Oppdatert: 21.09.21
Prosalitteraturen i Norge 1900-1940

En ny litterær gullalder




Innledning

Dette er en periode som domineres av en yrende litterær aktivitet.
Enkelte forfattere begynte sin litterære virksomhet i perioden 1850 til 1900, for eksempel Knut Hamsun og Bjørnstjerne Bjørnson. I løpet av de første ti årene av det nye århundret, var det imidlertid ugjenkallelig slutt for alle disse. De samme ti årene produserte til gjengjeld store deler av den nye diktergenerasjonen som skulle ta over.
Nini Roll Anker debuterte i 1898, og deretter kom de nye forfatterne på løpende bånd.
Blant disse var Johan Falkberget, Kristoffer Uppdal, Sigrid Undset, Olav Duun og Ragnhild Jølsen.
1907 var et særdeles produktivt år! Såpass mange store forfattere debuterte det året at man kaller dem '1907-generasjonen' i norsk litteratur.
Både Falkberget, Undset og Duun hører hjemme her.
I Sverige ble den store svenske forfatteren Astrid Lindgren født i 1907, så det var absolutt et svært fruktbart litterært år!

Tidlig i perioden ble det skrevet en god del såkalt 'heimstaddikting', eller 'hjemstavnsdiktning'
Dette var diktning der motivet var forfatternes 'heimstad', eller 'hjemsted', og der karakterer, natur og miljø var hentet derfra. Selv om 'heimstad' er et vidt begrep som kan knyttes til både urbane og rurale strøk, var det helst bygdemiljøene som ble skildret.
Relativt tidlig etter århundreskiftet, og da spesielt etter 1907, debuterte det forfattere som med utgangspunkt i skildringen av lokale forhold tilførte diktningen generelle, allmenmenneskelige problemstillinger.
Dette innebærer begynnelsen på den litterære retningen vi kaller 'nyrealismen'
Denne skal vi se nærmere på i avsnittene som følger.

Et mål med kapitlet om litteraturen 1900-1940 er å få fram de store linjene i perioden. Dette fører til at mange av forfatterne ikke har fått den plassen de fortjener. For å bøte på dette viser vi til omtalen av disse i 'Norsk biografisk leksikon'
De mest sentrale forfatterskapene finner du til høyre i hovedmenyen. De fleste av disse er lenket til artikler i nettutgaven av leksikonet. (kommer)

Med utgangspunkt i impresjonismen, symbolismen og ekspresjonismen utviklet modernismen seg raskt på kontinentet gjennom den første halvdelen av 1900-tallet. Av ulike årsaker fant ikke den samme utviklingen sted i vårt land.
Her til lands slo modernismen først gjennom for fullt etter andre verdenskrig.

I denne seksjonen skal vi primært konsentrere oss om den tradisjonalistiske litteraturen i Norge mellom 1900 og 1940
Da svært mye av denne litteraturen var relativt realistisk, anbefales du å lese denne artikkelen om den historiske bakgrunnen. Den gir deg innblikk i en politisk, sosial og teknologisk utvikling som du vil ha stor nytte av å kjenne til i arbeidet med litteraturen.
Bidrag, rettelser og gode forslag mottas med stor takk! Nederst på siden er det lagt inn lenke til kontaktskjema.

Historisk diktning

Tidligere har vi sett at romantikerne først på 1800-tallet var opptatt av historien. De vendte tilbake til sagatiden og den norske storhetstiden i senmiddelalderen.
Ved å vende tilbake til de 'gyldne tider' da Norge var et mektig, selvstendig land, fant de inspirasjon i kampen for den pågående nasjonale frigjøringsprosessen.
Naturlig nok samlet de seg derfor om beskrivelsen av, og diktningen omkring, store og viktige personer og hendelser.

