Oppdatert: 28.01.21
Vikingkvinnene

Kvinnene i før-kristen norrøn middelalder



Ungjenta Gyda nekter å gifte seg med Harald Hårfagre før han har lykkes i å samle Norge til ett rike
(Harald Hårfagres Saga, Werenskiold)

Innledning:

Våre kvinnelige forfedre i vikingtiden hadde langt flere rettigheter og større makt og prestisje enn sine søstre lenger sør i Europa.
De levde i et gjennomført patriarkalsk samfunn med en streng sosial lagdeling. Allikevel hadde de svært mye de skulle ha sagt.
Levevilkår og religion i Skandinavia la forholdene til rette for at kvinnene skulle kunne hevde seg adskillig kraftigere enn de sosiale normene i samtiden tilsynelatende åpnet for.
I denne artikkelen vil du lære om hvilke rettigheter kvinnene hadde og om hvor viktige de ble ansett for å være.
Du vil se at de kunne ha egen eiendom, skille seg og styre hus og hjem. De var i henhold til loven underlagt mannen sin, men de kunne skille seg dersom han var voldelig eller ikke fungerte i ektesengen. Det var mannen som representerte familien på tinget, men var han fraværende, kunne hustruen stille i stedet.
Mannen drev med kriging, fiske, jakt og handel, og han var mye borte fra gården. Da hadde hustruen all makt, og hun hadde ansvaret for det viktige arbeidet med å drive gården.
Alle rettighetene og det store ansvaret skapte frie, sterke og stolte kvinner som hadde stor innflytelse både på det daglige livet og på viktige begivenheter.
En dyktig hustru fikk det gjerne som hun ville!
Skulle mannen slå seg vrang og slå henne, hadde hun rett til å kreve skilsmisse.
Skadet eller drepte han henne, ble det betraktet som nidingsverk. Det vil si at han mistet all ære.
Kvinnene var altså svært respektert og godt beskyttet i vikingsamfunnet. Tegningen ovenfor viser godt hvilken status kvinnen hadde og hvilken selvsikkerhet hun kunne vise i møtet med mannligere friere.

Skal du arbeide med en lengre tekst, for eksempel fordypningsoppgaven i tredje klasse, kan det være en kjempegod ide å skrive om vikingkvinnene.

Teksten fortsetter under reklamen!





Vikingkvinnene

Det norrøne samfunnet i førkristen middelalder var hierarkisk oppbygd, det vil si sosialt lagdelt.
Denne inndelingen i sosiale sjikt var mer basert på rang enn på kjønn.
Hvem du og dine forfedre var, din rikdom og makt, generelt sett din sosiale status, avgjorde hvilken posisjon du og din familie hadde i samfunnet.
Dine plikter og rettigheter i samfunnet var i langt større grad bestemt av sosial rang enn av kjønn. Innenfor dette norrøne rangsystemet spilte kjønn en mindre rolle enn det skulle komme til å gjøre i det kristne middelaldersamfunnet.
Sammenliknet med kvinnenes posisjon i landene sør for Skandinavia hadde våre norrøne kvinner større frihet og langt flere rettigheter.
"Kvinnesynet i Norden i førkristen tid var avgjort mer moderne enn hva man finner i mange kulturer med røtter i dagens Midtøsten"
Kilde: (Professor Gro Steinsland i Aftenposten 15. nov. 2005)
I sagaene er det stort sett kvinner med høy sosial status som blir beskrevet. Vanlige kvinner og trellkvinner kommer lite fram i lyset.
Dette gjenspeiler seg i de fleste lærebøkene i videregående skole. Der nevnes i beste fall kun dronninger og husfruer på storgårder
I lenkelisten nedenfor finner du masteroppgaven til Maiko Yusada. Den gir en grundig innføring i forholdene for kvinner i norrøn tid, også informasjon om trellkvinner, etc.
Arbeider du med en oppgave om kvinner i vikingtiden, bør du absolutt sjekke ut denne masteroppgaven!

Noen av kjønnsforskjellene i norrøn tid er også nevnt i artikkelen om sagalitteraturen.
I den følgende punktlisten finner du de sentrale sidene ved kjønnsrollemønsteret kort forklart.
Innholdet i punktlisten er delvis hentet fra de ulike tekstene lenkesamlingen nederst viser til.

  1. Kvinner i norrøn mytologi

    For menneskene i norrøn tid var troen på gudene en viktig faktor i livet.
    Liksom romersk og gresk mytologi var også den norrøne polyteistisk, det vil si den hadde flere enn en gud (monoteistisk)
    Mange sentrale guddommelige og overnaturlige skikkelser med stor makt og innflytelse var kvinnelige.

    Fire eksempler på kvinnelige guddommer som hadde stor makt i norrøn mytologi:
    • Frøya var guddinnen for fruktbarhet, seksualitet og erotikk
    • Valkyrjene avgjorde hvem av de som falt i kamp, var tapre nok til å havne i Valhall (der de også vartet opp med øl til krigerne)
    • Idun hadde livgivende epler og holdt krigerne friske og raske fram mot Ragnarok
    • Nornene bestemte livsløpet og skjebnen til hvert enkelt menneske (se neste avsnitt)


    Nornene kan være et godt eksempel på hvorledes kvinnelige vesener avgjorde helt sentrale forhold i menneskenes liv.
    Alle menneskers liv og skjebne var nedtegnet og bestemt av nornene allerede ved fødselen. Det vil si at for det enkelte mennesket var alt forutbestemt, eller predeterminert.
    Sto det nedtegnet at man skulle dø i strid, kunne man like gjerne gå på og dø en ærerik død. Dø skulle man uansett!
    Gikk man på som en berserk og ble drept i djerv kamp, ville valkyrjene sørge for at du havnet i Valhall, det absolutte foretrukne stedet i det hinsidige.
    Der kunne man sloss og drepe hverandre hver eneste dag for deretter å tilbringe kveldene i hallen og drikke mjød (øl) med krigerne.
    Kvinnelige guder og overnaturlige vesener hadde altså helt avgjørende innvirkning på menneskenes liv.

