√łdeland. Jeg er i min beste alder. Stor og sterk er jeg. I god form. Og jeg sp√łr meg; hva har jeg bygd? Hva har jeg, Erlend, 29 √•r, i Norge, egentlig bygd?"

I romanen "Dopler" av samme forfatter filosoferer hovedpersonen over den absurde f√łlelsen d√łden gir ham:

‚ÄĚVi blir f√łdt alene og vi d√łr alene. Det er bare √• venne seg til det f√łrst som sist. Aleneheten er grunnleggende i hele konstruksjonen.‚ÄĚ

Erlend Loe er bare ett av mange eksempler på samtidsforfattere som lar eksistensielle problemstillinger gjennomsyre verkene de skriver.
Kanskje dette kunne være et spennende emne når du velger fordypningsoppgave i stud3 :)

Svaret p√• sp√łrsm√•let om "eksistensiell krise" √łverst i teksten :
Vi opplever at stadig flere f√•r det vi kaller eksistensielle eller transpersonlige kriser. Disse oppst√•r som regel p√• et sted i livet hvor de gamle dr√łmmer ikke lenger er gangbare, hvor stresset har tatt sin toll, og hvor livet ser ut til √• ha havnet p√• ‚ÄĚstedet hvil‚ÄĚ ‚Äď til tross for en hektisk hverdag.
Mange f√•r opplevelsen av at ‚ÄĚdet er tomt‚ÄĚ ‚Äď ‚ÄĚingenting gir mening‚ÄĚ. Denne opplevelsen kan lede til dystre tanker som igjen kan lede til depresjon.
Kilde: Life Art Academy

Sentrale eksistensialister

Eksistensielle tanker og problemstillinger har opptatt menneskene til alle tider.
N√•r vi snakker om eksistensialismen som et eget filosifisk tankesystem, tenker vi imidlertid p√• en egen filosofisk, religi√łs, politisk retning som utviklet seg p√• slutten av 1800-tallet og fikk stor innflytelse i det 20. √•rhundre.
De store eksistensialistene var uenige om mangt og meget, men én ting hadde de til felles:

De mente alle at enkeltmennesket måtte definere seg selv i en kaotisk, absurd og ulogisk verden.

Eksistensialismen har innflydelse på alle andre 'ismer', det være seg modernisme så vel som tradisjonalisme.
Det er imidlertid lett √• se at deler av den modernistiske litteraturen har hentet mye fra eksistensialismen i sine tanker om rotl√łshet, fremmedgj√łring og angst.

Nedenfor finner du en meget kortfattet oppsummering av fakta om de mest kjente eksistensialistene.

S√łren Kierkegaard (1813‚Äď1855)

S√łren Kierkegaard var en ivrig protestant, og han var sterkt imot alle fors√łk p√• √• bevise Guds eksistens. Et slikt bevis, hevdet han, vil gj√łre Gud om til et objekt, en ting. Gud og religion skal if√łlge Kierkegaard v√¶re uklar, og han kunne ikke godta at en religion har noe form√•l dersom den er forst√•elig' (kilde)
Kierkegaard hevdet altså at det å tro innebar at man godtar og underkaster seg det man ikke kan forstå.
Intelligens er en hindring for troen!
Intelligens m√• f√łlgelig bekjempes slik at troen f√•r dominere.
I den moderne norske skolen er 'refleksjon' et n√łkkelord. Dette ville Kierkegaard ha erstattet med 'pasjon'.
Han ville ikke ha godtatt 'refleksjon' over religi√łse problemstillinger. Refleksjon inneb√¶rer fors√łk p√• forst√•else. Religion skulle ikke forst√•s, men f√łles! Sv√¶rt mange anser Kierkegaard for √• v√¶re selve grunnleggeren av moderne eksistensialisme.
Han var altså en kristen eksistensialist.

Kierkegaard utviklet betraktninger over sentrale eksistensielle begrep som absurditet, angst, autensitet, ansvaret du har for dine egne handlinger, og betydningen av de irrasjonelle i livet.

Ideologisk ståsted: Protestantisk teolog. Foretrakk en autoritær styreform.