Den historiske diktningen sto sterkt også hos nyrealistene, men i motsetning til romantikerne skildret de ordinære kvinner og menn.
Dukker det opp historisk kjente personer i hendelsesforløpet, får de vanligvis en perifer rolle.
I sentrum for diktningen finner vi vanlige mennesker som overhode ikke gis noen heltestatus.

Nyrealistene overtok en litterær tradisjon som tidligere var utviklet av ulike europeiske forfattere. Et eksempel på en slik foregangsforfatter kan være Sir Walter Scott i Storbritannia.
Denne sentraleuropeiske romanmodellen dannet grunnlaget for den historiske prosadiktningen i nyrealismen.
Hvorfor valgte norske nyrealister å skrive historiske romaner der handlingen ofte over fylte mange bind?
Et svar kan være at de ønsket å framheve vekslingen mellom enkeltmenneskene og omverdenen, gjerne som et motsetningsforhold mellom den enkeltes individuelle ønsker og press og krav fra samfunnet rundt.
Man var opptatt av å finne årsaker og virkninger i den historiske utviklingen, både for å finne forklaring på en kaotisk samtid, og for å finne verdier i fortiden.
Et annet svar på dette spørsmålet ovenfor ligger i unionsoppløsningen i 1905
Man ønsket å forklare de langsiktige prosessene som hadde ført fram til selvstendigheten for Norge.
Samtidig ville man gjøre rede for årsakene til at det norske samfunnet hadde klart å motstå press og påvirkning utenfra slik at vi kunne bevare vår egenart som nasjon.

Nok en gang kan vi bruke Sigrid Undset som et eksempel.
Hun gikk tilbake til det katolske Norge på 1300-tallet i sin triologi om Kristin Lavransdatter.
Der hadde hun rom til å vise hvorledes religionen blir den bærende kraften som kan gi menneskene troen og håpet de trenger for å komme gjennom livet i en urolig og omskiftelig tid.
Kristin må gjennom en hard kamp med seg selv før hun innser at erotiske, egoistiske drifter og stahet stenger for et meningsfylt samliv med andre mennesker og følelsen av nærhet til Gud.
I triologien blir Kristins evne til å bære ekteskapet sitt et bilde på den utviklingen hun gjennomgår som menneske.
Først i løpet av det siste bindet, "Korset", lykkes hun i å frigjøre seg fra sine jordiske drifter og fullt og helt hengi seg til sin Gud.

Et annet eksempel er Olav Duuns seksbindsverk, "Juvikfolke", som kom ut i årene fra 1918 til 1923
Vi følger livet til seks generasjoner Juvikinger som skildres med "stor styrke, bitende karakteristikker, saftige replikker og fortettet livsvisdom" opp gjennom tiden frem til begynnelsen av forrige århundre.
"Det handler om en slekts storhet og fall, om sosial makt og avmakt, om å ta valg, stå imot press og om å lengte til både et sted og etter kjærligheten. Det handler om mennesker i alle fasetter- og om livet som alltid går videre."
Sitat: Nord-Trøndelag teater
Handlingen strekker seg tilbake til 1600-tallet og går fram til første verdenskrig, det vil si helt inn i Duuns samtid.
I de tre første bindene møter vi Juvikingene i kampen for å fri seg fra hedenskap og villskap. De er stolte og individualistiske og tyr lett til vold for å hevde interessene sine i konfliktene som oppstår med sambygdingene.
Ondskap og hevntrang, fordommer og overtro er krefter som raser i Juvikingene.
I de tre siste bindene følger vi Juvikingen Odin fra smågutt til voksen mann. Han bærer deler av slektsbakgrunnen i seg, og han sliter med å forene overmot og individualisme med et moderne, forpliktende samfunnssyn.
Til sist befinner Odin seg oppå kjølen på en veltet båt sammen med sin verste fiende, Lavrans, i full storm. Båthvelvet tåler bare en mann, og Odin er den sterkeste. Han kan lett skyve Lavrans ut i den visse død.
Hva velger Odin å gjøre i det etiske dilemmaet han befinner seg?
Skal han redde sitt eget liv ved å bruke styrken sin til å skyve vekk den personen han misliker og forakter aller mest her i livet, eller skal han ofre seg selv?