  2. Volver og skjoldmøyer

    Volver
    er kvinneskikkelser som har spådomsevne.
    Eddadiktet Voluspå er en volves spådom som handler om skapelsen av verden og gudenes og menneskenes skjebne.
    Når det gjelder volver, var skillet mellom det overnaturlige og det jordiske uklart.
    Spådomskunsten volvene drev med het seid og var sterkt knyttet til kvinnelighet ettersom det som regel bare var kvinner, volver, som utøvde den.
    I Ynglingesaga nevnes det at gydjer, som var kvinnelige kultledere, også utøvde seidkunsten.

    Det fantes også seidmenn, menn som drev med seid, og de ble beskyldt for å være ergi ('umandige').
    Seid var sterkt preget av kvinnelighet og noe som ikke tilhørte den normative kjønnsrollen for menn
    Ergi innebærer "umandighet". Særlig var ille var det om en mann lot seg bruke som en kvinne i homoseksuell aktivitet.
    Det å være beskyldt for ergi ('umandighet'), var svært skammelig og ærekrenkende for menn i vikingtiden.
    Seidmannen ble trolig knyttet til ergi fordi seid var oppfattet som et kvinnedomene.
    Odin hadde lært å seide av gudinnen Frøya.
    Det virker imidlertid paradoksalt at Odin utøvde seid. Han var i høyeste grad en mannsskikkelse.
    Dette viser at Odin var en guddom som sprengte alle grenser, også de strengeste sosiale normene.
    (Delkilde: Yasuda Maiko s. 29/30)

    Spesielle ord:
    seiðr = seid
    seiðmaðr = seidmann
    seiðkona = seidkvinne
    ergi = Umandig atferd. utuktig lyst, homoseksualitet
    ragr = umandig, kvinnelig, homoseksuell
    queer = engelsk for 'homoseksuell'
    skeiv = norsk slang for 'homoseksuell'
    skeifr = norrønt for 'skeiv, skakk'

    Les mer om volver på Arild Hauges nettside.

    Skjoldmøyer

    "I fornaldersagaene møter vi flere skjoldmøyer, altså kvinner som er kledd i rustning, bærer våpen og slåss i kriger. Brynhild i Volsungesaga er et eksempel.
    Skjoldmøyene i sagaene beskrives som halvt menneskelige og halvt overnaturlige og forveksles til tider med valkyrjer.
    Likevel finnes det arkeologiske funn som sannsynligvis kan relateres til skjoldmøyene. Dette handler om kvinnegraver som inneholder våpenutstyr."
    (Kilde: Yasuda Maiko s. 30/31)

    Kvinner kunne altså bevege seg inn på mannens virkeområde også med hensyn til noe så mannlig som krigerfunksjonen.
    Menn hadde også muligheten til å krysse grenser i det fastlagte kjønnsrollemønsteret, blant annet ved å lære seg volvenes seidekunst.
    For menn ble dette imidlertid regnet som nedverdigende, og som nevnt ovenfor ble seidemenn betraktet som umandige ("ergi")

    På grunn av tradisjonelle kjønnsoppfatninger ble det tidligere antatt at graver utstyrt med smykker, nyttige husholdningsredskap, og så videre var kvinnegraver, og graver med våpen og krigerorienterte gjenstander var mannsgraver.
    Det har imidlertid vist seg at levningene i tidligere antatte mannsgraver har tilhørt kvinner. Dette viser at det har vært vanligere at kvinner har drevet med typiske mannlige sysler enn man trodde.
    Et eksempel på en slik 'feiltolkning' er gravfunnet i den svenske vikingbyen Birka i Sverige i 1878
    Den avdøde var begravd sammen med både stridsøks, skjold, hester, og så videre. Alt tydet på at dette hadde vært en viktig kriger som hadde hatt en lederposisjon, altså en mann!
    Men, i ettertid har DNA-analyser fastslått at dette dreier seg om en kvinne.
    Det er overveiende sannsynlig at denne kvinnen har hatt helt sentrale mannlige funksjoner i samfunnet.
    Dette gravfunnet viser at vikingkvinnene har hatt muligheten til å krysse grensene til det mannlige domenet i adskillig større grad enn tidligere antatt.

  3. Teksten fortsetter under reklamen!





  4. Vertikal sosial mobilitet

    Det norrøne samfunnet var gjennomført lagdelt (hierarkisk)
    Øverst befant konger og høvdinger seg.
    Dette var den ubestridte overklassen i landet, og gårdene deres var samfunnets maktsentre.
    Det aller meste av historiefortelling og sagahistorier skildrer medlemmer av denne relativt sett fåtallige overklassen.

    Under dette ledersjiktet fant man bøndene.
    Bøndene var frie mennesker som stort sett eide egne gårder.
    Denne klassen representerte tyngdepunktet i det norrøne samfunnet, og bøndenes gårder utgjorde basisen i samfunnsstrukturen.

    På bunnen av denne sosiale lagdelingen fant man trellene.
    Trellene var ufrie og eiendomsløse. De ble verdsatt på lik linje med buskap og eiendom og kunne brukes slik eieren måtte ønske.
    Eieren sto fritt til å drepe (mot å betale en bot), selge, utnytte, straffe og misbruke trellene seksuelt uten at det fikk noen konsekvenser.
    Der det forekom menneskeofringer, brukte man helst treller.
    I forbindelse med begravelser av folk med status var det ikke uvanlig å sende med en eller flere av den avdødes treller til dødsriket.
    Det er funnet ofrede treller i både manns- og kvinnegraver.

