Retorikk: Hvordan overbevise?


          
 Retorikk er læren om talekunst 
 'rhetor' = tale og 'techne' = kunst 
 Fra et av eksamenssettene:
 'Du skal bruke begreper fra retorikken,
 men det er viktigere at du viser at du
 forstår begrepene enn at du bruker
 mange faguttrykk.
 For å vise god kompetanse i faget bør
 du underbygge momentene dine med
 eksempler fra teksten og vise evne til
 refleksjon. Godt språk og hensiktsmessig 
 struktur er viktig.'

Slå på lyd   


Retorikk er et begrep du ganske sikkert har støtt på i diverse situasjoner i videregående skole. I oldtidens Hellas var veltalenhet svært høyt vurdert, og den mest veltalende borgeren i folkeforsamlingen fikk oftest støtte av flertallet. Det er fra de gamle grekerne vi har begrepet 'retorikk', som kan oversettes til 'talekunst' på norsk.
Det er en stor oppgave å gi en dekkende forklaring på hva begrepet 'retorikk' kan omfatte. Opp gjennom århundrene har dette begrepet fått mange ulike betydninger, noe vi ikke kommer inn på i denne teksten. Er du interessert, finner du stoff om dette i denne norske teksten, og enda mye mer i denne engelspråklige Wikipedia-artikkelen.
Her skal vi konsentrere oss om det du bør vite om retorikk og retoriske virkemidler i arbeidet ditt med norskfaget. Dersom du ønsker å ordlegge deg overbevisende, engasjerende og inspirerende, kommer du ikke utenom bruken av ulike retoriske virkemidler. I forbindelse med muntlige fremføringer og presentasjoner vil du derfor ha stor nytte av kunnskap om retorikk. Også i arbeidet med stiloppgaver, og spesielt når du jobber med den avsluttende eksamensoppgaven din i stud3, er det viktig å kjenne til ulike retoriske grep.
Eksamenssettene i norsk inneholder oftest en oppgave som direkte eller indirekte krever kunnskap om 'retoriske virkemidler'. Nedenfor finner du noen eksempler fra årene 2009 til 2011. To av disse opererer kun med 'virkemidler', men noe av innholdet i denne artikkelen er relevant for disse oppgavene også.
Du vil se at flere av de ulike retoriske grepene har vanskelige navn. Det blir ikke forventet at du skal kunne alle disse fremmede begrepene, det viktige er at du skjønner hva de dreier seg om.

testtesttest
Noen eksamensoppgaver fra 2009 til 2011
Vedlegg: ”Ingenting er umulig for den som kan svare for seg”, reklametekst, 2008
Analyser den sammensatte reklameteksten ”Ingenting er umulig for den som kan svare for seg” fra Network Norway, og vurder bruken av virkemidlene i teksten.
(eksamen V-09)
Vedlegg: ”Surne over spilt mjølk” av Finn Tokvam (Bergens Tidende 21.03.2009)
Analyser teksten ved hjelp av begreper fra retorikken. Hva mener du om det temaet Tokvam tar opp?
(eksamen H-09)
Vedlegg: Utdrag fra artikkelen 'Kvinnestudentar' av Arne Garborg (1882) og romanen Forrådt av Amalie Skram (1892)
Begge disse tekstene tar opp kvinnenes situasjon i samtiden.
Sammenlikn innholdet, bruken av virkemidler og den funksjonen virkemidlene har i de to tekstene.
Vurder om tekstene er aktuelle i dag. (eksamen V-11)
Vedlegg: 'Generasjon Kane' av Ingebrigt Steen Jensen (2009)
Analyser den sammensatte teksten. Bruk begreper fra retorikken.
(eksamen V-10)
Vedlegg: “Hvem er jeg?” Annonse for Ungdomstelefonen.no, Filmmagasinet 1/2011
Analyser den sammensatte teksten. Bruk begreper fra retorikken.
(eksamen V-11)
Vedlegg: Reklame for suppe fra Toro, hentet fra UNICEF-magasinet nr 3/2011.
UNICEF er FNs hjelpeorganisasjon for barn.
Hvordan blir etos, logos og patos brukt i denne sammensatte teksten?
(eksamen H-11)
Vedlegg: “Englene er med oss – børsen går til himmels” av Trygve Hegnar
I denne teksten gjør redaktør Trygve Hegnar i Finansavisen narr av både kongehuset og troen på engler.
Analyser teksten. Bruk begreper fra retorikken.
(eksamen H-11 - sidemål)
Vedlegg: Dag Øistein Endsjø: ”Nasjonalromantikk”, Dagbladet 16. august 2010
Analyser den sammensatte teksten. Bruk begreper fra retorikken.
Du skal skrive både om tekst og om bilde, og om samspillet mellom dem.
(eksamen V-11 - sidemål)
Konklusjonen er klar: Les denne teksten om retorikk og retoriske virkemidler grundig!