To andre sentrale nyrealistiske forfattere bør også nevnes i denne sammenhengen.
Johan Falkberget er kanskje mest av alt kjent for den humoristiske og satiriske romanen "Bør Børson jr." fra 1920
Det er nok humoren som engasjerer folk flest, men det er også en roman som tar opp og utleverer jobbemiljøet under første verdenskrig.
I triologien Christianus Sextusleverer Falkberget en klar sosial kritikk i skildringen av arbeiderklassens forhold på begynnelsen av 1700-tallet. Triologien kan også leses som en analogi til de konsekvensene nøden og elendigheten førte til forut for den andre verdenskrigen.
I seksbindsverket "Nattens brød" legges handlingen til 1600-tallets Røros, der det brytes koppermalm. Malmkjørersken Ann-Magritt blir leder for bøndene (som leverte veden) og bergarbeiderne (som brøt malmen)
Gjennom hele verket fungerer Ann-Magritt som bæreren av to hovedmotiv: sosialt opprør og kristen idealisme.
Verket viser hvorledes arbeiderklassen har fungert som en sentral kraft i utviklingen fram mot et selvstendig Norge.

Kristofer Uppdal viser i tibindsverket "Dansen gjennom skuggeheimen" hvordan de sosiale forholdene endrer seg i Norge i tiden fra 1870 fram til 1920
Her skildrer han utviklingenn av det nye industrisamfunnet, og hvorledes det vokste fram en ny arbeiderklasse fra det gamle bondesamfunnet.
Vi følger de første omflakkende rallerne, som jobbet på kraftanlegg og jernbane- og veiutbygging, framover mot voknende politisk bevisstgjøring og organiseringen av fagforeninger og partier.

Disse fire forfatterne skriver alle nyrealistisk litteratur som bruker historien som verktøy for å formidle enkeltmenneskets forhold til samfunnet rundt seg, og de personlige etiske utfordringene den enkelte sto overfor.
Som nevnt ovenfor, var målet for den nyrealistiske litteraturen å la samfunnsutviklingen være rammen omkring menneskene og vise hvorledes man kjempet med seg selv for å kunne forholde seg til de store endringene som fant sted.
I et samfunn som endret seg raskt, ønsket forfatterne å problematisere enkeltmenneskets rolle og vise hvilke etiske utfordringer hver enkelt sto overfor.

Nyrealismen

Nyrealisme, også kalt etisk realisme, er en betegnelse på hovedstrømmen av prosadiktning, eller episk (fortellende) diktning, i norsk litteratur fram mot slutten av 1920-årene.

Litteraturen var realistisk fordi den søkte å framstille den ytre virkeligheten, det vil si menneskene, samfunnet, ulike miljøer og aktuelle konflikter, så virkelighetsnært som mulig.
Denne realismen innebar imidlertid også noe nytt dersom vi sammenlikner den med realismen i 1870- og 1880-årene.
Den tidligere realismen bestod i stor grad av skildringer av de høyere sosiale lag i samfunnet, skrevet av mennesker som selv tilhørte 'overklassen'
Ibsens skuespill var gjerne lagt til trange, borgerlige småbymiljø som ikke var knyttet til noen bestemt del av landet.
Det var den personlige analysen og meningene som var det viktigste.
1800-tallsrealismen hadde i stor grad et ønske og en målsetting om å framheve negative sider ved samfunnet, slik at man kunne gjøre noe med disse. Forfatterne var diskuterende og samfunnskritiske.
Noen eksempler på skjevheter i samfunnet som realistene ønsket å sette fingeren på, var kvinnenes manglende rettigheter, det autoritære skolesystemet, den store forskjellen på fattig og rik, embetsmannsveldet og kirkens makt.
Deretter overtok nyromantikken som ledende litterær retning på 1890-tallet fram mot unionsoppløsningen i 1905
Med den framvoksende nyrealismen ebbet nyromantikken ut etter århundreskiftet, men absolutt ikke uten å påvirke de nye realistene vesentlig.
De tok utgangspunkt i den tidligere realismen og kombinerte denne med nyromantikkens interesse for enkeltindividet, sjelelivet og psykologien.
Nyrealismen kan altså oppfattes som en kombinasjon, en forening, av realistenes samfunnsskildring og nyromantikernes dypdykk i enkeltmenneskenes sjeleliv. Nyrealistisk prosalitteratur blir derfor i stor grad skildringer av enkeltmenneskets forhold til samfunnet rundt seg, og de personlige etiske utfordringene den enkelte sto overfor.

