Språklige virkemidler


En oversikt over virkemidler vi alle bruker både i tale og skrift.



Denotasjoner
Konnotasjoner
Assosiasjoner
- Plussord
- Minusord
- Synonymer

Språklige bilder
- Metaforer
- Sammenlikninger
- Symboler
- Besjeling
- Personifikasjon
- Allusjoner
- Klisjéer

Ordklasser og former
- Verb
- - Historisk presens
- - Passiv - Substantiv
- - Verbalsubstantiv
- - Genitiv
- - Enkel/dobbel bestemmelse
- Adjektiv/adverb

Syntaks
- Setningslengde
- Side-/underordning
- Setningsemner
- Ufullstendige setninger
- Setningsinversjon

Komposisjon

Gjentakelser
Kontraster
Synsvinkel
Stilvalg

Diverse
- Eufemismer
- Dysfemismer
- Muntlige småord
- Slang og jargong
- Arveord
- Lånord
- Fremmedord
- Faguttrykk
- Retoriske spørsmål
- Ironi
- Satire
- Humor
- Allitterasjoner
- Lydmalende ord
- Rytmeeffekter



Denotasjon og konnotasjoner

a) La meg være sola di

b) Sol i hjertet

c) Synnøve Solbakken

d) Sola skinner på deg

Grunnbetydningen av 'sol' er at den er et glødende himmellegeme som utgjør midtpunktet i vårt solsystem.
En slik betydning av ordet 'sol' kaller vi ordets denotasjon, den egentlige betydningen.
Astronomer og andre vitenskapsfolk arbeider stort sett med den denotative betydningen av 'sol'. I vanlig tale og skrift ser vi imidlertid at ordet 'sol' kan bli brukt i sammenhenger som gir mottakeren andre idéer og tanker enn grunnbetydningen.
Til alle tider har sola vært så viktig for menneskene at den har fått en mengde tilleggsbetydninger. Brukes 'sol' for eksempel om mennesker i ulike sammenhenger, kan det gi signaler om kjærlighet, vitalitet, ekthet, fruktbarhet, glede, hell, lykke, osv. (Sola skinte over ekteskapet deres). Alle slike tilleggsbetydninger kaller vi konnotasjoner.
Forklar hvilke konnotasjoner 'sol' har slik ordet er brukt i eksemplene til høyre?

Den denotative (grunnleggende) betydningen av 'øks' er "hoggeredskap med skarp egg" (Escolas ordbok). De fleste vil uten problemer finne mange tilleggsbetydninger til denne denotasjonen.
Nedenfor ser du tre økser i ulike sammenhenger. Hvilket av bildene viser kun den grunnleggende, eller denotative funksjonen?
I de to andre bildene er øksa satt inn i ulike sammenhenger som trolig vil få iakttakeren til å tenke på andre forhold enn kun denotasjonen. Hvilke tilleggsbetydninger, eller konnotasjoner, mener du at de to andre bildene kan ha?


Mange vil nok produsere flest negative konnotasjoner forbundet med'øks'.
En øks er mer enn kun et arbeidsredskap. Den har blitt brukt i forbindelse med henrettelser, krigføring og drap i hundrevis av år, og mange mennesker føler fortsatt et visst ubehag for øksa nettopp på grunn av alle de negative konnotasjonene.
Selv uttalen av ordet forsterker dette. Den korte vokallyden etterfulgt av en ustemt plosiv og frikativ maler opp et bilde av noe hurtig, hardt og fatalt. Slik sett er det samsvar mellom uttalen og mange av de negative konnotasjonene. Derfor kan vi kalle 'øks' et lydmalende ord.

Vi har nå sett på to eksempler, 'sol' og 'øks'. I det første tilfellet har vi stort sett en denotasjon med positive konnotasjoner. I det andre dominerer de negative konnotasjonene. Det er imidlertid ikke alltid slik at en denotasjon enten gir positive eller negative konnotasjonerer.
I mange tilfelle kan sammenhengen ordet er satt inn i (konteksten), eller mottakerens holdninger og oppfatninger, produsere konnotasjoner med ulik verdi av samme denotasjon.
Dette kommer vi nærmere inn på i avsnittet om pluss- og minusord.

Konnotasjoner er altså alle de tilleggsbetydningene majoriteten av en befolkningsgruppe knytter til en denotasjon. Men, hva så med de tilleggsbetydningene enkeltindivider legger i en denotasjon? Det er ofte slik at man på grunn av helt spesielle omstendigheter produserer egne tilleggsbetydninger, altså tilleggsbetydninger som få andre mennesker kan se fornuft i.
Grethe har for eksempel spist kalkun hver eneste julaften siden hun ble født. Det er en tradisjon å ha kalkun til jul i hennes familie. Hver gang Grethe ser esker med kalkun i butikken, tenker hun automatisk på jul. Sier noen 'kalkun' til Grethe, melder de samme juletankene seg på nytt.
'Kalkun' produserer altså tilleggsbetydningen 'jul' hos Grethe. Siden dette neppe gjelder majoriteten av befolkningen, kan vi ikke kalle 'jul' en konnotasjon til 'kalkun'. Når tilleggsbetydningene kun har mening for enkeltindivider, ikke majoriteten, kaller vi dem 'assosiasjoner'.
Selv om begrepene konnotasjoner og assosiasjoner kan virke vanskelige i utgangspunktet, er det lett å skjønne at dette er noe vi alle stadig vekk bruker både i tale og skrift. Vi tenker bare ikke på det.

Denotasjon Begrepets grunnleggende betydning
'sol' = glødende himmellegeme som utgjør midtpunktet i vårt solsystem
'øks' = hoggeredskap med skarp egg
Konnotasjon De tilleggs- eller bibetydningene til en denotasjon flertallet av en befolkningsgruppe har
'sol' -> kjærlighet, vitalitet, ekthet, fruktbarhet, glede, hell, lykke, osv.
'øks' -> død, drap, krig, henrettelser, rå vold, kutt, ødeleggelser, osv.
Assosiasjon De tilleggs- eller bibetydningene til en denotasjon enkeltindivider i en befolkningsgruppe har
'kalkun' -> 'jul', 'egg og bacon' -> 'påske',

Det er svært vanlig å bruke mange konnotasjoner i ekspressive tekster, for eksempel i dikt. I informative tekster som lærebøker, oppslagsverk, o.l. er det gjerne den denotative betydningen som står sentralt. Man skal imidlertid være forsiktig med å sette opp sakprosa og poesi som absolutte motsetninger. Sakprosaen kan ofte produsere ulike konnotasjoner hos mottakeren, og et dikt kan inneholde rene denotasjoner.

Platons denotasjoner:

Den berømte filosofen i Athen hadde et syn på tilværelsen som kan minne litt om forholdet mellom denotasjoner og konnotasjoner.
Han mente at alt vi har rundt oss i verden kun er mer eller mindre vellykkede kopier av fullkomne forbilder.
Bak hver eneste ting eller skapning finnes det en fullkommen original.
Selv om Platon ikke hadde arbeidet vårt med språklige virkemidler i tankene da han utviklet filosofien sin, kan man allikevel ane en liten sammenheng.
Platons uforanderlige, ideelle former kan minne om våre denotasjoner. Hans ufullkomne kopier, som blir oppfattet ulikt av ulike mennesker, blir i så fall våre konnotasjoner og assosiasjoner.

Platons tanker har for øvrig hatt så stor betydning for utviklingen av vår vestlige kultur at du bør lese en litt grundigere artikkel om denne store filosofen.


Nyttige lenker:

Semiologi (Utdypende stoff for interesserte)
  • "Semiotics for Beginners" av David Chandler (engelskspråklig)

  • En omfattende engelskspråklig side om relevante emner og sentrale forfattere knyttet til semiologi
Denotasjoner og konnotasjoner



Plussord og minusord

1a)

I leksjonen om denotasjoner og konnotasjoner så vi at ordet 'sol' stort sett har positive konnotasjoner, mens ordet 'øks' oftest produserer negative konnotasjoner. Altså har vi her en samling plussord og minusord! Dersom vi ser oss tjent med det som avsendere, kan vi altså velge konnotasjoner som gir mottakeren et positivt, negativt eller nøytralt inntrykk.

En 'soldat' er en 'menig militærperson' (Escolas ordbok), det vil si en person uten avgjørende myndighet som utfører krigstjeneste (fra latin 'militia'). Det er denotasjonen.
I stedet for 'soldat' kan vi kalle personen 'frihetkjemper', 'terrorist', 'partisan', osv. Ved å velge slike konnotasjoner produserer vi negative eller positive følelser og forestillinger hos mottakeren alt etter som vi ønsker. På 1980-tallet brukte forhenværende president Reagan i USA konnotasjonene 'frihetskjempere' og 'patrioter' om soldatene som kjempet mot de sovjetiske okkupasjonsstyrkene i Afghanistan. Blant disse fant vi også Osama Bin Laden. I dag har amerikanerne selv styrker i Afghanistan, og de samme soldatene som før var 'frihetskjempere' da de kjempet mot russerne, omtales nå som 'terrorister' og 'opprørere' fordi de kjemper mot amerikanerne.
Alle disse begrepene betyr "personer som utfører krigstjeneste", men de produserer samtidig helt ulike forestillinger hos mottakeren.



Et annet eksempel kan være amerikanernes invasjon av Irak for å styrte diktatoren Saddam Hussein. Invasjonen blir av amerikanerne beskrevet som frigjøring mens svært mange irakere ser på dette som okkupasjon?
Motstanderne av frigjøringen blir av amerikanerne kalt terrorister, men mange irakere kaller dem frihetskjempere.
På denne måten viser ordvalget klart hvilken side man stiller seg på i de aktuelle konfliktene.

Generelt sett kan man si at plussord er ord som karakteriserer og beskriver handlinger, forhold eller ting som noe godt og verdifullt.
Minusord, derimot, har den motsatte effekten og framhever noe som negativt.
Ord som verken gir positive eller negative forestillinger, kaller vi nøytrale ord, eller nullord.

Mange ord kan være både pluss- og minusord alt etter i hvilken sammenheng de blir brukt (konteksten).
Et eksempel på dette kan være ordet 'røyk'.
Den trivlige røyklukten fra kaffebålet ved fiskevannet på fjellet gjør 'røyk' til et stemningsskapende plussord, men røyken fra brennende hus, ødelagte byer, regnskoger og geværmunninger gir oss sterkt negative assosiasjoner.
Også øksa, som vi brukte som eksempel i leksjonen om denotasjoner/konnotasjoner, kan oppfattes som positiv i en del sammenhenger.
Tømmerhoggeren, hytteeieren, båtbyggeren og isfiskeren vil neppe være enige i at 'øks' kun gir negative assosiasjoner.

Når man skal forholde seg til ulike tekster, er det viktig å kartlegge pluss- og minusordene. Avsenderens valg av ordvalør vil ofte fortelle oss mye om vedkommendes holdning til emnet han/hun forholder seg til. I skjønnlitterære og lyriske tekster gir valget av ordvalør ofte et vesentlig bidrag til formidlingen av tematikk og budskap.
Som avsender er det viktig å være klar over at det ikke nødvendigvis er selvsagt hvilke forestillinger mottakerne gjør seg når de møter såkalte verdiladde ord.
Et ord som 'solidaritet' kan være et eksempel på det. Ordet betyr 'samhold' og 'fellesskap', noe som egentlig høres riktig positivt ut. Fordi 'solidaritet' er et flittig brukt ord på venstresiden i norsk og internasjonal politikk, vil dette være et klart plussord for sosialister og kommunister. Folk som sympatiserer med den politiske høyresiden, derimot, vil lett kunne oppfatte 'solidaritet' som et minusord. De vil assosiere ordet med politiske verdier de er uenige i, og derfor reagere negativt.

I illustrasjonen nedenfor ser vi hvorledes denotasjonen RØD kan produserere mange forskjellige konnotasjoner.
Noen av disse kan gi oss positive forestillinger. De er altså plussord.
Andre gir oss negative forestillinger og de fungerer følgelig som minusord.

