Oppdatert: 11.11.20
Norrøn litteratur

Islandsk og norsk sagadiktning

Innledning:

Den norrøne litteraturen ble skrevet i perioden vi kaller 'europeisk middelalder'
Middelalderen dekker generelt sett tidsrommet 500-1500, og den norrøne perioden dekker perioden 700-1350 'Store norske leksikon' har en fin oversikt over sentrale sider ved den norrøne mytologien. Det er en forutsetning for oppgavearbeidet nedenfor at du har lest denne!
Teksten 'Religion og samfunn' under forklarer generelt sentrale forskjeller mellom den norrøne gudelæren og kristendommen.
Du vil finne ytterligere informasjon i de øvrige tekstene nedenfor.

Religion og samfunn

Norrøn religion:
'Norrøn tid' kan deles inn i en 'eldre' (793 - ca. 1050) og en 'yngre' (ca. 1050 - 1350) periode.
Den eldre delen ble dominert av norrøn mytologi og norrøne verdier og normer.
Årstallet for den eldre periodens begynnelse er valgt fordi det mest kjente av de første vikingangrepene på England fant sted det året.
Klostret Lindisfarne ble angrepet i 793, og vikingtiden var i gang.
Norrøn mytologi (gudelære) strekker seg imidlertid adskillig lenger tilbake i tid.
Yngre norrøn periode (fra ca. 1050) ble i økende grad preget av kristen ideologi og statsbygging.

Omkring 1220 skrev Snorre Sturlason en lærebok i skaldskap som han kalte Edda. Den kalles også Den yngre Edda for å skille den fra Den eldre Edda, en tekstsamling med ukjent forfatter.
Den yngre Edda er den viktigste kilden vi har om norrøn mytologi og verselære.

Ask og Embla er de to første menneskene i verden. De ble skapt ved at æsene (gudene) gav liv til to trestokker som lå på stranden. Ask er mann og Embla kvinne, og fra dem stammer alle mennesker i Midgard. (kilde:snl)
Allerede i utgangspunktet skiller norrøn mytologi seg fra den kristne. Ask og Embla var to selvstendige mennesker som ble skapt samtidig og hver for seg. Dette gir dem en mye større grad av likeverd enn bibelens Adam og Eva.
Eva var intet fritt og selvstendig menneske. Hun var skapt av en liten del av Adam, et ribben, og var følgelig kun en del av mannen.
Sammenlikner man det norrøne norden med det kristne Europa, finner man en adskillig sterkere og selvstendig kvinne i norden.

Den norrøne mytologien skilte seg også fra kristendommen blant annet ved mangelen på klare moralske krav.
Mellommenneskelig forhold lå utenfor den religiøse sfæren, og gudenes hovedoppgave var primært å hjelpe til med avlinger og fruktbarhet.
Menneskenes plikter overfor gudene var derfor ikke å leve livet slik det var bestemt gjennom gudegitte moralske leveregler, men kun å vise respekt for gudene blant annet ved å gjennomføre regelmessig bloting (ofring).
Gudene hadde ingen dømmende makt slik Gud har i kristendommen (og Allah i islam)

Det norrøne samfunnet:
Maktforholdene i menneskesamfunnet avspeilet på mange måter maktstrukturen i gudesamfunnet.
Alle befant seg i bestemte hierarkiske posisjoner. Grovt sett hadde man overklassen (jarlene) på toppen, frie menn (bønder, fiskere og håndverkere) på midten, og treller (slaver) på bunnen av hierarkiet. Innenfor de ulike gruppene var status og maktforhold gjerne bestemt av alder og kjønn.
(Se avsnittet om kjønnsrollemønsteret for mer nyansert informasjon om forholdet mellom kjønnene!)

  1. Overklassen
    besto av jarlene. Kongene ble hentet fra denne klassen.
    Jarlene kunne samle seg om en ny konge dersom den sittende ble upopulær, eller ble oppfattet som svak og lite styringsdyktig.
    Odin var jarlenes gud. Stikkord for Odin er visdom, grenseløse kunnskaper, kreativitet og kløkt.

  2. Middelklassen
    besto av frie yrkesutøvere. Bønder, fiskere og håndverkere utførte abeidet som holdt samfunnet i gang. I krigstid tjente de som soldater og skipsmannskap.
    En fri mann ble kalt 'karl' på norrønt.
    Medlemmene av middelklassen hadde jordnære guder som gjerne hadde betydning for yrkene de utførte.
    Som yrkesutøvere og soldater var Tor den absolutt fremste guden deres. Han representerte styrke, mot, handlekraft, lojalitet og livslyst, og kanskje det viktigste, han kontrollerte været.

  3. Trellene
    utgjorde den absolutte underklassen.
    I tillegg til noen få dømte forbrytere var trellene stort sett fanger som ble tatt som krigsbytte i alle områdene vikingene herjet.
    Trellene kunne derfor komme fra fjerntliggende områder som Irland, England, hele det europeiske kontinentet, østersjøområdet, Russland, svartehavsområdet, Tyrkia og helt ned til Midt-Østen.
    Trellene hadde absolutt ingen rettigheter. Eieren kunne gjøre hva han/hun ville med trellene sine, til og med drepe dem om de ønsket det.
    Trellenes religion varierte alt etter hvor de stammet fra.

Kjønnsrollene
var patriarkalsk definert. Det vil si at mannen generelt sett sto over kvinnen i sosial status innenfor den klassen man tilhørte.
Kvinner ble giftet bort, og arv gikk fra far til sønn.
Kvinner hadde allikevel en friere stilling og mer de skulle ha sagt enn de fikk etter innføringen av kristendommen.
Sammenliknet med andre europeiske kvinner sto norrøne kvinner adskillig sterkere i samfunnet. I sagaene ser vi stadig hvorledes menn lar seg påvirke både av hustruene sine og andre kvinner.
De var også avhengige av hustruene når de reiste bort på grunn av handel, fiske eller vikingtokt, gjerne i svært lang tid. Da var det hustruen som overtok makten på gården og styrte alle sider ved driften. Dette skapte sterke og selvstendige kvinner.
Et bilde på slike frie, sterke og selvstendige kvinner finner vi i "valkyriene", også kalt "skjoldmøene", i norrøn mytologi. Disse kvinnene ble sendt ut av Odin ridende til hest med hjelm, skjold og brynje for å hente falne helter fra slagmarken til Valhall. Trolig var kvinnene mer aktive med 'mannlige sysler' enn man tidligere trodde.
Les denne artikkelen i forskning.no som dreier seg om kvinnelige krigere i norrøn tid.

Som i gudeverdenen var det norrøne samfunnet dominert av en mannsdominert krigermoral som prioriterte ære og ætt.
Troen på et herlig krigerliv i Valhall etter en ærerik død i kamp skapte fryktløse og ville krigere.
Fryktløshet og tapperhet i strid ga også stor ære som sikret ettermælet og styrket ættens anseelse.
Mytologien la følgelig grunnlaget for den norrøne ekspansjonen både i vester- og austerled.

Ættesamfunnet
Mangelen på sentrale, maktutøvende institusjoner i det norrøne samfunnet førte til at menneskene selv måtte ivareta egne interesser. Resultatet var et utpreget 'ættesamfunn'
Ættesamfunnet, der 'ætten', eller 'familien' sto sentralt, innebar at samtlige familemedlemmer hadde et kollektivt ansvar for ættens ære og velhavende. Kollektivt ansvar betyr i denne sammenhengen at en hver krenkelse av et ættemedlem ble oppfattet som et angrep på hele ætten. Samtlige ættemedlemmer hadde følgelig ansvar for å gjenopprette den tapte æren. Dette førte blant annet til det vi kaller 'blodhevn'
Det norrøne ættesamfunnet var altså et utpreget "vi"-samfunn. Det enkelte ættemedlemmets ære var bestemt av hele ættens ære.
Urett begått av et medlem av ætten, ble hele ættens vanære. Urett mot et ættemedlem ble oppfattet som urett mot hele ætten, noe som måtte hevnes.
Sto man seg ikke opp for sin egen ære, dømte man ikke bare seg selv, men også hele ætten.
I dag har dette kollektive ansvaret blitt erstattet av et individuelt ansvar.
Nå er det du selv som står ansvarlig både for dine egne handlinger og for å reagere på andres handlinger overfor deg.
"Vi"-samfunnet har blitt erstattet av "jeg"-samfunnet.

