Eksistensialisme


En enkel forklaring med eksempler


Innføring i eksistensialismen
Kort innledning Eksistensialisme Mens vi venter på Godot
Sentrale eksistensialister Søren Kierkegaard Friedrich Nietzsche
Martin Heidegger Jean-Paul Sartre Simone de Beavoir
Albert Camus Sentrale begrep Oppsummering
Lenker Noen få oppgaver The Lemon Tree
Hotel California Waiting for Godot 'The Wall' by Pink Floyd



Innledning

Hvorfor bør du ha kjennskap til grunnleggende eksistensialistiske tanker?
  1. Det er spennende og interessant, og du kan få en dypere forståelse for menneskelig utvikling og handlemåte, kanskje ikke minst Deg Selv!
  2. Du vil ha stor nytte av det i arbeidet ditt med både norsk og fremmedspråklig litteratur, dvs. få gode karakterer :)

Eksistensialisme

Du har ganske sikkert hørt uttrykket "en eksistensiell krise". Hva innebærer egentlig en slik krise?
Åpenbart må det ha å gjøre med 'eksistens', det å være, det å forholde seg til livet.
Prøv å besvare spørsmålet før du sjekker :)
Hva mener vi så med eksistensialisme?
Denne artikkelen har som mål å gi en enkel forklaring på grunnleggende tanker i eksistensialismen. Du bør imidlertid være klar over at det finnes ulike retninger innen dette området, og at vi her kun dekker grunnleggende, generelle trekk.

Kort forklart hevder eksistensialistene at vi alle er født uten noen umiddelbar hensikt inn i en kaotisk, ulogisk og på alle måter lite fornuftig verden. Livet kan virke meningsløst, og man kan få en følelse av å være en ensom øy i et hav av kaos. Hvert eneste menneske har imidlertid muligheten å skape/utvikle sin egen virkelighetsforståelse, skape sin egen essens (her: kjerne, integritet).
Lykkes man ikke med dette, kan tilværelsen fortone seg meningsløs, noe som lett fører til følelsen av angst og fremmedgjøring.

Svært enkelt forklart kan vi skille mellom 'eksistens' og 'essens'
Vi fødes inn i en eksistens, og det bør være vårt mål å fylle denne eksistensen med essens.
'Essens' betyr 'kjerne', og et liv uten essens blir lett meningsløst.

Meningsløsheten i tilværelsen viser seg straks man er i stand til å erkjenne verden. Det er et naturlig menneskelig instinkt å søke orden og mening i tilværelsen. Dessverre kan verden for mange fortone seg svært ustrukturert, og den kan virke fullstendig meningsløs. Midt oppe i en kaotisk virkelighet kjemper man for å skape en forståelse av den eksistensen man er plassert inn i.
En slik situasjon kan føre til en oppgitt følelse av angst og fremmedgjøring.

Du føler angst og bekymring fordi du skjønner at det kun er deg selv som er ansvarlig for dine handlinger. Du er helt alene. Det er ingenting i den kaotiske tilværelsen som umiddelbart hjelper deg framover mot en forståelse av verken verden eller deg selv, og du kan ikke forvente hjelp, støtte og forståelse fra noe som helst. Du må selv finne mening i et meningsløst univers, definere ditt eget liv og ta konsekvensene av de valgene du tar. Dette kan drive deg inn i både den svarteste angst og oppgitthet, men sporadisk også en munter og en oppløftet, positiv stemning.
En følelse av fremmedgjøring vil kunne sprenge på. Du er en fremmed i en verden av kaos, og kanskje også en fremmed for deg selv. Følelsen av å stå alene i meningsløsheten blir knugende.

Dette eksistensielle stadiet er utgangspunktet for intellektet til å definere seg selv for å klare å skape en mening i meningsløsheten, essensen.
Dette krever at man benytter de mulighetene som byr seg til å fylle den eksistensielle tomheten med innhold.
Disse mulighetene virkeliggjøres gjennom de valgene vi gjør.
Eksistensialisten Jean Paul Sartre hevdet at 'å være er å skape seg selv'
Med dette mente han at ved å gripe fatt i de mange mulighetene som verden gir gjennom bevisste valg, ville man kunne skape sin egen identitet.
Martin Heidegger, en tysk eksistensialist, understreket imidlertid at et hvert valg ville utelukke andre valgmuligheter. Valgte man et bestemt yrke, valgte man bort alle andre, valgte man en hustru, valgte man bort alle andre kvinner, osv.
Man utsettes for en stadig strøm av ulike valgsituasjoner allerede fra ung alder, og manglende evne til å kunne avgjøre hva de rette valgene bør være, skaper en latent angst.
Da er det kanskje like greit å la være å velge?