Friedrich Nietzsche (1844‚Äď1900)

Nietzsche br√łt med den kristne kirken, og han utviklet seg til √• bli en av dens skarpeste kritikere.
Ved √• erkl√¶re at 'Gud er d√łd' framsto han som Kierkegaards rake motsetning.
Nietzsche introduserte begrep som 'overmennesket', 'undermennesket' og 'slavemoral'
Dette kan knyttes til eksistensielle oppfatninger om eksistens, essens og autensitet.
Sv√¶rt forenklet vil det si at Nietzsche gav eksistensen essens gjennom autensitet, det vil si √• leve i overenstemmelse med den naturlige friheten man har til √• gj√łre gode valg. Klarte man dette, var man et 'overmenneske'
Dersom man i angst og uro vegret seg for √• gj√łre egne, rasjonelle valg, men heller lot seg lede av andre og andres oppfatninger, gav man avkall p√• friheten - og man var et 'undermenneske'
Det √• underkaste seg viljel√łst for irrasjonelle religi√łse, politiske og sosiale normer innebar en negativ autensitet, ogs√• kalt 'inautensitet', noe Nietzsche oppfattet som en 'slavemoral'
Ulike trossamfunn med sine fastt√łmrete dogmer var i f√łlge Nietzsche eksempler p√• slik 'slavemoral'
Den kristne moral er f√łlgelig en slavemoral med sine dogmer og sin ukritiske og selvutslettende vektlegging av ydmykhet, medlidenhet, kj√¶rlighet, osv.

Overmennesket, som hadde styrke til √• skj√¶re gjennom fremmedgj√łrende angst og uro og utvikle en selvstendig autensitet, hadde b√•de rett og plikt til √• herske over alle andre mennesker, 'undermenneskene'

Denne filosofien passet tilsynelatende godt inn inn i den nasjonalsosialistiske ideologien til blant andre, Adolf Hitler. Det b√łr da legges til at nazistene plukket litt herfra og derfra i Nietzsches filosofi, og de valgte seg ut kun det de selv fant nyttig for sin egen forrykte nazisme!
De s√• imidlertid bort fra det faktum at √• v√¶re et overmenneske f√łrst og fremst handler om √• vinne over seg selv og finne sin egen styrke gjennom frie valg, ikke n√łdvendigvis √• overvinne andre. Nietzsche ville nok selv ha karakterisert de fanatiske tilbederne av den autorit√¶re nazismen som undermennesker. De lot seg styre blindt av andre og manglet evnen til √• utvikle sin egen ekte autensitet.

Ideologisk st√•sted: Vanskelig √• definere! Nietzsche endret sine oppfatninger vesentlig i l√łpet av sin virksomhet, og i 1889 utviklet han en mental lidelse som gjorde ham pleietrengende resten av livet.

Oppgave: Definer ulike mennesketyper i v√•rt moderne samfunn og pr√łv √• definere disse ved hjelp av det som er nevnt om Nietzsche ovenfor :)

Nietzsche hevdet at Gud var d√łd!

Her er en veggplakat etter Nietzsches d√łd.
Den som ler sist, ler best :)


Martin Heidegger

Heidegger var verken religi√łs eller ateist. Han var prim√¶rt interessert i sp√łrsm√•l omkring eksistens.
Hvorfor eksisterer det i det hele tatt noe?
Heidegger introduserte de to begrepene 'værende' og 'Væren'
Alt som eksisterer, er 'v√¶rende', men det som gj√łr at det eksisterer, skyldes at det ogs√• har en 'V√¶ren'
'Væren' er noe vi ikke kan forstå med vår fornuft. Fornuft og logisk tenkning gir oss kun informasjon og kunnskap om det 'værende'. 'Væren' kan ikke erkjennes med vår fornuft.
Mennesket er altfor opptatt av det 'værende'
Heidegger mente at man burde arbeide med å fri tankene sine fra det 'værende' og heller strebe etter 'Væren'
I v√•rt kommersialiserte samfunn der jakten p√• ulike former for konkrete verdier st√•r sentralt, b√łr man heller arbeide med √• erkjenne de dypere ideene, 'V√¶ren', som ligger bak tingene, 'det v√¶rende'.

