Oppdatert: 18.05.2019

Retoriske virkemidler

Kunsten å overbevise!


 Retorikk er læren om talekunst
 'rhetor' = tale og 'techne' = kunst 

Fra en eksamensoppgave i videregående skole:
'Du skal bruke begreper fra retorikken, men det er viktigere at du viser at du forstår begrepene enn at du bruker mange faguttrykk.
For å vise god kompetanse i faget bør du underbygge momentene dine med eksempler fra teksten og vise evne til refleksjon.
Godt språk og hensiktsmessig struktur er viktig.'

Kommentar:
Ukritisk og overfladisk bruk av faguttrykk gir ikke gode resultater.
Kravet om "evne til refleksjon" innebærer at du må kunne beskrive og vurdere hvorledes avsenders bruk av ulike retoriske virkemidler fremmer det som er hovedbudskapet i talen.
Det holder for eksempel ikke å skrive at teksten preges av mange gjentakelser, punktum! Du må gi eksempler, og du må kunne argumentere for effekten disse gjentakelsene har.

Slå på lyd   


Retorikk er et begrep du ganske sikkert har støtt på i diverse situasjoner i videregående skole. I oldtidens Hellas var veltalenhet svært høyt vurdert, og den mest veltalende borgeren i folkeforsamlingen fikk oftest støtte av flertallet. Det er fra de gamle grekerne vi har begrepet 'retorikk', som kan oversettes til 'talekunst' på norsk.
Det er en stor oppgave å gi en dekkende forklaring på hva begrepet 'retorikk' kan omfatte. Opp gjennom århundrene har dette begrepet fått mange ulike betydninger, noe vi ikke kommer inn på her. Er du interessert, finner du stoff om dette i denne norske teksten, og enda mye mer i denne engelspråklige Wikipedia-artikkelen.
Her skal vi konsentrere oss om det du bør vite om retorikk og retoriske virkemidler i arbeidet ditt med norskfaget. Dersom du ønsker å ordlegge deg overbevisende, engasjerende og inspirerende, kommer du ikke utenom bruken av ulike retoriske virkemidler. I forbindelse med muntlige fremføringer og presentasjoner vil du derfor ha stor nytte av kunnskap om retorikk. Også i arbeidet med stiloppgaver, og spesielt når du jobber med den avsluttende eksamensoppgaven din i stud3, er det viktig å kjenne til ulike retoriske grep.
Eksamenssettene i norsk inneholder oftest en oppgave som direkte eller indirekte krever kunnskap om 'retoriske virkemidler'. Nedenfor finner du noen eksempler fra årene 2009 til 2011. To av disse opererer kun med 'virkemidler', men noe av innholdet i denne artikkelen er relevant for disse oppgavene også.
Du vil se at flere av de ulike retoriske grepene har vanskelige navn. Det blir ikke forventet at du skal kunne alle disse fremmede begrepene, det viktige er at du skjønner hva de dreier seg om.



Noen eksamensoppgaver fra 2009 til 2011
Vedlegg: ”Ingenting er umulig for den som kan svare for seg”, reklametekst, 2008
Analyser den sammensatte reklameteksten ”Ingenting er umulig for den som kan svare for seg” fra Network Norway, og vurder bruken av virkemidlene i teksten.
(eksamen V-09)
Vedlegg: ”Surne over spilt mjølk” av Finn Tokvam (Bergens Tidende 21.03.2009)
Analyser teksten ved hjelp av begreper fra retorikken. Hva mener du om det temaet Tokvam tar opp?
(eksamen H-09)
Vedlegg: Utdrag fra artikkelen 'Kvinnestudentar' av Arne Garborg (1882) og romanen Forrådt av Amalie Skram (1892)
Begge disse tekstene tar opp kvinnenes situasjon i samtiden.
Sammenlikn innholdet, bruken av virkemidler og den funksjonen virkemidlene har i de to tekstene.
Vurder om tekstene er aktuelle i dag. (eksamen V-11)
Vedlegg: 'Generasjon Kane' av Ingebrigt Steen Jensen (2009)
Analyser den sammensatte teksten. Bruk begreper fra retorikken.
(eksamen V-10)
Vedlegg: “Hvem er jeg?” Annonse for Ungdomstelefonen.no, Filmmagasinet 1/2011
Analyser den sammensatte teksten. Bruk begreper fra retorikken.
(eksamen V-11)
Vedlegg: Reklame for suppe fra Toro, hentet fra UNICEF-magasinet nr 3/2011.
UNICEF er FNs hjelpeorganisasjon for barn.
Hvordan blir etos, logos og patos brukt i denne sammensatte teksten?
(eksamen H-11)
Vedlegg: “Englene er med oss – børsen går til himmels” av Trygve Hegnar
I denne teksten gjør redaktør Trygve Hegnar i Finansavisen narr av både kongehuset og troen på engler.
Analyser teksten. Bruk begreper fra retorikken.
(eksamen H-11 - sidemål)
Vedlegg: Dag Øistein Endsjø: ”Nasjonalromantikk”, Dagbladet 16. august 2010
Analyser den sammensatte teksten. Bruk begreper fra retorikken.
Du skal skrive både om tekst og om bilde, og om samspillet mellom dem.
(eksamen V-11 - sidemål)
Konklusjonen er klar: Les denne teksten om retorikk og retoriske virkemidler grundig!