Og hva er så 'retorikk' og 'retoriske' begreper og virkemidler, også ofte kalt 'retoriske grep'?
I forbindelse med oppgaveskriving dreier retorikk seg hovedsaklig om hvilke virkemidler taleren velger å bruke for å oppnå det vedkommende ønsker på en mest mulig effektiv måte. Vanligvis er målet å overbevise tilhøreren(e) om et eller annet, eller å overtale noen til å gjøre noe, tro (mene) noe eller ha holdninger til noe. Det kan dreie seg om vanlig markedsføring, politiske eller religiøse spørsmål, og så videre - altså om alt mellom himmel og jord.
Det er viktig å ha klart for seg at de retoriske grepene/virkemidlene brukes av avsenderen for å overtale og/eller overbevise mottakeren(e). For avsenderen er ikke de retoriske grepene noe mål i seg selv, men kun et middel til å oppnå det ønskede resultatet. I oppgavesammenheng, derimot, er det gjerne din oppgave (1) å finne slike grep i en tekst, (2) forklare hvorfor de er brukt og (3) hvilken virkning de har.


Slå på lyd   


Fasene i arbeidet med en tale

Akkurat som når vi arbeider med en tekst, jobber vi oss gjennom flere faser i arbeidet med en tale.
Her finner du den klassiske fremgangsmåten med noen kommentarer:

  1. Intellectio: Hvorfor skal jeg egentlig holde denne talen? Hva er formålet?
  2. Inventio: Hva skal jeg ta med i talen? Hvilke argumenter bør jeg bruke?
  3. Dispositio: Hvordan bør jeg disponere (strukturere, organisere) talen i innledning - argumentasjon - avslutning?
  4. Elocutio: Hvorledes bør jeg formulere meg? Hva skal til for at jeg oppfattes som veltalende? Hvilken stil bør jeg velge?
    Tips! Du bør uttrykke deg:
    1. Hensiktsmessig - Hva er målgruppen/kommunikasjonssituasjonen? Hvorledes er det hensiktsmessig å ordlegge seg i den aktuelle situasjonen?
    2. Korrekt - Det er svært viktig å uttrykke seg korrekt. Direkte feil og tvilsomme påstander svekker talen vesentlig. Argumentasjonen må være holdbar og relevant.
    3. Klart - Tilhørere som umiddelbart skjønner hva du sier og hva du mener, vil lettere akseptere budskapet ditt.
    4. Virkningsfullt - Det er mange virkemidler du kan benytte deg av. Se listen over noen retoriske grep nedenfor.
    5. Overbevisende - Bruk etos, patos og logos bevisst (se avsnittet under)
  5. Memoria: teknikker for å lære talen utenat. Dette er viktig for 'etos'. Er du ikke stø og sikker i din tale, vil troverdigheten bli mindre!
  6. Actio: Du bør legge mye arbeid i framføringen. Her står kropps- og ansiktsbevegelser, samt stemmeføring sentralt.
I forbindelse med det siste punktet, 'actio', kan det være verdt å huske den berømte greske taleren Demostenes (384 - 322 f.kr.) som i følge historien øvde seg på å tale med småstein i munnen!
Han benyttet seg av mange metoder for å øve seg opp til en overbevisende fremføring av talen sin.