Heidegger mente ogs√• at mennesket ikke kunne v√¶re helt og fullt lykkelig p√• grunn av den uunng√•elige d√łden som venter oss alle.
Han forklarte dette gjennom to begrep: 'Dasein' og 'Das Nichts'
'Dasein' kommer fra tysk 'da' + 'sein', det vil si 'der' + 'være'
Dette innebærer at mennesket alltid vil være bundet til et sted og har en tidsbegrenset eksistens.
Antallet menneskelige egenskaper er begrenset akkurat som alt annet som eksisterer (er 'værende')
All den stund alt ved mennesket er begrenset, vil de menneskelige egenskapene til slutt opph√łre √• eksistere - man d√łr!

Det finnes også en svart universell kraft: 'Das Nichts', eller 'Intetheten'
N√•r mennesket d√łr, blir det oppslukt av 'Das Nichts', eller 'Intetheten'. Generelt sett vil alt som har 'v√¶ren', som eksisterer, ha 'Intetheten' i seg som en egenskap. I og med at alle egenskaper, med unntak av 'Intetheten', har begrenset eksistens, inneb√¶rer dette at 'Intetheten' er den altoverskyggende og dominerende egenskapen.
Dette h√łres definitivt ikke noe hyggelig ut ...

Ideologisk ståsted: Nasjonalsosialist (nazist)

Jean-Paul Sartre

Sartre er trolig den mest kjente av eksistensialistene.
'If√łlge Sartre er mennesket fullstendig fritt og derfor ogs√• fullstendig ansvarlig for sine handlinger. Men Sartre har en spesiell oppfatning av hva dette inneb√¶rer; frihet er frav√¶r av absolutt alle begrensninger. Ved f√łdselen er mennesket fullstendig uten identitet. Gjennom valg skaper det sin identitet etterhvert som livet skrider frem: √• v√¶re er √• skape seg selv. Dette er for√łvrig et eksempel p√• eksistensialistenes oppfatning om at ¬ęeksistens kommer foran essens¬Ľ: mennesket eksisterer f√łrst og f√•r s√• sin identitet, sin essens, etterhvert som valg blir foretatt.

If√łlge Sartre er dette en forbannelse, vi er d√łmt til √• v√¶re frie. √Ö ha fri vilje er en forbannelse fordi det ikke finnes ‚Äď og heller ikke kan finnes ‚Äď noen veiledning; det finnes ingen basis for noen etikk, vi er fanger i en meningsl√łs verden, det finnes ingen utgang. ('Ingen utgang' er tittelen p√• et av Sartres skuespill.) Det er pinlig at Gud ikke eksisterer, og at det derfor ikke finnes noen allmenngyldig moral. Mennesket er isolert, fortapt og alene.
Sartre selv stilte sp√łrsm√•let om det er noen forskjell p√• √• drikke seg full eller √• styre en nasjon ‚Äď og han svarte benektende. Verden og livet er meningsl√łst, og ved √• betrakte verden f√łler mennesket kvalme. (En av Sartres romaner heter 'Kvalmen'.)

If√łlge Sartre fors√łker folk flest √• flykte fra dette faktum, de er eskapister (eskapisme = virkelighetsflukt). Alle filosofier og religioner som hevder √• gi veiledning, er kun svindel og bedrag. Man m√• akseptere at verden er meningsl√łs, og s√• lide seg igjennom livet frem til man d√łr. Den mest kjente av de mange eksistensialistiske forfattere ved siden av Sartre, Albert Camus, hevdet at det kun finnes ett viktig filosofisk sp√łrsm√•l: skal man beg√• selvmord eller ikke?'

Kilde: Filosofi.no

Ideologisk ståsted: Venstreorientert. Han hadde nær kontakt med franske kommunister.

Simone de Beauvoir (1908‚Äď1986)

P√• grunn av den n√¶re kontakten med Jean-Paul Sartre oppfatter mange henne som et taler√łr for ham. Men, Simone de Beavoir var en adskillig mer selvstendig filosof enn som s√•. Hun hadde stor innflytelse p√• litteratur, feminisme og eksistensialisme.
De Beavoir delte sentrale eksistensialistiske tanker med Sartre og andre eksistensialister. Hun hadde imidlertid en langt mer optimistisk og positiv holdning til tilv√¶relsen. Angst, d√łd og absurditet ble av henne erstattet av glede, muligheter og fellesskap. Hun hevdet at det innebar positive muligheter √• kunne definere livsinnholdet sitt selv.

