Prosalitteraturen i Norge 1900-1940


En ny litterær gullalder



UFERDIG!!! UFERDIG!!! UFERDIG!!!

Litt info:
Samtlige artikler merket med –– er uferdige. Denne r√łdmerkingen fjernes etter hvert som tekstene ferdigstilles.

Artikkelen skrives best ut med Internet Explorer eller Microsoft Edge.
Enkeltavsnitt skriver du enkelt ut ved √• klikke p√• mobilikonet og deretter 'print' eller 'skriv ut' i nettleseren Folk som har lyst til √• delta i tekstproduksjonen, √łnskes hjertlig velkommen :)
Tekstbidrag, rettelser, forslag til innhold og oppgaver og konstruktiv kritikk kan sendes til VGSkole.no


Innledning
Historisk bakgrunn
Nyrealismen
- Historisk diktning
- Individet og milj√łet
- Forteller og karakterer
Tematikk og motiver 1900-1940
Nyrealismen: Oppsummering
1930-tallet:
- Politikk og ideologi
––
- Freud og psykoanalysen
- Moraldebatt og kulturkamp
- Internasjonale impulser ––
- Familie og kj√¶rlighet ––
- Religion ––
- Sentrale tidsskrift ––
1930-tallet: Oppsummering ––

Samlet oppsummering ––

- Sp√łrsm√•l og oppgaver ––


Mobilvennlig meny       Mobilindeks



Litteraturen 1900-1940 : Innledning til litteraturen
Mobilvennlig

Innledning

Dette er en periode som domineres av en yrende litterær aktivitet.
Enkelte forfattere begynte sin litter√¶re virksomhet i perioden 1850 til 1900, for eksempel Knut Hamsun og Bj√łrnstjerne Bj√łrnson. I l√łpet av de f√łrste ti √•rene av det nye √•rhundret, var det imidlertid ugjenkallelig slutt for alle disse. De samme ti √•rene produserte til gjengjeld store deler av den nye diktergenerasjonen som skulle ta over.
Nini Roll Anker debuterte i 1898, og deretter kom de nye forfatterne p√• l√łpende b√•nd.
Blant disse var Johan Falkberget, Kristoffer Uppdal, Sigrid Undset, Olav Duun og Ragnhild J√łlsen.
1907 var et særdeles produktivt år! Såpass mange store forfattere debuterte det året at man kaller dem '1907-generasjonen' i norsk litteratur.
B√•de Falkberget, Undset og Duun h√łrer hjemme her.
I Sverige ble den store svenske forfatteren Astrid Lindgren f√łdt i 1907, s√• det var absolutt et sv√¶rt fruktbart litter√¶rt √•r!

Tidlig i perioden ble det skrevet en god del såkalt 'heimstaddikting', eller 'hjemstavnsdiktning'
Dette var diktning der motivet var forfatternes 'heimstad', eller 'hjemsted', og der karakterer, natur og milj√ł var hentet derfra. Selv om 'heimstad' er et vidt begrep som kan knyttes til b√•de urbane og rurale str√łk, var det helst bygdemilj√łene som ble skildret.
Relativt tidlig etter √•rhundreskiftet, og da spesielt etter 1907, debuterte det forfattere som med utgangspunkt i skildringen av lokale forhold tilf√łrte diktningen generelle, allmenmenneskelige problemstillinger.
Dette innebærer begynnelsen på den litterære retningen vi kaller 'nyrealismen'
Denne skal vi se n√¶rmere p√• i avsnittene som f√łlger.

Et m√•l med kapitlet om litteraturen 1900-1940 er √• f√• fram de store linjene i perioden. Dette f√łrer til at mange av forfatterne ikke har f√•tt den plassen de fortjener. For √• b√łte p√• dette viser vi til omtalen av disse i 'Norsk biografisk leksikon'
De mest sentrale forfatterskapene finner du til h√łyre i hovedmenyen. De fleste av disse er lenket til artikler i nettutgaven av leksikonet.

Med utgangspunkt i impresjonismen, symbolismen og ekspresjonismen utviklet modernismen seg raskt p√• kontinentet gjennom den f√łrste halvdelen av 1900-tallet. Av ulike √•rsaker fant ikke den samme utviklingen sted i v√•rt land.
Her til lands slo modernismen f√łrst gjennom for fullt etter andre verdenskrig.

I denne seksjonen skal vi primært konsentrere oss om den tradisjonalistiske litteraturen i Norge mellom 1900 og 1940
Da svært mye av denne litteraturen var relativt realistisk, anbefales du å lese denne artikkelen om den historiske bakgrunnen. Den gir deg innblikk i en politisk, sosial og teknologisk utvikling som du vil ha stor nytte av å kjenne til i arbeidet med litteraturen.

Hvert enkelt delemne i denne artikkelen, ogs√• denne innledningen, vil v√¶re utstyrt med bildet av en mobiltelefon √łverst til h√łyre. Dette gir tilgang til mobiltelefonvennlige versjoner.
√ėnsker du √• skrive ut kun ett delemne, kan du ogs√• benytte mobilversjonen til det. Alle utskrifter er uten reklame!

Bidrag, rettelser og gode forslag mottas med stor takk! Nederst på siden er det lagt inn lenke til kontaktskjema.
oppdatert 13.02.2016





Litteraturen 1900-1940 : Nyrealismen
Mobilvennlig

Nyrealismen

Nyrealisme, ogs√• kalt etisk realisme, er en betegnelse p√• hovedstr√łmmen av prosadiktning, eller episk (fortellende) diktning, i norsk litteratur fram mot slutten av 1920-√•rene.

Litteraturen var realistisk fordi den s√łkte √• framstille den ytre virkeligheten, det vil si menneskene, samfunnet, ulike milj√łer og aktuelle konflikter, s√• virkelighetsn√¶rt som mulig.
Denne realismen innebar imidlertid også noe nytt dersom vi sammenlikner den med realismen i 1870- og 1880-årene.
Den tidligere realismen bestod i stor grad av skildringer av de h√łyere sosiale lag i samfunnet, skrevet av mennesker som selv tilh√łrte 'overklassen'
Ibsens skuespill var gjerne lagt til trange, borgerlige sm√•bymilj√ł som ikke var knyttet til noen bestemt del av landet.
Det var den personlige analysen og meningene som var det viktigste.
1800-tallsrealismen hadde i stor grad et √łnske og en m√•lsetting om √• framheve negative sider ved samfunnet, slik at man kunne gj√łre noe med disse. Forfatterne var diskuterende og samfunnskritiske.
Noen eksempler p√• skjevheter i samfunnet som realistene √łnsket √• sette fingeren p√•, var kvinnenes manglende rettigheter, det autorit√¶re skolesystemet, den store forskjellen p√• fattig og rik, embetsmannsveldet og kirkens makt.
Deretter overtok nyromantikken som ledende litter√¶r retning p√• 1890-tallet fram mot unionsoppl√łsningen i 1905
Med den framvoksende nyrealismen ebbet nyromantikken ut etter århundreskiftet, men absolutt ikke uten å påvirke de nye realistene vesentlig.
De tok utgangspunkt i den tidligere realismen og kombinerte denne med nyromantikkens interesse for enkeltindividet, sjelelivet og psykologien.
Nyrealismen kan altså oppfattes som en kombinasjon, en forening, av realistenes samfunnsskildring og nyromantikernes dypdykk i enkeltmenneskenes sjeleliv. Nyrealistisk prosalitteratur blir derfor i stor grad skildringer av enkeltmenneskets forhold til samfunnet rundt seg, og de personlige etiske utfordringene den enkelte sto overfor.

Realismen + nyromantikken -> nyrealismen

I den nyrealistiske litteraturen var altså samfunnsutviklingen rammen omkring menneskene, og målet for mange av forfatterne ble å vise hvorledes man kjempet med seg selv for å kunne forholde seg til de store endringene som fant sted.
I et samfunn i stor endring √łnsket de √• problematisere enkeltmenneskets rolle og vise hvilke etiske utfordringer hver enkelt sto overfor.
Den dramatiske politiske og sosiale utviklingen som fant sted i denne perioden, får du en kortfattet beskrivelse av her.
Viktige forhold og hendelser var
  1. unionsoppl√łsningen i 1905
  2. sosiale spenninger i forbindelse med industrialiseringen av Norge
  3. omformingen av bygdesamfunnet
  4. misn√łye med det moderne samfunnet
  5. erotikk og etikk
  6. den f√łrste verdenskrigen
  7. kvinnefrigj√łringen
  8. revolusjonen i Russland
  9. de √łkonomiske krisetidene i 1930-√•rene
  10. krigsangst knyttet til framveksten av nazismen og facismen
Du finner en grundigere gjennomgang av de enkelte punktene i neste kapittel.