"Fra først av hadde han alt mot seg, men han innså hvilken makt ordet har og bestemte seg for å bli retor – veltaler. For å utvikle stilen sin studerte han Tukydid nøye og skrev historien hans av åtte ganger. Verre var det at han hadde fysiske handikap som passet ekstra dårlig for en taler. Han hadde svake lunger og vanskelig for å gjøre seg hørt, han led av rykninger, hadde hull i ganen og anlegg for å stamme, han trakk på den ene skulderen, uttalte ordene uklart og greide ikke å si 'r'.
  • Stammingen og den utydelige uttalen overvant han ved å øve seg i å tale med en liten stein i hullet i ganen. Rykningen i skulderen helbredet han ved å henge et spyd over den som stakk ham hver gang det rykket i den; de andre rykningene fikk han vekk ved å se på seg selv i et speil og konsentrere seg om å beherske ansiktsuttrykket sitt med viljen, og leksjoner i å si 'r' fikk han av en filosof fra Milet.
  • For å styrke lungene sprang han oppover trapper og bratte bakker; når han ble andpusten, begynte han straks å deklamere et eller annet og gjorde seg slik til herre over åndedrettet sitt. Når det stormet, gikk han ned til stranden og trente på å overdøve naturkreftene.
  • Han snakket aldri med noen uten at han nøye analyserte, korrigerte, omformet og varierte samtalen etterpå. Han holdt da til i en kjeller, der han også øvde seg i håndbevegelser foran speilet. En gang rakte han av seg halve håret og skjegget for at folk skulle se på ham. Slik øvde han seg i å overvinne sjenertheten sin."
Kilde: Kåre Sørbø

Slå på lyd   



Oppgave 1

Følg med på denne introduksjonsforelesningen av Tor Haugnes ved Bedriftsøkonomisk Institutt (BI):




  1. Finn frem papir og blyant (gjerne kulepenn!)
  2. Sjekk alt som er skrevet om retoriske grep ovenfor. Sjekk også listen over retoriske virkemidler nedenfor.
  3. Hva er målet (hovedbudskapet) med denne forelesningen (talen)
  4. Hvilke retoriske grep (virkemidler) benytter foreleseren seg av?
  5. Hvorfor tror du han benytter seg av disse virkemidlene?
  6. Tror du foreleseren når målet sitt / overbeviser studentene sine? Begrunn svaret ditt!
  7. Klarer han å få studentene vekk fra YouTube, Facebook, dataspill, etc. ? Hvordan ?


Retoriske begrep og virkemidler


Slå på lyd   

Etos, Patos og Logos

Den greske naturvitenskapsmannen og filosofen Aristoteles (384–322 f.Kr.) var den første som utviklet klare og systematiske regler for retorikken, eller 'talekunsten'.
Han introduserte begrepene 'Etos, Patos og Logos'
Dersom du skal kunne overbevise folk i en diskusjon, må du fremstå med 'Etos', det vil si med autoritet og troverdighet. Dersom du i tillegg klarer å bevege tilhørerne, få dem følelsesmessig engasjert i saken du legger fram (Patos), samt makter å argumentere på en logisk og troverdig måte (Logos), er det stor sannsynlighet for at du får gjennomslag for saken du har tatt opp.

Tenk på disse tre reglene neste gang du for eksempel hører på en politisk debatt. Prøv å avgjøre hvilken av deltakerne som er flinkest til å kombinere Aristoteles' regler.


Slå på lyd   

Retoriske spørsmål

Spørsmål krever vanligvis svar. I enkelte situasjoner kan allikevel en avsender stille spørsmål uten å forvente noe svar, eller vedkommende kan gi svaret selv. Slike spørsmål sier vi er 'retoriske', det vil si at de er en del av avsenderens taleteknikk, eller om man vil, argumentasjonsteknikk, eller om man vil, retoriske grep...
Slike spørsmål kan man for eksempel benytte som en slags konklusjon etter å ha presentert ett eller flere argumenter. I stilbesvarelser og i taler er det mange som avslutter lengre argumentasjonsrekker med et retorisk spørsmål. Dette oppsummerer da avsenderens syn på oppgavetemaet på en måte som få kan si seg uenige i og spørsmålet påvirker følgelig mottakeren(e) til enten å akseptere argumentasjonen eller til å reflektere over den.