"Mens vi venter på Godot"

I Samuel Becketts skuespill "Mens vi venter på Godot" ser vi denne redselen for å gripe fatt i noen av de mange valgmulighetene tilværelsen tilbyr.
Vi møter to landstrykere ved en benk som venter på en person de kaller Godot. Det er uvisst hvorfor de venter, og vi får ikke vite hva de forventer fra denne mannen. Den meningsløse ventingen strekker seg over dager uten at de to ved benken velger noe bedre å foreta seg. Det eneste valget de tar, er hver dag å fortsette den meningsløse ventingen.
Skuespillet viser to mennesker som ikke klarer å fylle livene sine med annet enn eksistensiell tomhet uten noe innhold.
Generaliserer vi, kan vi si at Beckett ønsker å vise hvorledes mennesker lett kan oppleve at de stopper opp uten evne til å fylle livene sine med meningsfullt innhold. I stedet fylles livene med mer eller mindre overfladiske aktiviteter som fungerer som rene illusjoner, altså en form for virkelighetsflukt.

I Becketts skuespill er det den illusoriske muligheten av at Godot kanskje vil dukke opp, som fyller livene til de to landstrykerne, og som driver dem fra dag til dag i en ellers tom tilværelse.

Norsk litteratur har utallige eksempler på både prosa, lyrikk og drama som mer eller mindre åpenlyst kretser omkring eksistensielle problemstillinger. Ikke minst i samtidslitteraturen møter vi både menn og kvinner som søker tilhørighet og en mening med tilværelsen.
For eksempel handler mange av bøkene til Erlend Loe om relativt unge menn som av ulike årsaker begynner å bekymre seg over sin plass og mening i tilværelsen. De føler at de mangler et skikkelig ståsted i livet og er derfor på rastløs søken etter å fylle det med mening. Romanen 'L' begynner slik:

"Her sitter jeg og er 29 år gammel. I Norge. Kjempers fødeland. Jeg er i min beste alder. Stor og sterk er jeg. I god form. Og jeg spør meg; hva har jeg bygd? Hva har jeg, Erlend, 29 år, i Norge, egentlig bygd?"

I romanen "Dopler" av samme forfatter filosoferer hovedpersonen over den absurde følelsen døden gir ham:

”Vi blir født alene og vi dør alene. Det er bare å venne seg til det først som sist. Aleneheten er grunnleggende i hele konstruksjonen.”

Erlend Loe er bare ett av mange eksempler på samtidsforfattere som lar eksistensielle problemstillinger gjennomsyre verkene de skriver.
Kanskje dette kunne være et spennende emne når du velger fordypningsoppgave i stud3 :)

Svaret på spørsmålet om "eksistensiell krise" øverst i teksten :
Vi opplever at stadig flere får det vi kaller eksistensielle eller transpersonlige kriser. Disse oppstår som regel på et sted i livet hvor de gamle drømmer ikke lenger er gangbare, hvor stresset har tatt sin toll, og hvor livet ser ut til å ha havnet på ”stedet hvil” – til tross for en hektisk hverdag.
Mange får opplevelsen av at ”det er tomt” – ”ingenting gir mening”. Denne opplevelsen kan lede til dystre tanker som igjen kan lede til depresjon.
Kilde: Life Art Academy

Sentrale eksistensialister

Eksistensielle tanker og problemstillinger har opptatt menneskene til alle tider.
Når vi snakker om eksistensialismen som et eget filosifisk tankesystem, tenker vi imidlertid på en egen filosofisk, religiøs, politisk retning som utviklet seg på slutten av 1800-tallet og fikk stor innflytelse i det 20. århundre.
De store eksistensialistene var uenige om mangt og meget, men én ting hadde de til felles:

De mente alle at enkeltmennesket måtte definere seg selv i en kaotisk, absurd og ulogisk verden.

Eksistensialismen har innflydelse på alle andre 'ismer', det være seg modernisme så vel som tradisjonalisme.
Det er imidlertid lett å se at deler av den modernistiske litteraturen har hentet mye fra eksistensialismen i sine tanker om rotløshet, fremmedgjøring og angst.

Nedenfor finner du en meget kortfattet oppsummering av fakta om de mest kjente eksistensialistene.

Søren Kierkegaard (1813–1855)

Søren Kierkegaard var en ivrig protestant, og han var sterkt imot alle forsøk på å bevise Guds eksistens. Et slikt bevis, hevdet han, vil gjøre Gud om til et objekt, en ting. Gud og religion skal ifølge Kierkegaard være uklar, og han kunne ikke godta at en religion har noe formål dersom den er forståelig' (kilde)
Kierkegaard hevdet altså at det å tro innebar at man godtar og underkaster seg det man ikke kan forstå.
Intelligens er en hindring for troen!
Intelligens må følgelig bekjempes slik at troen får dominere.
I den moderne norske skolen er 'refleksjon' et nøkkelord. Dette ville Kierkegaard ha erstattet med 'pasjon'.
Han ville ikke ha godtatt 'refleksjon' over religiøse problemstillinger. Refleksjon innebærer forsøk på forståelse. Religion skulle ikke forstås, men føles! Svært mange anser Kierkegaard for å være selve grunnleggeren av moderne eksistensialisme.
Han var altså en kristen eksistensialist.