Realismen + nyromantikken -> nyrealismen

I den nyrealistiske litteraturen var altså samfunnsutviklingen rammen omkring menneskene, og målet for mange av forfatterne ble å vise hvorledes man kjempet med seg selv for å kunne forholde seg til de store endringene som fant sted.
I et samfunn i stor endring ønsket de å problematisere enkeltmenneskets rolle og vise hvilke etiske utfordringer hver enkelt sto overfor.
Den dramatiske politiske og sosiale utviklingen som fant sted i denne perioden, får du en kortfattet beskrivelse av her.
Viktige forhold og hendelser var
  1. unionsoppløsningen i 1905
  2. sosiale spenninger i forbindelse med industrialiseringen av Norge
  3. omformingen av bygdesamfunnet
  4. misnøye med det moderne samfunnet
  5. erotikk og etikk
  6. den første verdenskrigen
  7. kvinnefrigjøringen
  8. revolusjonen i Russland
  9. de økonomiske krisetidene i 1930-årene
  10. krigsangst knyttet til framveksten av nazismen og facismen
Du finner en grundigere gjennomgang av de enkelte punktene i neste kapittel.

Liksom naturalistene på 1880-tallet skrev også flere av nyromantikerne historier i flere bind som strakte seg over mange slektsledd. Naturalistene gjorde dette for å få klart fram mennesket som et produkt av arv og miljø. Nyrealistene ønsket gjerne å få fram en objektiv bakgrunn for den historiske og sosiale utviklingen som de mente var avgjørende i enkeltmenneskets kamp for å ta de rette etiske valgene.
Det var viktig å få fram sammenhengen mellom nåtiden og fortiden, enkeltindividet og samfunnet det levde i, samt sammenhengen mellom valgene man tar og de konsekvensene de får.

To eksempler på dette kan være Sigrid Undsets triologi "Kristin Lavrandsdatter" og seksbindsverket "Juvikfolket" av Olav Duun.
Kristin lever i den norske senmiddelalderen, og gjennom alle de tre bindene slites hun mellom de fristelsene hun utsettes for og ønsket om å gjøre det rette. Først i det tredje bindet klarer hun å skjære gjennom og oppleve lykken ved å ta de riktige valgene.
I "Juvikfolket", som omfatter hele seks bind, skriver Duun en slektskrønike. Her følger vi slektas historie fra 1600-tallet fram mot første verdenskrig. Vi møter mennesker som utsettes for ulike etiske utfordringer. De kjemper med både personlige konflikter og konflikter knyttet til samfunnet de lever i. Høydepunktet i serien får vi i bind fem og seks.
Der møter vi unggutten Odin, som vi så følger gjennom oppveksten fram til han som voksen mann stilles overfor den største etiske utfordringen et menneske kan møte. I en dramatisk valgsituasjon der det står mellom liv og død, må han ta en helt avgjørende etisk avgjørelse. Han henter moralsk styrke fra ætta og gjør det han ser som det eneste rette.

Begge disse bokverkene skal vi komme tilbake til i forbindelse med forslag til fordypningsemnet/særemnet.