En drøfting av globale miljøproblemer, e.l. kan fort føre til retoriske spørsmål som:
'Vil vi (virkelig) at jorden vår...?'
'Skal vi akseptere at...?'

I enkelte sammenhenger vil avsenderen for sikkerhets skyld gi mottakeren(e) svaret selv:

'Vil vi (virkelig) at jorden vår...?' - 'Nei, vi har ennå tid til...!'
'Hva kaller man en slik utvikling?' - 'Jo, man kaller den...!'

Det er typisk for retoriske spørsmål at det ønskede svaret er gitt på forhånd. Her er noen eksempler fra dagligtalen:

'Er det mulig?'
'Har du sett på maken?'
'Er du dum?'
'Hvorfor er verden sånn mot meg?'
'Ikke sant?'
'Var det virkelig nødvendig?'
'Kan man virkelig ikke bruke en datamaskin til noe annet enn å spille musikk?'

Kilde: Wikipedia

En politiker kan for eksempel bruke et retorisk spørsmål slik:

'Siden 1970 er vi blitt nesten tre ganger så rike målt i penger. Men har vi blitt tre ganger så lykkelige?' (Jens Stoltenberg i nyttårstalen 2001.)


Slå på lyd   

Antitese

Dette høres kanskje vrient ut, men virkemidlet blir jevnlig brukt i dagligtalen. Du benytter deg ofte av antitese når du skriver og snakker.
Dersom du i ulike sammenhenger setter to ord med motsatt betydningsinnhold opp mot hverandre, bruker du antitese:

'De levde livet sammen i sorg og glede'
'Han er så flittig som jeg er doven'

Hos Martin Luther King finner vi et eksempel på antitese i en mer formell sammenheng:

'I have a dream that my four little children will one day live in a nation where they will not be judged by the colour of their skin but by the content of their character' Slå på lyd


Slå på lyd   

Sitat

Ved å sitere kjente personer i tale eller skrift 'låner' du på en måte autoritet, noe som ofte kan bidra til å styrke argumentene dine.
Det vanligste er å sitere en eller flere fagpersoner og kjendiser som folk tror kjenner godt til det de argumenterer for. Dette virkemidlet er ikke minst brukt i reklame. Der vil referanse til slike autoriteter gjerne påvirke mottakerens tiltro til det du vil selge.

'Dr. Greves barnesepe' (Dr. Greve virker som en som har peiling på slikt - selv om vi ikke aner hvem han er...)
'Ni av ti filmstjerner bruker Lux' (sepe)

Dette retoriske virkemidlet kan vi kalle en form for skjult argumentasjon. Skjult argumentasjon bygger ikke på logisk argumentasjon, men på følelser.
Du kan lese mer om denne formen for argumentasjon på denne siden!


Slå på lyd   

Anafor (gjentakelse 1)


Slå på lyd             We shall Fight on the Beaches - 1940


We shall go on to the end, we shall fight in France, we shall fight on the seas and oceans, we shall fight with growing confidence and growing strength in the air, we shall defend our Island, whatever the cost may be, we shall fight on the beaches, we shall fight on the landing grounds, we shall fight in the fields and in the streets, we shall fight in the hills; we shall never surrender

Winston Churchill 4. juni, 1940

Slå på lyd            One hundred Years later - 1963


But one hundred years later, the Negro still is not free. One hundred years later, the life of the Negro is still sadly crippled by the manacles of segregation and the chains of discrimination. One hundred years later, the Negro lives on a lonely island of poverty in the midst of a vast ocean of material prosperity. One hundred years later, the Negro is still languished in the corners of American society and finds himself an exile in his own land.