Og hva er så 'retorikk' og 'retoriske' begreper og virkemidler, også ofte kalt 'retoriske grep'?
I forbindelse med oppgaveskriving dreier retorikk seg hovedsaklig om hvilke virkemidler taleren velger å bruke for å oppnå det vedkommende ønsker på en mest mulig effektiv måte. Vanligvis er målet å overbevise tilhøreren(e) om et eller annet, eller å overtale noen til å gjøre noe, tro (mene) noe eller ha holdninger til noe. Det kan dreie seg om vanlig markedsføring, politiske eller religiøse spørsmål, og så videre - altså om alt mellom himmel og jord.
Det er viktig å ha klart for seg at de retoriske grepene/virkemidlene brukes av avsenderen for å overtale og/eller overbevise mottakeren(e). For avsenderen er ikke de retoriske grepene noe mål i seg selv, men kun et middel til å oppnå det ønskede resultatet. I oppgavesammenheng, derimot, er det gjerne din oppgave:
  1. å finne slike grep i en tekst
  2. å forklare hvorfor de er brukt
  3. å forklare hvilken virkning de har


Slå på lyd   


Fasene i arbeidet med en tale

Akkurat som når vi arbeider med en tekst, jobber vi oss gjennom flere faser i arbeidet med en tale.
Her finner du den klassiske fremgangsmåten med noen kommentarer:

  1. Intellectio: Hvorfor skal jeg egentlig holde denne talen? Hva er formålet?

  2. Inventio: Hva skal jeg ta med i talen? Hvilke argumenter bør jeg bruke?

  3. Dispositio: Hvordan bør jeg disponere (strukturere, organisere) talen i innledning - argumentasjon - avslutning?

  4. Elocutio: Hvorledes bør jeg formulere meg? Hva skal til for at jeg oppfattes som veltalende? Hvilken stil bør jeg velge?
    Tips! Du bør uttrykke deg:
    1. Hensiktsmessig - Hva er målgruppen/kommunikasjonssituasjonen? Hvorledes er det hensiktsmessig å ordlegge seg i den aktuelle situasjonen?
    2. Korrekt - Det er svært viktig å uttrykke seg korrekt. Direkte feil og tvilsomme påstander svekker talen vesentlig. Argumentasjonen må være holdbar og relevant.
    3. Klart - Tilhørere som umiddelbart skjønner hva du sier og hva du mener, vil lettere akseptere budskapet ditt.
    4. Virkningsfullt - Det er mange virkemidler du kan benytte deg av. Se listen over noen retoriske grep nedenfor.
    5. Overbevisende - Bruk etos, patos og logos bevisst (se avsnittet under)

  5. Memoria: teknikker for å lære talen utenat. Dette er viktig for 'etos'. Er du ikke stø og sikker i din tale, vil troverdigheten bli mindre!

  6. Actio: Du bør legge mye arbeid i framføringen. Her står kropps- og ansiktsbevegelser, samt stemmeføring sentralt.
I forbindelse med det siste punktet, 'actio', kan det være verdt å huske den berømte greske taleren Demostenes (384 - 322 f.kr.) som i følge historien øvde seg på å tale med småstein i munnen!
Han benyttet seg av mange metoder for å øve seg opp til en overbevisende fremføring av talen sin.

