Oppdatert: 10.09.2018

Litteraturen i Norge 1900 - 1940

Tematikk og motiver



Nyrealismens tematikk og motiver


Tematikk og motiver fram til 1940

Nyrealistene forente sentrale sider ved den kritiske realismen med nyromantikernes interesse for enkeltindividet og dets sjeleliv.
I motsetning til nyromantikernes trang til å dykke inn i og utforske den enkeltes psyke, ønsket nyrealistene å understreke det etiske ansvaret hver enkelt hadde for å handle riktig.
Det moderne industrisamfunnet som vokste fram endret kraftig på gamle normer og tradisjoner. Nyrealister som Undset, Duun, Falkberget og Hamsun så det som en oppgave å fungere som en motvekt mot det som de oppfattet som en nedbryting av det gamle normsystemet. Det var da naturlig at litteraturen skildret alle samfunnsklassene, og da med hovedvekt på gjennomsnittsborgeren.
Samfunnsutviklingen førte til at gårdsarbeidet for mange ble erstattet av industriarbeid, som igjen førte til fraflytting fra landsbygda til industristedene. Den tette kontakten med slekt og venner hjemme ble følgelig redusert.
Verdenskrigens massemyrderier stilte menneskene overfor spørsmålet om det virkelig fantes gode begrunnelser til å drepe andre i kampen mot det onde.
Kvinnene opplevde en frigjøring fra det gamle kjønnsrollemønsteret som i langt større grad gjorde det mulig for dem å leve ut sine egne behov både med hensyn til utdanning og ekteskap.
Dersom man ikke fikk utviklet seg som menneske innenfor ekteskapet, hadde man ikke da en plikt overfor seg selv som et fritt menneske å bryte ut av det? Burde man tviholde på gamle verdier og normer for å bremse opp det generelle forfallet man mente å se i forbindelse med utviklingen av det moderne samfunnet?
Fører det nødvendigvis til lykke å kunne følge egne lyster og egen trang til selvrealisering i forbindelse med kjærlighet og valg av levemåte?
Var det slik at mange av de etiske dilemmaene man sto overfor var fullt og helt knyttet til det moderne samfunnet som utviklet seg?
Kanskje mange av de sentrale problemstillingene generelt sett var tidløse?

Nettopp tanken om at flere av problemstillingene ovenfor ble sett på som tidløse, førte til at flere av de store nyrealistene valgte å legge handlingen tilbake i tid.

La oss se nærmere på hvordan datidens forhold og hendelser påvirket valg av tema og motiv fram mot andre verdenskrig:
  1. Unionsoppløsningen i 1905
    styrket nasjonalismen, og med det også interessen for norsk historie, språk og kultur. Nasjonsbyggingen skjøt fart og det oppsto en livlig diskusjon om hva norsk kultur egentlig var.
    Språkutviklingen hadde gjort litteraturen lettere tilgjengelig for hele befolkningen. Både landsmål og riksmål (nynorsk og bokmål) ble gjennom flere språkreformer fornorsket både med hensyn til syntaks, grammatikk og ordtilfang. Dette ga forfatterne mulighet til å skrive langt mer realistisk om miljø og personer.
    Denne langt mer realistiske språkbruken i litteraturen åpnet for en langt større målgruppe enn tidligere.


  2. Omformingen av bygdesamfunnet
    var ofte et sentralt motiv. Bytte- og selvbergingsøkonomien ble erstattet av pengeøkonomiens kjøp, salg og spekulasjoner.
    Denne nye, kapitalistiske samfunnsstrukturen ble av mange oppfattet som et problem. Riktignok åpnet den for en adskillig større grad av individualisme og personlig frihet, men også for svindel og misunnelse.
    Problematiseringen av de negative sidene ved kapitalismen kommer ofte fram både direkte og indirekte i litteraturen.
    For noen kunne det gå riktig bra økonomisk, mens andre kunne gå konkurs. Her møter vi mennesker i litteraturen som sliter med problemer og konflikter som kan føre til dype moralske konsekvenser.