Liksom naturalistene p√• 1880-tallet skrev ogs√• flere av nyromantikerne historier i flere bind som strakte seg over mange slektsledd. Naturalistene gjorde dette for √• f√• klart fram mennesket som et produkt av arv og milj√ł. Nyrealistene √łnsket gjerne √• f√• fram en objektiv bakgrunn for den historiske og sosiale utviklingen som de mente var avgj√łrende i enkeltmenneskets kamp for √• ta de rette etiske valgene.
Det var viktig å få fram sammenhengen mellom nåtiden og fortiden, enkeltindividet og samfunnet det levde i, samt sammenhengen mellom valgene man tar og de konsekvensene de får.

To eksempler på dette kan være Sigrid Undsets triologi "Kristin Lavrandsdatter" og seksbindsverket "Juvikfolket" av Olav Duun.
Kristin lever i den norske senmiddelalderen, og gjennom alle de tre bindene slites hun mellom de fristelsene hun utsettes for og √łnsket om √• gj√łre det rette. F√łrst i det tredje bindet klarer hun √• skj√¶re gjennom og oppleve lykken ved √• ta de riktige valgene.
I "Juvikfolket", som omfatter hele seks bind, skriver Duun en slektskr√łnike. Her f√łlger vi slektas historie fra 1600-tallet fram mot f√łrste verdenskrig. Vi m√łter mennesker som utsettes for ulike etiske utfordringer. De kjemper med b√•de personlige konflikter og konflikter knyttet til samfunnet de lever i. H√łydepunktet i serien f√•r vi i bind fem og seks.
Der m√łter vi unggutten Odin, som vi s√• f√łlger gjennom oppveksten fram til han som voksen mann stilles overfor den st√łrste etiske utfordringen et menneske kan m√łte. I en dramatisk valgsituasjon der det st√•r mellom liv og d√łd, m√• han ta en helt avgj√łrende etisk avgj√łrelse. Han henter moralsk styrke fra √¶tta og gj√łr det han ser som det eneste rette.

Begge disse bokverkene skal vi komme tilbake til i forbindelse med forslag til fordypningsemnet/særemnet.

Litt lenger ned i teksten f√•r du en innf√łring i tematikk og motiv i litteraturen fram mot 1940. Denne oversikten dekker ogs√• den etiske tematikken som s√¶rpreger nyrealismen.


Historisk diktning

Tidligere har vi sett at romantikerne f√łrst p√• 1800-tallet var opptatt av historien. De vendte tilbake til sagatiden og den norske storhetstiden i senmiddelalderen.
Ved √• vende tilbake til de 'gyldne tider' da Norge var et mektig, selvstendig land, fant de inspirasjon i kampen for den p√•g√•ende nasjonale frigj√łringsprosessen.
Naturlig nok samlet de seg derfor om beskrivelsen av, og diktningen omkring, store og viktige personer og hendelser.

Den historiske diktningen sto sterkt også hos nyrealistene, men i motsetning til romantikerne skildret de ordinære kvinner og menn.
Dukker det opp historisk kjente personer i hendelsesforl√łpet, f√•r de vanligvis en perifer rolle.
I sentrum for diktningen finner vi vanlige mennesker som overhode ikke gis noen heltestatus.

Nyrealistene overtok en litterær tradisjon som tidligere var utviklet av ulike europeiske forfattere. Et eksempel på en slik foregangsforfatter kan være Sir Walter Scott i Storbritannia.
Denne sentraleuropeiske romanmodellen dannet grunnlaget for den historiske prosadiktningen i nyrealismen.
Hvorfor valgte norske nyrealister å skrive historiske romaner der handlingen ofte over fylte mange bind?
Et svar kan v√¶re at de √łnsket √• framheve vekslingen mellom enkeltmenneskene og omverdenen, gjerne som et motsetningsforhold mellom den enkeltes individuelle √łnsker og press og krav fra samfunnet rundt.
Man var opptatt av å finne årsaker og virkninger i den historiske utviklingen, både for å finne forklaring på en kaotisk samtid, og for å finne verdier i fortiden.
Et annet svar p√• dette sp√łrsm√•let ovenfor ligger i unionsoppl√łsningen i 1905
Man √łnsket √• forklare de langsiktige prosessene som hadde f√łrt fram til selvstendigheten for Norge.
Samtidig ville man gj√łre rede for √•rsakene til at det norske samfunnet hadde klart √• motst√• press og p√•virkning utenfra slik at vi kunne bevare v√•r egenart som nasjon.

Nok en gang kan vi bruke Sigrid Undset som et eksempel.
Hun gikk tilbake til det katolske Norge på 1300-tallet i sin triologi om Kristin Lavransdatter.
Der hadde hun rom til å vise hvorledes religionen blir den bærende kraften som kan gi menneskene troen og håpet de trenger for å komme gjennom livet i en urolig og omskiftelig tid.
Kristin m√• gjennom en hard kamp med seg selv f√łr hun innser at erotiske, egoistiske drifter og stahet stenger for et meningsfylt samliv med andre mennesker og f√łlelsen av n√¶rhet til Gud.
I triologien blir Kristins evne til å bære ekteskapet sitt et bilde på den utviklingen hun gjennomgår som menneske.
F√łrst i l√łpet av det siste bindet, "Korset", lykkes hun i √• frigj√łre seg fra sine jordiske drifter og fullt og helt hengi seg til sin Gud.

Et annet eksempel er Olav Duuns seksbindsverk, "Juvikfolke", som kom ut i årene fra 1918 til 1923
Vi f√łlger livet til seks generasjoner Juvikinger som skildres med "stor styrke, bitende karakteristikker, saftige replikker og fortettet livsvisdom" opp gjennom tiden frem til begynnelsen av forrige √•rhundre.
"Det handler om en slekts storhet og fall, om sosial makt og avmakt, om å ta valg, stå imot press og om å lengte til både et sted og etter kjærligheten. Det handler om mennesker i alle fasetter- og om livet som alltid går videre."
Sitat: Nord-Tr√łndelag teater
Handlingen strekker seg tilbake til 1600-tallet og g√•r fram til f√łrste verdenskrig, det vil si helt inn i Duuns samtid.
I de tre f√łrste bindene m√łter vi Juvikingene i kampen for √• fri seg fra hedenskap og villskap. De er stolte og individualistiske og tyr lett til vold for √• hevde interessene sine i konfliktene som oppst√•r med sambygdingene.
Ondskap og hevntrang, fordommer og overtro er krefter som raser i Juvikingene.
I de tre siste bindene f√łlger vi Juvikingen Odin fra sm√•gutt til voksen mann. Han b√¶rer deler av slektsbakgrunnen i seg, og han sliter med √• forene overmot og individualisme med et moderne, forpliktende samfunnssyn.
Til sist befinner Odin seg opp√• kj√łlen p√• en veltet b√•t sammen med sin verste fiende, Lavrans, i full storm. B√•thvelvet t√•ler bare en mann, og Odin er den sterkeste. Han kan lett skyve Lavrans ut i den visse d√łd.
Hva velger Odin √• gj√łre i det etiske dilemmaet han befinner seg?
Skal han redde sitt eget liv ved å bruke styrken sin til å skyve vekk den personen han misliker og forakter aller mest her i livet, eller skal han ofre seg selv?

To andre sentrale nyrealistiske forfattere b√łr ogs√• nevnes i denne sammenhengen.
Johan Falkberget er kanskje mest av alt kjent for den humoristiske og satiriske romanen "B√łr B√łrson jr." fra 1920
Det er nok humoren som engasjerer folk flest, men det er ogs√• en roman som tar opp og utleverer jobbemilj√łet under f√łrste verdenskrig.
I triologien Christianus Sextusleverer Falkberget en klar sosial kritikk i skildringen av arbeiderklassens forhold p√• begynnelsen av 1700-tallet. Triologien kan ogs√• leses som en analogi til de konsekvensene n√łden og elendigheten f√łrte til forut for den andre verdenskrigen.
I seksbindsverket "Nattens br√łd" legges handlingen til 1600-tallets R√łros, der det brytes koppermalm. Malmkj√łrersken Ann-Magritt blir leder for b√łndene (som leverte veden) og bergarbeiderne (som br√łt malmen)
Gjennom hele verket fungerer Ann-Magritt som b√¶reren av to hovedmotiv: sosialt oppr√łr og kristen idealisme.
Verket viser hvorledes arbeiderklassen har fungert som en sentral kraft i utviklingen fram mot et selvstendig Norge.