Simone De Beavoir er nok for de fleste kjent som feminist. Hun er av mange sett på som grunnleggeren av moderne feminisme. Her spiller den eksistensialistiske tanken om den absolutte frihet stor rolle. Hun brukte eksistensialistiske tanker om frihet til å definere og belyse undertrykkingen av kvinner generelt.
Utgangspuktet og grunnlaget for hennes feministiske filosofi var at menn og kvinner biologisk sett er like. Det er ulikheter i sosialiseringsprosessen som skaper manns- og kvinnerollen. Dette kan du lese mer om i boken "Det annet kj√łnn" (R)
Dersom du √łnsker grundige kommentarer til boken, finner du det hos SparkNotes.



Albert Camus (1913‚Äď1960)

Albert Camus var en del av en generasjon som hadde opplevd den totale meningsl√łsheten satt i system f√łr, under og etter den andre verdenskrigen. Den spanske borgerkrigens redsler, tysk total krigf√łring og masseutryddelse av et helt folkeslag, etterfulgt av amerikanernes kjernefysiske bombing av Hiroshima og Nagasaki, tvang denne generasjonen til √• orientere seg mot en ny virkelighet der de gamle, tradisjonelle uttrykksformene virket meningsl√łse.

Da Camus mottok Nobels litteraturpris i 1957 hevdet han:
"Mennesker av min generasjon har m√•ttet skape seg en livskunst til bruk i katastrofetider. Vi har kjempet mot d√łdsinstinktet, og v√•r oppgave er √• hindre at verden g√•r i oppl√łsning."

Camus var p√•virket av b√•de Heidegger og Sartre, men kanskje i s√¶rlig grad av S√łren Kierkegaard.
En hovedtanke som g√•r igjen hos samtlige er at mennesket er d√łmt til √• velge!
'Mitt liv blir f√łrst autentisk i det jeg erkjenner at det overhode ikke eksisterer noe h√•p, eller n√łdvendigvis noen oppklarende framtid. Det finnes ingen garanti for at jeg i det hele tatt noen gang vil oppleve et fast fundament under f√łttene mine som jeg kan bygge livet p√•.'
Dette framstår som en dyster og destruktiv filosofi, som til en viss grad kan forklares med bakgrunn i Camus' samtid.
Han er da også, liksom andre eksistensialister, opptatt av suicidalitet, det vil si trangen til å begå selvmord.

Men Camus var ikke en mann som viljel√łst lot seg dominere av undergangskrefter.
I boken "Myten om Sisyfos" (R) presenterer han en annen utvei enn selvmordet.

If√łlge mytene d√łmte gudene Sisyfos til √• rulle en stein opp p√• et fjell, men hver gang han n√•dde toppen, rullet steinen ned igjen. Dette har gitt opphav til uttrykket sisyfosarbeid om et forgjeves evighetsarbeid, eller en h√•pl√łs oppgave uten slutt.
Dette framstår helt klart som en absurd oppgave.
Camus hevder at det er en fundamental konflikt mellom den mening, orden og fornuft vi forventer √• finne i tilv√¶relsen, og det kaoset og den meningsl√łsheten vi m√łter.
Vi vil aldri finne den meningen i livet som vi √łnsker √• finne.
L√łsningen kan v√¶re √• slutte seg til en eller annen trosretning der vi legger v√•r skjebne og v√•rt h√•p i hendene p√• en hinsides gud, eller vi kan fastsl√• at livet er meningsl√łst. Velger vi det sistnevnte, er det da heller ingen grunn til √• holde fast p√• livet, og den naturlige konklusjonen blir √• beg√• selvmord.
Dersom dette er de to eneste alternativene, må man altså velge mellom blind gudstro eller selvmord.
Camus ser imidlertid en tredje mulighet. Han hevder at vi kan akseptere å leve i en tilværelse som er tom for mening og formål. Absurditeten (se nedenfor) kan man verken bekjempe eller unnslippe, men man kan lære seg å leve med den.
L√łsningen er √• akseptere den absurde tilv√¶relsen for s√• √• benytte seg av sin valgfrihet til √• ta fornuftige valg.
Slik tilf√łrer vi eksistensen essens selv i en absurd tilv√¶relse.