    Anbefalt litteratur: "Juvikfolke" og "Medmenneske" av Olav Duun


  3. Sosiale spenninger i forbindelse med industrialiseringen
    Industrialiseringen skapte to nye klasser: arbeiderklassen og den nykapitalistiske borgerklassen.
    Borgerklassens utbytting av arbeiderne førte raskt til dannelsen av arbeidstakerorganisasjoner som kjempet for medlemmenes rettigheter. Denne konflikten mellom arbeidere og kapitalister, samt arbeidernes kamp for å bedre sine kår, var et sentralt motiv i svært mye av den 'arbeiderdiktningen' som ble skrevet.
    Denne problemstillingen hadde også betydning for omformingen av landsbygda. Kapitaliseringen av bygdesamfunnet førte til at mange unge mennesker fra bygdene ble tvunget til å søke jobb i fabrikkene i byene eller som omreisende arbeidere ved de nye industri- og kraftproduksjonsanleggene som vokste opp rundt om i landet.

    Et hovedverk i denne sammenhengen er Kristofer Uppdals romanserie "Dansen gjennom skuggeheimen"
    Her følger vi utviklingen fra den forhenværende bondesønnen, via den omstreifende, individualistiske rallaren, til den klassebevisste organisasjonsmannen.

    Johan Falkbergets "Christianus Sextus" og "Nattens brød" fører oss tilbake til det gamle gruvesamfunnet på Røros. Her møter vi en sterk kritikk av de sosiale forholdene for arbeiderne.


  4. Misnøye med det moderne samfunnet
    Dette motivet går igjen i nyrealismen.
    Det "naturlige livet" man hadde levd så langt, var utfordret og truet av industrialisering og modernisering.
    Mange lengtet tilbake til den enklere og mer håndterlige fortiden.

    Knut Hamsun utviklet seg til å bli en sterk kritiker av det moderne samfunnet som vokste fram. Han hadde ingen sans verken for industrisamfunnets kapitalister (borgerklassen) eller proletarer (arbeiderklassen). Han mislikte sterkt utviklingen av landsmålet (nynorsken), og skildrer sarkastisk overgangen fra den gamle daleren (specidaler) til den moderne kronen.
    Det moderne bylivet oppfattet han som det rene forfallet. De positive verdiene fant Hamsun i det gamle bondesamfunnet der maktfordelingen var hierarkisk med mannen på topp.
    Flere av bøkene hans viser hvorledes gamle bondeverdier brytes ned og menneskene blir rotløse og fremmedgjort ved framveksten av det nye industrisamfunnet.
    To sentrale verk i forbindelse med dette er "Barn av tiden" og "Segelfoss by"
    Idealiseringen av bondesamfunnet og den gamle storbonden finner du i nobelprisvinneren til Hamsun, "Markens grøde"


  5. Kvinnefrigjøringen
    I dag ser vi på likestilling mellom kvinner og menn som noe helt naturlig. Slik var det ikke for alle nyrealistene.
    Fram mot 1900-tallet hadde kvinner vært utsatt for en systematisert politisk, sosial og ideologisk undertrykking.
    Kvinners (og menns) kamp mot urettferdigheten åpnet for større muligheter for kvinnene etter århundreskiftet.
    I 1913 fikk endelig kvinner i Norge stemmerett, og dermed formelt sett fulle borgerrettigheter.
    I samtiden følte mange at kvinnens adgang til å bestemme over sitt eget liv brøt med sentrale etiske verdier.
    Kvinnens oppgave var å være en god hustru og mor.
    Kvinnefrigjøringen ble derfor av enkelte oppfattet som et problem.
    Dette ser vi i Sigrid Undsets (nbl) forfatterskap.
    Hun mener kvinnen bør ofre seg for familien selv om hun skulle leve i et ulykkelig ekteskap. Hovedoppgaven til kvinnen er å arbeide med seg selv for å kunne godta livet sitt, nær sagt uansett hvor ille det måtte være. Selv i et bunnløst ulykkelig ekteskap bør hustruen ofre seg.
    På dette viset kan de realisere seg selv og skape en meningsfylt tilværelse i ekteskapet.
    Plikt, ansvar og troskap er stikkordene for en god hustru.
    Sigrid Undset mente at man ikke måtte godta oppløsningen av gamle normer og verdier.
    Der Ibsens Nora forlater mann og barn for å realisere seg selv framfor å underkaste seg ektemannen, ender Undsets kvinner opp i ulykke, elendighet, og til og med selvmord, når de følger sine egne lyster.
    I "Kristin Lavransdatter" møter vi dette temaet i Kristins livslange kamp for å ta de riktige valgene, noe hun ikke klarer før i det tredje og siste bindet. Resultatet av Kristins brudd med samfunnets normer og regler blir at hun ikke oppnår full lykke, hverken i ekteskapet med Erlend, eller i livet generelt.
    Denne triologien egner seg for øvrig utmerket som utgangspunkt for særemnet/fordypningsemnet i tredje klasse.
    Et alternativ kan være å legge opp "Kransen" (bind 1) + en bok fra to andre forfattere, for eksempel Duun og Hamsun.