Kierkegaard utviklet betraktninger over sentrale eksistensielle begrep som absurditet, angst, autensitet, ansvaret du har for dine egne handlinger, og betydningen av de irrasjonelle i livet.

Ideologisk ståsted: Protestantisk teolog. Foretrakk en autoritær styreform.

Friedrich Nietzsche (1844–1900)

Nietzsche brøt med den kristne kirken, og han utviklet seg til å bli en av dens skarpeste kritikere.
Ved å erklære at 'Gud er død' framsto han som Kierkegaards rake motsetning.
Nietzsche introduserte begrep som 'overmennesket', 'undermennesket' og 'slavemoral'
Dette kan knyttes til eksistensielle oppfatninger om eksistens, essens og autensitet.
Svært forenklet vil det si at Nietzsche gav eksistensen essens gjennom autensitet, det vil si å leve i overenstemmelse med den naturlige friheten man har til å gjøre gode valg. Klarte man dette, var man et 'overmenneske'
Dersom man i angst og uro vegret seg for å gjøre egne, rasjonelle valg, men heller lot seg lede av andre og andres oppfatninger, gav man avkall på friheten - og man var et 'undermenneske'
Det å underkaste seg viljeløst for irrasjonelle religiøse, politiske og sosiale normer innebar en negativ autensitet, også kalt 'inautensitet', noe Nietzsche oppfattet som en 'slavemoral'
Ulike trossamfunn med sine fasttømrete dogmer var i følge Nietzsche eksempler på slik 'slavemoral'
Den kristne moral er følgelig en slavemoral med sine dogmer og sin ukritiske og selvutslettende vektlegging av ydmykhet, medlidenhet, kjærlighet, osv.

Overmennesket, som hadde styrke til å skjære gjennom fremmedgjørende angst og uro og utvikle en selvstendig autensitet, hadde både rett og plikt til å herske over alle andre mennesker, 'undermenneskene'

Denne filosofien passet tilsynelatende godt inn inn i den nasjonalsosialistiske ideologien til blant andre, Adolf Hitler. Det bør da legges til at nazistene plukket litt herfra og derfra i Nietzsches filosofi, og de valgte seg ut kun det de selv fant nyttig for sin egen forrykte nazisme!
De så imidlertid bort fra det faktum at å være et overmenneske først og fremst handler om å vinne over seg selv og finne sin egen styrke gjennom frie valg, ikke nødvendigvis å overvinne andre. Nietzsche ville nok selv ha karakterisert de fanatiske tilbederne av den autoritære nazismen som undermennesker. De lot seg styre blindt av andre og manglet evnen til å utvikle sin egen ekte autensitet.

Ideologisk ståsted: Vanskelig å definere! Nietzsche endret sine oppfatninger vesentlig i løpet av sin virksomhet, og i 1889 utviklet han en mental lidelse som gjorde ham pleietrengende resten av livet.

Oppgave: Definer ulike mennesketyper i vårt moderne samfunn og prøv å definere disse ved hjelp av det som er nevnt om Nietzsche ovenfor :)

Nietzsche hevdet at Gud var død!

Her er en veggplakat etter Nietzsches død.
Den som ler sist, ler best :)


Martin Heidegger

Heidegger var verken religiøs eller ateist. Han var primært interessert i spørsmål omkring eksistens.
Hvorfor eksisterer det i det hele tatt noe?
Heidegger introduserte de to begrepene 'værende' og 'Væren'
Alt som eksisterer, er 'værende', men det som gjør at det eksisterer, skyldes at det også har en 'Væren'
'Væren' er noe vi ikke kan forstå med vår fornuft. Fornuft og logisk tenkning gir oss kun informasjon og kunnskap om det 'værende'. 'Væren' kan ikke erkjennes med vår fornuft.
Mennesket er altfor opptatt av det 'værende'
Heidegger mente at man burde arbeide med å fri tankene sine fra det 'værende' og heller strebe etter 'Væren'
I vårt kommersialiserte samfunn der jakten på ulike former for konkrete verdier står sentralt, bør man heller arbeide med å erkjenne de dypere ideene, 'Væren', som ligger bak tingene, 'det værende'.

Heidegger mente også at mennesket ikke kunne være helt og fullt lykkelig på grunn av den uunngåelige døden som venter oss alle.
Han forklarte dette gjennom to begrep: 'Dasein' og 'Das Nichts'
'Dasein' kommer fra tysk 'da' + 'sein', det vil si 'der' + 'være'
Dette innebærer at mennesket alltid vil være bundet til et sted og har en tidsbegrenset eksistens.
Antallet menneskelige egenskaper er begrenset akkurat som alt annet som eksisterer (er 'værende')
All den stund alt ved mennesket er begrenset, vil de menneskelige egenskapene til slutt opphøre å eksistere - man dør!