Kristofer Uppdal viser i tibindsverket "Dansen gjennom skuggeheimen" hvordan de sosiale forholdene endrer seg i Norge i tiden fra 1870 fram til 1920
Her skildrer han utviklingenn av det nye industrisamfunnet, og hvorledes det vokste fram en ny arbeiderklasse fra det gamle bondesamfunnet.
Vi f√łlger de f√łrste omflakkende rallerne, som jobbet p√• kraftanlegg og jernbane- og veiutbygging, framover mot voknende politisk bevisstgj√łring og organiseringen av fagforeninger og partier.

Disse fire forfatterne skriver alle nyrealistisk litteratur som bruker historien som verkt√ły for √• formidle enkeltmenneskets forhold til samfunnet rundt seg, og de personlige etiske utfordringene den enkelte sto overfor.
Som nevnt ovenfor, var målet for den nyrealistiske litteraturen å la samfunnsutviklingen være rammen omkring menneskene og vise hvorledes man kjempet med seg selv for å kunne forholde seg til de store endringene som fant sted.
I et samfunn som endret seg raskt, √łnsket forfatterne √• problematisere enkeltmenneskets rolle og vise hvilke etiske utfordringer hver enkelt sto overfor.

Individet og milj√łet

Som nevnt i forrige avsnitt sto forholdet mellom enkeltmennesket og det sosiale milj√łet det levde i og forholdt seg til, helt sentralt i nyrealistisk diktning.
Vi fikk f√łlgelig en litteratur med omfattende skildringer av folkelivet, naturen og de sosiale forholdene.
Naturlig nok krevde dette inng√•ende kjennskap til milj√łet som ble skildret, og de ulike forfatterne holdt seg derfor innenfor den rammen de kjente best, alts√• hjemplassen.
Resultatet ble ofte en sv√¶rt detaljert skildring, b√•de av personer og milj√łet. Det sentrale i denne sammenhengen ble √• velge ut de detaljene som var vesentlige for tematikk og budskap, og utelate de som var mindre viktige.

Fortelleren

M√•let for den nyrealistiske forfatteren var √• skildre personer og milj√ł p√• en s√• troverdig m√•te som mulig.
Slik sett hadde nyrealistene mye til felles med de gamle realistene fra √•rhundret f√łr.
Fortelleren (husk at forfatteren og fortelleren ikke n√łdvendigvis er den samme) blir gjerne plassert utenfor handlingen.
Leseren får innsyn i handlingen gjennom fortelleren, som gjerne veksler mellom å formidle denne som referat, eller å framstille den scenisk.
På denne måten sikrer fortelleren seg et oversiktlig og bredt perspektiv på hendelser og mennesker, og det blir lett å gi en bred framstilling av både enkeltmennesker og samfunn.
Synsvinkelen er oftest personal.

Personskildringen

Attenhundretallsrealistene var ofte svært kritiske. Karakterene ble ofte både ironisk og direkte satirisk skildret. Nyrealistene, derimot, var langt mer tolerante i sine personbeskrivelser.
De √łnsket √• skildre hele mennesker med sine sterke og svake sider. Valget av forteller og synsvinkel gjorde det lett √• gi en bred oversikt over b√•de enkeltmennesker og milj√ł.
De lange kronologiske skildringene, ofte over flere bind, med en utenforst√•ende forteller, personlig synsvinkel og skiftende synsvinkel ga leseren et godt innblikk i hvorledes personene utviklet seg over tid, og hvordan endringer i milj√łet omkring p√•virket denne utviklingen.

Kort oppsummering:
  • Nyrealismen la ofte handlingen til lokale milj√ł, gjerne milj√ł forfatteren selv hadde vokst opp i

  • Den var realistisk fordi den s√łkte √• gi en objektiv skildring av virkeligheten

  • Den blir ogs√• kalt 'etisk' realisme fordi karakterene m√• forholde seg til ulike etiske problemstillinger som krever klare valg

  • Hentet tanker og inspirasjon fra nyromantikken og kombinerte dette med deler av den realistiske tradisjonen fra 1880-√•rene

  • Skrev ofte store verk som strakte seg over tid

  • Forfatterne √łnsket √• gi folk etiske r√•d i en vanskelig tid som for mange virket helt kaotisk og meningsl√łs

  • Vanlig med kronologisk framstilling som referat og/eller scenisk og oftest med en personal, og til tider skiftende synsvinkel

Nyttige lenker:

oppdatert 23.01.16





Litteraturen 1900-1940 : Nyrealismens tematikk og motiver
Mobilvennlig

Tematikk og motiver fram til 1940

Nyrealistene forente sentrale sider ved den kritiske realismen med nyromantikernes interesse for enkeltindividet og dets sjeleliv.
I motsetning til nyromantikernes trang til √• dykke inn i og utforske den enkeltes psyke, √łnsket nyrealistene √• understreke det etiske ansvaret hver enkelt hadde for √• handle riktig.
Det moderne industrisamfunnet som vokste fram endret kraftig på gamle normer og tradisjoner. Nyrealister som Undset, Duun, Falkberget og Hamsun så det som en oppgave å fungere som en motvekt mot det som de oppfattet som en nedbryting av det gamle normsystemet. Det var da naturlig at litteraturen skildret alle samfunnsklassene, og da med hovedvekt på gjennomsnittsborgeren.
Samfunnsutviklingen f√łrte til at g√•rdsarbeidet for mange ble erstattet av industriarbeid, som igjen f√łrte til fraflytting fra landsbygda til industristedene. Den tette kontakten med slekt og venner hjemme ble f√łlgelig redusert.
Verdenskrigens massemyrderier stilte menneskene overfor sp√łrsm√•let om det virkelig fantes gode begrunnelser til √• drepe andre i kampen mot det onde.
Kvinnene opplevde en frigj√łring fra det gamle kj√łnnsrollem√łnsteret som i langt st√łrre grad gjorde det mulig for dem √• leve ut sine egne behov b√•de med hensyn til utdanning og ekteskap.
Dersom man ikke fikk utviklet seg som menneske innenfor ekteskapet, hadde man ikke da en plikt overfor seg selv som et fritt menneske å bryte ut av det? Burde man tviholde på gamle verdier og normer for å bremse opp det generelle forfallet man mente å se i forbindelse med utviklingen av det moderne samfunnet?
F√łrer det n√łdvendigvis til lykke √• kunne f√łlge egne lyster og egen trang til selvrealisering i forbindelse med kj√¶rlighet og valg av levem√•te?
Var det slik at mange av de etiske dilemmaene man sto overfor var fullt og helt knyttet til det moderne samfunnet som utviklet seg?
Kanskje mange av de sentrale problemstillingene generelt sett var tidl√łse?

Nettopp tanken om at flere av problemstillingene ovenfor ble sett p√• som tidl√łse, f√łrte til at flere av de store nyrealistene valgte √• legge handlingen tilbake i tid.

La oss se nærmere på hvordan datidens forhold og hendelser påvirket valg av tema og motiv fram mot andre verdenskrig:
  1. Unionsoppl√łsningen i 1905
    styrket nasjonalismen, og med det ogs√• interessen for norsk historie, spr√•k og kultur. Nasjonsbyggingen skj√łt fart og det oppsto en livlig diskusjon om hva norsk kultur egentlig var.
    Spr√•kutviklingen hadde gjort litteraturen lettere tilgjengelig for hele befolkningen. B√•de landsm√•l og riksm√•l (nynorsk og bokm√•l) ble gjennom flere spr√•kreformer fornorsket b√•de med hensyn til syntaks, grammatikk og ordtilfang. Dette ga forfatterne mulighet til √• skrive langt mer realistisk om milj√ł og personer.
    Denne langt mer realistiske spr√•kbruken i litteraturen √•pnet for en langt st√łrre m√•lgruppe enn tidligere.