    Anbefalt litteratur: "Jenny" (snl) + "Kristin Lavransdatter"

    Andre nyrealister hadde imidlertid en helt annen holdning til kvinnenes plass i samfunnet.
    Hos de fleste, og da spesielt hos de kvinnelige forfatterne, møter vi ofte kvinner som ikke får utnyttet evnene sine i datidens mannssamfunn.
    Cora Sandels (nbl) tre bøker om Alberte (wiki) representerer et ganske annet kvinnesyn enn det Undset hevdet.
    Denne trilogien skildrer en ung kvinnes kamp for å realisere seg selv og bli selvstendig til tross for sterke normer og krav i et kvinnefientlig samfunn.
    Både i Alberte-triologien og i en stor mengde noveller viser Cora Sandel hvorledes kvinner lider og fremmedgjøres under den firkantete og stivnede kjønnsmoralen i den norske partiarkalske samfunnet.

    Andre aktuelle kvinnelige forfattere som bidro med sine erfaringer i perioden, hvorav flere skrev helt opp mot våre dager, var Gro Holm, Magnhild Haalke, Ingeborg Refling Hagen, Halldis Moren Vesaas og Aslaug Vaa.

    Duuns mange kvinneskikkelser er 'hele' kvinner med en stor grad av personlig integritet, og en sterk ansvarsfølelse både overfor seg selv og slekten.
    Han presenter ikke kvinnene som rotløse ofre for en kaotisk tid, men viser gjennom en dyp psykologisk forståelse hvorledes de har styrke til å bruke fortiden som et grunnlag for å forstå og forholde seg til den nye tiden.
    Duuns kvinner tar ofte ledelsen og makten i kampen for seg og sine nærmeste.
    Det er viktig å forstå at hos Duun er både kvinner og menn vanlige mennesker stilt overfor den daglige kampen for å velge det rette for seg og sine.
    Et godt symbol på Duuns forhold til kvinner og kvinnekamp kan være de to bøkene om Sigyn. Den siste, med samme navn, kom ut i 1913, det året norske kvinner fikk stemmerett.
    "Stemmerettsjubileet blir markert blant annet ved at Kulturminnedagene i 2013 skal handle om kvinners liv og livsvilkår. Duuns romaner Nøkksjølia (1910) og Sigyn (1913) handler om Sigyns liv som barn, ungdom og voksen kvinne. Romanene foregår i samtid, og forteller slik om kvinneliv og kvinners livsvilkår på samme tid som kampen om kvinners stemmerett sto på som hardest."
    (kilde: Olavduun.no)


  6. Den første verdenskrigen
    Norge forholdt seg nøytralt under den første verdenskrigen, og befolkningen ble derved spart for de grusomme lidelsene som rammet millioner av mennesker i Europa. Et unntak var sjøfolkene våre, som ble utsatt for nådeløse angrep fra tyske ubåter. Nesten 900 norske handelsskip ble senket og rundt 2000 mann ble drept.
    Allikevel fikk ikke krigen noen stor innvirkning på norsk litteratur.
    Kristoffer Uppdal skrev dikt som "Dansen", som skildrer det vanviddet som drepte millioner av unge mennesker på kontinentet. Nordahl Grieg fikk i 1935 oppført skuespillet "Vår ære og vår makt". Dette "stykket skildrer livet blant sjøfolk og redere i Bergen i den såkalte «jobbetiden» under første verdenskrig, og kontrasterer redernes spekulasjon og overflod med sjøfolkenes risikofylte arbeid og harde liv." (Wiki)

    Det var imidlertid blant utenlandske forfattere den store krigslitteraturen ble skrevet. For norske elever er kanskje de mest kjente titlene romaner som "Farvel til våpnene" (Ernest Hemingway) og "Intet nytt fra vestfronten" (Erich Maria Remarque), samt dikt som "Dulce et Decorum est" (Wilfred Owen) og "The Soldier" (Rupert Brooke)
    Du finner noen av de mest kjente bøkene omtalt på denne siden.