På denne siden får du en innføring i tematikk og motiv i litteraturen fram mot 1940. Denne oversikten dekker også den etiske tematikken som særpreger nyrealismen.

Individet og miljøet

Som nevnt i forrige avsnitt sto forholdet mellom enkeltmennesket og det sosiale miljøet det levde i og forholdt seg til, helt sentralt i nyrealistisk diktning.
Vi fikk følgelig en litteratur med omfattende skildringer av folkelivet, naturen og de sosiale forholdene.
Naturlig nok krevde dette inngående kjennskap til miljøet som ble skildret, og de ulike forfatterne holdt seg derfor innenfor den rammen de kjente best, altså hjemplassen.
Resultatet ble ofte en svært detaljert skildring, både av personer og miljøet. Det sentrale i denne sammenhengen ble å velge ut de detaljene som var vesentlige for tematikk og budskap, og utelate de som var mindre viktige.

Forteller og karakterer

Målet for den nyrealistiske forfatteren var å skildre personer og miljø på en så troverdig måte som mulig.
Slik sett hadde nyrealistene mye til felles med de gamle realistene fra århundret før.
Fortelleren (husk at forfatteren og fortelleren ikke nødvendigvis er den samme) blir gjerne plassert utenfor handlingen.
Leseren får innsyn i handlingen gjennom fortelleren, som gjerne veksler mellom å formidle denne som referat, eller å framstille den scenisk.
På denne måten sikrer fortelleren seg et oversiktlig og bredt perspektiv på hendelser og mennesker, og det blir lett å gi en bred framstilling av både enkeltmennesker og samfunn.
Synsvinkelen er oftest personal.

Personskildringen (karakterene)

Attenhundretallsrealistene var ofte svært kritiske. Karakterene ble ofte både ironisk og direkte satirisk skildret. Nyrealistene, derimot, var langt mer tolerante i sine personbeskrivelser.
De ønsket å skildre hele mennesker med sine sterke og svake sider. Valget av forteller og synsvinkel gjorde det lett å gi en bred oversikt over både enkeltmennesker og miljø.
De lange kronologiske skildringene, ofte over flere bind, med en utenforstående forteller, personlig synsvinkel og skiftende synsvinkel ga leseren et godt innblikk i hvorledes personene utviklet seg over tid, og hvordan endringer i miljøet omkring påvirket denne utviklingen.

Kort oppsummering:

  • Nyrealismen la ofte handlingen til lokale miljø, gjerne miljø forfatteren selv hadde vokst opp i

  • Den var realistisk fordi den søkte å gi en objektiv skildring av virkeligheten

  • Den blir også kalt 'etisk' realisme fordi karakterene må forholde seg til ulike etiske problemstillinger som krever klare valg

  • Hentet tanker og inspirasjon fra nyromantikken og kombinerte dette med deler av den realistiske tradisjonen fra 1880-årene

  • Skrev ofte store verk som strakte seg over tid

  • Forfatterne ønsket å gi folk etiske råd i en vanskelig tid som for mange virket helt kaotisk og meningsløs

  • Vanlig med kronologisk framstilling som referat og/eller scenisk og oftest med en personal, og til tider skiftende synsvinkel

Nyttige lenker:

Kahoot

Uferdig! Er i arbeid...

Generelle lenker:

  1. Uferdig! Er i arbeid...


Lenker brukt i artikkelen:

  1. Forteller og synsvinkel (NDLA)
  2. Nyrealismen - En etisk realisme (NDLA)
  3. Nyrealismen (Wikipedia)








oppdatert 21.09.21
Page visited 51652 times
Totalt:
9.780.221  visitors

Dette nettstedet er organisert av VGSkole.no som en ressursbase for elever i videregående skole
This site is designed and created by VGSkole.no for educational purposes


Kontaktinfo




Ny bok!

Klikk for info...