  2. Omformingen av bygdesamfunnet
    var ofte et sentralt motiv. Bytte- og selvbergings√łkonomien ble erstattet av penge√łkonomiens kj√łp, salg og spekulasjoner.
    Denne nye, kapitalistiske samfunnsstrukturen ble av mange oppfattet som et problem. Riktignok √•pnet den for en adskillig st√łrre grad av individualisme og personlig frihet, men ogs√• for svindel og misunnelse.
    Problematiseringen av de negative sidene ved kapitalismen kommer ofte fram både direkte og indirekte i litteraturen.
    For noen kunne det g√• riktig bra √łkonomisk, mens andre kunne g√• konkurs. Her m√łter vi mennesker i litteraturen som sliter med problemer og konflikter som kan f√łre til dype moralske konsekvenser.

    Anbefalt litteratur: "Juvikfolke" og "Medmenneske" av Olav Duun

  3. Sosiale spenninger i forbindelse med industrialiseringen
    Industrialiseringen skapte to nye klasser: arbeiderklassen og den nykapitalistiske borgerklassen.
    Borgerklassens utbytting av arbeiderne f√łrte raskt til dannelsen av arbeidstakerorganisasjoner som kjempet for medlemmenes rettigheter. Denne konflikten mellom arbeidere og kapitalister, samt arbeidernes kamp for √• bedre sine k√•r, var et sentralt motiv i sv√¶rt mye av den 'arbeiderdiktningen' som ble skrevet.
    Denne problemstillingen hadde ogs√• betydning for omformingen av landsbygda. Kapitaliseringen av bygdesamfunnet f√łrte til at mange unge mennesker fra bygdene ble tvunget til √• s√łke jobb i fabrikkene i byene eller som omreisende arbeidere ved de nye industri- og kraftproduksjonsanleggene som vokste opp rundt om i landet.

    Et hovedverk i denne sammenhengen er Kristofer Uppdals romanserie "Dansen gjennom skuggeheimen"
    Her f√łlger vi utviklingen fra den forhenv√¶rende bondes√łnnen, via den omstreifende, individualistiske rallaren, til den klassebevisste organisasjonsmannen.

    Johan Falkbergets "Christianus Sextus" og "Nattens br√łd" f√łrer oss tilbake til det gamle gruvesamfunnet p√• R√łros. Her m√łter vi en sterk kritikk av de sosiale forholdene for arbeiderne.

  4. Misn√łye med det moderne samfunnet
    Dette motivet går igjen i nyrealismen.
    Det "naturlige livet" man hadde levd så langt, var utfordret og truet av industrialisering og modernisering.
    Man lengtet ganske enkelt tilbake til den enklere og mer håndterlige fortiden.

    Knut Hamsun utviklet seg til å bli en sterk kritiker av det moderne samfunnet som vokste fram. Han hadde ingen sans verken for industrisamfunnets kapitalister (borgerklassen) eller proletarer (arbeiderklassen). Han mislikte sterkt utviklingen av landsmålet (nynorsken), og skildrer sarkastisk overgangen fra den gamle daleren (specidaler) til den moderne kronen.
    Det moderne bylivet oppfattet han som det rene forfallet. De positive verdiene fant Hamsun i det gamle bondesamfunnet der maktfordelingen var hierarkisk med mannen på topp.
    Flere av b√łkene hans viser hvorledes gamle bondeverdier brytes ned og menneskene blir rotl√łse og fremmedgjort ved framveksten av det nye industrisamfunnet.
    To sentrale verk i forbindelse med dette er "Barn av tiden" og "Segelfoss by"
    Idealiseringen av bondesamfunnet og den gamle storbonden finner du i nobelprisvinneren til Hamsun, "Markens gr√łde"

  5. Kvinnefrigj√łringen
    I dag ser vi på likestilling mellom kvinner og menn som noe helt naturlig. Slik var det ikke for alle nyrealistene.
    Fram mot 1900-tallet hadde kvinner vært utsatt for en systematisert politisk, sosial og ideologisk undertrykking.
    Kvinners (og menns) kamp mot urettferdigheten √•pnet for st√łrre muligheter for kvinnene etter √•rhundreskiftet.
    I 1913 fikk endelig kvinner i Norge stemmerett, og dermed formelt sett fulle borgerrettigheter.
    I samtiden f√łlte mange at kvinnens adgang til √• bestemme over sitt eget liv br√łt med sentrale etiske verdier.
    Kvinnens oppgave var å være en god hustru og mor.
    Kvinnefrigj√łringen ble derfor av enkelte oppfattet som et problem.
    Dette ser vi i Sigrid Undsets (nbl) forfatterskap.
    Hun mener kvinnen b√łr ofre seg for familien selv om hun skulle leve i et ulykkelig ekteskap. Hovedoppgaven til kvinnen er √• arbeide med seg selv for √• kunne godta livet sitt, n√¶r sagt uansett hvor ille det m√•tte v√¶re. Selv i et bunnl√łst ulykkelig ekteskap b√łr hustruen ofre seg.
    På dette viset kan de realisere seg selv og skape en meningsfylt tilværelse i ekteskapet.
    Plikt, ansvar og troskap er stikkordene for en god hustru.
    Sigrid Undset mente at man ikke m√•tte godta oppl√łsningen av gamle normer og verdier.
    Der Ibsens Nora forlater mann og barn for √• realisere seg selv framfor √• underkaste seg ektemannen, ender Undsets kvinner opp i ulykke, elendighet, og til og med selvmord, n√•r de f√łlger sine egne lyster.
    I "Kristin Lavransdatter" m√łter vi dette temaet i Kristins livslange kamp for √• ta de riktige valgene, noe hun ikke klarer f√łr i det tredje og siste bindet. Resultatet av Kristins brudd med samfunnets normer og regler blir at hun ikke oppn√•r full lykke, hverken i ekteskapet med Erlend, eller i livet generelt.
    Denne triologien egner seg for √łvrig utmerket som utgangspunkt for s√¶remnet/fordypningsemnet i tredje klasse.
    Et alternativ kan være å legge opp "Kransen" (bind 1) + en bok fra to andre forfattere, for eksempel Duun og Hamsun.

    Anbefalt litteratur: "Jenny" (snl) + "Kristin Lavransdatter"

    Andre nyrealister hadde imidlertid en helt annen holdning til kvinnenes plass i samfunnet.
    Hos de fleste, og da spesielt hos de kvinnelige forfatterne, m√łter vi ofte kvinner som ikke f√•r utnyttet evnene sine i datidens mannssamfunn.
    Cora Sandels (nbl) tre b√łker om Alberte (wiki) representerer et ganske annet kvinnesyn enn det Undset hevdet.
    Denne trilogien skildrer en ung kvinnes kamp for å realisere seg selv og bli selvstendig til tross for sterke normer og krav i et kvinnefientlig samfunn.
    B√•de i Alberte-triologien og i en stor mengde noveller viser Cora Sandel hvorledes kvinner lider og fremmedgj√łres under den firkantete og stivnede kj√łnnsmoralen i den norske partiarkalske samfunnet.

    Andre aktuelle kvinnelige forfattere som bidro med sine erfaringer i perioden, hvorav flere skrev helt opp mot våre dager, var Gro Holm, Magnhild Haalke, Ingeborg Refling Hagen, Halldis Moren Vesaas og Aslaug Vaa.