Truende Krig (Mars) Smerte Nr. 13 er vår egen gård, så gammel og så kjær.
Og så skjønn den er om kvelden, når den stiger lys og svær
frem fra mørket med de mange lange vindusraders skjær.

Og da lever denne gården. Den blir festlig som et slott
når der tendes lys i kjøkken og i kammers og i kott!
For vi ånder opp i glede når vår arbeidsdag er gått.

(Fra "Nr. 13" av Rudolf Nilsen)

Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

(Fra "Du må ikke sove" av Arnulf Øverland)
Kjærlighet

Intensitet

Stopp

Heftig

Følelsesfull
Blod

Sosialist

Varme

Advarsel
Revolusjon Hat Fare


Finn konnotasjonene i de to tekstutdragene til høyre på siden! Hvilken ordvalør dominerer? Hvorfor tror du forfatterne har valgt slike ord?

Nyttige lenker: Pluss- og minusord
  • "Analyse av bildebok" (studenttekst) - Karsten og Petra er ei bok i ein serie på til saman 15 bøker som er skrive av Tor Åge Bringsværd



Synonymer

Ord og uttrykk som har tilnærmet samme betydning, kaller vi synonymer. Med utgangspunkt i begrepene vi studerte i leksjonen om denotasjoner og konnotasjoner, pluss- og minusord, er det naturlig å definere synonymer som ord med tilnærmet samme denotasjon.

Tar vi utgangspunkt i denotasjonen 'gå' (ferdes til fots), kan vi tenke oss en hærskare med mulige konnotasjoner.
Vi kan spasere, traske, promenere, rusle, marsjere, trampe, tråkke, vandre, trippe, slentre, paradere, osv. osv.
Uansett hva vi velger, dreier det seg om å sette et og et ben foran hverandre, og altså bare 'gå' og 'gå'.
Selv om disse synonymene rent teknisk sett dreier seg om det samme, produserer de allikevel ulike konnotasjoner/assosiasjoner.
'Trampe' vil for mange ha en negativ ordvalør, og dermed fungere som et minusord.
'Rusle', derimot, produserer nok for de fleste positive assosiasjoner, og fungerer følgelig som et plussord.

Det er to gode grunner til at synonymer er tatt med under 'språklige virkemidler'.

For det første kan du som avsender farge språket ditt slik du ønsker ved å velge ulike synonymer. Skal du for eksempel beskrive hvorledes medelevene dine kommer inn i klasserommet, kan du ta de valgene du synes passer best:
Helge går/rusler/ivrer/tramper inn, mens Kari slentrer/tripper/trasker/higer inn.
Hvilke positive og negative assosiasjoner produseres av de ulike måtene å gå på?
Avsenderen kan altså gi klart uttrykk for hva vedkommende mener om andre menneskers væremåte. Han/hun kan også farge ulike partiers politikk, rektors vedtak, det som skjedde på siste fest, osv. ved å foreta valg i mengden av synonymer.

For det andre er det viktig at du er i stand til å variere språket ditt når du arbeider med ulike prosjekt. Det gjør seg dårlig å gjenta samme ordet eller uttrykket flere ganger rett etter hverandre.
I denne elevteksten ser du at avsenderen kanskje ikke har vært helt heldig med ordvalget sitt:

"Mange unge som går på ungdomsskolen, trives ikke på ungdomsskolen. De trives best når de kan dyrke en eller annen hobby og slappe av. Det er viktig å ha en hobby og kunne slappe av når livet på ungdomsskolen er trist og gørr. Ungdomsskoleelever synes det er gørr når de ikke får slappe av" (utdrag fra elevarbeid)

I tillegg til et noe umodent språk ser vi flere unødvendige gjentakelser. Dersom vi erstatter gjentakelsene med delvis synonyme ord og uttrykk, blir det hele mer flytende og lettlest:

"Mange ungdomsskoleelever trives ikke på skolen. De liker seg best når de kan dyrke en hobby og slappe av. Det er viktig å ha en fritidsinteresse man kan holde på med når skolearbeidet blir for kjedelig. Ungdom mistrives lett dersom de ikke har noe å engasjere seg i utenfor skolen."

Muligheten man har til å 'farge' språket, og på den måten vise hva man mener/synes/føler, er et virkemiddel vi alle bruker regelmessig.
Har man vært på en fest, kan man si: "Den var heltopp/kjempebra/osv." - eller - "Den var helt ok"
Tilsynelatende har festen vært fin uansett hva man velger å si, men det har den allikevel ikke!
Den denotative betydningen av "helt ok" er relativt nøytral, men den konnotative kan være negativ. Det er ikke sikkert man har lyst til å gå på en fest som bare er "helt ok".



Nyttige lenker: Synonymer


  1. Hun er en engel!
  2. Sterk som en bjørn
  3. Å ha en rev bak øret
  4. Havets brede rygg
  5. Lykken smilte til ham
  6. En hundrekroneseddel
  7. Regnet pisket ham i ansiktet
  8. Jeg falt helt i staver da jeg hørte det.
  9. Statsministeren er helt på bærtur
  10. Vi er heldigvis alle i samme båt
  11. Vi må dra lasset sammen
  12. Her må det skjæres helt til beinet
  13. Vi må knuse konkurrentene

Språklige bildetyper

I avsnittet om denotasjoner og konnotasjoner har vi sett hvorledes ord kan fungere som språklige virkemidler gjennom den dobbeltmeningen de kan ha.
Man oppnår den effekten man ønsker ved å overføre mening fra et betydningsområde til et annet.
Dette høres kanskje komplisert ut, men slike virkemidler bruker alle utallige ganger hver eneste dag. Språket vårt ville ganske enkelt blitt svært fattig uten disse virkemidlene.
I boksen til høyre er det vist noen eksempler på språklige bilder som er hentet fra dagligtalen. Hvordan tolker du dem?
Metaforer, symboler, sammenlikninger, besjeling og personifikasjon er ulike eksempler på slik bildebruk. I tillegg er allusjon tatt med i denne oversikten.


Metaforer

Ordet metafor stammer fra gresk metaphora, som betyr overføring.
Metaforer har man oftest hørt om i forbindelse med tolkning av skjønnlitterære tekster og lyrikk. Det er nok en del av årsaken til at mange tror dette er et begrep som innebærer noe svært innviklet og vanskelig tilgjengelig for vanlige mennesker. Dette er galt! Metaforer bruker vi alle svært ofte både når vi skriver og i dagligtalen.
I svært mange sammenhenger ønsker vi, bevisst eller ubevisst, å overføre mening, og da benytter vi oss av blant annet metaforer.
Har man gjort noe galt, kan man 'bli kalt inn på teppet'. Er man ikke så lynende skarp som man burde være nå og da, er man 'tett i pappen', eller man er rett og slett (dum som) en 'sau' (sammenlikning/metafor).
Har man en kjæreste, er han/hun kanskje en 'ridder, perle, rose, bamse eller blomst'.
"Jeg går på trynet hele tiden" sies det i en overskrift i Dagbladets nettavis (2007), men det gjør hun neppe bokstavelig talt!
Her benyttes det metaforer!
Den egentlige betydningen til metaforene (denotasjonene) har ulike konnotasjoner. Disse gir oss så ulike assosiasjoner som knyttes til den sammenhengen der metaforen blir brukt. Man kan si at metaforene utløser ulike forestillinger hos mottakerne basert på det forholdet mottakeren har til denotasjonen.
Dette høres vanskelig ut, men er man oppegående, går det nok opp et lys når man studerer eksemplene grundig.
Vi bruker ofte metaforer for å gi mottakeren(e) inntrykk av handling og miljø. For eksempel ble de gamle kaserneliknende bygårdene for arbeidere i Kristiania/Oslo ofte kalt gråbeingårder. Denne metaforen gir klare assosiasjoner om bomiljøet i disse gårdene. Her 'snerret' 'skrubbsultne' mennesker mot hverandre i kampen om 'smulene'. Når 'krybben er tom bites hestene'.
Hvilke metaforer er brukt her, og hvilke assosiasjoner gir de?

For mennesker med norsk som andrespråk kan metaforene være en hard nøtt å knekke. De har ofte store problemer med å få de rette assosiasjonene fordi de ikke skjønner bibetydningene, eller konnotasjonene, til ordet/begrepet som er utgangspunktet.
Dette kan føre til misforståelser som i verste fall kan skape problemer mellom avsender og mottaker.
En velment norsk spøk som er basert på metaforer, kan være helt ubegripelig for en innvandrer. Enkeltvis kan ordene være lette å forstå, men den overførte betydningen er det ikke alltid nybegynnere i norsk skjønner. Når det i mange kulturer oppfattes som uhøflig å svare "nei" til folk man oppfatter som autoriteter, kan forviklingene bli store. En med asiatisk bakgrunn kan lett nikke ivrig «ja» på spørsmål om han/hun har forstått, selv om det egentlig ikke er tilfelle. Mange innvandrerkvinner vil kanskje aldri våge å stille det minste lille spørsmål til en mannlig lærer.
Det er altså svært viktig å være varsom i valget av metaforer når man prater med mennesker som ikke har norsk som morsmål.

Aftenposten har et litt dramatisk eksempel fra Fredrikstad. I en uttalelse i en debatt om religion og kvinnesak ble det hevdet at "Det eneste som hjelper er å kline til dem så blod og tenner spruter".
Islamsk Råd mislikte denne uttalelsen sterkt og anmeldte avsenderen til politiet. Avsenderen selv hevder at dette "er et uttrykk som er flittig brukt i Fredrikstad-dialekten når man helt enkelt mener at noe må gripes grundig fatt i".
(kilde: Aftenposten, nettavis, 18.04.07)
Dette er det selvsagt ikke så lett for innvandrere å skjønne. Også nordmenn fra andre landsdeler vil nok bli litt bekymret om dette uttrykket blir brukt om dem.

Illustrasjonen til høyre viser hvilke assosiasjoner 'ugle' kan gi folk fra ulike deler av verden. Når så 'ugle' brukes symbolsk, kan det lett oppstå misforståelser dersom mottakeren har en annen fortolkning av 'ugle' enn du har. I en opplysningsfilm som var laget i Norge, brukte man ugla som et gjennomgangssymbol for alt som var klokt og fornuftig. Reaksjonen i India var imidlertid alt annet enn forventet. Der forbinder man ugla med dumhet.

I det gamle Roma ble ugler betraktet som begravelsesfugler, og det å se en slik fugl ble følgelig betraktet som et dårlig varsel.
Mange amerikanske indianerstammer forbandt uglene med ond trolldom, mens andre knyttet dem til død og ødeleggelse, eller betraktet dem som bærere av forfedrenes ånder.
Japanerne skiller mellom ulike uglesorter og gir dem enten positive eller negative egenskaper.
Som nevnt er den generelle indiske oppfatningen at ugler symboliserer dumhet.
I Midt-Østen er uglene 'onde', mens finnene paradoksalt nok oppfatter dem som både kloke og idiotiske.
Det er altså ikke så lett å være ugle!
Poenget her er selvsagt å understreke hvor forskjellige ett og samme objekt kan fortolkes i ulike kulturer. I denne sammenhengen kan man si at denotasjonen 'ugle' er utgangspunkt for mange motstridende konnotasjoner.
Det å tolke slike språklige bilder korrekt er noe alle som flytter inn i nye kulturer, vil slite med.

I lenkesamlingen nedenfor har 'Norgesglasset' en tekst om nettopp slike utfordringer.

Nyttige lenker: Metaforer



Oppgaver:

    1. Hvilken sammenheng er det mellom det du har lest om denotasjoner/konnotasjoner og metaforer?
    2. Samarbeid om å finne minst ti eksempler på bruk av metaforer i dagligtalen.
    3. Gå til Metaforbanken i lenkelisten nedenfor og plukk ut tre metaforiske uttrykk som du synes er fine.
    4. Finn noen eksempler på metaforer som kan være vanskelige for innvandrere.

  1. "Nr. 13" av Rudolf Nilsen
    Vi har tidligere lest en strofe fra diktet. Nå tar vi hele teksten.
    Hvilke metaforer finner du i teksten?