Martin Luther King, Jnr

Slå på lyd            I have a Dream - 1963


I still have a dream. It is a dream deeply rooted in the American dream.
I have a dream that one day this nation will rise up and live out the true meaning of its creed: 'We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal.'
I have a dream that one day on the red hills of Georgia, the sons of former slaves and the sons of former slave owners will be able to sit down together at the table of brotherhood.
I have a dream that one day even the state of Mississippi, a state sweltering with the heat of injustice, sweltering with the heat of oppression, will be transformed into an oasis of freedom and justice.
I have a dream that my four little children will one day live in a nation where they will not be judged by the color of their skin but by the content of their character.
I have a dream today!
I have a dream that one day, down in Alabama, with its vicious racists, with its governor having his lips dripping with the words of "interposition" and "nullification" -- one day right there in Alabama little black boys and black girls will be able to join hands with little white boys and white girls as sisters and brothers.
I have a dream today!
I have a dream that one day every valley shall be exalted, and every hill and mountain shall be made low, the rough places will be made plain, and the crooked places will be made straight; 'and the glory of the Lord shall be revealed and all flesh shall see it together.'

Martin Luther King, Jnr

Slå på lyd             Barrack Obama: The First Black President - 2008


Hello, Chicago!

If there is anyone out there who still doubts that America is a place where all things are possible; who still wonders if the dream of our founders is alive in our time; who still questions the power of our democracy, tonight is your answer.
It’s the answer told by lines that stretched around schools and churches in numbers this nation has never seen; by people who waited three hours and four hours, many for the very first time in their lives, because they believed that this time must be different; that their voice could be that difference.
It’s the answer spoken by young and old, rich and poor, Democrat and Republican, black, white, Latino, Asian, Native American, gay, straight, disabled and not disabled – Americans who sent a message to the world that we have never been a collection of Red States and Blue States: we are, and always will be, the United States of America.
...
This election had many firsts and many stories that will be told for generations. But one that’s on my mind tonight is about a woman who cast her ballot in Atlanta. She’s a lot like the millions of others who stood in line to make their voice heard in this election except for one thing – Ann Nixon Cooper is 106 years old.
She was born just a generation past slavery; a time when there were no cars on the road or planes in the sky; when someone like her couldn’t vote for two reasons – because she was a woman and because of the color of her skin.
And tonight, I think about all that she’s seen throughout her century in America – the heartache and the hope; the struggle and the progress; the times we were told that we can’t, and the people who pressed on with that American creed:
Yes we can.
At a time when women’s voices were silenced and their hopes dismissed, she lived to see them stand up and speak out and reach for the ballot.
Yes we can.
When there was despair in the dust bowl and depression across the land, she saw a nation conquer fear itself with a New Deal, new jobs and a new sense of common purpose.
Yes we can.
When the bombs fell on our harbor and tyranny threatened the world, she was there to witness a generation rise to greatness and a democracy was saved.
Yes we can.
She was there for the buses in Montgomery, the hoses in Birmingham, a bridge in Selma, and a preacher from Atlanta who told a people that “We Shall Overcome.”
Yes we can.
A man touched down on the moon, a wall came down in Berlin, a world was connected by our own science and imagination. And this year, in this election, she touched her finger to a screen, and cast her vote, because after 106 years in America, through the best of times and the darkest of hours, she knows how America can change.
Yes we can.
America, we have come so far. We have seen so much. But there is so much more to do. So tonight, let us ask ourselves – if our children should live to see the next century; if my daughters should be so lucky to live as long as Ann Nixon Cooper, what change will they see? What progress will we have made?
This is our chance to answer that call. This is our moment. This is our time – to put our people back to work and open doors of opportunity for our kids; to restore prosperity and promote the cause of peace; to reclaim the American Dream and reaffirm that fundamental truth – that out of many, we are one; that while we breathe, we hope, and where we are met with cynicism, and doubt, and those who tell us that we can’t, we will respond with that timeless creed that sums up the spirit of a people:
Yes We Can.
Thank you, God bless you, and may God Bless the United States of America.