Kristendommen
Fra midten av 1000-tallet økte den kristne innflytelsen sørfra.
Den kristne ideologien aksepterte ikke den norrøne tanken om ættesamfunnets kollektive ansvar. Kristendommen la mer vekt på enkeltmenneskets ansvar for forholdet til Gud, samt egne handlinger.
Innføringen av kristendommen førte naturlig nok til store endringer. Det gamle ættefellesskapet ble svekket, og forholdet mellom kjønnene endret seg i mannens favør.
Den forholdsvis sterke posisjonen den norrøne kvinnen hadde hatt, ble gradvis svekket etter overgangen til kristendommen.
Du kan ane den kristne påvirkningen i folkevisa "Olav og Kari" : Les den før du går videre!
De første tre delene er skrevet i førkristen tid. Den fjerde delen ble lagt til etter innføringen av kristendommen.
Det forklarer for det første hvorfor Olav lot seg så lett påvirke av moren sin at han drepte Kari. Moren sto over både han og hustruen i det gamle ættesamfunnet, og hennes ord var lov.
For det andre ser vi i den 'kristne' sluttdelen at tanker om kjærlighet og tilgivelse spiller avgjørende inn i handlingen.
Slikt var uvesentlig i norrøn tankegang.




Viktig kunnskap:

  • Snorres Den yngre Edda:
    1. er den viktigste kilden vi har om norrøn mytologi
    2. kalles 'yngre' for å skille den fra Den eldre Edda, som ikke er skrevet av Snorre
  • Den eldre Edda:
    1. er skrevet ned av en ukjent forfatter på slutten av 1200-tallet
    2. inneholder de fleste diktene vi kjenner fra norrøn tid, med unntak av skaldediktene
  • Norrøn tid:
    1. Ikke-kristen periode fram til ca. 1050
    2. Økende kristen påvirkning fra ca. 1050 til 1350
  • Norrøn mytologi:
    1. Få eller ingen gudegitte moralske krav
    2. Ingen gudegitte plikter ut over bloting
    3. Ingen dømmende Gud
  • Kristendommen:
    1. Mange gudegitte moralske krav
    2. Omfattende gudegitte plikter
    3. En dømmende Gud
  • Det norrøne samfunnet var:
    1. hierarkisk oppbygd
    2. basert på ære og ætt
    3. et "vi"-samfunn med gjensidig, kollektivt ansvar
  • Innføringen av kristendommen + styrket sentralmakt:
    1. svekket ættesamfunnet og det kollektive ansvaret
    2. vektla individuelt ansvar
    3. svekket kvinnens posisjon i samfunnet

  • Les teksten om "Norrøn mytologi" i "Store norske leksikon"
    Merk deg at 'æs' / 'æser' betyr 'gud' / 'guder'

    Oppgaver:
    1. Hva regnes som den viktigste kilden vi har om norrøn mytologi?
    2. Hvilke moralske krav og leveregler stilte de norrøne gudene til menneskene?
    3. Hvilke to verdier sto helt sentralt i det norrøne samfunnet?
    4. Hvilke endringer i samfunnet førte innføringen av kristendommen til?
    5. Hvordan oppstod verden?
    6. Hva het de to første menneskene, og hvordan ble de skapt?
    7. Hvilke tre deler bestod verden av og hvem bodde hvor?
    8. Hvordan vil verden gå under?
    9. Hvilke to grupper i gudeverdenen fremstår som hovedmotstandere?
    10. Beskriv Odin, Tor, Balder, Frigg, Frøya og Loke
    11. Hva var Hugin og Munin, Yggdrasil, Fenrisulven og Midgardsormen?
      Hvilke funksjoner hadde de?
    12. Hvem kom til Valhall, og hvem kom til Hel etter døden?
      Hvor tror du det var best å ende? Hvorfor?
    13. Hvordan kom man egentlig til Hel?

    Nyttige lenker:
    1. Norrøn mytologi ("Store norske leksikon")
    2. Lenkesamling: Samlet oversikt over Store norske leksikons artikler om norrøn litteratur
    3. Liste over personer i norrøn mytologi
    4. Æresbegrepet i praksis (Historie)
    5. Balders død 1: Historien om Balders død både på norrønt språk og oversatt til moderne norsk.
    6. Balders død 2: Du må selv navigere deg gjennom historien




    Den eldre Edda

    I 1643 fant en islandsk biskop en gammel skinnbok med de fleste diktene vi kjenner fra norrøn tid, med unntak av skaldediktene. Denne boka ble skrevet på 1200-tallet, men gikk så tapt. Ingen kjente til innholdet før boka altså ble funnet igjen 400 år senere.
    Biskopen som fant boka, kjente til Snorre Sturlasons bok om skaldskap, Edda. Han trodde derfor at boka han hadde funnet, var et eldre verk av Snorre og ga derfor boka navnet "Den eldre edda". Dette navnet har blitt hengende ved boka, og vi har derfor både den såkalte "Eldre edda", som er skrevet ned av en ukjent forfatter på slutten av 1200-tallet, og "Den yngre edda", som er skrevet av Snorre.

    Vi deler eddadiktene ("Den eldre edda") inn i to grupper:

    Gudediktene
    forteller om de norrøne gudene, og skildrer handlinger gudene skal ha utført.
    Slike dikt er ikke kjent fra noen andre steder innen det germanske språkområdet.
    De representerer ikke religiøsitet, slik vi kanskje skulle tro. De hverken hyller eller lovpriser gudene, og de inneholder heller ingen bønner. Det er i det hele tatt tvilsomt om diktene har vært brukt i forbindelse med religiøse handlinger.
    Gudene er her skildret som mennesker, men i en adskillig 'større målestokk'.
    De mest kjente gudediktene er Voluspå, Håvamål, Rigstula og Trymskvida.
    Det er 10 gudedikt i "Den eldre edda".

    I "Voluspå", som betyr volvens (spåkvinnens) syner (eller spådom), greies det ut om "de siste tider". Da skal verden gå under i Ragnarok, og en ny, grønn jord skal stige opp og bestå til evig tid.

    "Håvamål" betyr den høyes tale, altså Odins tale. Dette er et dikt med mange strofer der Odin gir menneskene råd om hvordan de bør leve og hvordan de skal oppføre seg dersom det skal gå dem godt i livet. Versemålet er ljodahått

    "Rigstula" regnes for å være et yngre dikt. Det forteller om bakgrunnen for de tre hovedstendene i samfunnet.
    Guden Rig (som egentlig er guden Heimdall) får tre sønner med vanlige menneskekvinner. Disse sønnene får navnene Træl, Karl og Jarl. Dermed er de sentrale sosiale lagene definert!
    Jarl får selv en sønn som han kaller "Kon unge". Denne sønnen blir den første kongen - "Kon unge" er "Konungr" (konge) på norrønt mål.
    Den sosiale lagdelingen i det norrøne samfunnet var følgelig gudeskapt, dvs. mytisk.