Sammenligninger (simile fra latin similis: lik/liknende)

Sammenlikninger er basert på den samme meningsoverføringen som metaforer, men i motsetning til metaforene er de utstyrt med et sammenlikningsledd.
Dette gjør det lettere å se sammenhengen mellom denotasjon og konnotasjoner.
Vender vi tilbake til eksemplet 'sau' som vi brukte i teksten om metaforer, husker vi eksemplet
Trond er en sau.
Denne metaforiske framstillingen kan vi lett endre til en sammenlikning:
han/hun er dum som en sau.
I dette tilfellet bruker vi sammenlikningsleddet som for å peke på det dyret som vi mener har felles egenskaper med Trond.
I sammenlikninger benytter vi vanligvis sammenlikningsleddene som, lik eller liksom.

Symboler

Liksom metaforer og sammenlikninger dreier også symboler seg om overføring av mening. Symbolene er gjerne konkrete ting som på forskjellige vis står for ulike abstrakte verdier.

Man kan også si at en ting har symbolverdi når den betyr mer enn selve tingen.
Hva er for eksempel den denotative betydningen av en giftering?
Den er kun en metallklump som har blitt formet til en ring. På innsiden av metallet er det gjerne gravert inn noen enkle bokstaver og tall.
Dersom man skulle finne på å rive av seg denne metallsaken og kaste den i søpla når kona er i nærheten, vil man finne ut at dette er noe langt mer enn en vanlig metallklump.
Ringen har symbolsk verdi!
Den symboliserer kjærlighet og trofasthet mellom to mennesker, og den bør absolutt behandles med respekt.

Fyrer man opp i peisen med en hundrekroneseddel eller en tusenkroneseddel, burde vel det komme ut på ett. Den egentlige verdien av disse to papirlappene med litt trykksverte på er omtrent den samme. Den store forskjellen ligger i at vi alle er enige om at begge har en symbolsk verdi, og at den ene utformingen er mer verdifull enn den andre.

En vanlig måte å vise sin avsky på, er å brenne flagg.
Hva er egentlig et flagg?
Det er et tøystykke med farger på.
Når disse tøystykkene er farget på helt bestemte måter, framstår de som symboler på nasjonale verdier.
Er man misfornøyd med amerikanernes utenrikspolitikk, så brenner man amerikanske flagg.
Er man misfornøyd med norsk sel- og hvalfangst, så brenner man norske flagg.
Skal man tillate andre flagg enn det norske i 17.maitoget? Det er tydelig at symbolverdien ulike flagg har, fortsatt engasjerer og provoserer.
Konkret handling kan også ha symbolsk verdi. Dette finner vi mye av i rituelle handlinger, for eksempel i kirken.
Den daglige hårvasken hjemme betyr ikke stort mer enn at man holder håret rent. Når en prest øser vann over hodet til et lite barn, har handlingen en ganske annen betydning.

Hvilke symboler finner du i bildet "2002 Seierherrer" av Rolf Groven?

Nyttige lenker:


Besjeling

I mange tilfeller gir vi dyr, konkrete ting og naturfenomener menneskelige egenskaper. Dette er noe lyrikerne benytter seg mye av.
I diktet "Landskap med gravemaskiner" skriver Rolf Jacobsen:
De spiser av skogene mine.
Seks gravemaskiner kom og spiste av skogene mine.
Gud hjelpe mig for en skapning på dem. Hoder
uten øyne og øynene i baken.

Hvordan har Jacobsen gjort bruk av besjeling her?

I eventyrene finner vi ofte besjeling. Alle har lest om pannekaka som blir riktig så menneskelig - og til og med greier å rømme fra den gamle kona som har stekt den.

'Ja, barna mine, bi nå bare til den vender seg,' sa hun - til jeg får vendt den, skulle hun sagt - 'så skal dere få pannekake alle sammen; se bare hvor tykk og velnøyd den ligger der.'
Da pannekaken hørte dette, ble den redd, og rett som det var, så vendte den seg av seg selv og ville ut av pannen; men den falt ned igjen på den andre siden, og da den hadde stekt seg litt på den også, så den ble fastere i fisken, spratt den ut på gulvet og trillet avsted som et hjul ut gjennom døren og bortetter veien.
Eventyrene skildrer også dyr som i høyeste grad har fått menneskelige egenskaper. Dyreeventyrene er bygd opp omkring dette fenomenet. Her er et eksempel fra "Reve-enka":
Det var engang en rev og en revefrue, som bodde langt inne i skogen i revehuset. De var venner og vel forlikt, og levde godt i hop, som parfolk kan gjøre. Men så var det en dag reven hadde vært i hønsehuset til bonden, og der åt han rubb og stubb, og det var for mye for ham. Så ble han syk og døde; og alt det revemor sørget og gråt, så hjalp det ikke, han var død og ble død.
Men da han var kommet godt i jorden, og gravølet vel var over, så tok det på å komme friere til enka. Om lørdagskvelden banket det tre slag i døren til revehuset. "Å gå ut, du Korse, og se hva det er," sa reve-enka; hun hadde ei kjette til tjenestejente, og hun hette Korse.
...
Så var det den fjerde lørdagskvelden. Best det var, kom det tre slag i døren til revehuset igjen. "Gå ut og se hva som er på ferde du," sa enka til tjenestejenta. Da kjetta kom ut, sto det en rev på dørhella.
"Godkveld og takk for sist," sa reven.
"Sjøl takk for sist," svarte jenta.
"Er revefrua hjemme?" spurte han.
"Ja, hun sørger over husbonds død, og gråter nesa sår og rød," sa jenta; "hun vet ikke sin arme råd, hun stakkar!"
"Bare be henne ut å gå, så skal hun få gode råd," sa reven.

Kilde: Prosjekt Runeberg - Norske folkeeventyr

Reklametekster kan også ha innslag av besjeling. Det er simpelthen helt utrolig hvor opphisset enkelte klesplagg kan bli:
Skjortene skriker etter hvitheten som kun Blondo kan gi!

I denne teksten av Bjørnstjerne Bjørnson finner vi eksempler på to former for besjeling presentert på noen ganske få linjer:
"Enn om vi kledde fjellet?" sa eineren en dag til den utenlandske eika, som stod nærmere enn alle de andre. Eika så ned for å komme etter hvem det var som talte, - dernest så den opp igjen og tidde. Elven arbeidet så tungt at den gikk hvit, nordavinden hadde lagt seg inn igjennom stupet og skrek i kløftene, det bare fjellet hang tungt utover og frøs. "Enn om vi kledde fjellet?" sa eineren til furua på den andre siden. "Skulle det være noen, måtte det vel bli vi" sa furua, den tok seg i skjegget og så bortover til bjørka; "hva mener du?"

Fra Arne, Første kapittel
Hvilke former for besjeling inneholder teksten? Hvilken effekt har dette?


Personifikasjon

Bruker vi personifikasjon, lar vi noe abstrakt få menneskelige egenskaper.
Også her er poenget å overføre mening på en slik måte at mottakeren skjønner sammenhengen. På den måten oppnår man en forsterket effekt. For å understreke hvor forferdelig noe kan fortone seg, kan man for eksempel si at 'tanken slo ham til jorden'.
Prøv å forklare hva en avsender ønsker å understreke med disse personifikasjonene:
Sykdommen kom snikende
Døden kom uventet på besøk
Stillheten var kvelende
Mørket listet seg inn på oss
Tiden flyr
Virkeligheten tok tak i ham
Minuttene snegler seg avgårde
Revolusjonen spiste sine egne

Allusjon

Allusjon henspiller på noe som avsenderen regner med at mottakeren kjenner til. Dersom dette ikke er tilfelle, mister allusjonen sin effekt.

Det er to hovedtyper allusjoner:
  1. Vi kan endre litt på noe som er kjent: Man lærer så lenge man har elever
  2. Vi kan sette noe som er allment kjent inn i en ny sammenheng, for eksempel historier fra Bibelen, kjente eventyr, o.l.
Den siste strofen i diktet "Eg vørder deg" av Ingebjørg Kasin Sandsdalen er slik:

"Bi på oss,
til vi er ferdige
med dansen
kring gullkalven.
Bi på oss
i dykkar
morgonland."

("I dei solhøge år")
Et eksempel på det sistnevnte kan være oppfordingen: "Nå må det norske folk slutte med dansen rundt gullkalven!"
Her viser 'dansen rundt gullkalven' tilbake til bibelhistorien. Avsenderen tar det for gitt at mottakerne kjenner til historien omkring Moses og steintavlene med De Ti Bud.
Vedkommende ønsker kanskje å argumentere for nødvendigheten av at folk skal legge større vekt på andre verdier enn de rent materielle.

Uttrykket "dansen rundt gullkalven" bygger på historien om Moses som førte jødene ut av Egypt. De slo leir ved Sinai-fjellet og Moses gikk opp på fjellet for å ta imot De Ti Bud fra Herren. Han ble lenge borte og folket begynte å miste den ekte troen.
De laget seg derfor en avgud, en gullkalv, danset rundt den, og begynte en utagerende festing. De spiste og drakk, danset og elsket, og glemte rett og slett Herren og alt han sto for.
Kjenner man til denne religiøse bakgrunnshistorien, blir det enkelt å forstå hva det er avsenderen ønsker å understreke.
Hva tror du Ingebjørg Kasin Sandsdalen ønsker å uttrykke med strofen i boksen til høyre? Hvorfor ikke gå på biblioteket og lese hele diktet?


Det er imidlertid ikke kun Bibelen som brukes som referanse, også kjente historier, historiske hendelser, folkeeventyr, osv. kan tjene som utgangspunkt. Den norske ban (DNB) har et morsomt eksempel på det sistnevnte. I videosnutten nedenfor brukes et svært kjent norsk folkeeventyr som utgangspunkt for informasjon om hvor enkelt det har blitt å overføre penger.
Vet du hvilket eventyr denne allusjonen bygger på?

"Da jeg var ung" - DNB


Selve eventyret finner du på denne siden.

Klisjé

Denotasjonen til klisjé er: en etset metallplate brukt til trykking av bilder og illustrasjoner.
Masseproduksjonen en klisjé brukes til, er bakgrunnen for den litterære bruken av ordet.
Klisjéer er språklige bilder som har mistet sin kraft.
I arbeidet med språklige bilder har vi sett at disse brukes for å gjøre tekstene levende, originale og friske. I tillegg ønsker avsenderen gjerne å utforme teksten slik at den produserer konnotasjoner og assosiasjoner hos mottakeren. Mange slike språklige bilder har vært brukt så lenge og så mye at de har glidd inn i språket som faste uttrykk.
Så mange har tatt bildene i bruk at overraskelsesmomentet er borte.

  • Han var glad som en lerke
  • Appelsinen var flat som en pannekake
  • Huset var preget av tidens tann
  • Vi hadde det så trangt som sild i tønne

Interessante lenker:


Ordklasser og bøyningsformer som språklige virkemidler

Vi møter daglig en strøm av ekspressive, informative og appellative språklige uttrykk. De skyller over oss fra TV, internett, radio, aviser, chattekanaler, og folk vi bare prater med. I tillegg til alt vi får inn fra omgivelsene, bidrar vi selv med nye strømmer av språklige uttrykk gjennom mange av de samme kanalene. Uten at du vet det, benytter du deg av en mengde av de språklige bildene og uttrykkene som er beskrevet på denne siden. Det gjelder også bruken av ordklasser og bøyningsformer. Bruken av ord som hører til bestemte ordklasser, gir avsenderne mulighet til å 'farge' teksten på forskjellig vis og på den måten påvirke mottakerne. Kunnskap om hvilken effekt bruken av bestemte ordklasser og former kan gi, setter oss i stand til å redegjøre for hvordan språket blir brukt, og hvorledes avsenderen kan påvirke kommunikasjonen.
Dette utdraget fra en hovedemnebesvarelse om arktisk litteratur viser hvordan forfatteren, Tore O. Vorren, i boka To menn i isen bevisst velger spesielle ord og former for å 'farge' miljøet i det gamle Tromsø. Målet er å framstille Tromsø som en hektisk og dynamisk møteplass for folk fra mange ulike kulturer. Det klarer Vorren ganske så utmerket.
Hvorledes skriver Vorren for å påvirke leseren? Tror du han gjør dette bevisst?