Barrack Obama: Election Night Victory Speech in Chicago 4. november, 2008
innebærer at åpningsordene i en setning gjentas flere ganger etter hverandre.
Dette gir ofte en viss suggererende effekt som engasjerer tilhørerene, påvirker dem til å leve seg inn i avsenderens virkelighet og akseptere budskapet som blir presentert.
Martin Luther King bruker dette grepet, og mange flere, i sin berømte tale i Washington 28/8 1963
Talen kalles ofte 'I have a Dream' , og den fikk en stor betydning i kampen for å sikre fargedes rettigheter i USA. (se den i YouTube)
Klikk på høyttaleren i boksen til høyre for å høre utdraget.

Et eksempel fra lyrikken kan være Sigbjørn Obstfelders dikt "Jeg ser" fra 1893:

Jeg ser på den hvite himmel,
Jeg ser på de gråblå skyer
Jeg ser på den blodige sol.

Les hele diktet - og kos deg deretter med denne fine elevtolkningen :)

I 1940 var Storbritannia i stor fare for å bli invadert av Nazi-Tyskland. Fiendens militære slagkraft var overveldende og statsminister Winston Churchill benyttet seg av gjentakelse (anafor) i en av sine berømte taler for å motivere britene til motstand dersom de ble invadert.
Churchills utfordring var å informere folket om britenes militære katastrofe i Frankrike, samt å forberede dem på en mulig invasjon, samtidig som moralen og kampviljen skulle holdes på topp. Det var en vanskelig oppgave!
Klikk høyttaleren til høyre og hør utdraget selv!

I politikken brukes denne typen gjentakelser svært ofte for å gi et levende og kraftig budskap om hvilke saker et parti vil prioritere:

Vi vil arbeide for et bedre helsesystem!
Vi vil støtte barnefamiliene!
Vi vil sikre de eldre et verdig liv!
Vi vil kjempe for et bedre samfunn!!
osv....

Jon K. Møller :)

Fordi mangfold av løsninger er en forutsetning for å dekke et mangfold av behov.
Fordi mangfold fører til at nye løsninger blir prøvet ut og skaper forbedringer nedenfra.
Fordi mangfold gir valgfrihet for brukerne.
Fordi mangfold gir flere muligheten til å skape sin egen arbeidsplass.

Erna Solberg: Høyres landsmøte Oslo, 4. mai 2012

Som en oppfyllelse av Martin Luther Kings' drøm fra 1963 har vi lagt inn Barrack Obamas seierstale som nyvalgt amerikansk president i 2008
Det skulle kun gå 45 år fra Martin luther King talte om sin drøm i Washington til Barrack Obama ble valgt som den første ikke-hvite presidenten i USA.
Retorisk sett er talen hans meget bra, og den egner seg utmerket til et studium av retoriske virkemidler.
Finner du noen eksempler på gjentakelser (anafor) i denne talen?
Hvilken funksjon har i så fall disse?


Slå på lyd   

Antistrofe (gjentakelse 2)

Dette er heller ikke så vanskelig som det høres ut :)
Anafor (ovenfor) betød at ord i begynnelsen av setningen ble gjentatt. Antistrofe er gjentakelse av spesielle ord etter en eller flere setninger. Du finner et godt eksempel på dette i Obama-talen til høyre på siden ('Yes, we can').
Avsenderen ønsker med dette å skape en suggererende effekt, samtidig som helt sentrale sider ved budskapet blir hamret fast hos mottakeren(e).

Slå på lyd    Her er et eksempel fra talen til Obama



Slå på lyd   

Allitterasjon (bokstavrim)

Allitterasjon kalles ofte for bokstavrim. Spesielt i poesi, men også i andre sjangre, oppnås det en spesiell effekt dersom ord som ligger nærme hverandre og begynner med trykktung stavelse har samme forbokstaver.
Som retorisk virkemiddel skaper allitterasjon flyt og velklang og virker engasjerende og motiverende på tilhørerene.
Du finner mer om allitterasjon på denne siden.
I eksemplene til høyre finner du mange eksempler på allitterasjon.

Her er et eksempel på barns lek med bokstavrim:
Fire fine fruer fnøs foraktelig fordi Frida fleipet fryktelig fælt...
Store, saftige steinbit svømte så sakte sørover som salte seimenn...
Markus maste med mange mikroskopiske mennesker

Prøv selv å se hvor langt du kommer...