"Fra først av hadde han alt mot seg, men han innså hvilken makt ordet har og bestemte seg for å bli retor – veltaler. For å utvikle stilen sin studerte han Tukydid nøye og skrev historien hans av åtte ganger. Verre var det at han hadde fysiske handikap som passet ekstra dårlig for en taler. Han hadde svake lunger og vanskelig for å gjøre seg hørt, han led av rykninger, hadde hull i ganen og anlegg for å stamme, han trakk på den ene skulderen, uttalte ordene uklart og greide ikke å si 'r'.
  • Stammingen og den utydelige uttalen overvant han ved å øve seg i å tale med en liten stein i hullet i ganen.
    Rykningen i skulderen helbredet han ved å henge et spyd over den som stakk ham hver gang det rykket i den; de andre rykningene fikk han vekk ved å se på seg selv i et speil og konsentrere seg om å beherske ansiktsuttrykket sitt med viljen, og leksjoner i å si 'r' fikk han av en filosof fra Milet.
  • For å styrke lungene sprang han oppover trapper og bratte bakker; når han ble andpusten, begynte han straks å deklamere et eller annet og gjorde seg slik til herre over åndedrettet sitt. Når det stormet, gikk han ned til stranden og trente på å overdøve naturkreftene.
  • Han snakket aldri med noen uten at han nøye analyserte, korrigerte, omformet og varierte samtalen etterpå.
    Han holdt da til i en kjeller, der han også øvde seg i håndbevegelser foran speilet.
    En gang rakte han av seg halve håret og skjegget for at folk skulle se på ham. Slik øvde han seg i å overvinne sjenertheten sin."
Kilde: Kåre Sørbø

Slå på lyd   



Oppgave 1

Følg nøye med på denne introduksjonsforelesningen av Tor Haugnes ved Bedriftsøkonomisk Institutt (BI):




  1. Finn frem papir og blyant (gjerne kulepenn!)

  2. Sjekk alt som er skrevet om retoriske grep ovenfor. Sjekk også listen over retoriske virkemidler nedenfor.

  3. Hva er målet (hovedbudskapet) med denne forelesningen (talen)

  4. Hvilke retoriske grep (virkemidler) benytter foreleseren seg av?

  5. Hvorfor tror du han benytter seg av disse virkemidlene?

  6. Tror du foreleseren når målet sitt / overbeviser studentene sine? Begrunn svaret ditt!

  7. Klarer han å få studentene vekk fra YouTube, Facebook, dataspill, etc. ? - eventuelt hvordan ?


Slå på lyd   

Etos, Patos og Logos

Den greske naturvitenskapsmannen og filosofen Aristoteles (384–322 f.Kr.) var den første som utviklet klare og systematiske regler for retorikken, eller 'talekunsten'.
Han introduserte begrepene 'Etos, Patos og Logos'
  1. Dersom du skal kunne overbevise folk i en diskusjon, må du fremstå med 'Etos', det vil si med autoritet og troverdighet.

  2. Dersom du i tillegg klarer å bevege tilhørerne, få dem følelsesmessig engasjert i saken du legger fram, taler med Patos, er mulighten for å lykkes enda større.

  3. Dersom du også makter å argumentere på en logisk og troverdig måte, med Logos, er det stor sannsynlighet for at du får gjennomslag for saken du har tatt opp.
Tenk på disse tre reglene neste gang du for eksempel hører på en politisk debatt. Prøv å avgjøre hvilken av deltakerne som er flinkest til å kombinere Aristoteles' regler.

Kommentarer:

Etos
  • Er det troverdig å arbeide for å redde det globale miljøet samtidig som man selv reiser med fly både på ferie og i jobbsammenheng?
  • Er taleren egentlig kvalifisert til å uttale seg om emnet? - eller kan det ligge andre motiv bak?
    Er hun/han egentlig klimafornekter, motstander av homofili, etc. ?
Patos
  • I taleeksemplene nedenfor vises det stor evne til å skape positive holdninger til de ulike temaene.
    Tilhørerne blir følgelig følelsesmessig engasjert og har dermed lett for å akseptere budskapet.
  • Et negativt eksempel på svært effektiv og suggererende bruk av patos finner vi hos Adolf Hitler. I denne videoen fra 1930-tallet opplever du hvordan han bruker både kroppspråk og retoriske virkemidler for å bevege tilhørerne.
Logos