    I "Trymskvida" stjeler jotnen Trym hammeren til Tor, og han må kle seg ut som kvinne for å få lurt til seg hammeren igjen.
    Dette humoristiske gudediktet beskriver Frøya på en noe uvanlig og artig måte. Hun fremstilles i diktet som en kvinne som er bekymret for å bli mistenkt for å interessere seg for mannfolk, mens hun ellers i gudelæren er gudinnen for erotikk og seksualitet.
    Du finner en svært forenklet utgave av denne historien her!
    (1. - 4. klasse)

    Heltediktene
    hører til en fellesgermansk litteraturtype.
    Diktene forteller om helteskikkelser, og de bygger sannsynligvis på historisk stoff. Dette gir diktene noe av den samme sannhetsgehalten som sagn. De opprinnelige heltene har muligens levd i folkevandringstiden (400-600 e.kr.)
    I forbindelse med den muntlige overleveringen har disse personene etter hvert vokst til overmenneskelige skikkelser som står overfor farer av kjempeformat.
    Det mest kjente av heltediktene er diktet om Sigurd Fåvnesbane.
    Sigurd er den feilfrie helten som skjebnen driver inn i voldsomme og vonde konflikter.
    Sigurd Fåvnesbane er også representert i mange tyske dikt. Denne dikt-/sagngruppen kalles på tysk for Niebelungenlied.

    Den yngre Edda

    "Den yngre edda" ble skrevet ned i 1220-årene av Snorre Sturlason. Den kalles også ofte for "Snorre-Edda".
    I "Den yngre edda" finner vi blant annet en lærebok i skaldekunst.
    En skald var datidens dikter. Høvdinger og konger hadde egne skalder knyttet til hoffet sitt. Når kongen hadde gjort en bragd, skrev ofte skaldene dikt om det. Skaldene ble sett opp til og hadde en høy posisjon i samfunnet. Man mente at de som hadde dikteriske egenskaper, hadde fått disse i gave fra gudene.

    "Den yngre edda" er delt i tre deler.

    Gylfaginning
    I den første delen, Gylfaginning, gir Snorre en oversikt over norrøn og germansk gudelære. Han kommer inn på skapelsesmyter, guder og jotner, osv.
    Snorre var kristen, og han fant det nødvendig å 'pakke inn' gudelæren på en slik måte at han ikke kunne mistenkes for å tro på det han skrev. Han gir derfor utgreiingen en historisk vinkling, der han hevder at gudene opprinnelig kom fra Asia (derav navnet 'æser' fra 'asiamenn').
    Snorre forteller så friskt om gude- og jotunheimen at innbyggerne der blir sprellevende for oss den dag i dag med alle dine høyst menneskelige laster og dyder.

    Skaldskaparmål
    Den andre delen, Skaldskaparmål, redegjør for skaldekunsten. Tittelen betyr betegnende nok 'skaldskaperspråk'.
    Snorre gir her en innføring i hvordan man kunne lage såkalte 'kenningar' ('kjenninger') i kvadene. En 'kenning' er en omskriving av ulike forhold, handlinger, ting, gjenstander, aktiviteter og hendelser ved hjelp av mytiske og lyriske begrep. 'Kenninger' kan beskrives som poetisk omskriving, og vi kan kalle dem skaldekunstens metaforer.
    Norrønt eksempel: 'Skip' = 'Havhest'
    Moderne eksempel : 'Føtter' = 'Apostelens hester'

    Håttatal
    I den tredje delen, Håttatal, gir Snorre en avhandling om norrøn versekunst (metrikk).
    Han gir også praktiske eksempler på alle versemålene skaldekunsten kjenner ved selv å dikte 102 strofer til ære for kong Håkon Håkonson og jarlen Skule Bårdsson.

    Her er en kortfattet oversikt over de viktigste virkemidlene i norrøn versekunst:
    • Allitterasjon - Bokstavrim basert på rim i nærliggende ord som begynner med lik konsonant eller ulik vokal (i trykksterk stavelse)
      Eks.: "Vreid var Vingtor / då han vakna..."
    • Innrim - En lydkombinasjon inne i et ord kommer igjen i et annet ord i samme verselinje ('hage' - 'laga')
    • Kjenning - Vanligvis en lyrisk omskrivning på to eller flere ord
      Eks. 'gullringers gud' = Odin / 'spydets høgsete' = hånden
    • Heiti - Spesielle poetiske ord som ble brukt som omskriving for mer tradisjonelle ord.
      Eks.: 'gramen' = 'mann'
    • Fornyrdislag - En 8-linjers strofe der to og to linjer er knyttet sammen ved allitterasjon
    • Dråpa - Skaldekvad med omkved (stev)
    • Niddikt - Dikt som uttrykte hån og spott




    Oppsummering:
    1. Den eldre edda:
      1. er skrevet ned av en ukjent forfatter på slutten av 1200-tallet
      2. inneholder de fleste diktene vi kjenner fra norrøn tid, med unntak av skaldediktene

    2. Den yngre Edda
      1. Del 1 - Gylfaginning: Innføring i germansk/norrøn gudelære
      2. Del 2 - Skaldskaparmål: Redegjør for skaldekunsten
      3. Del 3 - Håttatal: En avhandling om norrøn versekunst med eksempler

    Oppgaver:
    1. Hvorfor heter tekstsamlingen Den eldre Edda?
    2. Hvilke to hovedgrupper dikt finner vi i Den eldre Edda?
    3. Hva handler Håvamål om, og hvem er fortelleren?
    4. Hvem skrev Den yngre Edda?
    5. Hvorledes er denne teksten delt opp?
    6. Hva handler de ulike delene om
    7. Hva er en 'kenning'? Gi et par eksempler!
    8. Hva er allitterasjoner og innrim
      Lag, eller finn noen eksempler!

    Nyttige lenker:
    1. 'Kjenninger' (Wikipedia)
    2. Snorres Edda (Snl)
    3. Snorres Heimskringla (Wikipedia)
    4. Eddadikt og skaldekvad (Wikipedia)




    Sagaer

    Hva er egentlig en 'saga'?
    Ordet betyr opprinnelig fortelling eller utsagn, og sagaene dreide seg om datidens og fortidens mennesker, vanligvis om personer som hadde en høy sosial status. Sagalitteraturen ble i utgangspunktet overlevert muntlig ('tradert') fra generasjon til generasjon. I perioden fra 1100- til 1400-tallet ble de sagaene vi kjenner i dag, skrevet ned.

    Det var flere typar sagaer:

    Islendingesagaer

    Dette er historier om det dramatiske livet til nybyggerne i landnåmstidens Island på 900-tallet. Denne perioden, fram til ca. 1030, kaller vi sagatiden.
    Islendingesagaene ble nedskrevet på 1200-tallet og forfatterne er anonyme islendinger. Et unntak kan være Soga om Egil Skallagrimson, som man tror kan være skrevet av Snorre Sturlason.

    Grunnen til den store interessen for de gamle ættesagaene på 1200-tallet henger muligens sammen med at det islandske samfunnet da var i en brytningstid. Det gamle ættesamfunnet ble oppløst til fordel for en sentralisering av makten under den norske kongen. Den samme tendensen til å styrke nasjonalfølelsen på dette viset i konfrontasjonen med en annen makt finner vi i Norge på 1800-tallet (f.eks. i den nasjonalromantiske perioden ca. 1840-1850).

    Vi kjenner til omlag 30 slike 'islendingesagaer', som også blir kalt islandske ættesagaer
    Noen av de mest kjente er: Soga om Gunnlaug Ormstunge", Soga om Egil Skallagrimson, Laksdølasoga, Njålssaga og Soga om Gisle Sursson.