Verb

"Ute på gangen gnir han kaldt vatn i ansiktet og ventar til det har tørka av seg sjølv. Han tenner ein sigarett og kjenner at han sjanglar litt tilbake gjennom korridoren. Da han skal gå inn på sitt eige kontor, er heisen på veg oppover, med forundring ser han hovudet til Marianne Kretsen i eit glimt, men heisen stansar ikkje."

Frå Kjærleikens ferjereiser (Edvard Hoem)


"Så trakk han en pistol og skjøt kassereren før han løp ut i en bil som ventet utenfor"

"Så trekker han en pistol og skyter kassereren før han løper ut til en ventende bil"

Valg av verb og verbformer kan være et sentralt språklig virkemiddel.
Såkalte handlingsverb blir brukt for å uttrykke handling og bevegelse. Dersom du skal skrive en tekst som er preget av liv og dynamikk, vil du bevisst eller ubevisst velge mange handlingsverb. Jo flere slike verb teksten din inneholder, jo lettere vil den for eksempel være å filme.
En del verb er mer statiske. De uttrykker verken handling eller bevegelse, og en tekst preget av slike verb blir adskillig mer stillestående. Slike verb blir ofte kalt tilstandsverb.
Hvilken type verb finner du hovedsaklig i det øverste tekstutdraget til høyre? Forklar hvilken effekt de har på teksten.
Tror du det hadde vært lett eller vanskelig å filme dette innholdet? Hvorfor?

I mange tekster vil du finne verb i imperativ. Denne formen av verbet skaper gjerne en direkte kontakt mellom avsender og mottaker, og den innebærer oftest en kommando eller en innstendig oppfordring. Ulike former for reklametekster benytter denne formen av verbet svært ofte: 'Løp og kjøp!'
Imperativ har ofte en eller annen appellativ virkning.

Historisk presens vil si at vi benytter presensformen av verbet når vi beskriver handling som har foregått i fortid.
Dette fører handlingen tettere inn på mottakeren, og den virker ofte mer dramatisk. Vi føler i større grad at vi trekkes med i handlingen og lever oss følgelig bedre inn i det som skjer. Ofte beskriver avsender innledningen til en dramatisk episode i preteritum (fortid). På et visst nivå i spenningsoppbyggingen endres framstillingen brått fra preteritum til presens, og handlingen rykker merkbart nærmere samtidig som spenningen øker vesentlig.
De to setningene nederst i boksen til høyre beskriver den samme handlingen i fortid og i historisk presens. Er det noen forskjell med hensyn til spenning og dynamikk?

Passiv kan vi bruke i de tilfellene vi ikke ønsker eller finner det nødvendig å fortelle hvem som utfører eller har utført en handling. Ofte gir det språket en litt formell tone.
Eksemplene under viser noen grunner til at man har valgt passiv form:
  1. Førerkortet blir inndratt ved store fartsoverskridelser: Det er selvsagt eller uinteressant hvem det er som utfører handlingen.
  2. Bomben var plassert i bussen: Vi vet ikke sikkert hvem som har gjort dette.
  3. Ruta ble knust i frikvarteret: Vi vet kanskje hvem som har gjort det, men ønsker ikke å sladre.
  4. Petter ble påkjørt i går: Jeg bryr meg egentlig ikke om hvem som gjorde det.
Hvem tror du utfører handlingene i de fire eksemplene ovenfor?

Substantiv og adjektiv

Det kan være nyttig å tenke på substantiv som de klossene vi trenger for å bygge opp for eksempel et hus. På samme måte trenger vi substantivene til å bygge opp innholdet i en tekst. Som vi skal se nedenfor, vil adjektivene i så fall være malingen vi bruker til å male vegger og tak i forskjellige farger.
Med byggeklossene i bildet til høyre kunne vi bygge et lite hus. I tillegg ville vi pynte huset med ulike farger (her: rød, grønn, gul, blå).
Slik er det også med en tekst! Der bygger vi med substantivene og maler opp med adjektivene.
Substantivene kan være konkrete eller abstrakte.
Jo flere konkrete substantiv en tekst inneholder, jo lettere er det for mottakeren 'å se for seg' hva teksten handler om.
Barnespråk er vanligvis dominert av mange konkrete substantiv.
Dersom vi ønsker å generalisere, kan vi i større grad velge å bruke abstrakte substantiv. Dette gjør vi vanligvis når vi skal redegjøre for temaet i prosa og lyrikk.

Hvilke substantivtyper dominerer de to bokomtalene nedenfor, og hva har dette å si for forståelsen av hva boka handler om?
  • "Is-slottet handler om to ungjenter. Den ene, Unn, har vanskelig for å få venner, og hun fryser i hjel i isen som har dannet seg ved en foss i elven. Den andre, Siss, bruker hele vinteren på å komme over tapet av venninnen."
  • "[Is-slottet] er ein roman om vaknande kjensler, om å vera åleine og framand i verda, om barn på treskelen til dei vaksnes medvit, om det mørke grenseland i sinnet der mange slag krefter, draumar og drifter strir om makta." (kilde: Ingress til Is-slottet)
I dagligtalen bruker vi vanligvis mest konkrete substantiv. Dersom vi for eksempel diskuterer litteratur, vil vi i langt større grad gå over til å benytte abstrakte substantiv, det vil si at vi abstraherer mer og mer. Går vi den andre veien, sier vi at vi konkretiserer. Dersom et konkret substantiv i en setning ukritisk byttes ut med et abstrakt, kan det lett bli latterlig:

"I går var jeg ute og luftet hunden min" - "I går var jeg ute og luftet pattedyret mitt"

Hvor abstraheres det, og hvor konkretiseres det?


Verbalsubstantiv:

røyke - røyking
undersøke - undersøkelse
ankomme - ankomst
spise - spising
utnytte - utnyttelse
vurdere - vurdering



RØYKING FORBUDT!
Verbalsubstantiv er substantiv som er laget med verb som utgangspunkt.
Lista til høyre viser noen eksempler på verb som kan gjøres om til verbalsubstantiv.
Hyppig bruk av slike verbalsubstantiv vil lett gi teksten et formelt preg:

Ved ankomsten viste undersøkelsen at sykdommens årsak var overdreven røyking.

I eksemplet ovenfor er det tre verbalsubstantiv! Hvilke?
Hvordan kan setningen skrives om slik at den får et mer muntlig preg?

Du bør være forsiktig med å bruke for mange verbalsubstantiv i tekstene dine, ellers ender du lett opp med å bli kritisert for såkalt 'substantivsjuke'.



Genitiv

I moderne norsk kan vi uttrykke genitiv enten ved tradisjonell s-genitiv eller såkalt omskrevet genitiv.
Noen eksempler på de ulike genitivformene kan være:

Olavs hest

En statsministers problem

Husets eier
-> Hesten til Olav
-> Olav sin hest
-> Problemet for en statsminister
-> En statsminister sitt problem
-> Han som eier huset (hel setning)

Som språklig virkemiddel har s-genitiven en tendens til å gi språket et noe mer formelt preg enn de andre formene.

Kongens slott - Slottet til kongen / kongen sitt slott
Regjeringens vedtak - Vedtaket til regjeringen

I bokmål brukes vanligvis s-genitiven noe hyppigere enn i nynorsk.


Enkel eller dobbel bestemmelse

Dobbel bestemmelse av substantivene har sitt opphav i talemålet. Bruker vi dobbel bestemmelse, gir vi gjerne teksten et muntlig, uformelt preg.
Dersom vi velger å sløyfe den etterhengte artikkelen, gjør vi framstillingen langt mer formell og/eller høytidelig.
Ønsker vi et lett og ledig språk, er det vanligvis mest naturlig å la dobbel bestemmelse dominere.

Dobbel bestemmelse (norsk):

'denne fortellingen'
'den korte hvilen'
'den mørkredde gutten'
Enkel bestemmelse (dansk):

'denne Fortelling'
'den korte Hvile'
'den mørkrædde Gut

"I denne høytidelige stund er det intet som gleder mitt hjerte mer enn synet av det lykkelige par som sammen stråler som den kosteligste diamant."

Denne altfor svulstige og overdrevent høytidelige setningen fra en tenkt bryllupstale er preget av enkel bestemmelse.
Skriv om setningen til et mer uhøytidelig og naturlig språk, men slik at meningen fortsatt er i behold.
Hva skjer med setningen?


Adjektiv

Adjektivene beskriver hvordan substantiv eller pronomen (nominaler) er eller ser ut.
Bruker vi et hus som metafor, kan vi si at adjektivene maler opp eller beskrive det 'huset' substantivene har bygget opp.

"Ei ung, kvit panne som bora seg fram gjennom mørkret.
Ei elleve-års jente. Siss.
I grunnen var det berre ettermiddag, men alt mørkt. Hardfrosen seinhaust. Stjerner, men ingen måne, og ingen snø til å lage lyskimmer - så mørkret vart tett, trass i stjernene. På sidene var det dødsstill skog - med alt som måtte leva og fryse der inne i denne stund."

(Is-slottet, T. Vesaas)
"Rommet består av fire lysegule vegger, et hvitt tak, og et nylakkert gulv lagt i et klassisk fiskebensmønster.
Fargene gir rommet et lyst og lett, nesten sommerlig preg som blir ytterligere forsterket av den lysbrune salongen i enkel tekstil og de florlette, lyse gardinene som flagrer mykt i brisen fra de åpne vinduene."
Fjern alle adjektivene fra beskrivelsen ovenfor. Hva skjer?
Her benyttes substantivene som byggeklosser. Til den konkrete oppbyggingen av rommet bruker vi substantivene. Akkurat som om vi skulle hatt spann med maling, bidrar så adjektivene til å levendegjøre rommet for oss ved å gi det farger og liv.
Det bør også nevnes at verbene i presens bidrar til å bygge opp det friske og livlige inntrykket vi får av dette rommet.

I tillegg til å 'beskrive' bruker vi også adjektiv til å 'vurdere' nominaler:
"Den tillitsvalgte synes påbudet fra administrasjonen var tullete"
Her er 'tullete' et adjektiv som innebærer en vurdering av et påbud.

I det lille utdraget fra begynnelsen av Is-slottet av Tarjei Vesaas i kolonnen til høyre, bidrar flere adjektiv til med å gi teksten mening utover det rent konkrete.
Finn disse adjektivene og diskuter hvilken funksjon de har i teksten.
Fjern så alle adjektiver i teksten og skriv om uten å bruke adjektiv der det er mulig.
Har teksten endret karakter? Diskuter!

Som vi ser kan både subjekter og adjektiver ha en viktig funksjon som språklige virkemidler, gjerne i kombinasjon med hverandre.
Dersom avsender anvender disse to ordklassene bevisst, kan mottakeren(e) gis rike muligheter til å produsere tallrike assosiasjoner.

Adverb
Den vanlige definisjonen på adverb er at de blant annet informerer oss om sted, tid, måte, grad av og årsak for handling.
Det vil si at adverb forteller noe om hvor, når, hvordan, i hvilken grad og hvorfor handlingen finner sted.
Enkelte adverb påvirker også hele setningen (ikke, aldri, sjelden, osv.).
Han gikk (ikke, aldri, sjelden, osv.) på kino.
Adverb kan i ulike situasjoner også bidra til å forsterke inntrykket av usikkerhet, glede, redsel, o.l.
Det er i slike sammenhenger vi lett kan se at de er brukt som språklige virkemidler.

Teksten nedenfor viser noen eksempler fra novellen "Far min og revolvermannen" av Edwin Booth.
Svært kort fortalt er Bill Smith en ettersøkt revolvermann som er i ferd med å kidnappe kona til en nybygger.
Fortelleren er nybyggerens sønn:

Han [Bill Smith] sa kvast: "Neste gong vrir eg armen av."
Bill Smith gjekk sidelengs bort dit ho [mora] stod.
Mor mi gjekk vonlaust ut på tunet og steig opp i salen.
Pa kremta nervøst.
Bill lo rått...
...men så rava Bill bakover på hælane da Pa sende ei kule i bringa på han.