    Blant de europeiske modernistene var det spesielt dadaistene som konfronterte krigsgalskapen ved å angripe det etablerte, tradisjonelle samfunnet som ikke hadde kunnet hindre krigen i å bryte ut.


  7. Revolusjonen i Russland
    Oktoberrevolusjonen i 1917 innebar en overgang til et kommunistisk styresett i Russland. Etableringen av den nye Sovjet-Unionen sendte sjokkbølger over hele Europa. Kommunistene hadde som et hovedmål å spre revolusjonen til alle land. For borgerskapet i den vestlige verden innebar dette en høyst realistisk trussel. I revolusjonære arbeiderkretser, derimot, representerte den russiske revolusjonen en enorm inspirasjon og oppmuntring. Mange vestlige forfattere brukte aktivt pennen som et våpen i kampen for sosialisme og kommunisme.

    Her hjemme var det trolig dikteren Rudolf Nilsen som framsto som den mest åpenbare revolusjonære dikteren.
    I dikt som "Nr. 13" og "Revolusjonens røst" agiterer han åpent for en kommunistisk revolusjon i Norge.
    Du finner "Nr. 13" her + et eksempel på en tolkning.
    I denne artikkelen (snl) kan du lese mer om arbeiderdiktning i Norge.
    Arbeiderdiktning egner seg godt som ramme rundt et fordypningsemne/særemne.


  8. Økonomisk krise og krigsangst
    Den revolusjonære vinden som blåste over Europa, kombinert med økonomiske krisetider, radikaliserte deler av arbeiderklassen. Som en reaksjon på dette, og i frykt for kommunismen, beveget mange seg mot det ekstreme høyre.

    Viktige hendelser som stimulerte til en slik polarisering av det norske (og europeiske) samfunnet var:


      1. Europa opplevde fattigdom, nød, sult på grunn av den økonomiske krisen som oppstod etter børskrakket i Wall Street i 1929
      2. Den ekstreme situasjonen la grunnlaget for ekstreme politiske bevegelser
      3. I Italia overtok Mussolini og innførte et fascistisk styre, Hitler og nazistene vant makten i Tyskland, og Francos fascister vant borgerkrigen i Spania
      4. I Japan tapte demokratiet for de fascistiske kreftene
      5. På venstresiden vokste det fram store kommunistpartier i mange europeiske land
      6. I Sovjet tok Stalin makten i 1927 og innførte det totale kommunistiske diktaturet
      7. De demokratiske partiene ble kraftig svekket og tildels latterliggjort

      8. Verden nærmet seg en ny og enda mer katastrofal konflikt



      1. I Norge hadde Det norske arbeiderparti (DNA) sluttet seg til Komintern (internasjonal kommunistisk organisasjon som skulle lede verdensrevolusjonen) i 1920-årene
      2. Vidkun Quisling dannet Nasjonal Samling (NS) i 1933 (nazivennlig)
      3. Spenningen mellom arbeidstakere og arbeidsgivere var svært høy. Menstadslaget i 1931 kan være et eksempel på en slik konflikt
      4. Moskvaprosessene og Stalins terrorvelde i Sovjet skremte både vanlige folk og politikere
      5. Mange så på de høyreeksteme partiene som 'bolverket mot kommunismen'
      6. De fleste norske avisene omtalte Hitlers politikk relativt positivt fram mot krigsutbruddet. Unntaket var Dagbladet som tidlig advarte mot nazismen

      7. Stadig flere nordmenn skjønte at det bar mot en ny storkrig




  9. Moraldebatten på 1930-tallet
    Arbeidet for kvinnefrigjøringen, ulike sosiale og kulturelle impulser fra utlandet, spesielt østerrikeren Sigmund Freuds vektlegging av fortrengt seksualitet, førte til at mange stilte seg kritiske til de etablerte samfunnsnormene.
    De stridende partene kan grovt sett fordeles i to grupper: De kulturradikale og de kulturkonservative.
    Som tidligere nevnt var 1930-tallet en periode med stigende spenning og store konflikter, både politisk, sosialt og kulturelt.
    De kulturradikale lå gjerne til venstre i det politiske landskapet, var opptatt av de store sosiale forskjellene, stilte seg skeptiske til konservativ kristendom, og de var påvirket av den nye psykologien, som blant annet bygget på Freud.
    De kulturkonservative, derimot, var i stor grad politisk konservative, forsvarte en mer bibeltro kristendom, og så med dyp skepsis på Freuds tanker om fortrengt seksualitet og de farene disse innebar for sedeligheten og samfunnsmoralen.