    I Norge hadde vi kongesagaene. På Island hadde de ingen konger, men mektige ætter og høvdinger. Ætta var den sentrale institusjonen i samfunnet, og det var naturlig at det som ble skrevet, var konsentrert nettopp omkring de mektigste ættene.
    For å kunne forstå tankegangen bak handlingsmønstret, må man kjenne til noen av hovedtrekkene ved det islandske ættesamfunnet.
    Selv om et sentralt maktorgan, Alltinget, ble opprettet på Island allerede i 930, lå allikevel det alt vesentlige av makten hos de 39 godene, eller høvdingene. Dersom slike goder hadde stor nok makt, brydde de seg ofte ikke om de dommene som ble vedtatt på Alltinget.
    Konfliktene på Island økte i antall og intensitet etter hvert som tilgangen til jord ble mindre utover på 900-tallet. Hovedproblemet lå i at den eneste sentrale institusjonen, Alltinget, ikke hadde noen mulighet til å følge opp de vedtakene som ble gjort. Det fantes altså ingen sentral statsmakt. De maktbærende institusjonene var følgelig de ulike ættene. Dette førte til at det å fungere utenfor ætten, var utenkelig. Ætten gav deg den sikkerheten du trengte for å overleve.
    Troskapen mot ætten ble altoverskyggende for det enkelte individ. Når du selv trengte hjelp og støtte, fikk du det fra ætten, og når andre medlemmer av ætten var i hardt vær, var det en selvfølge at du selv fulgte lojalt opp. Dette gjaldt uinnskrenket, også selv om du og din ætt egentlig hadde urett!

    For mennesker i norrøn tid var æren noe av det viktigste i livet. Den verste skammen som kunne ramme et menneske, var å dø æreløs. Det å svikte ætten ble sett på som noe av det mest æreløse man kunne gjøre, og det var derfor bedre å dø for ætten med æren i behold enn å slepe seg videre i livet som en æreløs mann/kvinne. Her bør det også tas hensyn til den eksisterende skjebnetroen. Det som skulle skje en i livet, var allerede nedskrevet i nornenes (skjebnegudinnenes) bok ved fødselen. Dersom man allikevel ikke kunne rokke ved sin skjebne, var det like godt å dø med æren i behold.
    Det var kort sagt bedre å dø med en pil i brystet og æren intakt, enn æreløs med en pil i ryggen!
    Et slikt forhold til livet, eller eksistensen, kalles predeterminisme (forutbestemmelse).
    Eksistensiell predeterminisme og forholdet til ætten var altså helt avgjørende for livet og skjebnen til de menneskene vi møter i islendingesagaene.

    Samfunnsbildet
    Vi møter et bondesamfunn som var dominert av en 'aristokratisk' krigeroverklasse. Det var krigerens verdier og normer som gjaldt. Det var hver manns plikt å ta vare på sine rettigheter og sin eiendom. Dersom man ikke hadde styrke nok til å ivareta sine egne interesser, var man dømt til å tape.
    Det å bryte sine løfter og ødelegge ettermælet sitt var verre enn døden.
    De harde moralnormene bygget på pliktene overfor ætten, og på den velutviklede skjebnetroen. Man kunne i verste fall bli nødt til å drepe sine beste venner for å opprettholde æren til ætten.

    Kvinne/mann
    I det gamle ættesamfunnet hadde kjønnene sine klart definerte oppgaver. Selv om samfunnet generelt sett var et autoritært patriarkat (mannssamfunn), hadde kvinnene allikevel forholdsvis store rettigheter. På en tradisjonell gård var kvinnen den nestkommanderende etter mannen. Et symbol på hennes verdighet som 'husfrue' var nøklene hun bar om livet.
    Vi må også huske at mannen i store deler av året kunne være borte fra gården, og det var da ofte konen som styrte gårdsdriften med det ansvaret det innebar.
    I islendingesagaene blir ofte personene satt opp mot hverandre som stereotype manns- og kvinnerepresentanter.
    Mennene er gjerne modige, stridsdyktige og kloke, med godt utseende og evner som skalder.
    Kvinnene kan være vakre, kloke og/eller stridige. Ofte er det kvinnene som egger mennene til kamp, og på den måten setter konfliktene i gang.
    Vi møter imidlertid også sammensatte mannlige naturer i sagaene. Et eksempel på dette er Egil Skallagrimson. Han dreper i øst og i vest i rent berserkraseri, men blir også liggende til sengs i dyp sorg over en død sønn. Sorgen er han i stand til å uttrykke i det vakre minnekvadet Sonetapet (Sonatorrek)

    Form og innhold i islendingesagaene

    Synsvinkelen i ættesagaene er autoral og refererende. Det vil si at forfatteren står utenfor handlingen og refererer det som skjer. Mange kaller dette "flua på veggen"-synsvinkelen. Handlingen er knyttet til dramatiske episoder som kamper og drap. Naturskildringer og dagligdagse hendelser får liten plass dersom de ikke har direkte betydning for den dramatiske handlingen.
    Skildres naturen, er det vanligvis det barske og ville som framheves.

    Drømmer og skjebnetro spiller ofte en viktig rolle i sagaene. I Gunnlaugssaga blir den tragiske kjærlighetshistorien som utgjør handlingen, varslet tidlig i sagaen gjennom en drøm som far til Helga den fagre har. Drømmen kan altså varsle en skjebne som er fastlagt (jfr. 'predeterminisme' ovenfor). Denne skjebnen kan ikke mennesket gjøre noe med. Menneskene er styrt av sin skjebne.
    Dette ser vi også i "Njålssaga" der Gunnar får beskjed om at dersom han ikke reiser fra Island, vil han bli drept. Når Gunnar velger å bli på Island, er han klar over at han vil bli drept, og selv om han kjemper imot er det skjebnen som vinner.

    Menneskene blir skildret utenfra. Dette har sammenheng med synsvinkelen.
    Det er ikke tankereferat i sagaene. Vi må følgelig slutte oss til tanker og følelser ut fra utseende, handlinger og replikker. Utseendet er viktig som uttrykk for hvordan et menneske føler og tenker. Skildringen av Egil Skallagrimsson er et godt eksempel. Da broren hans blir drept, og Egil er sint og trist, viser sagaen dette ved å skildre ansiktet hans, som er helt forvrengt. Han drar det ene øyebrynet opp i hårfestet og det andre ned på kinnet.

    Sagaene er komponert (oppbygd) med hovedvekt på de dramatiske høydepunktene. Disse blir skildret detaljert. Handlingen er gjerne knyttet til dramatiske opptrinn og situasjoner - ofte kamper og drap. Dagliglivets detaljer (og naturskildringer) tar islendingesagaene lett på. Når forfatteren kommer til et mindre dramatisk område av handlingen, blir dette skildret gjennom et kort referat: "Så skjedde det ikke mer den vinteren."
    I mange sagaer spiller drømmer og skjebnetro en viktig rolle, for eksempel i "Soga om Gunnlaug Ormstunge"

    Et særtrekk ved sagalitteraturen er vekten på den treffende replikken. Da Gunnlaug Ormstunge møter Eirik Jarl med en opphovnet fot der det renner blod og materie fra en svull, spør jarlen hvorfor han ikke halter. Svaret forteller mye om personen Gunnlaug: "Ikke skal jeg gå halt så lenge begge føtter er jamnlange."
    Den treffende replikken er ofte utformet som en kald og nøktern kommentar der en heller sier for lite enn for mye.
    Dette kalles ofte 'underdrivelse', eller litotes.
    Spesielt det å gå i døden med en 'cool' kommentar gav enkeltmennesket stor ære.