('kvasst' = 'skarpt' / 'vonlaust' = 'håpløst' / 'bringa' = 'brystet')

I teksteksemplet ovenfor beskriver adverbene handlinger og dramatiske hendelser på en måte som gjør at det blir lettere for mottakeren å se og føle hva som skjer.
På denne måten klarer Booth å farge situasjonen slik at vi får et innblikk i sinnsstemningen til karakterene.

Setningsadverb som 'kanskje', 'muligens' og 'sannsynligvis' gir oss lett inntrykk av at noe er noe flytende, upresist og usikkert.
Man vil kanskje ikke kjøpe en bruktbil av en selger som benytter slike adverb om bilen han/hun vil ha deg til å kjøpe.

En avsender kan også ønske å skape en uformell, muntlig stiltone ved å la karakterene i en roman/novelle strø rundt seg med hauger av unødvendige adverb i dagligtalen.
"Bli're noe show i morra?" - "Jau, men jeg tror nok helt sikkert ikke jeg kommer likevel, jeg altså!"
Adverbene er kursivert. Hvilken funksjon har de egentlig?


Syntaks (setningsoppbygging)

Skal vi beskrive hvilken funksjon syntaksen har som språklig virkemiddel, må vi kjenne til den effekten de ulike formene for setningsoppbygning har på mottakeren.
Som i all litterær analyse er det også her viktig å vurdere hvorledes og i hvilken grad de syntaktiske virkemidlene kan settes i sammenheng med tekstens tema.

Den muntlige syntaksen kan fort endre seg når man:
  • snakker med små barn
  • snakker med venner på fest
  • snakker med personer man oppfatter som autoriteter, for eksempel i forbindelse med et jobbintervju, e.l.
  • osv.
Både syntaksen og ordvalget vil vanligvis variere fra situasjon til situasjon.
Dette er noe vi endrer automatisk alt ettersom hvilken rolle vi 'spiller' i øyeblikket.
Når vi skriver, tilpasser vi også syntaks og ordvalg til den aktuelle situasjonen.
Både i dagliglivet og i forbindelse med skolearbeid er det viktig å ha klart for seg hva temaet er og hvem som er målgruppen for teksten vår.
Uansett hvilken situasjon vi befinner oss i, er det helt sentralt å være bevisst på hvilken sjanger vi bør holde oss i.
Ulike sjangre, som for eksempel kåseri, personlig essay og artikkel, vil vanligvis kreve ulik syntaks og et annerledes ordvalg.

Fra grammatikken kjenner vi begrepene periode, fullstendig- og ufullstendige setning, setningsemne og setningesekvivalent, sideordning og underordning, osv.
I kolonnen til høyre er det en liste over disse begrepene med korte definisjoner.
Når vi arbeider med syntaks på skolen vil vi nok primært konsentrere oss om skriftlig framstillingsformer, men det vi lærer, er også relevant for muntlig språk.

Tegneseriesjangeren er et eksempel på en sjanger der vi finner et bredt spekter av ulike syntaktiske uttrykksmåter. I noen striper uttrykkes det kun enkeltord, og kanskje snøtt nok det, mens i andre kan syntaksen være ganske så formell. Finn noen gode eksempler på Dagbladets tegneseriesider, og forklar sammenhengen mellom tegning, språk og budskap.

Kort formulert er en periode alt det som står mellom to hovedskilletegn. Hovedskilletegn er oftest punktum, men kan også være utropstegn og spørsmålstegn.
Dersom teksten domineres av korte perioder, det vil si at de består av korte helsetninger adskilt med for eksempel punktum, er den gjerne oversiktlig og lettlest.
Valget av setningslengde har betydning for den språklige rytmen. Jo flere helsetninger og leddsetninger vi legger inn i en periode, det vil si jo lengre vi gjør den, jo tyngre og mer omstendelig blir teksten.
Ser vi nærmere på slike setninger, ser vi at de ulike leddsetningene blant annet kan ha som oppgave å informere om tid og sted for hovedhandlingen, samt årsaken til og måten hovedhandlingen blir utført på.
Dette kommer vi nærmere inn på i avsnittet om side- og underordning.

Korte helsetninger bruker vi ofte når vi ønsker å uttrykke oss klart og konsist. På den måten tydeliggjør vi budskapet for mottakeren, og vi unngår misforståelser.
Knytter vi flere helsetninger sammen med sideordnende konjunksjoner, spesielt 'og', får vi ofte et litt barnslig, naivt språk.
Dette kan vi forsterke ytterligere gjennom ordvalget og ved å gjøre den logiske sammenhengen mellom setningsleddene noe uklar:
'Jeg og Ola og Kari og Petter var sammen og plukket bær i skogen og spiste mat og gikk hjem da vi ble trøtte.'
Her har vi hele fire helsetninger + en leddsetning mer eller mindre tilfeldig lenket sammen.

Eksemplet under viser en mer avansert setningsstruktur.
Til venstre har vi en lang periode som inneholder både underordning og sideordning. Til høyre er den samme perioden delt opp i et antall mindre helsetninger adskilt med punktum.
Helsetning med underordning: Helsetninger adskilt med punktum:

Direktøren har pakket kofferten sin fordi han skal på et møte i Hamburg der han for å sikre virksomheten ønsker å legge fram bedriftens framtidsplaner, som norske eksperter har uttalt seg positivt om, og dermed unngå at den tyske eieren avvikler engasjementet sitt i Norge slik at de ansatte mister arbeidet sitt. Direktøren har pakket kofferten sin. Han skal på et møte i Hamburg. Der ønsker han å legge fram bedriftens framtidsplaner for å sikre virksomheten. Disse planene har norske eksperter uttalt seg positivt om. Dermed kan han unngå at den tyske eieren avvikler engasjementet sitt i Norge. De ansatte mister da ikke arbeidet sitt.
Analyser setningsoppbyggingen i de to teksteksemplene ovenfor.
Hvilken effekt gir disse to ulike valgene av syntaks?



Nyttige lenker:



Sideordning og underordning

I grammatikkdelen kan du lese mer om side- og underordning dersom du ikke husker hva det dreier seg om. Punktene i kolonnen til høyre gir en kort forklaring.
Her vil vi spesielt konsentrere oss om hvorledes side- og underordning fungerer som språklige virkemidler.

I illustrasjonen til høyre er 'Han løp' kjernen i en helsetning. Alle de blå setningene er forklarende tillegg til helsetningen, og de fungerer følgelig som leddsetninger.
Hvilke 'oppgaver' har de enkelte leddsetningene i illustrasjonen?

Kan du 'hekte' noen av leddsetningene på hverandre slik at du får utvidet helsetningen?

Dersom vi legger mange slike leddsetninger inn i helsetningen, sier vi at vi har en høy grad av underordning.
Vanligvis benytter vi en lett blanding av side- og underordnede setninger både i tale og skrift.
For mye underordning fører lett til at vi får et formelt og/eller høytidelig språk. Det kan fort virke tungt og vanskelig tilgjengelig for mottakeren.

Språkføring som er altfor tung og snirklete på grunn av overdreven underordning, kalles ofte kansellistil.
Dette uttrykket stammer fra kongens kanselli i gamle dager. I dag virker kansellistilen nesten uforstålig.
Denne teksten er hentet fra et kongelig vedtak om å gi adgang til riket for jødiske vitenskapsmenn i 1843:

"Vi Carl Johan av Guds naade Konge til Sverige og Norge de Gothers og Venders Gjøre vitterligt at Vi efter derom indkommen underdanigst begiæring og i Henhold til Grundlovens 2, sammenholdt med Landsloven 3-22-1 og i overenstemmende med den af os i Vort Statsraad tagne Beslutning naadigst have bevilget og tilladt, saa og hermed bevilge og tillade enhver av den jødiske religion, som i følge det skandinaviske Naturforskerselskabs Statuter er berettiget til at deltage i dets Møde; at indfinde sig her i Riget for at deltage i anmeldte Selskaps til Afholdelse i næste Aars Juli Maaned i Christianaia bestemte 4de Møde, uden at Landslovens Bestemmelser i 3dje Bogs 22de Capitels 1ste Artikel derfor skulle være til hinder: Hvorefter vedkommende sig underdanigst have at rette." (puh...)

Ingen ville finne på å overdrive underordningen slik i dag. Det bør allikevel være en gylden regel å holde setningene så korte som mulige ved å redusere underordningen til et minimum.

Bruker avsenderen korte, sideordnede setninger, gir han/hun teksten et spesielt preg.
I novellen "Mannen med klokken" skriver Arild Nyquist:

"Mannen med klokken skyndte seg videre. Mannen med klokken hadde dårlig tid. Det var noe som hastet for mannen med klokken. Han skulle rekke toget ti minutter over ni.
Mannen med klokken rakk toget ti minutter over ni. Han satt ved kaffebordet i kupéen og leste avisen. Mannen med klokken hadde dårlig tid. Det var noe som hastet for mannen med klokken. Han måtte se å bli ferdig med avisen før toget stanset ved endestasjonen.

Her ramses handlingen opp i form av korte helsetninger adskilt med punktum. Syntaksen og ordvalget gir teksten et anspent, dynamisk preg, og skaper en utålmodig og heseblesende stemning.

I romanen Doppler benytter også Erlend Loe seg til tider av den effekten konsentrert sideordning kan gi:

"I tillegg øver jeg meg i ensomhet. Jeg øver meg i å leve med den. Som min far også gjorde. Kanskje uten å vite det. Han var helt alene, min far."
"Vi blir født alene og vi dør alene. Det er bare å venne seg til det først som sist. Aleneheten er grunnleggende i hele konstruksjonen."

Her stykker Loe opp tekstdeler som det ellers hadde vært naturlig å samle i en periode. Det er nærliggende å tro at dette er gjort for å understreke og poengtere de tankene som kommer fram. Når vi leser teksten, tvinges vi til å stoppe opp ved hvert punktum. Dette fører til at vi får et mer bevisst forhold til innholdet enn om Loe hadde valgt å bruke underordning.

Preges teksten av mange korte helsetninger, kan den få et muntlig preg.
Utdragene fra Doppler ovenfor er et eksempel på det.
I Simen av Kjell Aukrust er dette muntlige preget gjennomført. En overvekt av korte helsetninger og konkrete substantiv knytter leser og forteller tett sammen:

"Fornøyelselivet i Alvdal var beskjedent. Sjølsagt vart ei raukolle bedekt i ny og ne. - En og annen basar ble avviklet, og av og til fikk en flåkjefta tynseting en velfortjent springskalle på lokalet.
Men den daglige adspredelse hadde vi på stasjonen. Her stoppa to-toget nordafra og fem-toget sønnafra. Bygdefolket møtte opp. De mest nytelsessyke nektet seg ingen ting. De tok også med seg godstoget ved elleve-tida om kvelden."

Et avsluttende råd kan være å unngå for lange setninger med mye underordning i skriftlige arbeider.


Setningsemner (ufullstendige setninger)

Til høyre på siden er begrepet setningsemne definert som en ufullstendig setning. Det vil si at den mangler subjekt og/eller verbal.
Setningsemner bruker vi når vi ønsker å komme kjapt fram til poenget. Det er altså en økonomisk måte å uttrykke seg på.
Hvor skal jeg kjøre nå? - Til venstre! (Du skal kjøre til venstre)
Hvordan er været? - Fint! (Været er fint)
I mange tilfelle ønsker vi en så kortfattet tekst som mulig. Den skal samtidig også gjerne være både dynamisk og dramatisk.
Avisoverskrifter er et godt eksempel på slike tekster.
Knust av Katrina! (orkanen som ødela New Orleans)
Gikk av bussen - ble påkjørt
Grått og kjedelig 17. mai-vær
Dødsbakken for nybegynnere (Dagbladet om bratt sykkelløype i skogen)
Kidnappet i dødens triangel
Bodø-Glimt på topp i førstedivisjon
Kravet til en fullstendig setning er at den må inneholde både subjekt og finitt verbal. Finitt verbal vil si verbal som angir tidspunkt for handlingen, for eksempel presens og preteritum.
Verbal som ikke angir tidspunkt er infinitiv, presens partisipp og perfektum partisipp. Disse kaller vi infinitte.
Dersom vi utelater det finitte leddet i et sammensatt verbal, er ikke kravet til setning innfridd, og vi har kun et setningsemne.
Dette kan ofte gi mye av den samme effekten som når vi utelater hele verbalet.
Dansk soldat drept i Irak
Gutt knivstukket i hodet
Bro sprengt i lufta
Når vi skriver, benytter vi ofte setningsemner der vi ønsker å gi teksten et muntlig preg og/eller en viss dramatisk effekt.
Vi kan også gjøre naturopplevelser og andre sanseinntrykk mer intense og direkte ved å bruke setningsemner.
Kom seint hjem. Bare svarte natta. Kaldt som svarte h... Måtte ha varme i kroppen. Brøyt av ei stikke. Ei til. Fingre som istapper. Endelig fyr. Gu' så deilig!