    Duuns mange kvinneskikkelser er 'hele' kvinner med en stor grad av personlig integritet, og en sterk ansvarsf√łlelse b√•de overfor seg selv og slekten.
    Han presenter ikke kvinnene som rotl√łse ofre for en kaotisk tid, men viser gjennom en dyp psykologisk forst√•else hvorledes de har styrke til √• bruke fortiden som et grunnlag for √• forst√• og forholde seg til den nye tiden.
    Duuns kvinner tar ofte ledelsen og makten i kampen for seg og sine nærmeste.
    Det er viktig å forstå at hos Duun er både kvinner og menn vanlige mennesker stilt overfor den daglige kampen for å velge det rette for seg og sine.
    Et godt symbol p√• Duuns forhold til kvinner og kvinnekamp kan v√¶re de to b√łkene om Sigyn. Den siste, med samme navn, kom ut i 1913, det √•ret norske kvinner fikk stemmerett.
    "Stemmerettsjubileet blir markert blant annet ved at Kulturminnedagene i 2013 skal handle om kvinners liv og livsvilk√•r. Duuns romaner N√łkksj√łlia (1910) og Sigyn (1913) handler om Sigyns liv som barn, ungdom og voksen kvinne. Romanene foreg√•r i samtid, og forteller slik om kvinneliv og kvinners livsvilk√•r p√• samme tid som kampen om kvinners stemmerett sto p√• som hardest."
    (kilde: Olavduun.no)

  6. Den f√łrste verdenskrigen
    Norge forholdt seg n√łytralt under den f√łrste verdenskrigen, og befolkningen ble derved spart for de grusomme lidelsene som rammet millioner av mennesker i Europa. Et unntak var sj√łfolkene v√•re, som ble utsatt for n√•del√łse angrep fra tyske ub√•ter. Nesten 900 norske handelsskip ble senket og rundt 2000 mann ble drept.
    Allikevel fikk ikke krigen noen stor innvirkning på norsk litteratur.
    Kristoffer Uppdal skrev dikt som "Dansen", som skildrer det vanviddet som drepte millioner av unge mennesker p√• kontinentet. Nordahl Grieg fikk i 1935 oppf√łrt skuespillet "V√•r √¶re og v√•r makt". Dette "stykket skildrer livet blant sj√łfolk og redere i Bergen i den s√•kalte ¬ęjobbetiden¬Ľ under f√łrste verdenskrig, og kontrasterer redernes spekulasjon og overflod med sj√łfolkenes risikofylte arbeid og harde liv." (Wiki)

    Det var imidlertid blant utenlandske forfattere den store krigslitteraturen ble skrevet. For norske elever er kanskje de mest kjente titlene romaner som "Farvel til våpnene" (Ernest Hemingway) og "Intet nytt fra vestfronten" (Erich Maria Remarque), samt dikt som "Dulce et Decorum est" (Wilfred Owen) og "The Soldier" (Rupert Brooke)
    Du finner noen av de mest kjente b√łkene omtalt p√• denne siden.

    Blant de europeiske modernistene var det spesielt dadaistene som konfronterte krigsgalskapen ved å angripe det etablerte, tradisjonelle samfunnet som ikke hadde kunnet hindre krigen i å bryte ut.

  7. Revolusjonen i Russland
    Oktoberrevolusjonen i 1917 innebar en overgang til et kommunistisk styresett i Russland. Etableringen av den nye Sovjet-Unionen sendte sjokkb√łlger over hele Europa. Kommunistene hadde som et hovedm√•l √• spre revolusjonen til alle land. For borgerskapet i den vestlige verden innebar dette en h√łyst realistisk trussel. I revolusjon√¶re arbeiderkretser, derimot, representerte den russiske revolusjonen en enorm inspirasjon og oppmuntring. Mange vestlige forfattere brukte aktivt pennen som et v√•pen i kampen for sosialisme og kommunisme.

    Her hjemme var det trolig dikteren Rudolf Nilsen som framsto som den mest åpenbare revolusjonære dikteren.
    I dikt som "Nr. 13" og "Revolusjonens r√łst" agiterer han √•pent for en kommunistisk revolusjon i Norge.
    Du finner "Nr. 13" her + et eksempel på en tolkning.
    I denne artikkelen (snl) kan du lese mer om arbeiderdiktning i Norge.
    Arbeiderdiktning egner seg godt som ramme rundt et fordypningsemne/særemne.

  8. √ėkonomisk krise og krigsangst
    Den revolusjon√¶re vinden som bl√•ste over Europa, kombinert med √łkonomiske krisetider, radikaliserte deler av arbeiderklassen. Som en reaksjon p√• dette, og i frykt for kommunismen, beveget mange seg mot det ekstreme h√łyre.

    Viktige hendelser som stimulerte til en slik polarisering av det norske (og europeiske) samfunnet var:


      1. Europa opplevde fattigdom, n√łd, sult p√• grunn av den √łkonomiske krisen som oppstod etter b√łrskrakket i Wall Street i 1929
      2. Den ekstreme situasjonen la grunnlaget for ekstreme politiske bevegelser
      3. I Italia overtok Mussolini og innf√łrte et fascistisk styre, Hitler og nazistene vant makten i Tyskland, og Francos fascister vant borgerkrigen i Spania
      4. I Japan tapte demokratiet for de fascistiske kreftene
      5. På venstresiden vokste det fram store kommunistpartier i mange europeiske land
      6. I Sovjet tok Stalin makten i 1927 og innf√łrte det totale kommunistiske diktaturet
      7. De demokratiske partiene ble kraftig svekket og tildels latterliggjort

      8. Verden nærmet seg en ny og enda mer katastrofal konflikt



      1. I Norge hadde Det norske arbeiderparti (DNA) sluttet seg til Komintern (internasjonal kommunistisk organisasjon som skulle lede verdensrevolusjonen) i 1920-årene
      2. Vidkun Quisling dannet Nasjonal Samling (NS) i 1933 (nazivennlig)
      3. Spenningen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere var sv√¶rt h√ły. Menstadslaget i 1931 kan v√¶re et eksempel p√• en slik konflikt
      4. Moskvaprosessene og Stalins terrorvelde i Sovjet skremte både vanlige folk og politikere
      5. Mange s√• p√• de h√łyreeksteme partiene som 'bolverket mot kommunismen'
      6. De fleste norske avisene omtalte Hitlers politikk relativt positivt fram mot krigsutbruddet. Unntaket var Dagbladet som tidlig advarte mot nazismen

      7. Stadig flere nordmenn skj√łnte at det bar mot en ny storkrig



  9. Moraldebatten på 1930-tallet
    Arbeidet for kvinnefrigj√łringen, ulike sosiale og kulturelle impulser fra utlandet, spesielt √łsterrikeren Sigmund Freuds vektlegging av fortrengt seksualitet, f√łrte til at mange stilte seg kritiske til de etablerte samfunnsnormene.
    De stridende partene kan grovt sett fordeles i to grupper: De kulturradikale og de kulturkonservative.
    Som tidligere nevnt var 1930-tallet en periode med stigende spenning og store konflikter, både politisk, sosialt og kulturelt.
    De kulturradikale lå gjerne til venstre i det politiske landskapet, var opptatt av de store sosiale forskjellene, stilte seg skeptiske til konservativ kristendom, og de var påvirket av den nye psykologien, som blant annet bygget på Freud.
    De kulturkonservative, derimot, var i stor grad politisk konservative, forsvarte en mer bibeltro kristendom, og så med dyp skepsis på Freuds tanker om fortrengt seksualitet og de farene disse innebar for sedeligheten og samfunnsmoralen.

    Fra slutten av 1920-√•rene ble det utgitt en voksende mengde av litteratur som p√• ulike vis tok opp sp√łrsm√•l religion, seksualitet og psykologi.
    To eksempler p√• tekster som ble oppfattet som sterkt provoserende, til og med pornografiske, av de kulturkonservative, er Sigurd Hoels "Syndere i sommersol" (1927) og "Fjorten dager f√łr frostnettene" (1935)
    I "Fjorten dager f√łr frostnettene" √łnsker Hoel √• vise hvorledes evnen til kj√¶rlighet kan √łdelegges av en puritansk, autorit√¶r oppdragelse.
    Bare tittelen Syndere i sommersol" var nok til å piske opp stemningen på konservativ side, spesielt blant prestene.
    Da boken ble skrevet, bodde Hoel i √ėsterrike, og han ble kjent med tankene bak Sigmund Freuds psykoanalyse. I "Syndere i sommersol" merker vi denne p√•virkningen klart. Dersom du leser denne kortfattede artikkelen om Freud, ser du hvilken vekt Freud la p√• fortrengte tanker og impulser i barndommen. Han mente en puritansk preget sosialiseringsprossess kunne f√łre til at sentrale, og da spesielt seksuelle f√łlelser ble fortrengt, det vil si undertrykket og arrestert fordi de ikke var sosialt akseptert. Kort sagt kunne dette f√łre til alvorlige komplekser i voksen alder (nevroser og psykoser)
    Freuds metode gikk ut p√• √• strebe etter √• bevisstgj√łre disse fortrengte f√łlelsene slik at man kunne bearbeide dem. Behandlingen g√•r ut p√• √• trenge ned i underbevisstheten for √• avdekke √•rsakene til lidelsene.
    I boken til Hoel beskriver han unge menn og kvinner som har erkjent dette, og som f√łlgelig √łnsker √• frigj√łre seg fra all u√łnsket fortrengning. Det m√• legges til at boken ogs√• viser at det √• fri seg fra gammeldagse normer og regler ikke n√łdvendigvis er s√• lett. Det var det neppe alle kritikerne som fikk med seg.
    Uansett var konseptet med unge, ugifte kvinner og menn alene p√• hyttetur h√•rreisende for presteskapet. P√• samme s√łndag ble boken ford√łmt fra hele sju prekestoler.