Det finnes også en svart universell kraft: 'Das Nichts', eller 'Intetheten'
Når mennesket dør, blir det oppslukt av 'Das Nichts', eller 'Intetheten'. Generelt sett vil alt som har 'væren', som eksisterer, ha 'Intetheten' i seg som en egenskap. I og med at alle egenskaper, med unntak av 'Intetheten', har begrenset eksistens, innebærer dette at 'Intetheten' er den altoverskyggende og dominerende egenskapen.
Dette høres definitivt ikke noe hyggelig ut ...

Ideologisk ståsted: Nasjonalsosialist (nazist)

Jean-Paul Sartre

Sartre er trolig den mest kjente av eksistensialistene.
'Ifølge Sartre er mennesket fullstendig fritt og derfor også fullstendig ansvarlig for sine handlinger. Men Sartre har en spesiell oppfatning av hva dette innebærer; frihet er fravær av absolutt alle begrensninger. Ved fødselen er mennesket fullstendig uten identitet. Gjennom valg skaper det sin identitet etterhvert som livet skrider frem: å være er å skape seg selv. Dette er forøvrig et eksempel på eksistensialistenes oppfatning om at «eksistens kommer foran essens»: mennesket eksisterer først og får så sin identitet, sin essens, etterhvert som valg blir foretatt.

Ifølge Sartre er dette en forbannelse, vi er dømt til å være frie. Å ha fri vilje er en forbannelse fordi det ikke finnes – og heller ikke kan finnes – noen veiledning; det finnes ingen basis for noen etikk, vi er fanger i en meningsløs verden, det finnes ingen utgang. ('Ingen utgang' er tittelen på et av Sartres skuespill.) Det er pinlig at Gud ikke eksisterer, og at det derfor ikke finnes noen allmenngyldig moral. Mennesket er isolert, fortapt og alene.
Sartre selv stilte spørsmålet om det er noen forskjell på å drikke seg full eller å styre en nasjon – og han svarte benektende. Verden og livet er meningsløst, og ved å betrakte verden føler mennesket kvalme. (En av Sartres romaner heter 'Kvalmen'.)

Ifølge Sartre forsøker folk flest å flykte fra dette faktum, de er eskapister (eskapisme = virkelighetsflukt). Alle filosofier og religioner som hevder å gi veiledning, er kun svindel og bedrag. Man må akseptere at verden er meningsløs, og så lide seg igjennom livet frem til man dør. Den mest kjente av de mange eksistensialistiske forfattere ved siden av Sartre, Albert Camus, hevdet at det kun finnes ett viktig filosofisk spørsmål: skal man begå selvmord eller ikke?'

Kilde: Filosofi.no

Ideologisk ståsted: Venstreorientert. Han hadde nær kontakt med franske kommunister.

Simone de Beauvoir (1908–1986)

På grunn av den nære kontakten med Jean-Paul Sartre oppfatter mange henne som et talerør for ham. Men, Simone de Beavoir var en adskillig mer selvstendig filosof enn som så. Hun hadde stor innflytelse på litteratur, feminisme og eksistensialisme.
De Beavoir delte sentrale eksistensialistiske tanker med Sartre og andre eksistensialister. Hun hadde imidlertid en langt mer optimistisk og positiv holdning til tilværelsen. Angst, død og absurditet ble av henne erstattet av glede, muligheter og fellesskap. Hun hevdet at det innebar positive muligheter å kunne definere livsinnholdet sitt selv.

Simone De Beavoir er nok for de fleste kjent som feminist. Hun er av mange sett på som grunnleggeren av moderne feminisme. Her spiller den eksistensialistiske tanken om den absolutte frihet stor rolle. Hun brukte eksistensialistiske tanker om frihet til å definere og belyse undertrykkingen av kvinner generelt.
Utgangspuktet og grunnlaget for hennes feministiske filosofi var at menn og kvinner biologisk sett er like. Det er ulikheter i sosialiseringsprosessen som skaper manns- og kvinnerollen. Dette kan du lese mer om i boken "Det annet kjønn" (R)
Dersom du ønsker grundige kommentarer til boken, finner du det hos SparkNotes.



Albert Camus (1913–1960)

Albert Camus var en del av en generasjon som hadde opplevd den totale meningsløsheten satt i system før, under og etter den andre verdenskrigen. Den spanske borgerkrigens redsler, tysk total krigføring og masseutryddelse av et helt folkeslag, etterfulgt av amerikanernes kjernefysiske bombing av Hiroshima og Nagasaki, tvang denne generasjonen til å orientere seg mot en ny virkelighet der de gamle, tradisjonelle uttrykksformene virket meningsløse.