Setningsinversjon

Inversjon betyr å snu om på noe. Med setningsinversjon mener vi at setningsoppbyggingen avviker fra det normale. Vi plasserer setningsledd der de vanligvis ikke bruker å stå, oftest først i setningen, og dermed får de en større tyngde.
Ved å bruke dette virkemidlet ønsker vi å fremheve eller understreke spesielle forhold.
Aldri har jeg hørt på maken!
Blek av sinne grep han kniven.
Stort ble huset Egil bygde.
Hvilke forhold er det avsenderen ønsker å fremheve i disse setningene?
Setningsinversjon er mye brukt i sagadiktningen og bidrar der til å skape den spesielle sagastilen.

Nyttige lenker:



Komposisjon

Med tekstens komposisjon mener vi hvordan den er satt sammen, eller bygd opp.
Komposisjonen, eller oppbygningen, vil naturlig nok være relativt ulik i de tre tradisjonelle litterære sjangrene prosa, lyrikk og drama.
Også innenfor en og samme sjanger kan oppbygningen variere sterkt.

Les mer om ulike måter å bygge opp (komponere) tekster på i disse analysemalene for prosalitteratur, lyrikk og drama.


Gjentakelser

I arbeidet med lyrikk har vi sett at rim og rytme er effektive virkemidler som benyttes for å bygge opp, forsterke eller understreke tematikken.
Disse elementene er oftest basert på gjentakelse.
Også på tekstnivå finner vi at gjentakelser er brukt som et aktivt virkemiddel.
Både i lyrikk, skjønnlitteratur, sakprosatekster og i muntlige sjengere anvendes tekstgjentakelse for å understreke og poengtere sentrale tanker.

I diktet "Jeg ser" av Sigbjørn Obstfelder er gjentakelser brukt som et aktivt virkemiddel.
Finn gjentakelsene og diskuter hvilken funksjon de har i helheten!

Jeg ser på den hvide himmel,
jeg ser på de gråblå skyer,
jeg ser på den blodige sol.

Dette er altså verden.
Dette er altså klodernes hjem.

En regndråbe!

Jeg ser på de høie huse,
jeg ser på de tusende vinduer,
jeg ser på det fjerne kirketårn.

Dette er altså jorden.
Dette er altså menneskenes hjem.
De gråblå skyer samler sig. Solen blev borte.

Jeg ser på de velklædte herrer,
jeg ser på de smilende damer,
jeg ser på de ludende heste.

Hvor de gråblå skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser...
Jeg er vist kommet på en feil klode!
Her er så underligt...



åpne spørsmål

I sakprosatekster ønsker kanskje avsender å klargjøre viktige poeng i en tale, hamre fast gode salgsargumenter i en reklame eller understreke hovedpunktene i en læreboktekst.
I slike situasjoner kan gjentakelser tjene som et godt virkemiddel.

Taler

I sin berømte tale i Washington, 28. august, 1963, gjentar Martin Luther King Jr flere ganger "I have a Dream".
Martin Luther King var den ledende forkjemperen for afro-amerikanernes rettigheter i USA, så vi kan lett tenke oss til hva drømmen hans går ut på.
King var en stor taler som meget godt kjente til ulike språklige virkemidler og deres effekter. Det er derfor ikke tilfeldig at han i denne talen nettopp velger å benytte seg av gjentakelser.

I dette korte lydopptaket får du en smakebit på virkningen gjentakelse kan ha:
Denne Youtube-videoen viser talen til Martin Luther King i sin helhet.
Les hele talen, samarbeid med engelsklæreren, og finn ut hvor ofte, om hva og hvorfor Martin L. King bruker gjentakelser.

Reklame

Reklame er alltid appellativ. Det vil si at den prøver å overtale oss til å kjøpe noe. Allikevel er det stor forskjell på reklametekster. De kan tilsynelatende være både informative og ekspressive.
I reklametekster er gjentakelse ofte brukt som et sentralt virkemiddel for å påvirke oss.
Det er særlig i de rent appellative tekstene vi møter gjentakelsene oftest.
Uttrykk som spar, halv pris, begrenset tilbud, osv. gjentas ofte mange ganger i relativt korte tekster.
Hensikten er selvsagt å skape et litt heseblesende inntrykk av at tilbudene er svært gunstige, og at vi må "løpe og kjøpe" før det er for sent.
Repeter AIDA-formelen i teksten om reklame.

Skjønnlitteratur

I skjønnlitteraturen er gjentakelser et flittig brukt virkemiddel. Hensikten er gjerne å vektlegge sentrale sider ved teksten. Enkelte ganger kan gjentakelsene være et bærende element som presser leseren til å ha fokus på hovedtematikken gjennom hele teksten.
Et slikt grep fra forfatterens side finner vi for eksempel i novellen "Alle vi" av Marit Kaldhol:
Alle vi synest at våren er deilig, med halvstrømper og lange, brune bein. Vi synest det er fint med litt langstrekte musklar. Det får vi på balletten.
Alle vi går der.
Lill Miriam begynte, men ho måtte slutte.
Det er de to ordene alle vi som gjentas gjennom hele novellen. I novellen møter vi en ekstremt kynisk gruppementalitet der alle vi rotter oss sammen mot den enslige og ensomme Lill Miriam. Vi skal ikke røpe for mye her, kun peke på Marit Kaldhols bevisste bruk av gjentakelse som språklig virkemiddel.

Nyttige lenker:


Kontraster

I alle sjangere brukes kontrast som et effektivt virkemiddel.
Kontraster er motsetninger som settes opp mot hverandre for å understreke og tydeliggjøre innholdet i teksten eller talen.
Klassiske kontraster er ild og vann, svart og hvitt, snill og slem, fattig og rik, liv og død, osv.

I tale

I talen til Martin Luther King, som vi studerte i avsnittet om gjentakelser, finner vi også bruk av kontraster. De bærende kontrastene der er svart og hvit, fattig og rik, undertrykt og undertrykker.
Her fungerer kontrastene som forsterkende elementer, og urettferdigheten i de hvites behandling av de svarte tydeliggjøres.
Ved å kombinere bruken av kontraster med gjentakelser lykkes Martin L. King i å få tilhørerne til å se budskapet klart og tydelig.
Disse to språklige virkemidlene sammen med en fast, forkynnende rytme skaper en lett suggererende effekt i tilhørermassen.

I debatt

I debatter blir kontrast ofte brukt for å vise hvor dårlig argumentasjonen til motparten er.
NN. framhever fiskeripolitikken i EU som framtidsrettet og bærekraftig. Den bærekrafta har ført til svarte EU-hav og stagnasjon i fiskeriene. Jeg takker nei til den typen framtidsretta politikk! Jeg vil at vi skal holde våre levende havområder frie for fiskebåtarmadaene fra England, Portugal og Spania. (fra en EU-debatt)


I komposisjonen (den strukturelle oppbyggingen)

Helt tilbake til sagatiden har det vært svært vanlig at karakterene bevisst har vært oppbygd med kontrasterende utseende og egenskaper.
I skjønnlitteraturen kan forfatteren bruke kontrast i flere sammenhenger.
Et kapittel, eller en del av teksten, kan representere et motstykke til et annet kapittel eller tekstdel. Slike kontraster kan fremheve ulikheter i natur, miljø, årstider, fortid og nåtid, personskildring, osv.

I romanen Is-slottet av Tarjei Vesaas er bruken av kontraster en viktig del av komposisjonen.
De to hovedpersonene, Siss og Unn, er i utgangspunktet to helt ulike ungjenter. Siss er åpen og utadvendt, mens Unn er det stikk motsatte.
Unn taper i kampen mot destruktive sinnskrefter, mens Siss vinner.
Kontraster i naturen og årstidene er med på å fremheve kampen Siss kjemper med seg selv.
Høsten og vinterens dypfrosne natur er en parallell til den negative utviklingen Siss opplever. Vårvarmen og den smeltende isen symboliserer vendepunktet i kampen hun kjemper med seg selv.

I folkediktningen utgjør kontrastene en helt sentral del av komposisjonen. De gjør det i tillegg lettere å huske innholdet for eventyrfortelleren.
Kontraster vi kjenner fra eventyrene, kan være: fattig/rik, god/ond, straff/belønning, liten og smart/stor og dum.

I reklame

Reklamens bruk av kontraster har vanligvis som mål å sammenlikne det positive ved et produkt med noe negativt.
Prisen kan tilsynelatende være kraftig redusert, noe som endrer produktet fra å være dyrt til å bli svært billig.
Dette understrekes gjerne utterligere med en før-pris og -pris.

Nyttige lenker:


Synsvinkel - Skjematisk oversikt


I litterær sammenheng innebærer synsvinkel ståstedet til fortelleren i forhold til handlingen.
Fortelleren kan stå utenfor og skildre alt som kan sees og høres, eller han/hun kan se inn i karakterene.
Forfatteren kan også velge å la fortelleren ta del i en karakters tanker og følelser, og se handlingen slik den fortoner seg gjennom hans/hennes øyne.
Autoral synsvinkel
Fortelleren forteller historien
Fortelleren ser inn i eller personene i stedet for ut av dem.
Personal synsvinkel
Historien blir fortalt gjennom en eller flere personer.
Fortelleren ser ut av personene i stedet for å se inn i dem eller dem
Refererende
Fortelleren er ’fluen på veggen’. Han/hun kan ikke se inn i personene og skildre deres tanker og følelser.
Gode eksempler: Sagalitteratur, sportsreferat, etc.
(eksempel 1)
1. persons, eller 'jeg'-synsvinkel
En jeg-person forteller historien (er fortelleren) og presenterer egne tanker og følelser. Vi får ikke innblikk i andres tanker og følelser.Vi ser og opplever alt gjennom jeg-personens sanser, tanker og følelser.
(eksempel 3)
Allvitende
Fortelleren ser alt og vet alt.
Han/hun er i stand til å fortelle om personenes tanker og følelser og være flere steder på samme tid. Gjennom fortellerens øyne kan vi få vite om personenes tanker og følelser.
(eksempel 2)
Det er også mulig for fortelleren å henvende seg direkte til leseren. (uvanlig i mod. litt.).
Tredje-persons synsvinkel
Likner på jeg-synsvinkelen, men blir skrevet i tredje person (han/hun).
(eksempel 4)
Vekslende synsvinkel
Synsvinkelen veksler mellom flere personer, eller mellom autoral og personal.
(eksempel 5)




Eksempel 1 (refererende) – ”Sagaen om Gunnlaug Ormstunge”
”Det er sagt at om hausten reid Illuge heimanfrå Gilsbakke med tretti mann. Dei kom til Mosfell tidleg om morgonen. Ånund og sønene hans kom seg inn i kyrkja, men Illuge tok to av frendane hans. Den eine heitte Bjørn og den andre Torgrim. Bjørn let han drepe og Torgrim fothogge. Illuge reid heim etter det, og Ånund fekk ikkje nokon oppreising for dette.”


