Þormóðr Kolbrúnarskáld var í orrustu undir merkjum konungs. Ok er kunungr var fallin ok atsókn var sem óðust, þá fell konungslið hvat við annat, en peir váru flestir sárir, er upp stóðu. Þormóðr varð sárr mjòk. Gerði hann þá sem aðrir at allir opuðu þar frá, er mestr þótti lífsháski, en sumir runnu.
Þá hófsk sú orrosta er Dagshríð er kòlluð. Sótti þá þangat til allt konungsliðit, þat er vápnført var, en Þormóðr kom þá ekki i orrostu, því at hann var þá úvígr bæði af sárum ok of møði, ok stóð hann þar hjá felògum sínum, þótt hann mætti ekki annat at hafask. Þá var hann lostinn með òru í síðuna vinstri. Braut hann of sér òrvarskaptit ok gekk þá brott frá orrostu ok heim til húsanna ok kom at hlòðu nòkkurri. Var þat mikit hús. Þormóðr hafði sverð bert í hendi. Ok er hann gekk inn, þá gekk maðr út í móti honum. mælti. «Furðu ill læti eru hér inni, veinan ok gaulan; skòmm mikil, er karlmenn hraustir skulu eigi þola sár sín. Vera má þat at konungsmenn hafi vel fram gengit, en allilla bera þeir sárin sin.» Þormóðr svarar. «Hvert er nafn þitt?» Hann nefndisk Kimbi. Þormóðr svarar: «Vartu í bardaga?» «Var ek,» segir hann, «með bóndum, er betr var.» «Ertu nòkkut sárr?» segir Þormóðr. «Lítt,» segir Kimbi. «Eða vartu í bardaga?» Þormóðr segir: «Var ek með þeim, er betr hòfðu.»
Kimbi at Þormóðr hafði gullhring á hendi. Hann mælti: «þú munt vera konungsmaðr. Fá þú mér gullhringinn, en ek mun leyna þér. Bøndr munu drepa þik, ef þú verðr á vegi þeira.» Þormóðr segir: «Haf þú hring, ef þú fær (se Haugen s.193/Iversen s.107). Látit hefi ek nú meira.» Kimbi rétti fram hòndina ok vildi taka hringinn. Þormóðr sveifldi til sverðinu ok hjó hòndina af honum, ok er svá sagt at Kimbi bar sár sitt engum mun betr en hinir, er hann hafði fyrr á leitat. Fór Kimbi brott, en Þormóðr settisk niðr í hlòðunni ok sat þar um hríð ok heyrði á røður manna. Þat var mælt þar mest, at hverr sagði þat er sét þóttisk hafa í orrostu, ok røtt um framgòngur manna. Lofuðu sumir mest hreysti Óláfs konungs, en sumir nefndu aðra menn til ekki siðr. Þá kvað Þormóðr:

Òrt vas Òleifs hjarta.
Óð framm konungr blóði,
rekin bitu stòl, á Stiklar
stòðum, kvaddi lið bòðvar.
Élþolla sák alla
Jalfaðs nema gram sjalfan,
reyndr vas flestr, í fastri
fleindrífu sér hlífa.

(o med kvist er her skrevet som: ò)


Forslag til oversettelse av originalteksten:
Tormod Kolbrunarskald var i slaget under kongens merke. Og da kongen var falt og striden var som heftigst, da falt kongsfolket den ene ved (siden av) den andre, og de fleste var såret, som stod oppe (oppreist). Tormod ble kraftig (hardt) såret. Gjorde han så som alle andre og trakk seg tilbake fra der, som størst syntes livsfare(n), og noen sprang.
Da begynte det slaget som er kalt Dags-ria. Søkte så dit alt kongsfolket som var våpenføre, men Tormod kom da ikke i kamp, fordi (at) han var da uskikket til kamp både (på grunn) av sår og av tretthet, og han sto der hos kameratene sine, enda han ikke kunne gjøre noe mer. Da ble han skutt ('lost' = slag, hugg) med (ei) pil i venstre siden. Han brøt av seg pileskaftet og gikk så bort fra slaget og hjem til husene og kom til en (eller annen) løe. (nòkkurri = ubest. pron., f, dativ, ent.)
Det var (et) stort hus. Tormod hadde sverdet bart i hånda. Og som/i det han gikk inn, så gikk (en) mann ut i mot ham. Han sa. "Svært ille framferd (eller: lyd) er (det) her inne, jammer og gauling; (det er) stor skam at sterke menn ikke skulle tåle sårene sine. Det kan være at kongsmenn(ene) har gått vel fram, men svært ille (dårlig) bærer de sårene sine." Tormod svarer. "Hva er navnet ditt?" Hann kalte seg Kimbi (komm.: kan være både et tilnavn og et mannsnavn. På nyislandsk betyr det 'spottefugl', noe som jo også passer her)
Tormod svarer: "var du i slaget?" "(Det) var jeg," sier han, "med bøndene, som bedre var." "Er du noe såret?" sier Tormod. "Litt," sier Kimbi. "Men var du i slaget?" Tormod sier: "Jeg var med dem som skikket seg bedre (best)."
Kimbi så at Tormod hadde (en) gullring på armen (hònd kan bety både hånd og arm). Han sa: Du kan være (er visst en) kongsmann. Gi du meg gullringen, og jeg kan gjemme/skjule deg. Bønder (bøndene) kan drepe deg, om du blir (kommer) i vegen deres." Tormod sier: "Ta du ring(en), om du greier (det). Mistet har jeg nå mer (jeg har nå mistet det som mer er)." Kimbi rettet fram hånden og ville ta ringen. Tormod svingte til (med) sverdet og hogg hånden av ham, og er så/det sagt at Kimbi bar såret sitt ikke noe bedre enn de andre, som han hadde tidligere klaget på. Kimbi for bort, og Tormod satte seg ned i løa og satt der en stund og hørte på talen til mennene. Det ble (var) der mest snakket (slik) at hver fortalte det han syntes ha sett i slaget, og (talt) om hvem som hadde vært modigst. Noen roste mest motet til kong Olav, og noen nevnte andre menn som ikke hadde vært mindre (dårligere). Da kvad Tormod: (se ovenfor)