    Sentrale sider ved islendingesagaene

    1. Troverdighet
      Gir seg ut for å være historisk sanne

    2. Samfunnsforhold og miljø
      Patriarkalsk bondesamfunn dominert av krigerens verdier og normer

    3. Sosial lagdeling
      Strengt hierarkisk

    4. Kvinnene
      Fremstilles ofte som forføreriske. Egger menn til kamp.

    5. Ideal og verdier
      Æren og ætten betød alt!
      Styrke, handlingskraft, mot, villskap, lojalitet, materielle verdier og tro på skjebnen

    6. Blodhevn
      Viktig funksjon i ættesamfunnet
      Måtte gjennomføres uansett!

    7. Mytologi og folketro
      Gjennomført tro på den norrøne gudelæren

    8. Forfatter
      Ukjent

    9. Skjebnen
      Fatalistisk, predeterminert

    10. Synsvinkel
      Autoral refererende

    11. Personskildring
      Gjennom utseende, handlinger og replikker

    12. Replikker
      Stor sans for ordkunst. Viktig å ha riktig replikk til rett tid

    13. Oppbygging/komposisjon
      Handlingen knyttes til dramatiske situasjoner/opptrinn.
      Liten vekt på naturskildring og dagligdagse situasjoner.
      Lite bruk av direkte tale.

    14. Inversjon
      Typisk for sagastilen. Mye brukt for å dramatisere

    15. Setningsbygning (syntaks)
      Korte, konkrete setninger dominert av sideordning.
      Mye inversjon

    16. Ordvalg
      Konkrete substantiv dominerer.




    Kongesagaer

    Kongesagaene forteller historien om de norske kongene og hirden deres fra rundt 850 til 1150.

    Ågrip, som betyr "utdrag", er navnet på den eldste norgeshistorien vi kjenner til fra norrønt språk. Boken er liten og ble sannsynligvis skrevet i Nidaros i 1190-årene.

    "Sverres saga" ble også skrevet i Norge. Denne sagaen forsvarer den omstridte kong Sverre. Den ble skrevet i to omganger; den ene diktert av Sverre selv, mens den andre ble skrevet etter at han var død.

    "Heimskringla" ("Kringla heimsins") er storverket fra norrøn tid, skrevet av Snorre Sturlason. Boken handler om de norske kongene fra de eldste tider av fram til slaget på Re i 1177, det året Sverre tok kongsnavn.

    Sagaene i "Heimskringla" handler om:
    Kongene fra Halvdan Svarte, faren til Harald Hårfagre, til Magnus Erlingsson, samt Olav den Hellige (denne delen fyller over en tredel av hele verket)

    Snorre benyttet i sitt verk tidligere sagaer om kongene. Han kjente til muntlig tradisjon om kongene både på Island og i Norge og hadde god oversikt over historiene om alle undergjerningene til Olav den hellige. Snorre boltret seg i alt dette stoffet, men som historiker var han mer realistisk og kritisk enn sine forgjengere og samtidige.
    Navnet "Heimskringla" har boka fått etter åpningsordene i verket, Kringla heimsins, som vi kan oversette til «verdensringen», det vil si nordskiva. Boken ble også kalt "Norges kongesagaer".

    Du finner "Heimskringla" på denne adressen!

    Fornaldersagaer

    Denne gruppen sagaer bygger på mye av det samme stoffet som finnes i heltekvadene. De ble nedskrevet omkring 1260 - 1290, altså litt senere enn de andre sagaene.

    Riddersagaer

    Riddersagaene har mye til felles med fornaldersagaene. De viser imidlertid en sterkere innflytelse fra europeisk ridderdiktning. Flere av dem ble nedskrevet i Norge.

    Samtidssagaer:

    Denne gruppen sagaer inneholder beretninger fra samtiden. De handler også om ættefeider. Den mest kjente er Sturlungesaga, som forteller om ætten til Snorre Sturlason.


    Sagastilen

    • Underdrivelse (litotes)
      Forfatteren skildrer en dramatisk episode på en udramatisk og ofte dagligdags måte. Han/hun forsterker det som blir sagt ved å gjøre det hele mer bagatellmessig. Litotes blir ofte brukt sammen med ironi.
      Eks. 'Han var ikke direkte dum i matte' (om Einstein)

    • Den treffende replikken
      representerer et viktig særtrekk ved sagadiktningen. I slike replikker inngår gjerne bruken av litotes.
      Eksempel: I 'Gunnlaug Ormstunge' trer Gunnlaug fram for Eirik jarl med en fot som er sterkt opphovnet, og som i tillegg er full av blod og materie fra en stor svull. Gunnlaug går fram som en frisk og førlig kriger, og jarlen spør ham om hvorfor han ikke halter.
      'Ikkje skal eg gå halt så lenge begge føter er jamlange', svarer Gunnlaug, og forteller samtidig mye om seg selv.

      I historien om Tormod Kolbrunarskalds død ved slaget på Stiklestad finner du et annet eksempel på en 'cool' replikk som har blitt husket lenge, og dermed gitt Tormod (og ætten hans) ære.
      (se nederst på siden)
      Et tredje eksempel kan være episoden i "Gisle Surssons saga" der Vestein går til sengs og sovner. En fiende sniker seg inn i huset og bort til sengen der Vestein har våknet, men uten å se noen ting. Den ukjente kjører spydet sitt tvers gjennom Vestein, som kaldt reagerer med: "Den satt!".

    • Autoralt refererende synsvinkel
      Forfatteren står utenfor og presenterer personene gjennom utseende, handling og replikker. Vi får vanligvis ikke innblikk i personenes tanker og følelser. Forfatteren er en nøytral og objektiv betrakter.

    • Handlingen
      er knyttet til dramatiske opptrinn og situasjoner - ofte kamper og drap.

    • Naturskildringer og dagligdagse detaljer
      får liten plass. Det er de dramatiske høydepunktene som dominerer handlingen.




    Snorre Sturlason

    Snorre Sturlason En av de rikeste og ærgjerrigste ættene på Island var Sturlungene, og til denne ætten hørte Snorre. Han ble født i 1179. Mens han var liten brukte moren opp arven hans, men Snorre skaffet seg rikdom da han ble voksen.
    Han giftet seg to ganger, og begge gangene med rike kvinner.
    Han ble lovsigemann på Island. Lovsigemannen var den som sa fram lovene på Alltinget, og på den måten fikk han stor makt og myndighet.
    Snorre var to ganger i Norge, og lenge hver gang. I Norge var det på den tiden strid mellom Håkon Håkonsson og Skule jarl. Første gang Snorre var i Norge var Håkon bare et barn, og Skule styrte for ham. Snorre ble Skules venn. Seinere, da Håkon selv ble konge, forsto han at Snorre ikke ville hjelpe ham med å få Island under norsk herredømme. Kong Håkon ga derfor en annen mann på Island dette oppdraget. Da begynte en voldsom kamp mellom denne mannen og Snorre. Snorre måtte flykte og kom til Norge igjen. Etter to år i Norge fikk han vite at den andre høvdingen på Island var død, og nå ville han dra tilbake dit. Kong Håkon nektet ham å reise, men Snorre dro avgårde likevel. Håkon sendte da et brev til Island, og ga beskjed om at Snorre enten skulle fanges og føres til Norge eller drepes.
    Snorres tidligere svigersønn, Gissur Þorvaldsson, påtok seg oppdraget, og i 1241 ble Snorre overfalt på gården sin, Reykaholt, og drept.
    Hans politiske karriere endte følgelig svært dårlig.

    Som forfatter var Snorre den største i norrøn tid.
    Det er særlig som kongehistoriker han er godt kjent, men han var også svært litterært engasjert. Snorre skjønte at den gamle diktekunsten holdt på å gå i glemmeboken. Av sin mor hadde han fått høre fortidens sagaer, og han interesserte seg levende for dem.
    Snorre skrev, som tidligere nevnt, "Den yngre edda".
    Aller mest kjent er han imidlertid for å ha skrevet kongesagaene, "Heimskringla" (se ovenfor).
    Snorre begynner å fortelle om jordkloden og verdensdelene, så drar han opp til "norderlandene", der Odin hersker. Fra Odin stammer de gamle norske kongene, mener Snorre, og han forteller om kongene fra Halvdan Svarte og helt fram til Kong Sverre.