Eksempel 2a (allvitende) - Tor Åge Bringsværd: "Matt.18.20"
Kirketjeneren satt og døste ved siden av kollektbøssa.
Det var en varm dag og en lang preken. Presten var ung og likte å høre sin egen stemme. Under en preken kan man som kjent godt sitte med gjenlukkede øyne uten å få dårlig rykte. Og kirketjeneren hadde rutine. Dagens tekst var fra Matt. 18.30. "For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem."

Eksempel 2b (allvitende) - Cora Sandel: ”Omkring et sjal”
”Ekspeditrisene elsker dem (stoffene), ordner dem gjerne, slår dem ut med forfarne hender, draperer dem på seg for å vise dem frem, dreier langsomt rundt med fjernt blikk og en hånd ved hoften. Draperer dem også på klossete kunder og ser enda fjernere ut i luften, som for å fralegge seg alt ansvar.
Hver kvinne som kommer inn, går like lukt på sjalene. Om så bare for å ta i ett eller to, lese på et par prislapper, sukke og gå videre. Der er dem som kom for å kjøpe en snelle tråd eller et par kalosjer, livets enkle, ufestlige nødvendighet. Blendet av fargeflammen går de nær borttil, men river seg løs i tide og vandrer videre til trådens eller kalosjens hverdagslige disk. Og der er dem som ikke kommer seg løs, men faller i bakhold, roter seg opp i prøvning og drøftelse, nedkaller over seg ydmykelser og anfektelser, som kunne vært unngått.”


Eksempel 3 (1.person / 'jeg') - Arild Nyqvist: ”Barndom”
”Mor sto på kjøkkenet og vasket opp, jeg hørte vann som ble tappet i kummen, og glass og tallerkner som dunket mot hverandre.
Jeg lukket hånden hardt omkring pengene og skyndte meg inn på rommet mitt. Ingen hadde sett meg. Jeg var aleine og hadde pengene i hånden. Nå åpnet jeg den langsomt og så på pengene.
Åååå, fine penger. Mine penger. Hemmelige og blanke penger. Hvor skulle jeg ha dem da?
Jeg kunne jo ha dem i lommen og kjenne på dem hele dagen og ta dem opp av og til….”


Eksempel 4a (tredje-person) - Sam O. Kjenne: ”Jaktlykke”
"Fra tidlig om morgenen, faktisk fra det øyeblikket han slo øynene opp, hadde Gunnar G følt seg glad, tindrende opplagt. Frigjort. Slik det alltid var når den store jakten begynte. Ja, han merket den stigende forventningen uker i forveien. Det tente ham slik at han kunne falle på å kysse sin kone. Hver dag. Og han klemte barna. Noe han ellers anså for sykt, sentimentalt sludder."

Eksempel 4b (tredje-person) - Sigurd Hoel: ”Husker du meg?”
”Det var bedre før.
Han forsøkte å tenke etter når det nye begynte, men det var så vanskelig. Det var så mange ting…
Var det den fiskestangen?
Snart var han fem år. Og far hadde sagt at når han ble fem år til, skulle han få seg en fiskestang. Han gikk og gledet seg til den fiskestangen.”


Eksempel 5 (vekslende) - Olav Duun: ”I blinda”
”Solvi var åleine med gutungen i stua, da Anders kom. Ho gråna over alt andlete med det same ho såg han. Han kom stomlande inngjennom døra som eit framandmenneske, løfte knea høgt i vêre som ein blind ein og hadde auga ståande stivt fram i vêre. Ho gjekk attlenges imot veggen, då han vart vâr henne og kom imot henne. ”Men Anders!” Han visste ikkje enten ho kviskra eller skreik, men måle var sprukke og stygt, det var ein finn som skreik, og no først såg han det var finnandlet ho hadde, tvi han svarte, rame, han var gift med ei gammal finntøykje! Det hadde heile bygda set, men ikkje han. Og kvifor satan vart ho redd han, straks han kom i døra? Kva var det for slag som vettskræmte henne?”

Nyttige og artige lenker:
  • :



Eufemismer (evfemismer)

eufemisme stammer fra gresk 'euphemos', som betyr god eller lykkebringende tale.
Eufemismer er såkalte "forskjønnende omskrivninger" av ord og uttrykk som folk flest synes er ubehagelige.
Overfor ukjente har man som regel liten lyst til å spørre om veien til do. Man foretrekker å bruke uttrykk som WC eller toalett.
Er man i England, spør man om where to wash one's hands, the restroom, the ladies' room, etc. Uansett hva man velger, ønsker man å unngå det ubehagelig direkte ordet do.

Her er en del høytidelige, og noen mer respektløse, omskrivninger av det vi kanskje synes er minst trivlig:

Pakke sammen
Ta repern
Legge på røret
Gå bort
Trekke seg tilbake
Forlate oss
Si farvel
Coole'n for godt
Trekke sitt siste sukk
Vende hjem
Kaste inn håndkleet
Legge inn årene
Møte Herren
Slukke lyset
Parkere for godt
Falle fra
Sovne inn
Rive bort
Gå heden
Reise til de evige jaktmarker

En artig oppgave her kan være å prøve å finne ut hvilken bakgrunn disse ulike eufemismene egentlig har.
Repeter gjerne opp avsnittet om metaforer.

Dysfemisme

Dette er den strake motsetningen til 'evfemisme' ovenfor. I stedet for å bruke 'forskjønnende' ord for å beskrive noe som oppfattes negativt og/eller ubehagelig, velger man bevisst ord som har nedsettende betydning. I enkelte tilfelle gjøres dette fordi man ønsker å være morsom. Nedenfor finner du noen få eksempler:
  • Fasist: Brukes ofte av venstreradikale om folk som egentlig ikke er fasister. De kan være politisk konservative og ønske mer politi i gatene, lange fengselsstraffer for å forebygge kriminalitet, osv.
  • Søppel: Man kan være misfornøyd med noe som er sagt eller skrevet - "Bare søppel!"
  • Potet: Dersom du blir kalt en "skikkelig potet" (gjerne på dialekt med trykket på den første stavelsen), mener avsenderen at du ikke er spesielt smart.
  • Neger: Dette er et eksempel på et relativt nøytralt ord som har utviklet seg til å ble en dysfemisme.

Nyttig lenke:


Muntlige småord

I dagligdags, uformell samtale med familie og venner har vi lett for å bruke en rekke småord som egentlig ikke har nevneverdig betydning. Noen eksempler på slike
Dette er jo kanskje ord som nok ofte kan være overflødige.
Så da, så - tror jeg nok kanskje...
'fyllord' kan være: vel, jo, nok, kanskje, liksom, så, altså (asså). Dersom vi bruker mange slike småord når vi skriver, får teksten en utpreget muntlig stil. I enkelte sammenhenger kan det være nettopp det vi ønsker. I de fleste tilfelle er det imidlertid klokt å redusere bruken av slike småord i skriftlige tekster til et minimum. Tekster som inneholder mange muntlige småord, kan lett gi inntrykk av at avsenderen er umoden og usikker.

Jeg tror nok kanskje at det er sånn, asså.

Det ordet som oftest går igjen i skriftlige arbeid, er jo. I ekstreme tilfelle kan elevarbeid ha dette ordet i nesten hver eneste setning. En litt uhøytidelig lærerbetegnelse på slike tekster er "jojo-språk". Man unngår lett slike feil om man er litt kritisk når man skriver. Prøv ganske enkelt å fjerne de muntlige småordene. Endrer ikke setningene mening når disse ordene 'lukes' vekk, har de sannsynligvis blitt forbedret.


Slang og sjargong

Slang er uformelle ord og uttrykk som blir brukt som erstatning for mer formelle begrep. Oftest brukes slangord i kommunikasjon mellom mennesker som har samme interesser og sosiale bakgrunn. Slik bruk av slang kan fungere som en måte å signalisere tilhørighet på. Språkforskeren Kristine Hasund beskriver slang som moteord som er bevisste brudd med normalspråket. Hun hevder også at svært mye slang oppfinnes av voksne og spres til ungdom gjennom massemedier som film, musikk, o.l.
De fleste slanguttrykkene lever et kort liv. Så fort nyhetens interesse forsvinner og/eller de blir utfordret av nye konkurrenter, forsvinner de ut i glemselen. Enkelte ganger lykkes slangord i å bli akseptert av store deler av befolkningen. De kan da bli akseptert som fullverdige nyord i det offisielle norske språket (kul, kjip).
I lenkesamlingen nedenfor finner du en oversikt over norske ungdommers slangspråk og Petter W. Schervens tanker omkring slang og sjargong slik han har presentert dem i TV-serien "Typisk norsk".

Et vellykket eksempel på et fremmedord som ganske nylig har blitt fornorsket, er ordet 'genre'.
De aller fleste skriver nå 'sjanger' uten å nøle.
Det opprinnelige fremmedordet har blitt 'fornorsket', og det er altså i ferd med å bli et lånord.



Islendingene er spesielt glade i avløserord.
Her er noen eksempler:
Geografi = Landafræði
(fræði = vitenskap)
Pass = Vegabréf
Sjåfør = Bílstjóri
Alkoholiker = Drykkjumaður
Margarin = Smörlíki
Novelle = Smásaga
Rutebil = Langferðabíll



Det billigste brennevinet på Island kalles 'Svartidauði', trolig på grunn av den svarte etiketten og den tvilsomme kvaliteten :)



Fra Norsk språkråd:
bilateral - tosidig
dialekt - målføre
majoritet - fleirtal
konsekvens - følgje
konversasjon - samtale
konkurranse - tevling
antipati - motvilje
sympati - velvilje, samhug



dass (do) er pussig nok også et opprinnelig fremmedord.
Tysk innvandring brakte das Häuschen til Norge. Det betyr 'det vesle huset', altså der man går på do.
'do' er ikke et spesielt pent ord. Da var det bedre å erstatte det med 'das Häuschen', som så litt redusert endte opp som 'dass'.
Et egentlig fremmedord ble altså brukt som eufemisme for så selv å ende opp som et mildt fy-ord :)
Sjargong (fransk: jargon) er en spesiell måte å uttrykke seg på mellom personer innenfor et spesialområde eller en egen gruppe. Det kan være vanskelig for utenforstående å forstå slik sjargong. Opprinnelig ble sjargong brukt som et kodespråk mellom kriminelle i Frankrike. Poenget var å gjøre det vanskeligere for politiet å forstå kommunikasjonen forbryterne imellom. Sjargong består gjerne av faguttrykk som er relevante for fagområdet, eller det kan dreie seg om spesielle ord og uttrykk innenfor mer eller mindre lukkede grupper.

Slang og sjargong betyr omtrent det samme: gruppe- eller klikkspråk. Det vil si at begrepene er relativt synonyme. Forskjellen mellom dem er at vi hovedsaklig bruker sjargong om spesiell språkbruk som et knyttet til yrke eller hobby. Slang er et mer generelt begrep som har en bredere betydning.


Arveord, lånord og fremmedord

Ordene i språket vårt kan vi dele inn i to hovedgrupper: arveord og importord.
Arveordene er ord som vi regner med har eksistert i språket vårt siden urgammel tid. Mange av disse er nok også en eller annen gang importert, men det har skjedd så langt tilbake i tid at den fremmede påvirkningen er mer eller mindre visket vekk. Arveordene utgjør sentrale deler av ordforrådet vårt. Dette kan for eksempel være tallordene og ord for mat og drikke.
Brød kommer fra norrønt brauð og leiv fra norrønt hleifr.
Vi regner disse ordene for å være arveord selv om de åpenbart en gang har kommet utenfra. Dette skjønner vi når vi sammenlikner med gammelgermansk brôt (brød) og gammelengelsk hláf (leiv). Disse ordene stammer tydeligvis fra en felles opprinnelse langt tilbake i tid.

Importordene kan vi dele inn i to undergrupper: lånord og fremmedord.

Lånordene er importerte ord som er så fornorsket at vi nå oppfatter dem som våre egne. Lånordene har levd så lenge i språket vårt at folk flest ikke oppfatter dem som fremmede lenger. De uttales og bøyes fullt og helt etter norske regler. Kun folk med gode språkkunnskaper kan redegjøre for den fremmede bakgrunnen deres. Slike ord har kommet til Norge i bølger opp gjennom århundrene i takt med ulike former for fremmed påvirkning. Det vi arbeider med her, 'språk', er for eksempel et ord vi lånte fra tysk i hansatiden ('sprake').
Gresk, latin, arabisk, italiensk, fransk, engelsk, osv. har forsynt språket vårt med ord som i utgangspunktet har vært oppfattet som fremmedord.