Dette er da også den avsluttende diskusjonen i "Myten om Sisyfos"
Sisofys' endel√łse og fullstendig meningsl√łse strev framst√•r som et eksempel p√• et liv omgitt av absurditet.
Camus hevder at Sisofys er den ideelle absurde helt, og at hans skjebne er representativ for menneskelig tilværelse generelt. Sisofys er en tragisk helt som må kjempe med steinen i evig tid uten noe håp om å kunne lykkes. Han er plassert inn i en absurd situasjon, akkurat som alle oss andre.
Camus' poeng er at så lenge Sisyfos erkjenner og aksepterer at livet ikke er noe mer enn den absurde kampen med steinen, da kan han finne lykke i det!

Eksistensielle kjernebegrep:
  • Absurditet: Det mennesket m√łter n√•r de f√łdes inn i tilv√¶relsen. Tanken er at det menneskelige instinkt s√łker orden og mening. Frustrasjonen blir stor n√•r det viser seg at verden er kaos og meningsl√łshet.

  • Angst: Du fylles av angst fordi du erkjenner at tilv√¶relsen er absurd og at det kun er deg, og deg alene, som m√• ta konsekvensene av egne handlinger.

  • Fremmedgj√łring: F√łlelsen av at du er en fremmed i verden, eller en fremmed for deg selv. En hoved√•rsak er absurditeten i tilv√¶relsen (se ovenfor)

  • Eksistens kommer f√łr essens: Ved f√łdselen har du kun eksistens. Du har ingen oppfatninger eller form√•l.
    Mennesket har f√łrst kun eksistens. Deretter vil det gradvis definere seg selv gjennom valg, og tilf√łre livet essens.

  • Overmennesket: Ordet Nietzsche bruker om sitt idealmenneske. Han beskriver et 'overmenneske' som et individ med en velutviklet autensitet. Det vil si et menneske som tilf√łrer eksistensen essens gjennom autensitet, alts√• et menneske som lever i overenstemmelse med den naturlige friheten man har til √• gj√łre gode valg. Et slikt menneske gjennomskuer og opponerer mot tradisjonell vanetenkning, allment aksepterte dogmer og religion. Det √• v√¶re et overmenneske handler f√łrst og fremst om √• vinne over seg selv og finne sin egen styrke gjennom frie valg

  • Guds d√łd: D√łd over tanken om at troen p√• Gud eller andre religi√łse og filosofiske system er tilstrekkelig til √• tilfredsstille menneskelig s√łken etter mening, hensikt og viten. Du m√• selv ta ansvaret for √• finne svarene.


Kort oppsummering:
  • Vi er f√łdt uten noen hensikt
  • Verden er kaotisk, ulogisk og uten fornuft. Livet kan virke meningsl√łst.
  • Ved f√łdelen er vi 'tomme'. Vi eksisterer bare, uten m√•l og mening. Vi har kun 'eksistens'
  • Enkeltmennesket kan gradvis fylle livet med innhold. Vi kan fylle eksistensen med 'essens' (kjerne)
  • Et liv uten essens er meningsl√łst.
  • Jean Paul Sartre hevder at man kan skape sin egen identitet (essens) ved √• ta bevisste valg i det kaoset av valgmuligheter verden tilbyr.
  • Martin Heidegger understreker at et hvert valg man tar, vil utelukke andre valgmuligheter.
  • Frykten for ikke √• klare √• ta de rette valgene kan f√łre til angst.
  • Eksistensialistene mente at enkeltmennesket m√•tte definere seg selv i en kaotisk, absurd og ulogisk verden.
  • Eksistensialismen har p√•virket, og p√•virker, b√•de tradisjonalistisk og modernistisk litteratur.


Nyttige lenker:


Noen forslag til oppgaver:

  1. Hvilke eksistensialistiske trekk finner du i "Peer Gynt" av Henrik Ibsen?
    Ta gjerne utgangspunkt i scenen der Peer skreller en l√łk lag for lag uten √• finne noen kjerne (essens).
    Her er en p√•stand om Peer fra Knappest√łperen ved en av korsveiene:
    "Dig selv har du aldrig v√¶ret f√łr; ‚Äď"
    √ėnsker du √• se skuespillet, finner du en moderne versjon hos NRK: Del 1 - Del 2

  2. Nedenfor finner du noen popul√¶re sangtekster. Gj√łr det samme som ovenfor. Les tekstene, lytt til musikken! Hva kan du finne av eksistensialisme?