Ironi og satire
Når vi argumenterer mot noe, eller deltar i en diskusjon, kan ofte ironi være et effektivt virkemiddel. Kunsten er å kunne si eller skrive det motsatte av hva man egentlig mener på en slik måte at den egentlige meningen skinner gjennom. Formålet er ofte å gjøre narr av noe, og virkemidlet går følgelig ut på å rose et eller annet mens man i virkeligheten angriper det. Lykkes man med ironien, vil mottakerne ofte le av det man ønsker å kritisere. Greier man å latterliggjøre andres påstander eller argumenter, får vi også understreket hvor dumme de er.
Faren ved å benytte seg av ironi er at mottakerne faktisk tror at du mener det du skriver eller sier. I slike tilfelle vil ironien virke mot sin hensikt. Man risikerer ganske enkelt å bli fullstendig misforstått. Enkelte oppgavetekster i norsk kan være basert på ironi. Skjønner ikke elevene dette, kan resultat i verste fall bli harmdirrende besvarelser. Teksten "Dra du inn i granskauen" viser hvorledes ironi er brukt som et gjennomført virkemiddel.
Det kan være svært ubehagelig å bli utsatt for ironi, og i mange tilfelle er det vanskelig å forsvare seg effektivt. Umiddelbar selvironi kan være et mulig forsvar (Jeg er riktignok dum som en spade, men...).
Overdriver man ironien, kan man lett ende opp i ren satire.

Satiren tar ofte utgangspunkt i ironi. Forskjellen ligger gjerne i at satiren kan virke overdrivende ondskapsfull, og at den er langt mer direkte i formen. Det er ikke så lett å misforstå satire.

Ironi Satire
"Jeg vil sannelig si han har en nydelig hage!"
(hagen er usedvanlig lite velstelt)
"Og dette ugjennomtrengelige krattet fylt med ugress og stein kaller han en hage, der han ligger og drar seg i hengekøya si!"

Slå på lyd   

Retoriske spørsmål

Spørsmål krever vanligvis svar. I ulike sammenhenger hender det allikevel at vi stiller spørsmål som vi ikke forventer noe svar på, eller som vi besvarer selv. Slike spørsmål sier vi er 'retoriske'
Det vil si at de er en del av avsenderens taleteknikk, argumentasjonsteknikk, eller om man heller vil, representerer et av vedkommendes retoriske grep...

Dette er et virkemiddel vi gjerne tar i bruk for å understreke eller poengtere noe, gjerne i forbindelse med at vi prøver å overtale folk til et eller annet. Svaret er i våre øyne så selvsagt at vi overlater til mottakeren å tenke seg det selv.

Slike spørsmål kan man for eksempel benytte som en slags konklusjon etter å ha presentert ett eller flere argumenter. I stilbesvarelser og i taler er det mange som avslutter lengre argumentasjonsrekker med et retorisk spørsmål. Dette oppsummerer da avsenderens syn på oppgavetemaet på en måte som få kan si seg uenige i.
Spørsmålet påvirker følgelig mottakeren(e) til enten å akseptere argumentasjonen, eller til å reflektere over den.

Som en avslutning på en argumentasjonsrekke om stormaktspolitikk kan en for eksempel spørre: "Ønsker du kanskje en ny krig?".
Det er det svært lite sannsynlig at mottakeren ønsker! Svaret er selvinnlysende, og mottakerne vil lettere kunne akseptere argumentasjonen.
Både muntlig og skriftlig bruker vi dette virkemidlet i en rekke sammenhenger.
Retoriske spørsmål kan blant annet benyttes for å understreke sentrale poeng, eller for å karakterisere andre mennesker ("Er du ikke riktig vel bevart?").
Mottakeren av retoriske spørsmål vil ofte føle seg mer involvert i teksten. Reagerer ikke mottakeren, kan det lett virke som om vedkommende aksepterer argumentasjonen til avsenderen.

Eksempler:

En drøfting av globale miljøproblemer, e.l. kan fort føre til retoriske spørsmål som:
'Vil vi (virkelig) at jorden vår...?'
'Skal vi akseptere at våre barn og barnebarn...?'

I enkelte sammenhenger vil avsenderen for sikkerhets skyld gi mottakeren(e) svaret selv:
'Vil vi (virkelig) at jorden vår...?' - 'Nei, vi har ennå tid til...!'
'Hva kaller man en slik utvikling?' - 'Jo, man kaller den...!'