Slå på lyd   

Allusjon

Ganske enkelt forklart er allusjon en slags sammenlikning. Allusjonen har dermed en del til felles med metafor og simile (sammenlikning).
Det dreier seg altså om en symbolsk overføring av konnotasjoner (i dagligtalen ofte kalt assosiasjoner) fra noe som er allment kjent til en spesiell situasjon.
Allusjonens særtrekk er at den viser til kjent litteratur, historie, mytologi eller religion. Skal allusjonen fungere, mottakeren skjønne hva det siktes til. Kaller du en person en 'quisling', har det liten hensikt dersom mottakeren aldri har hørt om landsforræderen fra siste verdenskrig.
Eksempler:

'Hvordan har været vært i sommer?' 'Det har vært rene syndefloden!'
(religion/myte: Det gamle testamentet)

'Det er ikke alltid lurt å vende det annet kinn til'
(religion: Det nye testamentet)

'Du er min lille lerkefugl!'
(litteratur: Nora i Ibsens skuespill 'Et dukkehjem')

'Hvordan gikk det i norsktimen?' 'Det var ganske enkelt et ragnarokk!'
(norrøn mytologi: kampen mellom guder og jotner før jordens undergang))

'Egypts moderne Farao, Hosni Mubarak, er på vei ut etter å ha ledet sitt folk gjennom tre tiårs ørkenvandring.'
Hosni Mubarak = Egyptisk president og diktator fra 1981 til 2011
histore/religion/myte: 'farao' = enevoldshersker
'ørkenvandring' = Moses og folket i ørkenen på leting etter det forgjettede land. De vandret rundt i ørkenen i 40 år før de endelig kom frem...
(kilde: 'Minerva')

Du skjønner sikkert ganske mye mer om avsenderens holdning til Mubarak når du vet hva allusjonene viser til!

Du finnner mer om allusjoner på denne siden!


Slå på lyd   

Analogi (det parallelle tilfelle)

Det som har skjedd tidligere, kan lett skje igjen. Vi kan følgelig kalle analogi for 'Det parallelle tilfelle'

'Husk hva som skjedde med Petter da han kjørte for fort! Det gikk ikke bra...'
Her ligger det en uuttalt påstand om at dette kan skje deg dersom du er like uforsiktig. Dette virkemidlet brukes ofte i alle former for argumentasjon.

'Husk 1940!'
får oss til å være enige i at vi må ha et sterkt forsvar. Bygger vi ned forsvaret slik vi gjorde på 1930-tallet, kan det ende som det gjorde 9. april, 1940.


Slå på lyd   

Asyndese

betyr at vi sideordner setningsledd og setninger uten å benytte konjunksjoner (bindeord).
Dette skaper dynamikk og driv i talen og fører ofte til at tilhørere dras med følelsesmessig.
Et klassisk eksempel på asyndese er Caesars berømte uttalelse som han uttrykte etter å ha tatt makten i Romerriket:

'Veni, Vidi, Vici' ('Jeg kom, jeg så, jeg vant')

Idag var Sigismund i sitt ess. Han talte fransk med befalet. Han slo vitser. Han lo.
(Johan Falkberget, Den fjerde nattevakt, 1923)

Moren vændte sig, gik bortover til bordet, satte væk, ryddet litt op. (Bj. Bjørnson, Synnøve Solbakken, 1857)

...og nu fór vestenvinden triumferende tvers igjennem, svinget lykten, som hang i taket, tok luen av stallkaren og trillet den ut i mørket, blåste teppene over hodet på hestene, blåste en hvit høne ned av pinnen og opp i vanntrauet. (
Alexander Kielland, "Karen", To Novelletter fra Danmark, 1882)

Kilde

Det motsatte av 'asyndese' er 'polysyntese', som blir forklart lenger ned...