Da Camus mottok Nobels litteraturpris i 1957 hevdet han:
"Mennesker av min generasjon har måttet skape seg en livskunst til bruk i katastrofetider. Vi har kjempet mot dødsinstinktet, og vår oppgave er å hindre at verden går i oppløsning."

Camus var påvirket av både Heidegger og Sartre, men kanskje i særlig grad av Søren Kierkegaard.
En hovedtanke som går igjen hos samtlige er at mennesket er dømt til å velge!
'Mitt liv blir først autentisk i det jeg erkjenner at det overhode ikke eksisterer noe håp, eller nødvendigvis noen oppklarende framtid. Det finnes ingen garanti for at jeg i det hele tatt noen gang vil oppleve et fast fundament under føttene mine som jeg kan bygge livet på.'
Dette framstår som en dyster og destruktiv filosofi, som til en viss grad kan forklares med bakgrunn i Camus' samtid.
Han er da også, liksom andre eksistensialister, opptatt av suicidalitet, det vil si trangen til å begå selvmord.

Men Camus var ikke en mann som viljeløst lot seg dominere av undergangskrefter.
I boken "Myten om Sisyfos" (R) presenterer han en annen utvei enn selvmordet.

Ifølge mytene dømte gudene Sisyfos til å rulle en stein opp på et fjell, men hver gang han nådde toppen, rullet steinen ned igjen. Dette har gitt opphav til uttrykket sisyfosarbeid om et forgjeves evighetsarbeid, eller en håpløs oppgave uten slutt.
Dette framstår helt klart som en absurd oppgave.
Camus hevder at det er en fundamental konflikt mellom den mening, orden og fornuft vi forventer å finne i tilværelsen, og det kaoset og den meningsløsheten vi møter.
Vi vil aldri finne den meningen i livet som vi ønsker å finne.
Løsningen kan være å slutte seg til en eller annen trosretning der vi legger vår skjebne og vårt håp i hendene på en hinsides gud, eller vi kan fastslå at livet er meningsløst. Velger vi det sistnevnte, er det da heller ingen grunn til å holde fast på livet, og den naturlige konklusjonen blir å begå selvmord.
Dersom dette er de to eneste alternativene, må man altså velge mellom blind gudstro eller selvmord.
Camus ser imidlertid en tredje mulighet. Han hevder at vi kan akseptere å leve i en tilværelse som er tom for mening og formål. Absurditeten (se nedenfor) kan man verken bekjempe eller unnslippe, men man kan lære seg å leve med den.
Løsningen er å akseptere den absurde tilværelsen for så å benytte seg av sin valgfrihet til å ta fornuftige valg.
Slik tilfører vi eksistensen essens selv i en absurd tilværelse.

Dette er da også den avsluttende diskusjonen i "Myten om Sisyfos"
Sisofys' endeløse og fullstendig meningsløse strev framstår som et eksempel på et liv omgitt av absurditet.
Camus hevder at Sisofys er den ideelle absurde helt, og at hans skjebne er representativ for menneskelig tilværelse generelt. Sisofys er en tragisk helt som må kjempe med steinen i evig tid uten noe håp om å kunne lykkes. Han er plassert inn i en absurd situasjon, akkurat som alle oss andre.
Camus' poeng er at så lenge Sisyfos erkjenner og aksepterer at livet ikke er noe mer enn den absurde kampen med steinen, da kan han finne lykke i det!

Eksistensielle kjernebegrep:
  • Absurditet: Det mennesket møter når de fødes inn i tilværelsen. Tanken er at det menneskelige instinkt søker orden og mening. Frustrasjonen blir stor når det viser seg at verden er kaos og meningsløshet.

  • Angst: Du fylles av angst fordi du erkjenner at tilværelsen er absurd og at det kun er deg, og deg alene, som må ta konsekvensene av egne handlinger.

  • Fremmedgjøring: Følelsen av at du er en fremmed i verden, eller en fremmed for deg selv. En hovedårsak er absurditeten i tilværelsen (se ovenfor)

  • Eksistens kommer før essens: Ved fødselen har du kun eksistens. Du har ingen oppfatninger eller formål.
    Mennesket har først kun eksistens. Deretter vil det gradvis definere seg selv gjennom valg, og tilføre livet essens.

  • Overmennesket: Ordet Nietzsche bruker om sitt idealmenneske. Han beskriver et 'overmenneske' som et individ med en velutviklet autensitet. Det vil si et menneske som tilfører eksistensen essens gjennom autensitet, altså et menneske som lever i overenstemmelse med den naturlige friheten man har til å gjøre gode valg. Et slikt menneske gjennomskuer og opponerer mot tradisjonell vanetenkning, allment aksepterte dogmer og religion. Det å være et overmenneske handler først og fremst om å vinne over seg selv og finne sin egen styrke gjennom frie valg

  • Guds død: Død over tanken om at troen på Gud eller andre religiøse og filosofiske system er tilstrekkelig til å tilfredsstille menneskelig søken etter mening, hensikt og viten. Du må selv ta ansvaret for å finne svarene.