    Det å bevege seg opp- og nedover (vertikalt) i de sosiale klassene i et lagdelt samfunn (hierarki) kaller vi 'sosial mobilitet'.
    I enkelte samfunn, for eksempel det hinduistiske kastesystemet i India, kan det være svært vanskelig å bevege seg vertikalt i systemet.
    Det norrøne klassesamfunnet hadde ikke så skarpe skiller mellom klassene. Det var mulig å bevege seg både opp- og nedover på rangstigen.
    I vikingsamfunnet hadde man følgelig en viss grad av sosial mobilitet.
    Man kunne miste makt og ære, gå økonomisk konkurs, bli lyst fredløs, etc. og dermed miste sosial prestisje og status.
    På samme måte kunne kloke og modige handlinger, gode økonomiske disposisjoner, gunstige giftemål, og så videre føre til at man klatret oppover i den sosiale lagdelingen.
    Selv trellene hadde muligheter. De kunne for eksempel frigis av eieren og dermed være i stand til å bedre sin sosiale status vesentlig.
    Les om treller i Wikipedia.

    Kvinnene var ikke noe unntak med hensyn til sosial mobilitet.
    For kvinnene var det i stor grad giftermål og seksuell tilgjengelighet som kunne endre deres sosiale posisjon.
    I sagaene hører vi om noen få trellkvinner som får økt sosial prestisje ved å gifte seg med mektige menn.
    Felles for flere av disse er at de opprinnelig var kvinner av høy byrd som vikinger hadde bortført og solgt som treller.
    Yasuda Maiko nevner eksempler på slike på side 32/33 i sin masteroppgave.

  5. Treller og trellkvinner

    Det er antatt at trellene utgjorde rundt 10% av befolkningen. Et stort antall ble importert fra områder i Europa der vikingene herjet.
    Irland og England er spesielt nevnt som vikingutsatte områder.
    Importen av treller nådde et høydepunkt på 1000-tallet. Trellene ble både distribuert i Norge og eksportert til slavemarkeder utenlands.
    Fra 1100-tallet av falt importen av treller i takt med de store endringene som gradvis fant sted både i Norge og i landområdene som tradisjonelt hadde vært utsatt for vikingenes herjinger.
    Innføringen av kristendommen kombinert med styrking av nasjonalstaten førte til bedring av infrastruktur og forsvarsevne i de ulike europeiske statene. Dette la hindringer i veien for vikingene.
    Slaget ved Stamford Bridge (nær York i den nord-østlige delen av England) i 1066, der Harald Hardråde falt, er et godt symbol på avslutningen av vikingtiden. Den engelske kongen, Harold Godwinson, hadde nå tilstrekkelig slagkraft til å knekke vikingene. Den styrkede sentralmakten i de vest-europeiske landene økte forsvarsevnen vesentlig. Dermed forsvant også vikingenes adgang til å røve nye treller i utlandet.
    I stadig økende grad ble trelleholdet nasjonalisert. Nye treller ble anskaffet ved kidnapping innenlands, gjeldsforhold, osv. og spesielt gjennom egenproduksjon ved avl. Barna trellkvinnene fødte, ble selv treller for trellmorens eier.
    Gradvis ble også denne formen for trelldom redusert da kirken forbød bøndene å ha kristne treller.

    Kilde: Iversen, Tore, Trelldommen Norsk slaveri i middelalderen, Bergen, 1994
    Se: 8.2.3. Minkende import av treller (side 296)

    I sagaene er det i all hovedsak kvinner fra overklassen vi møter, og dermed de kvinnene vi har mest kunnskap om. Kvinnelige slaver, eller trellkvinnene, hører vi adskillig mindre om.
    Hvordan levde disse kvinnene og hvilke muligheter hadde de?

    Trellene utgjorde som nevnt samfunnets sosiale bunnlag. De ble betraktet som eiendom som deres eiere kunne disponere etter eget ønske.
    Arbeidoppgavene de ble satt til å utføre, var generelt sett de tyngste og mest nedverdigende på gården.
    I boken "Slavesamfunnet" gir Tore Iversen "et overbevisende mentalt bilde av trelldommen, der trellen i sagaer og andre kilder blir tildelt et sett av negative, usympatiske og sterkt infamerende egenskaper". (kilde)
    I historien om Håkon Jarls død ser vi et eksempel på hvor upålitelige, beregnende og griske trellene blir skildret i sagadiktningen.
    Trellen i denne historien het Tormod Kark. Han var Håkon Jarls trell og rømte sammen med ham fra Olav Trygvasson, som hadde utlovd en belønning til den som tok livet av jarlen.
    Det endte med at Kark tok livet av Håkon Jarl og løp til Olav Trygvasson for å få belønningen.
    Belønningen han fikk, var at han selv ble drept.
    Det var sosialt uakseptabelt at en trell drepte sin herre.

    Det er grunn til å anta at dette laveste sosiale sjiktet igjen var delt opp i et a- og b-lag, der trellkvinnene befant seg i det sistnevnte.
    Som treller utførte de det tyngste arbeidet, de kunne kjøpes og selges, og de hadde så godt som ingen rettigheter.
    I det patriarkalske samfunnet var de også underordnet de mannlige trellene i tillegg til at de kunne utnyttes seksuelt av eierne.
    Generelt sett var livet som trellkvinne trolig et liv i elendighet og ufrihet.
    Likevel fantes det unntak der trellkvinnene opplevde økt sosial prestisje. Det vil si at det også fantes mulighet for sosial mobilitet for disse kvinnene selv om sjansen var liten.
    Kvinnene kunne påta seg ekstra arbeid etter at pliktarbeidet var utført. Inntekten fra slikt arbeid kunne brukes til å kjøpe seg fri.
    Kvinner med spesielle ferdigheter (for eksempel som jordmor, legekyndig, eller annet) var verdifulle og fikk en høyere status.
    I sjeldne tilfelle kunne et barn av en trellkvinne knesettes av husbonden. Å knesette innebar å ta et barn på fanget og adoptere det.
    Var husbonden gift, ville neppe husfruen sette særlig pris på noe slikt!