Det er typisk for retoriske spørsmål at det ønskede svaret er gitt på forhånd. Her er noen eksempler fra dagligtalen:

'Er det mulig?'
'Har du sett på maken?'
'Er du dum?'
'Hvorfor er verden sånn mot meg?'
'Ikke sant?'
'Var det virkelig nødvendig?'
'Kan man virkelig ikke bruke en datamaskin til noe annet enn å spille musikk?'

Kilde: Wikipedia

En politiker kan for eksempel bruke et retorisk spørsmål slik:
'Siden 1970 er vi blitt nesten tre ganger så rike målt i penger. Men har vi blitt tre ganger så lykkelige?'
(Jens Stoltenberg i nyttårstalen 2001.)



Slå på lyd   

Antitese

Dette høres kanskje vrient ut, men virkemidlet blir jevnlig brukt i dagligtalen. Du benytter deg ofte av antitese når du skriver og snakker.
Dersom du i ulike sammenhenger setter to ord med motsatt betydningsinnhold opp mot hverandre, bruker du antitese:

'De levde livet sammen i sorg og glede'
'Han er så flittig som jeg er doven'

Hos Martin Luther King finner vi et eksempel på antitese i en mer formell sammenheng:

'I have a dream that my four little children will one day live in a nation where they will not be judged by the colour of their skin but by the content of their character' Slå på lyd


Slå på lyd   

Anafor (gjentakelse 1)

'Anafor' innebærer at åpningsordene i en setning gjentas flere ganger etter hverandre.
Dette gir ofte en viss suggererende effekt som engasjerer tilhørerene, påvirker dem til å leve seg inn i avsenderens virkelighet og akseptere budskapet som blir presentert.

Eksempel 1 - "Martin Luther King jr."

Martin Luther King bruker dette grepet, og mange flere, i sin berømte tale i Washington 28/8 1963
Talen kalles ofte 'I have a Dream' , og den fikk en stor betydning i kampen for å sikre fargedes rettigheter i USA. (se den i YouTube)
Klikk på høyttaleren i boksen under for å høre utdraget:

I have a Dream (1963)

I still have a dream. It is a dream deeply rooted in the American dream.
I have a dream that one day this nation will rise up and live out the true meaning of its creed: 'We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal.'
I have a dream that one day on the red hills of Georgia, the sons of former slaves and the sons of former slave owners will be able to sit down together at the table of brotherhood.
I have a dream that one day even the state of Mississippi, a state sweltering with the heat of injustice, sweltering with the heat of oppression, will be transformed into an oasis of freedom and justice.
I have a dream that my four little children will one day live in a nation where they will not be judged by the color of their skin but by the content of their character.
I have a dream today!
I have a dream that one day, down in Alabama, with its vicious racists, with its governor having his lips dripping with the words of "interposition" and "nullification" -- one day right there in Alabama little black boys and black girls will be able to join hands with little white boys and white girls as sisters and brothers.
I have a dream today!
I have a dream that one day every valley shall be exalted, and every hill and mountain shall be made low, the rough places will be made plain, and the crooked places will be made straight; 'and the glory of the Lord shall be revealed and all flesh shall see it together.'

Martin Luther King, Jnr


Her er et annet utdrag som viser Kings utstrakte bruk av anafor:

One hundred years later (1963)

But one hundred years later, the Negro still is not free. One hundred years later, the life of the Negro is still sadly crippled by the manacles of segregation and the chains of discrimination. One hundred years later, the Negro lives on a lonely island of poverty in the midst of a vast ocean of material prosperity. One hundred years later, the Negro is still languished in the corners of American society and finds himself an exile in his own land.

Martin Luther King, Jnr



Eksempel 2 - Sigbjørn Obstfelder

I Sigbjørn Obstfelders dikt "Jeg ser" fra 1893 finner vi:

Jeg ser på den hvite himmel,
Jeg ser på de gråblå skyer
Jeg ser på den blodige sol.

Les hele diktet - og kos deg deretter med denne fine elevpresentasjonen :)
Stine Brynildsen gir deg en utmerket innføring i lyrisk tolkning basert på "Jeg ser" (YouTube)

Eksempel 3 - Winston Churchill

I 1940 var Storbritannia i stor fare for å bli invadert av Nazi-Tyskland. Fiendens militære slagkraft var overveldende og statsminister Winston Churchill benyttet seg av gjentakelse (anafor) i en av sine berømte taler for å motivere britene til motstand dersom de ble invadert.
Churchills utfordring var å informere folket om britenes militære katastrofe i Frankrike, samt å forberede dem på en mulig invasjon, samtidig som moralen og kampviljen skulle holdes på topp. Det var en vanskelig oppgave!
Klikk høyttaleren nedenfor og hør utdraget selv!