  3. Diskuter: Kan religion og eksistensialisme fungere sammen? Vurder ulike religioner!

  4. Eksistensialistene hevder at verden er absurd.
    Forklar årsakene til at de har denne oppfatningen.
    Hvordan tror du en verden gjennomsyret av eksistensialisme vil fortone seg

  5. Er eksistensialisme alltid pessimistisk og dyster? Forklar!

  6. Velg en relevant tekst, for eksempel "Karen" av Kielland.
    Tolk teksten ut fra et eksistensialistisk perspektiv.

  7. Mennesket former sin skjebne gjennom frie valg, hevder eksistensialistene. Dr√łft denne p√•standen!
    Hvordan kan dette virke inn p√• ditt liv? Er du bevisst med hensyn til de valgene du tar, og det du velger vekk ved √• gj√łre valg?
    Vil det √• 'leve eksistensielt' gj√łre livet lettere eller vanskeligere? Diskuter!
    Er det i det hele tatt mulig å leve et eksistensielt liv samtidig som man har meningsfulle forhold til andre mennesker?

  8. Hvorledes skal du som eksistensialist forholde deg til konsekvensene av de valgene du tar?

  9. Hvorledes forklarer du Nietzsches tanker om 'overmennesket'?
    Nazistene brukte deler av Nietzsches filosofi i sin autoritære ideologi.
    Hvorledes ville Nietzsch ha kommentert dette?

Nedenfor finner du eksempler på populærmusikk og dikt som inneholder klare eksistensielle trekk.
Kjenner du til flere gode eksempler, kan du sende inn forslag (se lenke nederst)

"The Lemon Tree"

I'm sitting here in the boring room
It's just another rainy Sunday afternoon
I'm wasting my time
I got nothing to do
I'm hanging around
I'm waiting for you
But nothing ever happens and I wonder

I'm driving around in my car
I'm driving too fast
I'm driving too far
I'd like to change my point of view
I feel so lonely
I'm waiting for you
But nothing ever happens and I wonder

I wonder how
I wonder why
Yesterday you told me 'bout the blue blue sky
And all that I can see is just a yellow lemon-tree
I'm turning my head up and down
I'm turning turning turning turning turning around
And all that I can see is just another lemon-tree

I'm sitting here
I miss the power
I'd like to go out taking a shower
But there's a heavy cloud inside my head
I feel so tired
Put myself into bed
While nothing ever happens and I wonder

Isolation is not good for me
Isolation I don't want to sit on the lemon-tree

I'm steppin' around in the desert of joy
Baby anyhow I'll get another toy
And everything will happen and you wonder

I wonder how
I wonder why
Yesterday you told me 'bout the blue blue sky
And all that I can see is just another lemon-tree
I'm turning my head up and down
I'm turning turning turning turning turning around
And all that I can see is just a yellow lemon-tree
And I wonder, wonder

I wonder how
I wonder why
Yesterday you told me 'bout the blue blue sky
And all that I can see, and all that I can see, and all that I can see
Is just a yellow lemon-tree

Fools Garden

Det finnes mange tekster i popmusikken som inneholder eksistensielle trekk. La oss lese og lytte til "Lemon Tree" av Fools Garden.
Du finner teksten ovenfor og selve l√•ten i YouTubevinduet til h√łyre.
Les og lytt grundig, bruk det du har lært ovenfor, samt fantasien, - og noter deg samtlige eksistensielle trekk du kan finne.
Pr√łv deretter √• relatere det du har funnet til det du har lest om eksistensialisme ovenfor.

Tips: Let etter uttrykk for ensomhet, depresjon, meningsl√łshet, undring og tanketomme aktiviteter.

Som sv√¶rt mange poptekster, kan denne ogs√• dreie seg om (tapt) kj√¶rlighet, men det √łdelegger ikke gleden ved √• lete etter eksistensielle trekk :)



"Hotel California"

On a dark desert highway, cool wind in my hair
Warm smell of colitas, rising up through the air
Up ahead in the distance, I saw a shimmering light
My head grew heavy and my sight grew dim
I had to stop for the night

There she stood in the doorway;
I heard the mission bell
And I was thinking to myself,
'this could be heaven or this could be hell'
Then she lit up a candle and she showed me the way
There were voices down the corridor,
I thought I heard them say...