    Fra slutten av 1920-årene ble det utgitt en voksende mengde av litteratur som på ulike vis tok opp spørsmål religion, seksualitet og psykologi.
    To eksempler på tekster som ble oppfattet som sterkt provoserende, til og med pornografiske, av de kulturkonservative, er Sigurd Hoels "Syndere i sommersol" (1927) og "Fjorten dager før frostnettene" (1935)
    I "Fjorten dager før frostnettene" ønsker Hoel å vise hvorledes evnen til kjærlighet kan ødelegges av en puritansk, autoritær oppdragelse.
    Bare tittelen Syndere i sommersol" var nok til å piske opp stemningen på konservativ side, spesielt blant prestene.
    Da boken ble skrevet, bodde Hoel i Østerrike, og han ble kjent med tankene bak Sigmund Freuds psykoanalyse. I "Syndere i sommersol" merker vi denne påvirkningen klart. Dersom du leser denne kortfattede artikkelen om Freud, ser du hvilken vekt Freud la på fortrengte tanker og impulser i barndommen. Han mente en puritansk preget sosialiseringsprossess kunne føre til at sentrale, og da spesielt seksuelle følelser ble fortrengt, det vil si undertrykket og arrestert fordi de ikke var sosialt akseptert. Kort sagt kunne dette føre til alvorlige komplekser i voksen alder (nevroser, angst og psykoser)
    Freuds metode gikk ut på å strebe etter å bevisstgjøre disse fortrengte følelsene slik at man kunne bearbeide dem. Behandlingen går ut på å trenge ned i underbevisstheten for å avdekke årsakene til lidelsene.
    I boken til Hoel beskriver han unge menn og kvinner som har erkjent dette, og som følgelig ønsker å frigjøre seg fra all uønsket fortrengning. Det må legges til at boken også viser at det å fri seg fra gammeldagse normer og regler ikke nødvendigvis er så lett. Det var det neppe alle kritikerne som fikk med seg.
    Uansett var konseptet med unge, ugifte kvinner og menn alene på hyttetur hårreisende for presteskapet. På samme søndag ble boken fordømt fra hele sju prekestoler.

    Kulturradikalere Kulturkonservative
    Politisk venstreside (radikale + kommunister) Politisk høyreside (konservative/prester)
    Angrep kirke og kristendom Forsvarte kristendommen
    Tilhengere av Freuds teorier Motstandere av Freud
    Organ: "Mot Dag" Organ: Vor Verden
    Frontfigurer:

    Sigurd Hoel
    Helge Krog
    Arnulf Øverland
    Sigurd Hoel
    Frontfigurer:

    Ole Hallesby
    Kristian Schelderup (liberal teolog)
    Fredrik Ramm
    Ronald Fangen
    Sigurd Christiansen

    Uttalelser og kommentarer fra de to leirene var svært harde.
    Målet var å angripe og skade motparte, samtidig som man ønsket å forsvare egne synspunkter.
    Kulturradikalere Kulturkonservative
    "Seksualundertrykkelsen fremkalte nevroser, impotens, frigiditet, angst og melankoli, den forpester menneskenes liv og gjorde dem mottakelig for all slags svindel, og forberedte derved grunnen for alle tyranner. Et fritt seksualliv uten skam og angst ville frigjøre uante krefter i menneskesinnet, ville gjøre livet vakkert og rikt og menneskene glade og lykkelige gjennom tusen år"

    Sigurd Hoel
    "Men den skade en fordrukken voldtektsmann gjør et barn, er liten, sammenlignet med den som en Sigurd Hoel, en Hans Backer Furst, en Rolf Stenersen, en Karo Espeseth kan gjøre ved sin litterære virksomhet. Ti hos unge piker og gutter kan deres bøker fremkalle en overbevisning om at kjønnslige utskeielser bør være det normale. Og før de er nådd utover de farlige utviklingsår, kan de bli fristet til å smake på den frukt som omtales i disse pornografiske bøker"

    Fra "En skitten strøm flyter utover landet"

    Hans Ramm (Morgenbladet 28.19.1931)

    "Den niende landeplage, som Gud sendte menneskene, var et tykt mørke. Det lå over Egypten i tre dage.
    Den tiende landeplage var et mørke, som bredte sig over hele Europa og Amerika, og det har varet i 1900 år.
    Og det kan være nok."