We shall fight on the beaches (1940)

We shall go on to the end, we shall fight in France, we shall fight on the seas and oceans, we shall fight with growing confidence and growing strength in the air, we shall defend our Island, whatever the cost may be, we shall fight on the beaches, we shall fight on the landing grounds, we shall fight in the fields and in the streets, we shall fight in the hills; we shall never surrender

Winston Churchill 4. juni, 1940

Her er en youtubeversjon med et litt lenger utdrag av talen:



Du finner mange flere versjoner av "We shall fight on the beaches" hos Youtube.



Eksempel 4 - Barack Obama

Som en oppfyllelse av Martin Luther Kings' drøm fra 1963 har vi lagt inn Barrack Obamas seierstale som nyvalgt amerikansk president i 2008
Det skulle kun gå 45 år fra Martin luther King talte om sin drøm i Washington til Barrack Obama ble valgt som den første ikke-hvite presidenten i USA.
Retorisk sett er talen hans meget bra, og den egner seg utmerket til et studium av retoriske virkemidler.
Finner du noen eksempler på gjentakelser (anafor) i denne talen?
Hvilken funksjon har i så fall disse?
Hva med retoriske spørsmål og antitese?
Obama benytter seg av mange retoriske virkemidler i denne teksten!
Noter stikkord mens du lytter til talen.
Jeg har lagt til noen få kommentarer etter teksten.

Vær oppmerksom på at denne teksten kun er utdrag av en mer omfattende tale.
Av praktiske årsaker er kun den innledende og avsluttende delen valgt ut. I skillet mellom de to delene er det mulig å åpne/lukke midtdelen.

Barack Obama: The First Black President (2008)

Hello, Chicago!

If there is anyone out there who still doubts that America is a place where all things are possible; who still wonders if the dream of our founders is alive in our time; who still questions the power of our democracy, tonight is your answer.
It’s the answer told by lines that stretched around schools and churches in numbers this nation has never seen; by people who waited three hours and four hours, many for the very first time in their lives, because they believed that this time must be different; that their voice could be that difference.
It’s the answer spoken by young and old, rich and poor, Democrat and Republican, black, white, Latino, Asian, Native American, gay, straight, disabled and not disabled – Americans who sent a message to the world that we have never been a collection of Red States and Blue States: we are, and always will be, the United States of America.

It's the answer that led those who've been told for so long by so many to be cynical and fearful and doubtful about what we can achieve to put their hands on the arc of history and bend it once more toward the hope of a better day.

It's been a long time coming, but tonight, because of what we did on this date in this election at this defining moment change has come to America.

A little bit earlier this evening, I received an extraordinarily gracious call from Sen. McCain.

Sen. McCain fought long and hard in this campaign. And he's fought even longer and harder for the country that he loves. He has endured sacrifices for America that most of us cannot begin to imagine. We are better off for the service rendered by this brave and selfless leader.

I congratulate him; I congratulate Gov. Palin for all that they've achieved. And I look forward to working with them to renew this nation's promise in the months ahead.

I want to thank my partner in this journey, a man who campaigned from his heart, and spoke for the men and women he grew up with on the streets of Scranton and rode with on the train home to Delaware, the vice president-elect of the United States, Joe Biden.

And I would not be standing here tonight without the unyielding support of my best friend for the last 16 years the rock of our family, the love of my life, the nation's next first lady Michelle Obama.

Sasha and Malia I love you both more than you can imagine. And you have earned the new puppy that's coming with us to the new White House.

And while she's no longer with us, I know my grandmother's watching, along with the family that made me who I am. I miss them tonight. I know that my debt to them is beyond measure.

To my sister Maya, my sister Alma, all my other brothers and sisters, thank you so much for all the support that you've given me. I am grateful to them.

And to my campaign manager, David Plouffe, the unsung hero of this campaign, who built the best -- the best political campaign, I think, in the history of the United States of America.

To my chief strategist David Axelrod who's been a partner with me every step of the way.

To the best campaign team ever assembled in the history of politics you made this happen, and I am forever grateful for what you've sacrificed to get it done.