    I Egils saga finner vi et eksempel på hvorledes trellkvinner kunne behandles uten at det fikk noen konsekvenser.
    Torgerd Bråk var trellkvinne hos Skallagrim Kveldulfson på Island. Hun fostret opp Egil, sønnen til Skallagrim.
    I lek med Egil blir Skallagrim sint og farer hardt med sønnen.
    Torgerd blir engstelig og forsvarer Egil, noe som irriterer Skallagrim umåtelig.
    Det hele ender med at han dreper henne.
    Dette var han i sin fulle rett til å gjøre. Hun var jo bare hans eiendom.

    Les om dette slik det skildres i 'Egils saga'

  6. Teksten fortsetter under reklamen!





  7. Likeverd

    I motsetning til kristendommen lar norrøn mytologi mann og kvinne være likeverdige allerede i utgangspunktet. Det to første menneskene, Ask og Embla, blir skapt av to stokker på stranda.
    Les mer om dette i Store norske leksikon (snl)

    Professor Gro Steinsland skriver:
    "Vi finner et sterkt likeverd mellom den frie mann og den frie kvinne. Den gifte kvinne var ikke mannens eiendom. Hun var ingen handelsvare. Kvinnen hadde selv råderett over sin eiendom, og skilsmisseretten var lik for kvinne og mann."
    "Merkelig nok ser det ut til at kvinnens stilling i det førkristne Norden alt i alt var sterkere enn hva vi finner i mange samfunn i Midtøsten i dag. Ser vi på fenomener som æresdrap, sanksjonering av fysisk avstraffelse av kvinner, samt rett til skilsmisse, kan det også se ut til at kvinnenes stilling på flere områder var sterkere i Norge i år 900 enn i enkelte innvandrergrupper i 2005"
    Kilde: Professor Gro Steinsland i Aftenposten 15. nov. 2005

  8. Kvinner, ære, skam og hevn

    Det norrøne samfunnet hadde i liten grad etablert sentrale institusjoner som kunne ivareta enkeltmenneskenes behov for lov og rett (for eksempel et politi-/lensmannssystem)
    Den enkelte ætten måtte selv opprettholde sin ære og sørge for at skam påført dem av folk utenfor ætten ble hevnet (se blodhevn)

    "Ære, skam og hevn er sentrale elementer innen ethvert ættesamfunn. Slik sett finner man klare paralleller mellom den nordiske hedendommen og flere av dagens før-moderne samfunn for eksempel i Midtøsten.
    Men det eksisterer en klar forskjell. Om ætten var blitt påført skam, kunne man i Norden ikke gjenopprette æren ved å legge hånd på en kvinne. Den mann som skadet eller drepte en kvinne, ble en niding, det vil si æreløs. Om ætten var påført skam, for eksempel gjennom en kvinnes seksuelle løssluppenhet, aggressiv oppførsel og liknende, kunne æren bare gjenopprettes ved at en våpenfør mann hevnet seg på en annen våpenfør mann."
    Professor Gro Steinsland i Aftenposten 15. nov. 2005
    I "Gisle Surssons saga" dreper menn hverandre hemningsløst uten å nøle for den minste fornærmelse. På side 40 finner vi imidlertid et klart eksempel på motviljen mot å drepe kvinner.

    Kvinnenes rolle med hensyn til æreskodeksen var å egge mennene til handling og kamp for å hevne urett, drap og tapt ære. Om mennene nølte med å gjenopprette ættens ære ved hevn, sto det ofte kvinner bak og egget dem og oppfordret mennene sine til hevn og drap.
    I dette utdraget fra Wikipediasiden "Sagalitteratur" finner du noen eksempler på slike sterke kvinner.

  9. Teksten fortsetter under reklamen!





  10. Husfrue og gardkone: Arbeidsoppgaver og myndighet

    I vikingsamfunnet var husbonden ofte hjemmefra. I tillegg til vanlig arbeid som fiske og fangst var han på handels-og plyndringsreiser, på tinget eller opptatt med andre sysler som tok ham vekk fra gården. Følgelig måtte kvinnene utføre mennenes oppgaver store deler av året..
    En naturlig konsekvens ble at kvinnene fikk stor makt og myndighet.
    Kvinnene fikk ansvar for å få avlingen i hus, de måtte styre husholdningen og passe på familien. Enkelte kvinner deltok sannsynligvis også i krigshandlinger.
    "Går vi dypt ned i det førkristne norske samfunn, finner vi naturligvis ingen likestilling slik vi praktiserer det i dagens Norge. Men vi finner et sterkt likeverd mellom den frie mann og den frie kvinne. Den gifte kvinne var ikke mannens eiendom. Hun var ingen handelsvare. Kvinnen hadde selv råderett over sin eiendom, og skilsmisseretten var lik for kvinne og mann."
    Kilde: Aftenposten (Gro Steinsland og Havor Tjønn)

  11. Ekteskapet: Forlovelse, giftermål og skilsmisse

    Ekteskapet og kjærligheten i førkristen norrøn middelalder fungerte ikke på samme måte som i dag.
    De sterke følelsene, som ganske sikkert raste i de unges hjerter den gang som nå, skulle ikke vises. Spesielt mannen måtte unngå å vise kjærligheten for åpenlyst. Synlig kjærlighetssorg ble ansett for å være uttrykk for svakhet. Mannen måtte unngå å framstå som underlegen kvinnen.

    I et gjennomført ættesamfunn var ekteskap noe som var av stor betydning for hele ætten.
    Vennskap, politiske relasjoner og allianser, eiendomsforhold, arv og sosial status, samt mye annet, ble svært ofte tuftet på ekteskap mellom menn og kvinner fra ulike ætter.
    Kort sagt fungerte ekteskap som limet som knyttet ulike ætter sammen.