Fremmedordene er vanligvis ganske nye ord i språket. De har derfor ikke alltid fått særnorsk skrivemåte, bøyning og/eller uttale. Et par eksempler på slike ord som er i vanlig bruk, kan være 'hands' og 'offside' i fotball. Norsk språkråd arbeider med å tilpasse slike ord til norsk. Dette gjør de enten ved å forandre skrivemåten til fremmedordet (fra 'cool' til 'kul') eller ved å finne opp erstatterord (fra 'air bag' til 'kollisjonspute').
Problemet er å finne løsninger som lett blir allment akseptert. Den norske skrivemåten 'pøbb' for det engelske 'pub' er et eksempel på noe som folk flest har vanskelig for å akseptere. Det finnes heller ikke noe enkelt norsk ord som har samme betydning som 'pub'. Dette ordet lever derfor videre i sin opprinnelige form.
Nylig startet forsøket på fornorskning av ordet 'bacon' til 'beiken' en heftig debatt. Mange mente at dette var et utrolig dårlig forslag, og Norsk språkråd måtte tåle heftig kritikk. Skriveformen 'beiken' ble ikke godkjent, men det gjorde derimot 'snaks' for 'snacks', 'bakalao' for 'bacalao', osv.

Arveord hund, hals, skinn, rot, nær, lov (log), manndom
Importord Lånord
Fremmedord
snakke, prate
lighter, design

Rundt regnet en tredel av det norske språket består av ord som vi har importert de siste 1000 årene. De aller fleste av disse har for lenge siden fått norsk skrivemåte og uttale. I årene etter krigen har vi imidlertid blitt utsatt for en flom av importord. De aller fleste av disse nyordene er engelske. I følge Petter W. Schjerven i "Typisk norsk" er hele 87% av importordene som ble brukt i norske aviser mellom 1975 og 2000, engelske. Her står Norsk språkråd virkelig overfor en utfordring.



Faguttrykk

Svært mange av de nye fremmedordene er spesialiserte uttrykk knyttet til ulike fagområder, sport, musikk, film, data, osv.
Et godt eksempel på slike uttrykk kan være alle fremmedordene som blir bruk av folk som driver med kite (lenke).
I 1938 ble Rådet for teknisk terminologi opprettet.Oppgaven var å fastsette norske fagord innenfor ulike fagområder. I 2001 opphørte driften i dette rådet, og Norsk språkråd har gradvis overtatt mange av funksjonene.

Kort oppsummering

Det som kjennetegner både slang og sjargong, er den hyppige bruken av fremmedord. Dette gjør lett språket fremmedartet og til tider nærmest uforstålig for dem som ikke behersker disse begrepene. Bruken av slang kan faktisk ha en slik utestengning som mål. I mange tilfelle ønsker man bevisst nettopp å skape en samfølelse blant mennesker i en avgrenset gruppe, for eksempel i et spesielt ungdomsmiljø.
Sjargong er derimot i større grad en betegnelse på fagspråk. Her bruker man fremmedord knyttet til en bestemt yrkesutøvelse for å kunne uttrykke seg mer faglig eksakt. Anvendelsen av fremmedordene har altså en faglig begrunnelse. Dersom man ønsker å framtre som profesjonell innen fagområdet sitt, må man benytte seg av den sjargongen, eller det fagspråket, som er allment akseptert.

Nyttige og artige lenker:
  • slang.no: Her kan du utforske resultatene fra en undersøkelse av norske ungdommers slangspråk.
  • The Språkterminator (YouTube): Filmsnutt om det norske språkets kamp for å overleve :)
  • Avløserord: Norsk språkråds liste over en del norske ord som kan avløse tilsvarende engelske.


Retoriske spørsmål

Setter vi sammen de to greske ordene rhêtôr og techne (tale og kunst), får vi på norsk retorikk, eller talekunst.
I ulike sammenhenger hender det at vi stiller spørsmål som vi ikke forventer noe svar på. Dette er et virkemiddel vi gjerne tar i bruk for å understreke eller poengtere noe, gjerne i forbindelse med at vi prøver å overtale folk til et eller annet. Svaret er i våre øyne så selvsagt at vi overlater til mottakeren å tenke seg det selv. Som en avslutning på en tekst om stormaktspolitikk kan vi for eksempel spørre: "Ønsker du kanskje en ny krig?". Det er det svært lite sannsynlig at mottakeren ønsker! Svaret er selvinnlysende.
Både muntlig og skriftlig bruker vi dette virkemidlet i en rekke sammenhenger. Retoriske spørsmål kan blant annet benyttes for å understreke sentrale poeng, eller for å karakterisere andre mennesker ("Er du ikke riktig vel bevart?").
Mottakeren av retoriske spørsmål vil ofte føle seg mer involvert i teksten. Reagerer ikke mottakeren, kan det lett virke som om vedkommende aksepterer argumentasjonen til avsenderen.

Ironi og satire

Når vi argumenterer mot noe, eller deltar i en diskusjon, kan ofte ironi være et effektivt virkemiddel. Kunsten er å kunne si eller skrive det motsatte av hva man egentlig mener på en slik måte at den egentlige meningen skinner gjennom. Formålet er ofte å gjøre narr av noe, og virkemidlet går følgelig ut på å rose et eller annet mens man i virkeligheten angriper det. Lykkes man med ironien, vil mottakerne ofte le av det man ønsker å kritisere. Greier man å latterliggjøre andres påstander eller argumenter, får vi også understreket hvor dumme de er.
Faren ved å benytte seg av ironi er at mottakerne faktisk tror at du mener det du skriver eller sier. I slike tilfelle vil ironien virke mot sin hensikt. Man risikerer ganske enkelt å bli fullstendig misforstått. Enkelte oppgavetekster i norsk kan være basert på ironi. Skjønner ikke elevene dette, kan resultat i verste fall bli harmdirrende besvarelser. Teksten "Dra du inn i granskauen" viser hvorledes ironi er brukt som et gjennomført virkemiddel.
Det kan være svært ubehagelig å bli utsatt for ironi, og i mange tilfelle er det vanskelig å forsvare seg effektivt. Umiddelbar selvironi kan være et mulig forsvar (Jeg er riktignok dum som en spade, men...).
Overdriver man ironien, kan man lett ende opp i ren satire.

Satiren tar ofte utgangspunkt i ironi. Forskjellen ligger gjerne i at satiren kan virke overdrivende ondskapsfull, og at den er langt mer direkte i formen. Det er ikke så lett å misforstå satire.

Ironi Satire
"Jeg vil sannelig si han har en nydelig hage!"
(hagen er usedvanlig lite velstelt)
"Og dette ugjennomtrengelige krattet fylt med ugress og stein kaller han en hage, der han ligger og drar seg i hengekøya si!"


Nyttige og artige lenker:
  • slang.no: Her kan du utforske resultatene fra en undersøkelse av norske ungdommers slangspråk.
  • The Språkterminator (YouTube): Filmsnutt om det norske språkets kamp for å overleve :)
  • Avløserord: Norsk språkråds liste over en del norske ord som kan avløse tilsvarende engelske.

Humor

Vi benytter gjerne humor som et ekstra "tilskudd" til andre virkemidler, som for eksempel ironi. Lykkes vi i å tilføre en tekst humor, vil gjerne perspektivet utvides og det blir lettere å få budskapet fram til mottakerne. I mange tilfelle benyttes humor til å ta brodden av forhold som vi synes er for forferdelige til at vi orker å forholde oss direkte til det. Slik humor kalles "svart humor", "galgenhumor", osv.
Det er umulig å nevne alt som kan more oss og få oss til å le. Noen eksempler kan være
  • overdrivelser (for eksempel karikering, o.l.)
  • kontraster (for eksempel Helan og Halvan)
  • overraskelser (her er enkelte humorister svært dyktige)
  • litotes / "forminskning" (også mye brukt i sagalitteraturen)
I lenkene nedenfor benyttes humor som et viktig virkemiddel. Hvorledes er humoren her med på å forsterke effekten?

Nyttige og artige lenker:



Allitterasjoner

Allitterasjon kalles ofte for bokstavrim. Spesielt i poesi, men også i andre sjangre, oppnås det en spesiell effekt om ord som ligger nært hverandre og har trykktung begynnelse begynner med samme forbokstaver.

Vrede og vemmelse vellet
Halvard håpte han hadde hellet
Men magikeren maste mangt og mye
Med nokså nyanserte nidhogg nye

Dragen djerv kan ikke drepes
Skatten altfor stor til å slepes
Sviende smerte, de følte det samme
Følgesvennene forsvant i fyr og flamme

Kilde: Dikt.no (bokstavrim)
Limerick med allitterasjoner:

En verpesjuk Vera fra Vang
Med temmelig tøft temperament
Hun kapret en kar
Og var klinkende klar:
Kom, gjør meg gravid med en gang!

Kilde: "Hva er en limerick?"
Fra Tor Jonssons novelle "Liket":

..Han hoppa ut or bilen, blid og bleik
..Da glefste grenda
..Gammal, gul vindjakke og freista fåfengt å gjera seg brei bygdalugom
..Vart han tosken og tullingen i grenda, eit godfjottet gudsbarn utan gud
..Dei vindjakkekledde, vanvise
..Brennande ord, beiske ord

I strofen fra diktet "Det ror og ror" av Tarjei Vesaas til venstre nedenfor ser vi hvorledes allitterasjonen bidrar til å forsterke rytmen og melodien i diktet. Vesaas bruker bruker også allitterasjon flittig i prosalitteraturen sin. I utdraget fra avslutningen av romanen Is-slottet nedenfor til høyre ser vi hvilken viktig funksjon dette virkemidlet har.

"Der ror og ror,
i ring,
for berget syg.
Forvilla plask på djupet.
Forkoment knirk i tre.
Forvilla trufast sjel som ror
og snart kan sugast ned."
"Ho kjende auga hans stadig. Han sa:
- Her er det ingen som ser oss. Siss svara: - Nei, ingen i heile verda.
- Vi kan no hoppe over bekken, sa han.
Han tok handa hennar og dei hoppa over bekken saman.
Det var rart, og så var det slutt. Han heldt veslefingeren hennar nokre steg etterpå hoppet. Det var òg rart, han merkte at fingeren grov litt inni handa hans. Det gjorde fingeren av seg sjølv.
Dei slepte fort, gjekk fort rundt kjerret for å få blande seg med hine.



Lydmalende ord


Fagbegrepet for lydmalende ord er onomatopoetikon i entall - onomatopoetika i flertall.
Lydmalende ord er ord med en klang som minner om den lyden ordet beskriver. Noen eksempler kan være: blaff, pang, kniv, bære, øks, hopp, stor, dorsk, tære, ball, sprette, hoppe, osv.

Dersom du ruller en stor stein over bryggekanten får du et stort plask.
Kastes en liten stein høyt opp i lufta, faller den i sjøen med et lite plopp.

Bokstavhistorie, eller 'ekstrem-allitterasjon' :)

SANDRA SPISTE SUKKER
SOM SELMA SANKET
SÅNN SOM
SØPPELBILEN SANKER SØPPEL
SA SIGNY
SOM SPISTE SJOKOLADE

LINE LIKER LASSE
LASSE LEVERER LINE LØK

BAKER BAKKE BAKER BRA BOLLER
BÅDE BOLLER OG BRØD BLIR BRUNE
I BAKERENS BAKEROVN

Kilde: Henriette, 4. kl

Nyttige og artige lenker:

Rytme-effekter




6.667.924  visitors
Dette nettstedet er organisert av VGSkole.no som en ressursbase for elever i videregående skole
This site is designed and created by VGSkole.no for educational purposes


Kontaktinfo


Tilbud!!! Fri roaming i Europa - Bruk telefonen til alt - også utenfor Norge!