But above all, I will never forget who this victory truly belongs to. It belongs to you. It belongs to you.

I was never the likeliest candidate for this office. We didn't start with much money or many endorsements. Our campaign was not hatched in the halls of Washington. It began in the backyards of Des Moines and the living rooms of Concord and the front porches of Charleston. It was built by working men and women who dug into what little savings they had to give $5 and $10 and $20 to the cause.

It grew strength from the young people who rejected the myth of their generation's apathy who left their homes and their families for jobs that offered little pay and less sleep.

It drew strength from the not-so-young people who braved the bitter cold and scorching heat to knock on doors of perfect strangers, and from the millions of Americans who volunteered and organized and proved that more than two centuries later a government of the people, by the people, and for the people has not perished from the Earth.

This is your victory.

And I know you didn't do this just to win an election. And I know you didn't do it for me.

You did it because you understand the enormity of the task that lies ahead. For even as we celebrate tonight, we know the challenges that tomorrow will bring are the greatest of our lifetime -- two wars, a planet in peril, the worst financial crisis in a century.

Even as we stand here tonight, we know there are brave Americans waking up in the deserts of Iraq and the mountains of Afghanistan to risk their lives for us.

There are mothers and fathers who will lie awake after the children fall asleep and wonder how they'll make the mortgage or pay their doctors' bills or save enough for their child's college education.

There's new energy to harness, new jobs to be created, new schools to build, and threats to meet, alliances to repair.

The road ahead will be long. Our climb will be steep. We may not get there in one year or even in one term. But, America, I have never been more hopeful than I am tonight that we will get there.

I promise you, we as a people will get there.

There will be setbacks and false starts. There are many who won't agree with every decision or policy I make as president. And we know the government can't solve every problem.

But I will always be honest with you about the challenges we face. I will listen to you, especially when we disagree. And, above all, I will ask you to join in the work of remaking this nation, the only way it's been done in America for 221 years -- block by block, brick by brick, calloused hand by calloused hand.

What began 21 months ago in the depths of winter cannot end on this autumn night.

This victory alone is not the change we seek. It is only the chance for us to make that change. And that cannot happen if we go back to the way things were.

It can't happen without you, without a new spirit of service, a new spirit of sacrifice.

So let us summon a new spirit of patriotism, of responsibility, where each of us resolves to pitch in and work harder and look after not only ourselves but each other.

Let us remember that, if this financial crisis taught us anything, it's that we cannot have a thriving Wall Street while Main Street suffers.

In this country, we rise or fall as one nation, as one people. Let's resist the temptation to fall back on the same partisanship and pettiness and immaturity that has poisoned our politics for so long.

Let's remember that it was a man from this state who first carried the banner of the Republican Party to the White House, a party founded on the values of self-reliance and individual liberty and national unity.

Those are values that we all share. And while the Democratic Party has won a great victory tonight, we do so with a measure of humility and determination to heal the divides that have held back our progress.

As Lincoln said to a nation far more divided than ours, we are not enemies but friends. Though passion may have strained, it must not break our bonds of affection.

And to those Americans whose support I have yet to earn, I may not have won your vote tonight, but I hear your voices. I need your help. And I will be your president, too.

And to all those watching tonight from beyond our shores, from parliaments and palaces, to those who are huddled around radios in the forgotten corners of the world, our stories are singular, but our destiny is shared, and a new dawn of American leadership is at hand.

To those -- to those who would tear the world down: We will defeat you. To those who seek peace and security: We support you. And to all those who have wondered if America's beacon still burns as bright: Tonight we proved once more that the true strength of our nation comes not from the might of our arms or the scale of our wealth, but from the enduring power of our ideals: democracy, liberty, opportunity and unyielding hope.

That's the true genius of America: that America can change. Our union can be perfected. What we've already achieved gives us hope for what we can and must achieve tomorrow.

This election had many firsts and many stories that will be told for generations. But one that’s on my mind tonight is about a woman who cast her ballot in Atlanta. She’s a lot like the millions of others who stood in line to make their voice heard in this election except for one thing – Ann Nixon Cooper is 106 years old.
She was born just a generation past slavery; a time when there were no cars on the road or planes in the sky; when someone like her couldn’t vote for two reasons – because she was a woman and because of the color of her skin.
And tonight, I think about all that she’s seen throughout her century in America – the heartache and the hope; the struggle and the progress; the times we were told that we can’t, and the people who pressed on with that American creed:

Yes we can.