    Arnulf Øverland (Kristendommen - den tiende landeplage, 1933)
    "I gamle dager syndet ungdommen i dølgsmål og med ond samvittighet, nu synder den i sommersol og med glade øyne"

    Biskop Johan Lunde (som neppe hadde lest mer enn overskriften...)

    "Er det ikke en uhyrlighet at vi til tegn på vår glede heiser til værs et orientalsk torturredskap?"

    Helge Krog"
    "... slike bøker som de der nu ser dagens lys, er å tømme kloakk i en fjellbekk"

    Fra "En skitten strøm flyter utover landet"

    Hans Ramm (Morgenbladet 28.19.1931)



To tekster om den økende krigsangsten

Den stadig mer spente situasjonen mellom stormaktene i Europa påvirket mange norske forfattere og diktere til å advare mot det de så på som en kommende katastrofe.
To eksempler på dette kan være Olav Duuns "Mennesket og maktene" (1938) og Arnulf Øverlands "Du må ikke sove" (1936)

I romanen "Mennesket og maktene" skildrer Duun "en gruppe mennesker bosatt på øya Øyværet, truet av naturkreftene, og i overført betydning også av andre «makter» i det lille og store samfunnet."
"Vi har lov å oppfatte Øyvære som noe mer enn en forblåst og karrig utpost langs norskekysten. Vi kan nesten oppleve det vesle øysamfunnet som et sinnbilde på menneskets kår, her og over alt på kloden. Mennesket i kamp med elementene, mennesket i strid med krefter i og utenfor seg selv" og "Duun selv la ikke skjul på sin angst for en kommende storkrig". (Wikipedia)
Svært kort fortalt kan øybefolkningens kamp for å overleve den enorme naturkatastrofen som truer (orkan og springflod), oppfattes som den voksende fascismens trussel mot den siviliserte verden.

I Øverlands kjente dikt "Du må ikke sove" (1936) beskriver han forholdene i et krigsherjet Europa. Borgerkrigen i Spania var en forsmak på det som kort tid senere skulle ramme de fleste europeiske landene.
Diktets budskap er at vi MÅ engasjere oss i kampen mot mørkemaktene som sprer død og fordervelse rundt seg.
I en artikkel Øverland skrev i 1935 påpekte han følgende:
"I dag ler vi bare av Quisling. La oss holde opp med det. La oss begripe, at fascismen ikke er latterlig. Den er farlig."

Her er Øverlands egen kommentar til diktet:

"Det var om våren 1936. Jeg bodde ved fjorden et lite stykke utenfor Oslo. En natt på morgensiden våknet jeg brått med den meningsløse idé at jeg ikke måtte sove. Den behersket mig så fullstendig, at det ikke falt mig inn, at jeg kunde bli liggende. Jeg sprang op og kledte på mig i en fart og gik ut i storstuen; den vendte rett ut mot fjorden. Det var så vidt begynt å lysne, hele østhimmelen var mørkt brannrød, meget sterkere enn vanlig.
Men denne ideen at jeg ikke måtte sove – hvor den nu kom fra og hvad den for øvrig kan ha betydd, den gav åpning for et undertrykt press av angst, noget den politiske situasjon i Europa gav god grunn til.
Jeg hadde naturligvis lest det som forelå tilgjengelig av rapporter og beretninger om Hitler-tidens rettsvesen, dens politimetoder og konsentrasjonsleirer, og om den målbevisste opprustning som fant sted; ellers hadde jeg ikke hatt stoff til diktet, men nu kom det. Kladden skrev jeg ned i løpet av et par morgentimer. Resten av dagen og neste dag brukte jeg på utarbeidelse og kritisk revisjon."




Kort oppsummering av forhold og hendelser som påvirket litteraturen:

Nyttige lenker:
oppdatert 30.09.2018



oppdatert 30.09.2018
Page visited 14007 times
Totalt:
6.632.673  visitors

Dette nettstedet er organisert av VGSkole.no som en ressursbase for elever i videregående skole
This site is designed and created by VGSkole.no for educational purposes


Kontaktinfo




Tilbud!!! Fri roaming i Europa - Bruk telefonen til alt - også utenfor Norge!