    Forlovelse innebar en så viktig sak for ætten som inngåelse av ekteskap og ble derfor vanligvis organisert av jentas far.
    Gifteferdige jenter fikk besøk av friere som skulle fri på vegne av den vordende brudgommen (som også kunne være med på frierferden)
    Faren avgjorde hvilken beiler som var mest fordelaktig for ætten. Beilere som ikke respekterte farens avgjørelser, krenket farens, og dermed ættens ære. I alvorlige tilfelle kunne dette føre til strid og uvennskap.
    I tillegg til å velge en frier som sosialt sett var datteren jevnbyrdig, tok nok de fleste fedre også hensyn til døtrenes ønsker. Varme følelser var allikevel ikke det viktigste. Kjærligheten mellom de to unge var kanskje ikke så glødende ved inngåelsen av ekteskapet, men den kom vanligvis etter hvert...
    Konsekvensene av en skilsmisse var store. Begge de involverte ættene/familiene hadde derfor gjensidig interesse av at brud og brudgom gikk så godt sammen som mulig. Den personlige kjemien dem imellom veide sannsynligvis ganske tungt.
    Etter at valget av brudgom var tatt, begynte forberedelsene til bryllupet. Det kunne være en lang prosess som primært dreide seg om hva brud og brudgom skulle få med seg inn i ekteskapet.
    Avtalen om alt som hadde å gjøre med det kommende bryllupet og grunnlaget for ekteskapet, ble utarbeidet av de to involverte ættene/familiene. Bruden fikk med seg en medgift som hun selv hadde råderett over. Dersom ekteskapet skulle ende med skilsmisse, var medgiften hennes personlige eiendom, og hun hadde full råderett over den.
    Brudgommens familie organiserte så en gave til bruden som skulle tilsvare verdien på brudens medgift.
    Medgiften og brudgommens gave kunne dreie seg om jordeiendommer, penger, husdyr, ulike eiendeler og annet.
    I denne forberedelsesperioden, eller forlovelsestiden, ble også tidspunktet for selve bryllupet fastsatt.

    Bryllupsfesten symboliserte inngåelsen av kontrakten som ble utarbeidet mellom ættene i forberedelses-/forlovelsesperioden.
    Festen burde minimum vare i tre dager, og det var vanlig at bryllupsgjestene festet adskillig lengre enn det.
    Før bryllupsfesten bar kvinnen et slør av lin. Det skulle hindre henne i å få for stor makt over mannen. Etter bryllupet bar hun et koneskaut.
    På bryllupsdagen satt de to ættene/familiene på hver sin side av et langbord, mens bruden med brudekoner og brudepiker satt på en brudebenk.
    I løpet av seremonien den første dagen byttet brud og brudgom ringer, og når kvelden kom, ble de fulgt til sengs av bryllupsgjestene.

    Skilsmisse var noe man i høyeste grad ønsket å unngå. Ved å gå fra hverandre brøt ektefellene den omfattende kontrakten ættene/familiene hadde blitt enige om i forlovelsestiden, og konsekvensene kunne bli mange og alvorlige.
    I likhet med mannen hadde kvinnen full rett til å oppløse et ekteskap som ikke fungerte.
    Dersom mannen var voldelig og slo henne, kunne kvinnen kreve skilsmisse. En annen godkjent grunn til å oppløse ekteskapet var at mannen ikke tilfredsstilte kvinnen seksuelt.
    Ved en skilsmisse hadde kvinnen krav på å få med seg både sin egen medgift i tillegg til gaven hun hadde fått fra hans familie.
    Mindreårige barn fulgte med moren.

    Begravelsen var også en viktig seremoni i det norrøne samfunnet. De rike og mektige ble gjerne gravlagt i store gravhauger. Med dem fulgte ofte en eller flere treller, som ufrivillig måtte late livet for å yte denne siste tjenesten. Store mengder verdigjenstander og praktiske nyttegjenstander var også en del av gravgodset.
    I et patriarkalsk krigersamfunn skulle man tro at storslåtte begravelser kun hørte mennene til. Det viser seg imidlertid at mange av de rike haugene ble reist til ære for kvinner.
    Dette innebærer at kvinnene hadde en fremtredende plass i vikingsamfunnet.
    Kvinnegravene kunne inneholde svært verdifulle gjenstander som for eksempel smykker, pelsverk og andre kostbare gjenstander.
    Et eksempel på en usedvanlig rik kvinnegrav er gravhaugen med Osebergskipet. Skipet ble funnet i Tønsberg kommune i 1904
    De to kvinnene som ble gravlagt, døde i 834, og de fikk med seg til dødsriket noe som må ha vært en formue i datidens Norge.
    Den forholdsvis store likestillingen mellom kjønnene kunne også føre til at menn og kvinner ble gravlagt sammen. De kunne da få med seg de samme gavene til bruk i det hinsidige.
    I det daglige arbeidet på gården hadde menn og kvinner i stor grad mange av de samme oppgavene. Det var derfor rimelig at de brakte med seg den samme likestillingen inn i dødsriket.
    For mer eksakt informasjon anbefales du å lese denne artikkelen i Forskning.no!

    Teksten fortsetter under reklamen!





  12. Kjærlighetens uransakelige veier

    Våre norrøne forfedre hadde et langt friere syn på seksualitet og seksuell adferd enn de holdningene som bredte seg med kristendommen.
    Til tross for tilsynelatende strenge normer og regler for forholdet mellom menn og kvinner fantes det absolutt rom for krumspring.
    Nettstedet Avaldsnes.no beskriver sider ved kjærlighetslivet som på mange måter kan virke selvmotsigende:
    På den ene siden kunne det gi dødsstraff å skrive kjærlighetsdikt til en kvinne. Årsaken var at det kunne skade ryktet hennes.
    På den andre siden var det fullt mulig for en mann å ha barn med flere elskerinner (friller), og en ugift kvinne kunne få barn uten at det fikk noen konsekvenser med hensyn til framtidig ekteskap.