Kort oppsummering:
  • Vi er født uten noen hensikt
  • Verden er kaotisk, ulogisk og uten fornuft. Livet kan virke meningsløst.
  • Ved fødelen er vi 'tomme'. Vi eksisterer bare, uten mål og mening. Vi har kun 'eksistens'
  • Enkeltmennesket kan gradvis fylle livet med innhold. Vi kan fylle eksistensen med 'essens' (kjerne)
  • Et liv uten essens er meningsløst.
  • Jean Paul Sartre hevder at man kan skape sin egen identitet (essens) ved å ta bevisste valg i det kaoset av valgmuligheter verden tilbyr.
  • Martin Heidegger understreker at et hvert valg man tar, vil utelukke andre valgmuligheter.
  • Frykten for ikke å klare å ta de rette valgene kan føre til angst.
  • Eksistensialistene mente at enkeltmennesket måtte definere seg selv i en kaotisk, absurd og ulogisk verden.
  • Eksistensialismen har påvirket, og påvirker, både tradisjonalistisk og modernistisk litteratur.


Nyttige lenker:


Noen forslag til oppgaver:

  1. Hvilke eksistensialistiske trekk finner du i "Peer Gynt" av Henrik Ibsen?
    Ta gjerne utgangspunkt i scenen der Peer skreller en løk lag for lag uten å finne noen kjerne (essens).
    Her er en påstand om Peer fra Knappestøperen ved en av korsveiene:
    "Dig selv har du aldrig været før; –"
    Ønsker du å se skuespillet, finner du en moderne versjon hos NRK: Del 1 - Del 2

  2. Nedenfor finner du noen populære sangtekster. Gjør det samme som ovenfor. Les tekstene, lytt til musikken! Hva kan du finne av eksistensialisme?

  3. I Donald Duck (Walt Disney) skildres Storeulv som en grisk ulv i en evig jakt på de tre små grisene. Storebror gris er alltid hakket smartere enn Storeulv og redder grisene gang etter gang.
    En vakker dag klarer endelig Storeulv å fange grisene, og han legger dem bundet på kjøkkenbordet med epler i munnen. Gryta settes over ilden, og Storeulv gleder seg til et herremåltid.
    Storebror gris klarer å spytte ut eplet.
    Han ser opp på ulven og spør:
    "Hva skal du gjøre i morgen, da, Storeulv?"
    Storeulv stanser opp, tenker, og slipper grisene fri...

    Hvorledes kan du tolke denne scenen ut fra et eksistensialistisk perspektiv?

  4. Diskuter: Kan religion og eksistensialisme fungere sammen? Vurder ulike religioner!

  5. Eksistensialistene hevder at verden er absurd.
    Forklar årsakene til at de har denne oppfatningen.
    Hvordan tror du en verden gjennomsyret av eksistensialisme vil fortone seg

  6. Er eksistensialisme alltid pessimistisk og dyster? Forklar!

  7. Velg en relevant tekst, for eksempel "Karen" av Kielland.
    Tolk teksten ut fra et eksistensialistisk perspektiv.

  8. Mennesket former sin skjebne gjennom frie valg, hevder eksistensialistene. Drøft denne påstanden!
    Hvordan kan dette virke inn på ditt liv? Er du bevisst med hensyn til de valgene du tar, og det du velger vekk ved å gjøre valg?
    Vil det å 'leve eksistensielt' gjøre livet lettere eller vanskeligere? Diskuter!
    Er det i det hele tatt mulig å leve et eksistensielt liv samtidig som man har meningsfulle forhold til andre mennesker?

  9. Hvorledes skal du som eksistensialist forholde deg til konsekvensene av de valgene du tar?

  10. Hvorledes forklarer du Nietzsches tanker om 'overmennesket'?
    Nazistene brukte deler av Nietzsches filosofi i sin autoritære ideologi.
    Hvorledes ville Nietzsch ha kommentert dette?

Nedenfor finner du eksempler på populærmusikk og dikt som inneholder klare eksistensielle trekk.
Kjenner du til flere gode eksempler, kan du sende inn forslag (se lenke nederst)

"The Lemon Tree"

I'm sitting here in the boring room
It's just another rainy Sunday afternoon
I'm wasting my time
I got nothing to do
I'm hanging around
I'm waiting for you
But nothing ever happens and I wonder

I'm driving around in my car
I'm driving too fast
I'm driving too far
I'd like to change my point of view
I feel so lonely
I'm waiting for you
But nothing ever happens and I wonder

I wonder how
I wonder why
Yesterday you told me 'bout the blue blue sky
And all that I can see is just a yellow lemon-tree
I'm turning my head up and down
I'm turning turning turning turning turning around
And all that I can see is just another lemon-tree