    Kulturradikalere Kulturkonservative
    Politisk venstreside (radikale + kommunister) Politisk h√łyreside (konservative/prester)
    Angrep kirke og kristendom Forsvarte kristendommen
    Tilhengere av Freuds teorier Motstandere av Freud
    Organ: "Mot Dag" Organ: Vor Verden
    Frontfigurer:
    Sigurd Hoel
    Helge Krog
    Arnulf √ėverland
    Sigurd Hoel
    Frontfigurer:
    Ole Hallesby
    Kristian Schelderup (liberal teolog)
    Fredrik Ramm
    Ronald Fangen
    Sigurd Christiansen

    Uttalelser og kommentarer fra de to leirene var svært harde.
    M√•let var √• angripe og skade motparte, samtidig som man √łnsket √• forsvare egne synspunkter.
    Kulturradikalere Kulturkonservative
    "Seksualundertrykkelsen fremkalte nevroser, impotens, frigiditet, angst og melankoli, den forpester menneskenes liv og gjorde dem mottakelig for all slags svindel, og forberedte derved grunnen for alle tyranner. Et fritt seksualliv uten skam og angst ville frigj√łre uante krefter i menneskesinnet, ville gj√łre livet vakkert og rikt og menneskene glade og lykkelige gjennom tusen √•r"

    Sigurd Hoel
    "Men den skade en fordrukken voldtektsmann gj√łr et barn, er liten, sammenlignet med den som en Sigurd Hoel, en Hans Backer Furst, en Rolf Stenersen, en Karo Espeseth kan gj√łre ved sin litter√¶re virksomhet. Ti hos unge piker og gutter kan deres b√łker fremkalle en overbevisning om at kj√łnnslige utskeielser b√łr v√¶re det normale. Og f√łr de er n√•dd utover de farlige utviklings√•r, kan de bli fristet til √• smake p√• den frukt som omtales i disse pornografiske b√łker"

    Fra "En skitten str√łm flyter utover landet"

    Hans Ramm (Morgenbladet 28.19.1931)

    "Den niende landeplage, som Gud sendte menneskene, var et tykt m√łrke. Det l√• over Egypten i tre dage.
    Den tiende landeplage var et m√łrke, som bredte sig over hele Europa og Amerika, og det har varet i 1900 √•r.
    Og det kan være nok."

    Arnulf √ėverland (Kristendommen - den tiende landeplage, 1933)
    "I gamle dager syndet ungdommen i d√łlgsm√•l og med ond samvittighet, nu synder den i sommersol og med glade √łyne"

    Biskop Johan Lunde (som neppe hadde lest mer enn overskriften...)

    "Er det ikke en uhyrlighet at vi til tegn på vår glede heiser til værs et orientalsk torturredskap?"

    Helge Krog"
    "... slike b√łker som de der nu ser dagens lys, er √• t√łmme kloakk i en fjellbekk"

    Fra "En skitten str√łm flyter utover landet"

    Hans Ramm (Morgenbladet 28.19.1931)


To tekster om den √łkende krigsangsten

Den stadig mer spente situasjonen mellom stormaktene i Europa påvirket mange norske forfattere og diktere til å advare mot det de så på som en kommende katastrofe.
To eksempler p√• dette kan v√¶re Olav Duuns "Mennesket og maktene" (1938) og Arnulf √ėverlands "Du m√• ikke sove" (1936)

I romanen "Mennesket og maktene" skildrer Duun "en gruppe mennesker bosatt p√• √łya √ėyv√¶ret, truet av naturkreftene, og i overf√łrt betydning ogs√• av andre ¬ęmakter¬Ľ i det lille og store samfunnet."
"Vi har lov √• oppfatte √ėyv√¶re som noe mer enn en forbl√•st og karrig utpost langs norskekysten. Vi kan nesten oppleve det vesle √łysamfunnet som et sinnbilde p√• menneskets k√•r, her og over alt p√• kloden. Mennesket i kamp med elementene, mennesket i strid med krefter i og utenfor seg selv" og "Duun selv la ikke skjul p√• sin angst for en kommende storkrig". (Wikipedia)
Sv√¶rt kort fortalt kan √łybefolkningens kamp for √• overleve den enorme naturkatastrofen som truer (orkan og springflod), oppfattes som den voksende fascismens trussel mot den siviliserte verden.

I √ėverlands kjente dikt "Du m√• ikke sove" (1936) beskriver han forholdene i et krigsherjet Europa. Borgerkrigen i Spania var en forsmak p√• det som kort tid senere skulle ramme de fleste europeiske landene.
Diktets budskap er at vi M√Ö engasjere oss i kampen mot m√łrkemaktene som sprer d√łd og fordervelse rundt seg.
I en artikkel √ėverland skrev i 1935 p√•pekte han f√łlgende:
"I dag ler vi bare av Quisling. La oss holde opp med det. La oss begripe, at fascismen ikke er latterlig. Den er farlig."

Her er √ėverlands egen kommentar til diktet:

"Det var om v√•ren 1936. Jeg bodde ved fjorden et lite stykke utenfor Oslo. En natt p√• morgensiden v√•knet jeg br√•tt med den meningsl√łse id√© at jeg ikke m√•tte sove. Den behersket mig s√• fullstendig, at det ikke falt mig inn, at jeg kunde bli liggende. Jeg sprang op og kledte p√• mig i en fart og gik ut i storstuen; den vendte rett ut mot fjorden. Det var s√• vidt begynt √• lysne, hele √łsthimmelen var m√łrkt brannr√łd, meget sterkere enn vanlig.
Men denne ideen at jeg ikke m√•tte sove ‚Äď hvor den nu kom fra og hvad den for √łvrig kan ha betydd, den gav √•pning for et undertrykt press av angst, noget den politiske situasjon i Europa gav god grunn til.
Jeg hadde naturligvis lest det som forel√• tilgjengelig av rapporter og beretninger om Hitler-tidens rettsvesen, dens politimetoder og konsentrasjonsleirer, og om den m√•lbevisste opprustning som fant sted; ellers hadde jeg ikke hatt stoff til diktet, men nu kom det. Kladden skrev jeg ned i l√łpet av et par morgentimer. Resten av dagen og neste dag brukte jeg p√• utarbeidelse og kritisk revisjon."



Kort oppsummering av forhold og hendelser som påvirket litteraturen:

Nyttige lenker:

oppdatert 14.11.2015




Litteraturen 1900-1940 : Oppgaver til nyrealismen
Mobilvennlig

Nyrealismen - Oppgaver

UFERDIG!!!
Test deg selv - svarene finner du i teksten:
  • Nevn viktige historiske og politiske hendelser i perioden 1900 - 1940 (tips!)
  • Hvorfor kan vi hevde at det var et "vaktskifte" i litteraturen de f√łrste √•rene etter 1900 ? (tips!)
  • Hvilke to litter√¶re hovedtendenser har vi i Europa fram mot den andre verdenskrigen?
    Skriv noen stikkord om de viktigste forskjellene! (tips!)
  • Gi en kortfattet forklaring p√• hva som menes med
    1. tradisjonalisme (tips)
    2. modernitet ("det moderne prosjektet") (tips)
    3. modernisme (tips)
  • Hvilken tematikk st√•r sentralt hos nyrealistene? Hva kan grunnen til dette v√¶re? (tips)
  • Hvorfor kan man kalle nyrealismen for "etisk realisme"? (tips)
  • Sett opp en punktvis oversikt over sentrale likhetstrekk og forskjeller mellom 1800-tallsrealistene og nyrealistene. (tips)
  • Oppsummer de mest markante s√¶rtrekkene ved nyrealistisk prosa fram mot 1930-tallet (tips)
  • Hvorfor skrev nyrealistene historiske romaner? (tips)
  • Nyrealistene lot ofte handlingen g√• over flere bind. Hvorfor? (tips)
  • Hvilke milj√ł og problemstillinger finner du i kjente verk av Sigrid Undset, Olav Duun, Johan Falkberget og Kristofer Uppdal? (tips)
  • Olav Duun skrev p√• dialekt. Hva tror du var √•rsaken til det?