    Barna en mann fikk med frillene sine, ble regnet som hans ekte barn. De hadde samme arverett som barna han fikk med ektefellen.
    Samtidig kunne også kona ha elskere som besvangret henne. De barna kona fikk med sine elskere ble også ektemannens.
    Han ble ansett som far til alle de barna kona hans fødte.
    Fikk ektemannen barn med en trellkvinne, ble barnet også trell.
    Unntaket var dersom mannen 'knesatte' trellbarnet. Det vil si at han stadfestet adopsjon ved å ta det adopterte barnet på fanget og dermed akseptere det som sitt eget.
    Det ble da oppfostret på lik linje med mannens egne barn.
    Knesatte barn kunne ikke settes ut for å dø. Det ville være drap, og dermed straffbart.
    Det er verdt å merke seg at voldtekt var nidingsverk. Voldtok man en jomfru, var straffen døden.

    I det før-kristne norrøne samfunnet hadde kvinnene adskillig større frihet enn de fikk etter at kristningen av Norge skjøt fart fra 1000-tallet av. Allikevel var det mange kvinner som var positivt innstilt til den nye troen.
    En av årsakene kan være kristendommens forbud mot utsetting av barn. I det før-kristne samfunnet kunne mannen avgjøre om et nyfødt barn skulle leve opp, eller settes ut i skogen for å dø.
    Mødre ville naturligvis gjøre sitt ytterste for å beskytte barna sine.

    Svært mye av faktastoffet i dette avsnittet er hentet fra nettstedet Avaldsnes.no
    På deres side om 'Kjærlighet og ekteskap' finner du mer omfattende og utfyllende informasjon, og du anbefales sterkt å lese den!
    Kilde: Avaldsnes.no, 'Kjærlighet og ekteskap'

    Teksten fortsetter under reklamen!





  13. Frie, sterke og stolte kvinner

    Som vi har sett ovenfor, hadde vikingkvinnene både omfattende rettigheter og stor frihet. Dette gjorde dem til sterke og stolte kvinner med både makt og myndighet.
    Som et eksempel på dette er det hentet et lite utdrag fra Avaldsnes.no :

    En arabisk utsending, At –Tartuschi, som besøkte Hedeby rundt 970 er forundret over hvor stor frihet skandinaviske kvinner har. Han sier at: » Retten til skilsmisse tilkommer kvinnene. De skiller seg når de har lyst til det».

    En arabisk dikter Al Ghazal (emirens sendemann til keiseren i Konstantinopel) skriver at han var med et skip som seilte mot nord ifølge med et vikingskip. De skulle til «hedningenes konge på en stor ø i oseanet». (Det er gjettet på en norsk nybygd i Irland, på Danmark og på Norge. «Staselig kledd, og i en hall fylt med kostbarheter og våpen» tok hedningenes konge imot Al Ghazal.
    Al Ghazal forteller at han ofte var gjest hos hedningkongens hustru og førte lange samtaler med henne – ved hjelp av tolk. Al Ghazal fortalte dronningen om landene langt i syd og om Muhammeds folk og dets historie.
    Som takk for gjestens fortellinger, sendte hun gaver til ham, gode retter, klær og parfymer. Dikteren nevnte at han var redd for at det ville bli sladder siden de to tilbrakte så mye tid samen.
    Da trøstet hun ham med noen ord om friheten nordfolkets kvinner hadde. Hun sa blant annet :

    – «Det er ikke sedvane hos oss å være skinnsyk» og
    – «Hos oss kan en kvinne forlate sin mann om hun ikke synes om ham lenger»

    Kilde: Avaldsnes, "Kjærlighet og ekteskap"

    Gunnhild Kongemor ser ut til å ha vært nettopp en slik fri, sterk og stolt kvinne. Hun var gift med Eirik Blodøks, sønn av Harald Hårfagre.
    Ettertiden har beskrevet henne på en nokså ublid måte, men det har skjedd med flere kvinner med stor makt.
    Les litt mer om henne i denne illustrerte artikkelen (NRK).

Overlevelsesguide: Slik blir du den perfekte vikingkvinne

Gjengitt med tillatelse fra Historienet.no

Mote, utroskap og innredning.
Ut fra de islandske sagaene og arkeologiske funn er det mulig å rekonstruere hva enhver ung vikingkvinne måtte vite om livet som ventet henne.

1. Velg riktig bryllupsdag

Bryllupet bør foregå på en sommerdag, slik at gjester og familiemedlemmer som må reise langt, også kan komme til festen.
Bare fredager er aktuelle som bryllupsdager, for det er kjærlighetsgudinnen Frøyas dag, og hun vil gi dere mange barn.
Under bryllupet utveksler det unge paret gullringer og brudesverd, før et ukelangt ete- og drikkegilde begynner.
Og slapp av – brudgommens familie betaler.

2. Slik får du en mann

Glem kjærligheten – den får komme senere.
Når du fyller tolv år, er du gifteferdig. Hvem du skal gifte deg med, blir avtalt mellom din far og brudgommens far.
Utspillet kommer alltid fra brudgommens far, som vurderer de aktuelle jentenes skjønnhet og familieformue nøye.
Det er kutyme at brudgommens familie betaler for bruden – og er det flere beilere, skrus prisen naturligvis opp. Det forventes likevel at bruden har en medgift.

3. Mannen bestemmer over familiens barn

Svangerskapet er den farligste tiden for en vikingkvinne.
Før du skal føde, bør du snakke med de andre kvinnene i området. Bare slik kan du forberede deg på smertene som venter.
Det er helt naturlig at de eldre kvinnene hjelper til under fødselen, mens mannen må vente utenfor. Etter fødselen vurderer han om barnet er sunt og velskapt – i så fall blir det lagt inn til moren.
Ellers blir barnet (satt ut i skogen eller) kastet på sjøen.