I'm sitting here
I miss the power
I'd like to go out taking a shower
But there's a heavy cloud inside my head
I feel so tired
Put myself into bed
While nothing ever happens and I wonder

Isolation is not good for me
Isolation I don't want to sit on the lemon-tree

I'm steppin' around in the desert of joy
Baby anyhow I'll get another toy
And everything will happen and you wonder

I wonder how
I wonder why
Yesterday you told me 'bout the blue blue sky
And all that I can see is just another lemon-tree
I'm turning my head up and down
I'm turning turning turning turning turning around
And all that I can see is just a yellow lemon-tree
And I wonder, wonder

I wonder how
I wonder why
Yesterday you told me 'bout the blue blue sky
And all that I can see, and all that I can see, and all that I can see
Is just a yellow lemon-tree

Fools Garden

Det finnes mange tekster i popmusikken som inneholder eksistensielle trekk. La oss lese og lytte til "Lemon Tree" av Fools Garden.
Du finner teksten ovenfor og selve låten i YouTubevinduet til høyre.
Les og lytt grundig, bruk det du har lært ovenfor, samt fantasien, - og noter deg samtlige eksistensielle trekk du kan finne.
Prøv deretter å relatere det du har funnet til det du har lest om eksistensialisme ovenfor.

Tips: Let etter uttrykk for ensomhet, depresjon, meningsløshet, undring og tanketomme aktiviteter.

Som svært mange poptekster, kan denne også dreie seg om (tapt) kjærlighet, men det ødelegger ikke gleden ved å lete etter eksistensielle trekk :)



"Hotel California"

On a dark desert highway, cool wind in my hair
Warm smell of colitas, rising up through the air
Up ahead in the distance, I saw a shimmering light
My head grew heavy and my sight grew dim
I had to stop for the night

There she stood in the doorway;
I heard the mission bell
And I was thinking to myself,
'this could be heaven or this could be hell'
Then she lit up a candle and she showed me the way
There were voices down the corridor,
I thought I heard them say...

Welcome to the hotel California
Such a lovely place
Such a lovely face
Plenty of room at the hotel California
Any time of year, you can find it here

Her mind is tiffany-twisted, she got the mercedes bends
She got a lot of pretty, pretty boys, that she calls friends
How they dance in the courtyard, sweet summer sweat.
Some dance to remember, some dance to forget

So I called up the captain,
'please bring me my wine'
He said, 'we haven't had that spirit here since nineteen sixty nine'
And still those voices are calling from far away,
Wake you up in the middle of the night
Just to hear them say...

Welcome to the hotel California
Such a lovely place
Such a lovely face
They livin' it up at the hotel California
What a nice surprise, bring your alibis

Mirrors on the ceiling,
The pink champagne on ice
And she said 'we are all just prisoners here, of our own device'
And in the master's chambers,
They gathered for the feast
The stab it with their steely knives,
But they just can't kill the beast

Last thing I remember, I was
Running for the door
I had to find the passage back
To the place I was before
'relax,' said the night man,
We are programmed to receive.
You can checkout any time you like,
But you can never leave!

The Eagles


Denne presentasjonen av 1970-tallets California som et slags djevelsk hotell fylt opp med ulike former for jordiske fristelser henter tone og stil fra Jean-Paul Sartres "Huis Clos" ("For lukkede dører") fra 1944.
"Helvete er andre mennesker" hevdet den menneskesky Sartre.
Don Henley (Eagles) kommenterer at "dette kunne være Himmelen, eller dette kunne være Helvete". Med dette antyder han at de utgjør deler av det samme.
Musikk og tekst gir oss en merkbar trang til å være et eller annet varmt, tropisk sted der livet er lett og svært behagelig. Man får imidlertid også en følelse av at man ender opp i kjedsommelighet, apati og depresjon ved å leve et slikt tankeløst luksusliv.
Du kan sjekke ut når du ønsker fra denne tilværelsen, men du kan aldri forlate den!

You can checkout any time you like,
But you can never leave!

"Waiting for Godot"

Take, take me, take me down
Take me down to the place where we
We fell, we fell out, we fell out of the faith

My idle mind is a devil's playground
Can't keep my hands to myself as I watch them go 'round

Friends may come, and friends may go, but I still I say
If I wait for love, am I waiting for Godot?
Godot (echoes)

Build, build me, build me up
Build me up to just to break me down
Down to, down to bone 'cause it's all that I know

My idle mind is a devil's playground
Can't keep my hands to myself as I watch them go 'round

Friends may come, and friends may go, but I still I say
If I wait for love, am I waiting for Godot?
Godot (echoes)
I'm kicking dust up under my shoes
Here's another, another sunset without you
"We can make it," (We can make it)
That's what you said (that's what you said)
So I waited, and waited, and waited...
For Godot (echoes)