Slå på lyd   

Kiasme

er et retorisk virkemiddel der ord i et setningsledd eller en setning gjentas i motsatt rekkefølge i følgende setningsledd eller setning.
Eksempler:

'Petter er sterk, men sterkere er Ola'
'Marthe løper fort, men fortere løper Anne'
'And so, my fellow Americans, ask not what your country can do for you; ask what you can do for your country' (John F. Kennedy)


Hyperbol

En hyperbol er en språklig overdrivelse der man legger trykk på sannheten, for å få den til å virke enda større enn den er, for på den måten å få fram sitt budskap.
Det dreier seg altså gjerne om svært kraftige overdrivelser!
Eksempler:

Jeg kjøpte en is på kiosken i sted. Den var helt enorm!
Jeg er helt utsultet!
Jeg er dødstrøtt!
Sekken veier et tonn!

Wikipedia


Litotes

Her har vi det motsatte av 'hyperbolen' ovenfor. En 'litotes' kan man godt kalle en 'underdrivelse' :)
Poenget med litotes er ofte at man skaper en effekt ved å beskrive dramatiske hendelser på en mer enn behersket måte.
I dagligspråket bruker vi stadig vekk litotes.
'Hun var ikke akkurat stygg', kan bety at hun faktisk var meget pen. Måten vi uttaler slike setninger på, vil ofte avgjøre effekten av litotesen.
I norrøn litteratur er litotes mye brukt. Der var idealet en nøktern og 'underdrivende' stil med menn som handlet kort og kontant uten å la seg affisere av de dramatiske handlingene de tok del i.
Ble en aktør overveldet av et enormt og ustoppelig raseri som drev ham til å hogge ned de han måtte ha rundt seg, skrev skalden ofte bare: 'Han vart heller ublid.'


Metafor

Metaforer brukes som virkemiddel i alle former for tale og skrift. Du bruker ganske sikkert selv metaforer hver eneste dag uten at du er klar over det :)

'Du er min lille solstråle'
'Pass på at du ikke brenner alle broer!

Les artikkelen om metaforer på denne siden!


Parallellisme

er et retorisk virkemiddel der vi gjentar et syntaktisk mønster i to eller flere setninger eller setningsemner.
Ved å bruke dette grepet ønsker avsenderen å forsterke budskapet, samt å gi teksten en suggererende virkning. Dette fører til at tilhøreren(e) trekkes med i talen på en effektiv måte og får dem dermed til å akseptere budskapet.
Slike gjentakelser skaper også en rytme i talen som i seg selv bidrar til å engasjere tilhørereren(e).

'Å gå fra barn til ungdom, fra ungdom til voksen'
'In 1931, ten years ago, Japan invaded Manchukuo -- without warning . In 1935, Italy invaded Ethiopia -- without warning . In 1938, Hitler occupied Austria -- without warning . In 1939, Hitler invaded Czechoslovakia -- without warning. Later in 1939, Hitler invaded Poland -- without warning . And now Japan has attacked Malaya and Thailand -- and the United States -- without warning' (Franklin D. Roosevelt)


Polysyndese (polysyndeton)

er gjentakelse av en sideordnende konjunksjon mellom flere ord, setningsledd eller setninger, altså det motsatte av asyndese.
Polysyndese er et vanlig retorisk grep i alle muntlige sjangre, fra eventyr til politiske taler.
Her er et par eksempler:

'Hun tagg og ba og gråt og bar seg'
'Time and again these men and women struggled and sacrificed and worked till their hands were raw so that we might live a better life. They saw America as bigger than the sum of our individual ambitions; greater than all the differences of birth or wealth or faction' (Barack Obama)


Simile (sammenlikning)

Sammenlikninger er basert på den samme meningsoverføringen som metaforer, men i motsetning til metaforene er de utstyrt med et sammenlikningsledd.

'Sleip som en ål' (metafor: 'Han er en sleip ål')
'Sta som et esel' (metafor: 'Skjønner du ikke at du gjøre det? Du er jaggemeg et esel!')
'Du er som en solstråle for meg' (metafor: Du er min lille solstråle')
'Sterk som en bjørn'
'Dum som en stut'

Du finner mer om simile og andre språklige bilder på denne siden.


Nyttige lenker