    Viktige årstall:

    1179
    Snorre ble født på gården Hvammur innerst i Breiðafjørður vest i Island.
    Faren, Sturla, var knyttet til Egil Skallagrimsons ætt gjennom ekteskap.

    1182
    Snorre ble sendt til høvdingen Jòn Loptsson for oppfostring.

    1202
    Snorre gifter seg med Herdis. Hun var datteren til den rike presten og høvdingen Bersi.
    Han flytter til gården Borg, tidligere hjemmegården til Egil Skallagrimson

    1206
    Herdis og Snorre skiller seg, og han flytter til Reykholt.

    1215
    Snorre blir valgt til lovseiemann på Alltinget.

    1218
    Han reiste dette året til Norge, der han ble hirdmann.
    Bodde mye hos hertug Skule.
    Det ryktes på Island at han hadde lovt norskekongen, Håkon Håkonsen, å arbeide for at Island skulle legges inn under Norge.

    2020-30
    I dette ti-året skrev han "Snorre-Edda", "Heimskringla" og muligens "Egils saga"

    1221-31
    Nok en gang lovseiemann.
    Han flytter sammen med den rike enken Hallveig Ormsdottir.
    En stor ættestrid ryster Island.
    Snorre skildrer denne striden i "Sturlungasaga"

    1237
    Snorre rømmer til Norge og slår seg sammen med hertug Skule, kong Håkons motstander.

    1239
    Han trosser kongens forbud og reiser tilbake til Island.
    Kong Håkon Håkonson beordrer Snorre tilbakeført til Norge - eller drept...

    1241
    Snorre blir drept i kjelleren sin på Reykholt


    Vikingkvinnene

    Det norrøne samfunnet i førkristen middelalder var hierarkisk oppbygd, det vil si sosialt lagdelt.
    Denne inndelingen i sosiale sjikt var mer basert på rang enn på kjønn.
    Hvem du og dine forfedre var, din rikdom og makt, generelt sett din sosiale status, avgjorde hvilken posisjon du og din familie hadde i samfunnet.
    Dine plikter og rettigheter i samfunnet var i langt større grad bestemt av sosial rang enn av kjønn. Innenfor dette norrøne rangsystemet spilte kjønn en mindre rolle enn det skulle komme til å gjøre i det kristne middelaldersamfunnet.
    Sammenliknet med kvinnenes posisjon i landene sør for Skandinavia hadde våre norrøne kvinner større frihet og langt flere rettigheter.
    "Kvinnesynet i Norden i førkristen tid var avgjort mer moderne enn hva man finner i mange kulturer med røtter i dagens Midtøsten"
    Kilde: (Professor Gro Steinsland i Aftenposten 15. nov. 2005)
    I sagaene er det stort sett kvinner med høy sosial status som blir beskrevet. Vanlige kvinner og trellkvinner kommer lite fram i lyset.
    Dette gjenspeiler seg i de fleste lærebøkene i videregående skole. Der nevnes i beste fall kun dronninger og husfruer på storgårder
    I lenkelisten nedenfor finner du masteroppgaven til Maiko Yusada. Den gir en meget grundig innføring i forholdene for kvinner i norrøn tid, også informasjon om trellkvinner, etc.
    Arbeider du med en oppgave om kvinner i vikingtiden, bør du absolutt sjekke ut denne masteroppgaven!

    Noen av kjønnsforskjellene i norrøn tid er nevnt ovenfor i artikkelen.
    I den følgende punktlisten finner du de sentrale sidene ved kjønnsrollemønsteret kort forklart.
    Innholdet i punktlisten er delvis hentet fra de ulike tekstene lenkesamlingen nedenfor viser til.
    Både de enkelte punktene og mye av faktastoffet er inspirert av Maiko Yusadas masteroppgave om kvinnerollen i vikingtiden.
    Videre er det lagt til en liten oversikt over eksterne sider som vil gi deg langt mer utfyllende informasjon.

    Punktlisten under er uferdig!
    1. Kvinner i norrøn mytologi

      For menneskene i norrøn tid var troen på gudene en viktig faktor i livet.
      Liksom romersk og gresk mytologi var også den norrøne polyteistisk, det vil si den hadde flere enn en gud (monoteistisk)
      Mange sentrale guddommelige og overnaturlige skikkelser med stor makt og innflytelse var kvinnelige.

      Noen eksempler kan være:
      Frøya, som var guddinnen for fruktbarhet, seksualitet og erotikk
      Valkyrjene, som avgjorde hvem av de som falt i kamp var tapre nok til å havne i Valhall (der de også vartet opp med øl til krigerne)
      Idun, som har livgivende epler, og som holder krigerne friske og raske fram mot Ragnarok
      Volvene, som bestemmer livsløpet og skjebnen til hvert enkelt menneske (se neste punkt)
      ... og så videre

      Et eksempel på kvinnemakt:
      Kvinnelige vesener avgjorde helt sentrale forhold i menneskenes liv.
      Alle menneskers liv og skjebne var nedtegnet og bestemt av nornene allerede ved fødselen. Det vil si at for det enkelte mennesket var alt forutbestemt, eller predeterminert.
      Sto det nedtegnet at man skulle dø i strid, kunne man like gjerne gå på og dø en ærerik død. Dø skulle man uansett!
      Gikk man på som en berserk og ble drept i djerv kamp, ville valkyrjene sørge for at du havnet i Valhall, det absolutte foretrukne stedet i det hinsidige.
      Der kunne man sloss og drepe hverandre hver eneste dag for deretter å tilbringe kveldene i hallen og drikke mjød (øl) med krigerne.
      Kvinnelige guder og overnaturlige vesner hadde altså helt avgjørende innvirkning på menneskenes liv.

    2. Volver og skjoldmøyer

      Volver
      "er kvinneskikkelser som har spådomsevne.
      Eddadiktet Voluspå er en volves spådom som handler om skapelsen av verden og gudenes og menneskenes skjebne.
      Når det gjelder volver, var skillet mellom det overnaturlige og det jordiske uklart.
      Spådomskunsten volvene drev med het seid og var sterkt knyttet til kvinnelighet ettersom det som regel var bare kvinner, volver, som utøvde den.
      I Ynglingesaga nevnes det at gydjer, som var kvinnelige kultledere, også utøvde seidkunsten.

      Det fantes også seidmenn, menn som drev med seid, og de ble beskyldt for å være ergi (ragr).
      Ergi innebærer umandighet, særlig det at en mann lar seg bruke som en kvinne i homoseksuell aktivitet.
      Det å være beskyldt for ergi (komm. 'å være ragr'), var svært skammelig og ærekrenkende for menn i vikingtiden.

      Snorre skriver i Ynglingesaga at i seid «følger det så umandig med, at mannfolk ikke kan drive med den uten skam».
      På den samme tid forteller han at Odin drev med seid. Queer/skeiv-teorien tar dette som sitt utgangspunkt.
      Begrepet queer/skeiv går ut på at de som er utenfor den rammen av det vanlige og det dominerende, kan oppfattes som å inneha et «tredje kjønn».
      Et tredje kjønn er en mellomstilling mellom maskulinitet og femininitet.
      Både homofili, trolldomskunst og menn i kvinneklær betraktes som det skeive.

      Odin utøvde seid, noe som var sterkt preget av kvinnelighet og noe som ikke tilhørte den normative kjønnsrollen for menn, selv om han var en mann.
      Dette kan ifølge queer-teorien oppfattes som at Odin var queer, det vil si at han tilhørte et tredje kjønn"
      (Kilde: Yasuda Maiko s. 29/30)

      Spesielle ord:
      seiðr = seid
      seiðmaðr = seidmann
      seiðkona = seidkvinne
      ergi = utuktig lyst, homoseksualitet
      ragr = umandig, kvinnelig, homoseksuell
      queer = engelsk for 'homoseksuell'
      skeiv = norsk slang for 'homoseksuell'
      skeifr = norrønt for 'skeiv, skakk'

      Les mer om volver på Arild Hauges nettside.