My idle mind is a devil's playground
Can't keep my hands to myself as I watch them go 'round

Friends may come, and friends may go, but I still I say
If I wait for love, am I waiting for Godot?
Godot (echoes)

I'm kicking dust up under my shoes
Here's another, another sunset without you
"We can make it," (We can make it)
That's what you said (that's what you said)
So I waited, and waited, and waited...
For Godot (echoes)

Janina Gavankar

Janina Gavankars tekst er såpass relatert til Becketts "Mens vi venter på Godot" at hun har gitt teksten sin samme tittel.
Videoen sangen/teksten er plassert inn i, viser to versjoner der hun og en annen person venter sammen i et lyst, flatt, kontrastløst landskap.
Hun synger "Friends may come, and friends may go/But if I wait for love, am I waiting for Godot?"

Hvilke eksistensielle finner du i denne teksten, og hvorledes forsterkes disse av film og musikk?

"The Wall"

Hello? (hello) (hello)
Is there anybody in there?
Just nod if you can hear me
Is there anyone at home?
Come on (come on), now
I hear you're feeling down
Well I can ease your pain
And get you on your feet again
Relax
I need some information first
Just the basic facts
Can you show me where it hurts?


There is no pain, you are receding
A distant ship, smoke on the horizon
You are only coming through in waves
Your lips move, but I can't hear what you're saying
When I was a child, I had a fever
My hands felt just like two balloons
Now I've got that feeling once again
I can't explain, you would not understand
This is not how I am
I have become comfortably numb
Okay
Just a little pin prick [ding]
There'll be no more "AHHHHHHHHHHHHH!"
But you may feel a little sick
Can you stand up?
I do believe it's working, good
That'll keep you going through the show
Come on, it's time to go

There is no pain, you are receding
A distant ship, smoke on the horizon
You are only coming through in waves
Your lips move, but I can't hear what you're saying
When I was a child, I caught a fleeting glimpse
Out of the corner of my eye
I turned to look, but it was gone
I cannot put my finger on it now
The child is grown
The dream is gone
I have become comfortably numb


(Coveret er fra "Dark Side of the Moon)


Grovt sett kan "The Wall" deles inn i
  • Uskyldig tidlig barndom (eksistens)
  • Møtet med meningsløshet/absurditet
  • Meningsløse valg (essens)
  • Dommen

"The Wall" begynner med å rive vekk uskyldighetens slør ved å spørre (barnet):
"Is something eluding you sunshine? Is this not what you expected to see?"

Gjennom hele verket fores vi med eksempler på møtet med absurditeten (meningsløsheten):
  • Skolesystemet (autoritært/ensrettende/demotiverende/destruktivt)
  • Myndighetene (definerer innholdet i skolen)
  • Tankekontroll
  • Krig
  • TV (se 'skolesystemet')
  • Kommersialisme (lykke???)
  • Kjærligheten (utroskap og bedrageri)
  • Moren (overbeskyttende, autoritær og kontrollerende)

Alle slike møter med den absurde virkeligheten fungerer som murstein ('bricks') som bidrar til å bygge en mur rundt oss ("The Wall"), og vi prøver desperat å gjøre valg for å redusere meningsløsheten og fremmedgjøringen.
Vi kan for eksempel rømme fra en absurd virkelighet gjennom ulike former for stoffmisbruk, religion, o.l.
(se "Comfortably Numb" ovenfor)
eller vi kan reise oss i kamp mot ensomheten, meningsløsheten, fremmedgjøringen og maktesløsheten.
I verket ser vi for eksempel opprør mot det autoritære skolesystemet + rusbaserte hallusinasjoner om fanatisk oppslutning om en ekstrem politisk bevegelse som kan tilby sosial tilhørighet og mening i tilværelsen (ny-nazisme).

Dersom du ønsker å bruke "The Wall" som eksempel på eksistensialistiske tekster, bør du sette deg inn i tankene til Albert Camus.

"The Wall" ble utgitt i 1979 og filmatisert i 1982
Denne kombinasjonen av tekst/video er et utmerket eksempel på diktning som er påvirket av eksistensialistiske tanker og ideer. Den formidable bruken av virkemidler, både i tekst og video, gjør "The Wall" til et overflødighetshorn for elever/studenter som ønsker og visualisere og konkretisere eksistensialistiske tanker og ideer.


Lenker:


Lenkene ovenfor er engelskspråklige, men oppleggene kan lett overføres til norsktimer og tilpasses til norskundervisningen.



oppdatert
Page visited 12050 times
Totalt:
6.553.221  visitors

Dette nettstedet er organisert av VGSkole.no som en ressursbase for elever i videregående skole
This site is designed and created by VGSkole.no for educational purposes


Kontaktinfo




Tilbud!!! Fri roaming i Europa - Bruk telefonen til alt - også utenfor Norge!