4. Lær barna dine å gjøre noe nyttig

Barn elsker å gå på skøyter, fekte og seile med små skip.
Gjennom leken får de ferdigheter de kan bruke som voksne, men la dem ikke kaste bort tiden. Hvis familien skal overleve i våre barske strøk, er det viktig at alle hjelper til.
Samtidig er det normalt at fem år gamle gutter blir sendt til andre familier for å tjene og styrke slektsbånd, mens jenter bor hjemme til bryllupsdagen.

5. Tips og trender i vikingtiden

Ute i Europa går vikingmannen for å være et jålebukk som bader hver lørdag. Og du bør ikke stå tilbake for ham; en vikingkvinne legger vekt på å holde seg vakker.
Håret ditt må være langt, slik at det kan settes opp i kunstferdige frisyrer eller flettes med kulørte bånd.
Du kan veve stoffet til selekjolen din i alle Bifrosts farger, men det vanligste er rødt eller blått. Hvis din mann har penger, kan du vise det ved å veve skinnende gulltråder inn i kjolestoffet og gå med et sjal av pels eller importert silke.
Vikinger bruker gjerne øyensminke, noe som vekker oppsikt i Europa: «Sminken får ikke deres skjønnhet til å forsvinne. Tvert imot blir både menn og kvinner vakrere», skriver araberen al-Tartushi.
Kvinner går gjerne med smykker og armbånd, men øreringer er uaktuelt. Det er altfor slavisk for en viking.

6. Bo bedre i vikingtiden

For å unngå råtnende stolper og hyppige reparasjoner har vikingene utviklet en ny, revolusjonerende byggeteknikk.
De fleste langhus er menneskebolig og fjøs i ett. Bare de rikeste har råd til en separat bygning til husdyr.
I begynnelsen av vikingtiden ble huset bygd med bærende stolper som var gravd ned i bakken. Men det viste seg at stolpene råtnet ganske fort, og da måtte det en omfattende reparasjon til.
Løsningen er å plassere hver stolpe på en fundamentstein, slik at treverket ikke kommer i kontakt med den fuktige jorda. Da kan de holde i årevis. Om huset er leirklint og har torvtak eller trevegger og spontak, kommer an på hvilke materialer som er vanlig der du bor.

7.Du lever i et åpent ekteskap

Ikke forvent at mannen din skal være trofast.
Vikingenes uskrevne lover gir ham rett til å ta friller (elskerinner) og til og med la dem bo under ditt tak. Du er nødt til å akseptere disse kvinnene, og at deres barn har rett til å arve din mann.
Unntaket er barn av trellkvinner som din mann ligger med. Disse barna vokser opp som treller.

8. Gift deg raskt på nytt

Din mann lever et hardt og farefullt liv, så risikoen er stor for at du blir enke.
Skjer det, vil dine barn arve all hans eiendom. Det betyr heldigvis ikke at du står på bar bakke. Har du arvet penger fra din egen slekt, kan du beholde dem – det samme gjelder medgiften du brakte inn i ekteskapet.
Hvis familien din gir deg lov, kan du gifte deg igjen.
Men husk at det fins mange kvinner i sagaene som har klart seg godt uten en mann.

9. Er du klar for eventyr?

Vikingmannen bruker sine beste år på tokt i fremmede land. Hvis også du lar deg friste av eventyret, bør dere vurdere å utvandre. La deg for eksempel inspirere av Gudrid Torbjørnsdatter.
Hun ble født på Island rundt år 982 e.Kr. og utvandret med sin far til Grønland, der hun ble gift med Torstein, sønn av den kjente Eirik Raude.
Torstein døde i forsøket på å nå Vinland, så Gudrid giftet seg med Torfinn Karlsevne og seilte mot vest. Paret ble i Vinland i tre år.
Da Torfinn døde, dro Gudrid på pilegrimsferd helt til Roma.

10. Stopp vold og trakassering

Blant vikinger er det uakseptabelt å legge seg etter en fri kvinne.
Du skal ikke finne deg i noen form for berøring og upassende tilrop. Skjer det, skal du varsle din mann eller far.
Vanligvis vil en uanstendig berøring utløse blodhevn.

Også i hjemmet er du sikret mot overgrep, for vold mot en fri kvinne kan ikke unnskyldes.
Hvis din mann begynner å slå deg, kan du bli skilt fort.
Dommerne på tingstedet vil bare kreve at du beskriver tre tilfeller av vold før du uten problemer innvilges skilsmisse.
Denne retten gjelder også hvis din mann ikke lenger kan brødfø familien eller har utvandret, eller hvis ekteskapelig samkvem har opphørt.
I så fall har du lov til å finne deg en ny forsørger.
Kvinnens status i lokalsamfunnet blir ikke forringet etter en skilsmisse.
Merk deg at din mann kan kreve skilsmisse dersom du ikke skjenker ham barn – eller hvis du bedriver hor (er utro mot ham).

11. Familien sender deg til Frøyas rike

Vi skal alle dø.
Når din tid kommer, vil det være opp til slekten din og skikkene på hjemstedet ditt om du skal jordfestes eller brennes.
Uansett er det viktig at familien din sørger for at du får daglige nødvendigheter og smykker med på den siste reisen.
Dermed kan du leve standsmessig videre i Frøyas dødsrike.
Det er en utbredt misforståelse at alle ender i Valhall – den delen av dødsriket er forbeholdt menn som falt i kamp.

Tekst — Tim Panduro og Torsten Weper
Publisert den 20.9.16

Gjengitt med tillatelse fra Historienet.no

Teksten fortsetter under reklamen!