  • Det er flere quizer om nyromantikken. Her er 16 sp√łrsm√•l i Aftenposten...

  • Spill en nyrealistisk Pac-Man :)
    Du m√• svare p√• sp√łrsm√•l fra nyrealismen for √• kunne spille. Jo flere sp√łrsm√•l du klarer, jo flere ganger f√•r du spille!
    Bruk piltastene p√• tastaturet til √• styre Pac-Man. Spis s√• mange prikker som mulig uten √• bli tatt av sp√łkelsene...
    (ser dessverre ut til å fungere dårlig på mobil...)
    Her er spillet. Lykke til :)

Forslag til fordypningsoppgaver:
  • Nyrealismen og Moderniteten
    Velg tre sentrale forfattere og vis med utgangspunkt i forfatterskapet hvorledes de forholder seg til moderniteten.

  • Kvinnesynet i nyrealistisk litteratur
    Velg tre sentrale forfattere og vis med utgangspunkt i forfatterskapet hvilke kvinnesyn de forfekter.

  • Nyrealismen som samtidslitteratur
    Utviklingen av samfunnet i de f√łrste ti√•rene av 1900-tallet var omfattende og dramatisk. Velg tre sentrale verk og vis hvorledes forfatterne tar stilling til de politiske, sosiale og/eller personlige utfordringene samfunnsendringene f√łrte til.

  • Litter√¶re virkemidler i nyrealismen
    Ta utgangspunkt i sentral litteratur og vis ved eksempler hvilke litter√¶rer virkemidler nyrealistene pr√łvde √• gi et s√• realistisk bilde som mulig av mennesker og milj√ł.

  • Mennesket mellom det himmelske og det jordiske
    Sigrid Unseths triologi "Kristin Lavransdatter" tar opp menneskets evige kamp for √• ta de rette etiske valgene i en innfl√łkt tilv√¶relse.
    Hvorledes kommer dette fram gjennom Kristins liv slik vi får det presentert i triologien?
    Du kan velge √• legge hovedvekten p√• det f√łrste bindet, "Kransen".


oppdatert 14.03.16




1930-tallet : Politikk og ideologi
Mobilvennlig

1930-tallet : Politikk og ideologi - I arbeid!!!

Det er naturlig nok ikke mulig √• trekke et skarpt skille mellom 1920- og 1930-tallet. Om man er ute etter spesielle hendelser som kan markere et skille, er det mulig √• hevde at den √łkonomiske krisen som oppsto etter krakket i Wall Street i 1929, eller Hitlers maktovertakelse i Tyskland i 1933, inneb√¶rer en overgang.
Generelt sett var nok 1920-√•rene en periode da folk f√łlte de var ferdige med det verste, og at verden var inne i en positiv utvikling. P√• 1930-tallet, derimot, ble fremtidsoptimismen erstattet av en adskillig mer pessimistisk tro p√• at nye, og enda st√łrre tragedier enn 1. verdenskrig lurte i n√¶r framtid.
1930-√•rene var en kaotisk periode i europeisk historie der frontene mellom de mange akt√łrene var harde b√•de ideologisk og politisk.
I denne korte teksten er det naturlig nok en umulig oppgave å gi et dekkende bilde av utviklingen fram mot 2. verdenskrig.
Målet her er kun å gi en konsentrert oversikt over helt sentrale sider ved utviklingen og ved det vise hvorledes nasjonale og internasjonale hendelser påvirket norsk litteratur.

A. 1930-tallet internasjonalt

Demokrati
  • De stabile demokratiske kreftene fant man i Vest-Europa og USA.
    Tyskland hadde en demokratisk styreform etter Verdenskrigen, men den var skj√łr.
    Misn√łye med krigsoppgj√łret, hyperinflasjon, enorm arbeidsl√łshet og sosial n√łd banet veien for ekstreme krefter b√•de p√• h√łyre- og venstresiden i tysk politikk.
    Adolf Hitler profiterte på dette, og han kom til makten i 1933. Demokratiet i Tyskland ble erstattet av den ekstreme nazismen.

Kommunisme
  • I Sovjetunionen opplevde man ogs√• en kraftig dreining mot diktaturet. For folk p√• venstresiden innebar den russiske revolusjonen i 1917 starten p√• en positiv utvikling mot et samfunn der alle skulle ha de samme plikter, rettigheter og goder ‚Äď det kommunistiske samfunn.
    Etableringen av Kominterm (Den kommunistiske internasjonale) i 1919 innebar et √łnske om og vilje til √• opprette proletariatets verdensdiktatur, avskaffe klassene og virkeliggj√łre sosialismen som det f√łrste skritt mot det kommunistiske samfunn. Etter en intens maktkamp i 1920-√•rene samlet imidlertid Josef Stalin all makt i sine hender og innf√łrte gradvis et kommunistisk diktatur. Utover p√• 1930-tallet gjennomf√łrte Stalin en brutal utrenskning av alle han trodde kunne true makten. Den mest √•penlyse terroren fant sted da han satte i gang Moskvaprosessene i 1936. I serier av arrangerte rettsaker der resultatet var fastsatt p√• forh√•nd, anklaget Stalin mange av sine n√¶re medarbeidere for forr√¶deri, og d√łmte dem til d√łden.
    Sosialister og kommunister i vesten fulgte sjokkert med i det som skjedde i Moskva, og sv√¶rt mange av dem br√łt b√•ndene de hadde knyttet til Sovjetunionen.
    Sovjetunionen utviklet seg raskt til å bli et beinhard diktatur med Josef Stalin som diktatur.

Fascisme og nazisme
  • Tyskland
    Det tyske demokratiet gikk under ved det tyske riksdagsvalget i 1932 som endte med Hitlers maktovertakelse i januar, 1933.
    Hitler innf√łrte det nazistiske diktaturet med seg selv som 'Der F√ľhrer' ('F√łreren') Den milit√¶re upprustningen skj√łt fart, samarbeidet med det fascistiske Italia √łkte, andre politiske partier ble forbudt og antisemitismen (her: j√łdeforf√łlgelsen) ble en del av offisiell politikk.
    I Spania hjalp Tyskland Francos fascister fram til seier over demokratiet under borgerkrigen (1936-1939)
    I 1936 opprettet Tyskland Antikominternavtalen som et ledd i kampen mot kommunistisk ekspensjon.
    Samme året arrangerte det nazistiske Tyskland de olympiske lekene i Berlin og demonstrerte der sin rasistiske maktpolitikk.
  • Italia
    Benito Mussolini grep makten allerede i 1922 og ledet Italia i en fascistisk retning.
    Han st√łttet aktivt utviklingen av facsisme/nazisme i Europa og kyttet etter hvert n√¶re b√•nd til det nazistiske Tyskland.
    Under den spanske borgerkrigen st√łttet Italia aktivt Francos fascister.
    Mussolinis dr√łm var gjenopprettelsen av et nytt romersk imperium, noe som resulterte i en kraftig opprustning av milit√¶re styrker.
    I 1937 sluttet også Italia seg til Antikominternavtalen (komintern: Se 'Kommunisme' ovenfor).
  • Japan
    Blant de militære ble den antidemokratiske tendensen stadig sterkere i mellomkrigstiden.
    I 1936 inngikk Japan antikominternavtalen med Tyskland og knyttet seg dermed sterkere til den europeiske fascismen.
  • Spania
    I √•rene fram mot 1936 hadde Spania et skj√łrt demokrati.
    Den spanske generalen Franco gjorde oppr√łr i 1936, og han lyktes ved hjelp av nazistisk/fascistisk st√łtte (Tyskland/Italia) med √• innf√łre et fascistisk diktatur i landet.
    Etter Francos endelige seier i 1939 lå demokratiet i Spania med brukket rygg helt fram til midten av 1970-tallet.
    Spania sluttet seg til Antikominternavtalen umiddelbart etter den fascistiske seieren i 1939.
Utviklingen av fascismen i Europa hadde to sentrale historiske forutsetninger:
  • Den √łkonomiske kollapsen etter 1. verdenskrig med tilh√łrende arbeidsledighet
  • Den marxistisk/kommunistiske trusselen
Konklusjon
Demokratiet var på defensiven i Europa gjennom hele 1930-tallet.
Det tegnet seg gradvis opp et bilde av tre politiske blokker:
  1. den demokratiske
  2. den kommunistiske
  3. den fascistiske/nazistiske
Spenningsniv√•et mellom disse blokkene var h√łyt og √łkende, og det ble stadig mer √•penlyst for mange at verden var p√• vei inn i en ny storkonflikt.
Globalt sett var årene fram mot den andre verdenskrig preget av stor politisk og sosial uro.
De internasjonale politiske og ideologiske konfliktene preget naturlig nok også utviklingen i Norge, både politisk, sosialt og litterært.