      Skjoldmøer

      "I fornaldersagaene møter vi flere skjoldmøyer, altså kvinner som er kledd i rustning, bærer våpen og slåss i kriger. Brynhild i Volsungesaga er et eksempel.
      Skjoldmøyene i sagaene beskrives som halv menneskelig og halv overnaturlig og blandes med valkyrjer.
      Likevel finnes det arkeologiske funn som sannsynligvis kan relateres til skjoldmøyene. Dette handler om kvinnegraver som inneholder våpenutstyr."
      (Kilde: Yasuda Maiko s. 30/31)

      Kvinner kunne altså bevege seg inn på mannens virkeområde også med hensyn til noe så mannlig som krigerfunksjonen.
      Menn hadde også muligheten til å krysse grenser i det fastlagte kjønnsrollemønsteret, blant annet ved å lære seg volvenes seidekunst.
      For menn ble dette imidlertid regnet som nedverdigende, og seidemenn ble betraktet som homoseksuelle (norrønt "ragr")

    3. Sosial mobilitet

      Det norrøne samfunnet var gjennomført lagdelt.
      Øverst befant konger og høvdinger seg.
      Dette var den ubestridte overklassen i landet, og gårdene deres var samfunnets maktsentre.
      Det aller meste av historiefortelling og sagahistorier skildrer medlemmer av denne relativt sett fåtallige overklassen.

      Under dette ledersjiktet fant man bøndene.
      Bøndene var frie mennesker som stort sett eide egne gårder.
      Denne klassen representerte tyngdepunktet i det norrøne samfunnet, og bøndenes gårder utgjorde basisen i samfunnsstrukturen.

      På bunnen av denne sosiale lagdelingen fant man trellene.
      Trellene var ufrie og eiendomsløse. De ble verdsatt på lik linje med buskap og eiendom og kunne brukes slik eieren måtte ønske.
      Eieren sto fritt til å drepe (mot å betale en bot), selge, utnytte, straffe og misbruke trellene seksuelt uten at det fikk noen konsekvenser.
      Der det forekom menneskeofringer, brukte man helst treller.
      I forbindelse med begravelser av folk med status var det ikke uvanlig å sende med en eller flere av den avdødes treller til dødsriket.
      Det er funnet ofrede treller i både manns- og kvinnegraver.

      Det å bevege seg opp- og nedover (vertikalt) i de sosiale klassene i et lagdelt samfunn kaller vi 'sosial mobilitet'.
      I andre samfunn, for eksempel det hinduistiske, kan det være svært vanskelig å bevege seg vertikalt i systemet.
      Det norrøne klassesamfunnet hadde ikke så skarpe skiller mellom klassene. Det var mulig å bevege seg både opp- og nedover på rangstigen.
      I vikingsamfunnet hadde man følgelig en viss grad av sosial mobilitet.
      Man kunne miste makt og ære, gå økonomisk konkurs, bli lyst fredløs, etc. og miste sosial prestisje.
      På samme måte kunne kloke og modige handlinger, gode økonomiske disposisjoner, gunstige giftemål, og så videre føre til at man klatret oppover i den sosiale lagdelingen.
      Selv trellene hadde muligheter. De kunne for eksempel frigis av eieren og dermed være i stand til å bedre sin sosiale prestisje vesentlig.
      Les om treller i Wikipedia.

      Kvinnene var ikke noe unntak med hensyn til sosial mobilitet.
      For kvinnene var det i stor grad giftermål og seksuell tilgjengelighet som kunne endre deres sosiale posisjon.
      I sagaene hører vi om noen få trellkvinner som får økt sosial prestisje ved å gifte seg med mektige menn.
      Felles for flere av disse er at de opprinnelig var kvinner av høy byrd som vikinger hadde bortført og solgt som treller.
      Yasuda Maiko nevner eksempler på slike på side 32/33 i sin masteroppgave.

    4. Treller og trellkvinner

      Det er antatt at trellene utgjorde rundt 10% av befolkningen og at et stort antall ble importert fra områder i Europa der vikingene herjet.
      Irland og England er spesielt nevnt som vikingutsatte områder.
      Importen av treller nådde et høydepunkt på 1000-tallet. Trellene ble både distribuert i Norge og eksportert til slavemarkeder utenlands.
      Fra 1100-tallet av falt importen av treller i takt med de store endringene som gradvis fant sted både i Norge og i landområdene som tradisjonelt hadde vært utsatt for vikingenes herjinger.
      Innføringen av kristendommen kombinert med bedring av forsvarsevnen til de ulike europeiske statene la hindringer i veien for vikingene.
      Slaget ved Stamford Bridge (nær York) i 1066, der Harald Hardråde falt, markerer slutten på vikingtiden, og dermed muligheten til å skaffe nye treller fra utlandet.
      I stadig økende grad ble trelleholdet nasjonalisert. Nye treller ble anskaffet ved kidnapping innenlands, gjeldsforhold, osv. og spesielt gjennom egenproduksjon ved avl. Barna trellkvinnene fødte, ble selv treller for trellmorens eier.
      Gradvis ble også denne formen for trelldom redusert da kirken forbød bøndene å ha kristne treller.

      Kilde: Iversen, Tore, Trelldommen Norsk slaveri i middelalderen, Bergen, 1994
      Se: 8.2.3. Minkende import av treller (side 296)

      I sagaene er det i all hovedsak kvinner fra overklassen vi møter, og dermed de kvinnene vi har mest kunnskap om. Kvinnelige slaver, eller trellkvinnene, hører vi adskillig mindre om.
      Hvordan levde disse kvinnene og hvilke muligheter hadde de?

      Trellene utgjorde som nevnt samfunnets sosiale bunnlag. De ble betraktet som eiendom som deres eiere kunne disponere over etter eget ønske.
      Arbeidoppgavene de ble satt til å utføre, var generelt sett de tyngste og mest nedverdigende på gården.
      I boken "Slavesamfunnet" gir Tore Iversen "et overbevisende mentalt bilde av trelldommen, der trellen i sagaer og andre kilder blir tildelt et sett av negative, usympatiske og sterkt infamerende egenskaper". (kilde)
      I historien om Håkon Jarls død ser vi et eksempel på hvor upålitelige, beregnende og griske trellene blir skildret i sagadiktningen.
      Legg også merke til hvilken 'belønning' trellen Kark fikk for å svike herren sin.

      Det er grunn til å anta at dette laveste sosiale sjiktet igjen var delt opp i et a- og b-lag, der trellkvinnene befant seg i det sistnevnte.
      Som treller utførte de det tyngste arbeidet, de kunne kjøpes og selges, og de hadde så godt som ingen rettigheter.
      I det patriarkalske samfunnet var de også underordnet de mannlige trellene i tillegg til at de kunne utnyttes seksuelt av eierne.
      Generelt sett var livet som trellkvinne trolig et liv i elendighet og ufrihet.
      Likevel fantes det unntak der trellkvinnene opplevde økt sosial prestisje. Det vil si at det også fantes mulighet for sosial mobilitet for disse kvinnene selv om sjansen var liten.
      Kvinnene kunne påta seg ekstra arbeid etter at pliktarbeidet var utført. Inntekten fra slikt arbeid kunne brukes til å kjøpe seg fri.
      Kvinner med spesielle ferdigheter (for eksempel som jordmor, legekyndig, eller annet) var verdifulle og fikk en høyere status.
      I sjeldne tilfelle kunne et barn av en trellkvinne knesettes av husbonden. Å knesette innebar å ta et barn på fanget og adoptere det.
      Var husbonden gift, ville neppe husfruen sette særlig pris på noe slikt!