Welcome to the hotel California
Such a lovely place
Such a lovely face
Plenty of room at the hotel California
Any time of year, you can find it here

Her mind is tiffany-twisted, she got the mercedes bends
She got a lot of pretty, pretty boys, that she calls friends
How they dance in the courtyard, sweet summer sweat.
Some dance to remember, some dance to forget

So I called up the captain,
'please bring me my wine'
He said, 'we haven't had that spirit here since nineteen sixty nine'
And still those voices are calling from far away,
Wake you up in the middle of the night
Just to hear them say...

Welcome to the hotel California
Such a lovely place
Such a lovely face
They livin' it up at the hotel California
What a nice surprise, bring your alibis

Mirrors on the ceiling,
The pink champagne on ice
And she said 'we are all just prisoners here, of our own device'
And in the master's chambers,
They gathered for the feast
The stab it with their steely knives,
But they just can't kill the beast

Last thing I remember, I was
Running for the door
I had to find the passage back
To the place I was before
'relax,' said the night man,
We are programmed to receive.
You can checkout any time you like,
But you can never leave!

The Eagles

Denne presentasjonen av 1970-tallets California som et slags djevelsk hotell fylt opp med ulike former for jordiske fristelser henter tone og stil fra Jean-Paul Sartres "Huis Clos" ("For lukkede d√łrer") fra 1944.
"Helvete er andre mennesker" hevdet den menneskesky Sartre.
Don Henley (Eagles) kommenterer at "dette kunne v√¶re Himmelen, eller dette kunne v√¶re Helvete". Med dette antyder han at de utgj√łr deler av det samme.
Musikk og tekst gir oss en merkbar trang til √• v√¶re et eller annet varmt, tropisk sted der livet er lett og sv√¶rt behagelig. Man f√•r imidlertid ogs√• en f√łlelse av at man ender opp i kjedsommelighet, apati og depresjon ved √• leve et slikt tankel√łst luksusliv.
Du kan sjekke ut n√•r du √łnsker fra denne tilv√¶relsen, men du kan aldri forlate den!

You can checkout any time you like,
But you can never leave!

"Waiting for Godot"

Take, take me, take me down
Take me down to the place where we
We fell, we fell out, we fell out of the faith

My idle mind is a devil's playground
Can't keep my hands to myself as I watch them go 'round

Friends may come, and friends may go, but I still I say
If I wait for love, am I waiting for Godot?
Godot (echoes)

Build, build me, build me up
Build me up to just to break me down
Down to, down to bone 'cause it's all that I know

My idle mind is a devil's playground
Can't keep my hands to myself as I watch them go 'round

Friends may come, and friends may go, but I still I say
If I wait for love, am I waiting for Godot?
Godot (echoes)
I'm kicking dust up under my shoes
Here's another, another sunset without you
"We can make it," (We can make it)
That's what you said (that's what you said)
So I waited, and waited, and waited...
For Godot (echoes)

My idle mind is a devil's playground
Can't keep my hands to myself as I watch them go 'round

Friends may come, and friends may go, but I still I say
If I wait for love, am I waiting for Godot?
Godot (echoes)

I'm kicking dust up under my shoes
Here's another, another sunset without you
"We can make it," (We can make it)
That's what you said (that's what you said)
So I waited, and waited, and waited...
For Godot (echoes)

Janina Gavankar

Janina Gavankars tekst er såpass relatert til Becketts "Mens vi venter på Godot" at hun har gitt teksten sin samme tittel.
Videoen sangen/teksten er plassert inn i, viser to versjoner der hun og en annen person venter sammen i et lyst, flatt, kontrastl√łst landskap.
Hun synger "Friends may come, and friends may go/But if I wait for love, am I waiting for Godot?"

Hvilke eksistensielle finner du i denne teksten, og hvorledes forsterkes disse av film og musikk?



6.495.440  visitors
Dette nettstedet er organisert av VGSkole.no som en ressursbase for elever i videregående skole
This site is designed and created by VGSkole.no for educational purposes


Kontaktinfo


Tilbud!!! Fri roaming i Europa - Bruk telefonen til alt - også utenfor Norge!