Samlede oppgaver

  1. Hva vil det si at vikingsamfunnet var organisert som et patriarkalsk hierarki?
  2. Hva slags kvinner er det vi generelt sett møter i sagaene?
  3. Hva vil det si at den norrøne mytologien var polyteistisk?
  4. Kan du nevne fire viktige gudommelige kvinneskikkelser og forklare hvilke oppgaver de hadde?
  5. Hva vil det si at menneskets sjebne var prederminert?
  6. Hva var en volve?
  7. Forklar hva eddadiktet 'Voluspå' dreier seg om.
  8. Hva var en skjoldmøy? Eksisterte de?
  9. Hvilke tre 'klasser' var det norrøne samfunnet organisert i?
  10. Hvor stor andel av befolkningen var treller på 1000-tallet?
  11. Var det mulig med vertikal sosial mobilitet i det norrøne samfunnet? Forklar!
  12. Hvorledes kunne kvinner bevege seg vertikalt i lagdelingen?
  13. Nevn årsaker til at vikingtiden tok slutt på slutten av 1000-tallet.
  14. Hva var den viktigste forskjellen mellom de to første menneskene i norrøn og kristen mytologi? (Ask og Embla vs. Adam og Eva)
  15. Vold og drap var sentrale funksjoner for å opprettholde ære i norrøn tid. Hva skilte kvinner fra menn i denne sammenhengen?
  16. Hvilke oppgaver hadde 'husfruen' ansvar for, og hva førte dette til med hensyn til sosial status og likestilling?
  17. Redegjør for sentrale forhold i prosessen som ledet fram til et ekteskap.
  18. Nevn et par årsaker til at kvinnen kunne kreve skilsmisse.
  19. Hvorledes viser begravelsesritualene at kvinner kunne ha svært høy status i samfunnet?
  20. Hvorledes ble utenomekteskapelige aktiviteter vurdert i det førkristne norrøne samfunnet?
  21. Hvordan var mulighetene på ekteskapsmarkedet for en ugift kvinne som fikk barn?
  22. Hva skjedde med kvinnens rettigheter ved overgangen til kristendommen?
    Hva kan en av årsakene være til at kvinnene ønsket denne overgangen velkommen?

Ulike problemstillinger og oppgaver:

  1. Redegjør for verdier og kultur i vikingsamfunnet slik dette kommer fram gjennom innhold, form og språk i to utvalgte islendingesagaer
  2. Hvilken rolle spilte kvinnene i norrøn tid? Eksemplifiser med utdrag fra ulike sagafortellinger
  3. Snorre Sturlason er det viktigste forfatternavnet fra norrøn litteratur. Oppsøk ulike kilder, slik som litteraturhistoriebøker og artikler på nettet, og finn ut hvem han var, hvilke tekster han har skrevet, og hvilken rolle han spilte på Island på 1200-tallet.
    Skriv et forfatterportrett, eller presenter dine funn som et muntlig foredrag. (Kilde: Videoteket)
  4. Skriv en kort saga der du legger handlingen til enten vikingtida eller til vår egen tid. Det er viktig at du skriver i sagastil, det vil si at du bruker de typiske trekkene fra islendinge- og kongesagaene.
  5. Sammenlikn kvinnerettighetene i vikingtiden med 1800-tallets Norge. Bruk teksteksempler for å belyse/eksemplifisere faktastoffet.
    Her finner du noen få eksempler på kvinnenes situasjon fram mot 1850

Kahoot

Ta en Kahoot-quiz alene, i klassen eller sammen med venner!
'Sign in' dersom du ikke har registrert deg tidligere.
Logg inn og søk på 'teajkm' (mitt profilnavn), eller 'Vikingkvinner'
Søkefunksjonen finner du under 'Discover'


Lenker brukt i artikkelen

  1. Maiko Yasuda: Mellom saga og historieverk
  2. Liste over personer i norrøn mytologi (Wikipedia)
  3. Om Ask og Embla (snl)
  4. Volver: Arild Hauges nettside
  5. Vikingtiden (snl)
  6. Vikingkvinner (Avaldsnes)
    Langt mer enn bare "husfruer"
  7. Vikingkvinnene som forsvann (Kilden)
    "Kvinnene i vikingtida var viktige samfunnsaktørar, langt utover husfrue- og morsrolla. Kvifor er det knapt nemnt i historiebøkene?"
  8. Hedenske kvinner hadde likeverd (Gro Steinsland)
  9. Kvinner å dø for (Wikipedia)
  10. Kjønn og seksualitet i vikingtid (UiO: Marianne Moen)
    "Hva betød det å være kvinne og mann, og hvor strenge var kjønnsnormene i vikingtiden? Var det virkelig slik at menn og kvinner utfylte strengt adskilte roller og fulgte en arbeidsinndeling som var strukturert deretter?"
  11. Krigergrav var kvinnegrav (forskning.no)
  12. Middelalderdronninger hadde mye makt (Kilden)
    "Forskning på sjakkbrikker, seil og sagalitteratur viser hvordan norske dronninger i vikingtid og middelalder hadde større innflytelse i sin egen samtid enn man hittil har trodd."
  13. Norrøn mytologi: Bryllup
  14. Avaldsnes: "Kjærlighet og ekteskap"
  15. Kilden: Kjærlighet og ekteskap i norrøn middelalder
  16. Wikipedia: Ekteskap (i norrøn tid)
  17. snl: Bryllup
  18. Begravelse og kjønn (Forskning.no)
  19. Like staselig gravferd (Kilden)
    "Mye tyder på at kvinnene som ble gravlagt i Osebergskipet var mektige i seg selv, ikke bare i kraft av hvem de var gift med, eller mor til"
  20. Kirkens kjønns- og kvinnesyn (snl)
    Bakgrunnen for endringene i kvinnens posisjon etter kristningen av Norge (les fra del 2.2. - side 27)
  21. Kristenrettenes kriminalisering av tradisjonelle kvinneroller (Marianne Pahle)








oppdatert 28.01.21
Page visited 33733 times
Totalt:
9.185.605  visitors

Dette nettstedet er organisert av VGSkole.no som en ressursbase for elever i videregående skole
This site is designed and created by VGSkole.no for educational purposes


Kontaktinfo