B. 1930-tallet nasjonalt

Politikk
  • Arbeiderbevegelsen
    Norsk politikk var grovt sett delt i en voksende arbeiderklasse og borgerskapet (konservative) på slutten av 1920-tallet.
    På venstresiden hadde Arbeiderpartiet opplevd kraftige konflikter internt.
    Fram mot begynnelsen av 20-√•ra var partiet delt i en gruppe som √łnsket √• arbeide for revolusjon√¶r klassekamp, og en annen som √łnsket en samarbeidslinje basert p√• gjensidig avtaleverk og gradvise forbedringer av arbeids- og sosiale forhold.
    Et eksempel på endringene i partiet var forholdet til Kominterm (Den kommunistiske internasjonale. Se "Kommunisme" ovenfor)
    I 1919 meldte Arbeiderpartiet seg inn i Kominterm for så i 1923 å melde seg ut igjen. Resultatet ble en oppsplitting av partiet i tre:
    1. Det norske Arbeiderparti var i utgangspunktet revolusjonært og radikalt og meldte seg INN i Komintern i 1919
    2. Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti oppsto i 1921 grunnet Arbeidetpartiets (DnA) medlemskap i Komintern
    3. Norges kommunistiske Parti (NKP) ble stiftet av utbrytere fra Arbeiderpartiet da partiet meldte seg UT av Komintern i 1923
      Dette var den radikale delen av arbeiderne som √łnsket √• fortsette kampen for revolusjon√¶r klassekamp
    Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti og Det norske Arbeiderparti ble sammenslått til Det norske Arbeiderparti (DnA) i 1927
    I utgangspunktet var partiet revolusjonært, men etter 1927 beveget det seg raskt i sosialdemokratisk retning og fikk allerede i 1928 kortvarig regjeringsmakt
    Det nye Arbeiderpartiet br√łt fullstendig med den revolusjon√¶re linjen etter 1930, og i 1935 ble det dannet en arbeiderpartiregjering som satt med makten fram til krigsutbruddet i 1940
  • H√łyresiden
    P√• borgerlig side l√• forholdene tilsynelatende til rette for utvikling av den samme h√łyreekstremismen (fascisme/nazisme) man opplevde i andre europeiske land:
    • En revolusjon√¶r arbeiderbevegelse
    • H√ły arbeidsledighet
    • √ėkonomisk (+ sosial) krise
    • Oppsplittet partim√łnster
    De borgerlige partiene så imidlertid med varierende entusiasme på den nazistiske utviklingen i Tyskland. Det eneste partiet med en klar nazistisk sympati var Nasjonal samling (NS)
    Offiseren Vidkun Quisling, som hadde vært forsvarsminister i bondepartiregjeringen etter stortingsvalget i 1931, forlot Bondepartiet i 1933 og dannet NS.
    Partiet √łnske √• innf√łre et styresett i Norge som bygde p√• nazistisk/fascistisk ideologi
    NS fikk aldri noen stor medlemsmasse i Norge, og partiet hadde minimal politisk innflytelse fram mot nazistenes invasjon 9. april, 1940

    Se "Nyttige lenker" nedenfor dersom du √łnsker mer informasjon.

    Politiske sympatier, kulturkamp og litteratur

    Den spente politiske situasjonen kombinert med store sosiale forskjeller og √łkende skepsis til konservative borgelige normer skapte skarpe fronter og stor spenning.
    Utviklingen i Europa, der den sovjet-russiske kommunismen og den tyske nazismen utgjorde ytterpunktene, påvirket sterkt mange forfattere i Norge.
    Flere så med stor sympati på den russiske revolusjonen og utviklingen i Sovjet-Samveldet fram mot midten av 30-tallet.
    Endelig fikk man fjernet det totalitære og undertrykkende tsar-styret. Grunnlaget ble tilsynelatende lagt for et idealsamfunn der byrder og goder ble rettferdig fordelt.
    Arnulf √ėverland og flere andre forfattere hadde god tro p√• det nye kommunistiske samfunnet, og forventningene var h√łye.
    Josef Stalins utrenskninger utover på 30-tallet, og brutaliteten og urettferdigheten man så i Moskvaprosessene i 1936, fikk imidlertid mange til å innse at det kommunistiske idealsamfunnet hadde utviklet seg til et blodig diktatur.
    Mange av de norske forfatterne som hadde hatt en optimistisk tro på revolusjonen, mistet raskt troen på det kommunistiske idealsamfunnet.

    På samme tid vokste nazismen seg stadig sterkere i Tyskland.
    I utgangspunktet var det delte meninger om hvordan man burde forholde seg til Adolf Hitler og nazistene.
    Etter hvert som nazistyret utviklet seg til et stadig mer tyrannisk diktatur, gikk et √łkende antall forfattere ut med klare advarsler mot nazismen.
    Etter Hitlers maktovertakelse i 1933 ble den tyske fredsarbeideren Carl von Ossietzky sendt til en konsentrasjonsleir. I 1936 mottok han Nobels fredspris mens han var innlagt p√• et sykehus for tuberkulose. Nazistene nektet ham √• motta prisen, og Hitler forb√łd tyskere √• ta i mot fremtidige priser.
    I Norge var det kun Knut Hamsun som st√łttet Hitler. S√• godt som alle andre norske forfattere tok avstand fra nazistenes mishandling av Ossietzsky og knebling av tyske fredsaktivister. Blant de mest kjente av disse forfatterne var Sigrid Undset, Sigurd Hoel, Arnulf √ėverland og Nordahl Grieg.

    Den intense kulturdebatten på 30-tallet bygde i stor grad på de skarpe ideologiske motsetningene i tiden.
    P√• ytterste venstrefl√ły fant man kommunistene, mens man p√• den andre siden fant de konservative som mer eller mindre stilltiende godtok utviklingen i Nazi-Tyskland. For mange konservative var nazistenes anti-kommunistiske politikk god nok grunn til √• godta det meste. Det eneste klart naziprofilerte partiet var imidlertid Nasjonal Samling (NS) med Vidkun Quisling som leder.
    På yttersidene oppsto det to grupper, begge med profilerte aktivister:
    • De kulturradikale
      Frontfigurer: Arnulf √ėverland, Sigurd Hoel og Aksel Sandemose
    • De kulturkonservative
      Frontfigurer: Ole Hallesby, Sigrid Undset og Eivind Berggrav

    Hallesby (professor i teologi) var en konservativ teolog, mens Berggrav (biskop) representerte den mer liberale delen av kirken.

    De to grupperingene hadde hvert sitt tidsskrift.
    De radikale (venstresiden) ga ut tidsskriftet "Mot Dag", mens de konservative brukte "Vor Verden" som sitt talsorgan.
    Pressen for √łvrig sympatiserte henholdsvis med kommunismen (arbeiderpressen) og nazistenes nyordning i Tyskland (endel borgerlige aviser, bl.a. Aftenposten).

    Kulturdebatten: Kortfattet oversikt:
    De kulturradikale De kulturkonservative
    Tidsskrift: Mot Dag
    Politisk radikale, ofte kommunister
    Kritiserte kirken og kristendommen
    Tilhengere av Freuds teorier
    Sentrale navn: Erling Falk, Arnulf √ėverland, Sigurd Hoel
    Tidsskrift: Vor Verden
    Politisk konservative
    Forsvarte de kristne verdiene
    Motstandere av Freuds teorier
    Sentrale navn: Ronald Fangen, Fredrik Ramm, Ole Kristian Hallesby


    Kvinnekampen:
    Moral og sedelighet:
    Kulturdebatten i 1930-årene

    √ėkonomi



    Nyttige lenker:

    oppdatert 04.05.2017









oppdatert 21.01.2016
Visited 3671 times



6.569.181  visitors
Dette nettstedet er organisert av VGSkole.no som en ressursbase for elever i videregående skole
This site is designed and created by VGSkole.no for educational purposes


Kontaktinfo


Tilbud!!! Fri roaming i Europa - Bruk telefonen til alt - også utenfor Norge!