      I Egils saga finner vi et eksempel på hvorledes treller, og her trellkvinner, kunne behandles uten at det fikk noen konsekvenser.
      Torgerd Bråk var trell hos Skallagrim Kveldulfson på Island. Hun fostret opp Egil, sønnen til Skallagrim.
      I lek med Egil blir Skallagrim sint og farer hardt med sønnen.
      Torgerd blir engstelig og forsvarer Egil, noe som irriterer Skallagrim umåtelig.
      Det hele ender med at han dreper henne.
      Dette var han i sin fulle rett til å gjøre. Hun var jo bare hans eiendom.

      Les om dette slik det skildres i 'Egils saga'

    5. Likeverd

      "Vi finner et sterkt likeverd mellom den frie mann og den frie kvinne. Den gifte kvinne var ikke mannens eiendom. Hun var ingen handelsvare. Kvinnen hadde selv råderett over sin eiendom, og skilsmisseretten var lik for kvinne og mann."
      "Merkelig nok ser det ut til at kvinnens stilling i det førkristne Norden alt i alt var sterkere enn hva vi finner i mange samfunn i Midtøsten i dag. Ser vi på fenomener som æresdrap, sanksjonering av fysisk avstraffelse av kvinner, samt rett til skilsmisse, kan det også se ut til at kvinnenes stilling på flere områder var sterkere i Norge i år 900 enn i enkelte innvandrergrupper i 2005"
      Kilde: Professor Gro Steinsland i Aftenposten 15. nov. 2005

    6. Kvinner, ære, skam og hevn

      Det norrøne samfunnet hadde i liten grad etablert sentrale institusjoner som kunne ivareta enkeltmenneskenes behov for lov og rett (for eksempel et politi-/lensmannssystem)
      Den enkelte ætten måtte selv opprettholde sin ære og sørge for at skam påført dem av folk utenfor ætten ble hevnet (se blodhevn)

      "Ære, skam og hevn er sentrale elementer innen ethvert ættesamfunn. Slik sett finner man klare paralleller mellom den nordiske hedendommen og flere av dagens før-moderne samfunn for eksempel i Midtøsten.
      Men det eksisterer en klar forskjell. Om ætten var blitt påført skam, kunne man i Norden ikke gjenopprette æren ved å legge hånd på en kvinne. Den mann som skadet eller drepte en kvinne, ble en niding, det vil si æreløs. Om ætten var påført skam, for eksempel gjennom en kvinnes seksuelle løssluppenhet, aggressiv oppførsel og liknende, kunne æren bare gjenopprettes ved at en våpenfør mann hevnet seg på en annen våpenfør mann."
      Professor Gro Steinsland i Aftenposten 15. nov. 2005
      I "Gisle Surssons saga" dreper menn hverandre hemningsløst uten å nøle for den minste fornærmelse. På side 40 finner vi derimot et klart eksempel på motviljen mot å drepe kvinner.

      Kvinnenes rolle med hensyn til æreskodeksen var å egge mennene til handling og kamp for å hevne urett, drap og tapt ære. Om mennene nølte med å gjenopprette ættens ære ved hevn, sto det ofte kvinner bak og egget dem og oppfordret mennene sine til hevn og drap.
      I dette utdraget fra Wikipediasiden "Sagalitteratur" finner du noen eksempler på slike sterke kvinner.

    7. Arbeidsoppgaver og myndighet


    8. I vikingsamfunnet var husbonden ofte hjemmefra. I tillegg til vanlig kystarbeid som fiske og fangst, var han på handels-og plyndringsreiser, på tinget, eller opptatt med andre sysler som tok ham vekk fra gården..
      Følgelig måtte kvinnene utføre mennenes oppgaver store deler av året. En naturlig konsekvens ble at kvinnene fikk stor makt og myndighet.
    9. Husfrue og gardkone


    10. Ekteskapet

      Giftermål

      Skilsmisse


    11. Sterke og stolte kvinner


    Lenker:


    Samlede oppgaver

    1. Når begynte og sluttet middelalderen?
    2. Hvilke hendelser markerer begynnelsen og slutten? (kan diskuteres, spesielt mht. slutten)
    3. Når begynte og sluttet vikingtiden?
    4. Hvilke hendelser markerer begynnelsen og slutten?
    5. Hva regnes som den viktigste kilden vi har om norrøn mytologi?
    6. Hvilke moralske krav og leveregler stilte de norrøne gudene til menneskene?
    7. Hvilke to verdier sto helt sentralt i det norrøne samfunnet?
    8. Hvilke endringer i samfunnet førte innføringen av kristendommen til?
    9. Hvordan oppstod verden?
    10. Hva het de to første menneskene, og hvordan ble de skapt?
    11. Hvilke tre deler bestod verden av og hvem bodde hvor?
    12. Hvordan vil verden gå under?
    13. Hvilke to grupper i gudeverdenen fremstår som hovedmotstandere?
    14. Beskriv Odin, Tor, Balder, Frigg, Frøya og Loke
    15. Hva var Hugin og Munin, Yggdrasil, Fenrisulven og Midgardsormen?
      Hvilke funksjoner hadde de?
    16. Hvem kom til Valhall, og hvem kom til Hel etter døden?
      Hvor tror du det var best å ende? Hvorfor?
    17. Hvordan kom man egentlig til Hel?
    18. Hvorfor heter tekstsamlingen Den eldre Edda?
    19. Hvilke to hovedgrupper dikt finner vi i Den eldre Edda?
    20. Hva handler Håvamål om, og hvem er fortelleren?
    21. Hvem skrev Den yngre Edda?
    22. Hvorledes er denne teksten delt opp?
    23. Hva handler de ulike delene om
    24. Hva er en 'kenning'? Gi et par eksempler!
    25. Hva er allitterasjoner og innrim
      Lag, eller finn noen eksempler!

    Ulike problemstillinger:

    1. Redegjør for verdier og kultur i vikingsamfunnet slik dette kommer fram gjennom innhold, form og språk i to utvalgte islendingesagaer
    2. Hvilken rolle spilte kvinnene i norrøn tid? Eksemplifiser med utdrag fra ulike sagafortellinger
    3. Snorre Sturlason er det viktigste forfatternavnet fra norrrøn litteratur. Oppsøk ulike kilder, slik som litteraturhistoriebøker og artikler på nettet, og finn ut hvem han var, hvilke tekster han har skrevet, og hvilken rolle han spilte på Island på 1200-tallet. Skriv et forfatterportrett, eller presenter dine funn som et muntlig foredrag. (Kilde: Videoteket)


    Samlede lenker

    1. Lenkesamling: Samlet oversikt over Store norske leksikons artikler om norrøn litteratur
    2. Heimskringla: En samling av nordiske kildetekster, primært eddadiktning, sagalitteratur og skaldekvad, sekundært bakgrunnsmateriale
    3. Snorre Sturlason (Norsk biografisk leksikon)
    4. Norrøn mytologi ("Store norske leksikon")
    5. Lenkesamling: Samlet oversikt over Store norske leksikons artikler om norrøn litteratur
    6. Liste over personer i norrøn mytologi
    7. Æresbegrepet i praksis (Historie)
    8. Balders død 1: Historien om Balders død både på norrønt språk og oversatt til moderne norsk.
    9. Balders død 2: Du må selv navigere deg gjennom historien
    10. 'Kjenninger' (Wikipedia)
    11. Snorres Edda (Snl)
    12. Snorres Heimskringla (Wikipedia)
    13. Eddadikt og skaldekvad (Wikipedia)
    14. Ære før og nå (Kilden) "Hva har 1200-tallets Island med guttegjenger i dagens Oslo å gjøre?"






    oppdatert 11.11.20
    Page visited 20888 times
    Totalt:
    8.597.225  visitors

    Dette nettstedet er organisert av VGSkole.no som en ressursbase for elever i videregående skole
    This site is designed and created by VGSkole.no for educational purposes


    Kontaktinfo