At a time when women’s voices were silenced and their hopes dismissed, she lived to see them stand up and speak out and reach for the ballot.
Yes we can.

When there was despair in the dust bowl and depression across the land, she saw a nation conquer fear itself with a New Deal, new jobs and a new sense of common purpose.

Yes we can.

When the bombs fell on our harbor and tyranny threatened the world, she was there to witness a generation rise to greatness and a democracy was saved.

Yes we can.

She was there for the buses in Montgomery, the hoses in Birmingham, a bridge in Selma, and a preacher from Atlanta who told a people that “We Shall Overcome.”

Yes we can.

A man touched down on the moon, a wall came down in Berlin, a world was connected by our own science and imagination. And this year, in this election, she touched her finger to a screen, and cast her vote, because after 106 years in America, through the best of times and the darkest of hours, she knows how America can change.

Yes we can.

America, we have come so far. We have seen so much. But there is so much more to do. So tonight, let us ask ourselves – if our children should live to see the next century; if my daughters should be so lucky to live as long as Ann Nixon Cooper, what change will they see? What progress will we have made?
This is our chance to answer that call. This is our moment. This is our time – to put our people back to work and open doors of opportunity for our kids; to restore prosperity and promote the cause of peace; to reclaim the American Dream and reaffirm that fundamental truth – that out of many, we are one; that while we breathe, we hope, and where we are met with cynicism, and doubt, and those who tell us that we can’t, we will respond with that timeless creed that sums up the spirit of a people:

Yes We Can.

Thank you, God bless you, and may God Bless the United States of America.

Barrack Obama: Election Night Victory Speech in Chicago 4. november, 2008


Noen få kommentarer til talen:

Barack Obama viser her hvilken formidabel taler han er. Demostenes hadde helt sikkert vært meget fornøyd :))
Hvorledes kan vi bruke hans klassiske oppskrift på Obamas tale?
  • Intellectio (Hvorfor skal jeg holde talen? Hva er formålet?)

    Obama holder talen for å takke for seieren i presidentvalget i 2008
    Formålet er å samle nasjonen omkring felles amerikanske verdier og å skape forsoning mellom folk med ulik kulturell, etnisk, seksuell og politisk bakgrunn.

  • Inventio (Hva skal jeg ta med i talen? Hvilke argumenter bør jeg bruke?)

    Obamas mål er neppe å argumentere for å overbevise folk om en konkret problemstilling.
    Et hovedmål med talen er å skape en felles, inkluderende historieoppfatning der enkeltindivider arbeider og ofrer seg for det amerikanske fellesskapet.
    Han ønsker primært å påvirke folks holdninger til forhold som historisk sett har virket splittende på nasjonen.
    Man bør være klar over at Obama ikke bare holder sin tale for en meget positiv tilhengerskare i Chicago, men for hele den amerikanske nasjonen.
    Dette preger naturlig nok 'argumentasjonen' i talen.
    Hensikten med dette er å legge grunnlag for forsoning og samarbeid på kryss av politiske motsetninger i presidentperioden som venter.

  • Dispositio (Hvordan bør talen disponeres?)

    I den aktuelle situasjonen, og med målet nevnt ovenfor som utgangspunkt, velger Obama å disponere talen sin slik:
    1. Feiring av seieren (innledningen)
    2. Takk for hjelp og støtte (midtdelen)
    3. Utfordringer vi står overfor (midtdelen)
    4. Felles historie (midtdelen)
    5. Håp for fremtiden (avslutningen)
    Ved å skape en felles ramme der alle streber etter å oppnå samme mål, skapes det en følelse av tilhørighet. Med dette ønsker Obama å forene alle amerikanere, det være seg republikanere, demokrater og samtlige andre grupperinger, i arbeidet med å skape et bedre samfunn.

  • Elocutio (Hvorledes bør jeg formulere meg?)

    Målgruppen er det amerikanske folket, der rundt halvparten er mer eller mindre kritiske til Obama.
    Valgkampen er over, og det praktiske samarbeidet med politiske motstandere er like rundt hjørnet.
    Stilen bør være rund, forsonende og inkluderende (vi har vært uenige, men vi er alle amerikanere med et felles mål)
    Dette klarer Obama definitivt.
    Talen inneholder ingen feil eller tvilsomme påstander. Det er ikke vanskelig å godta det aller meste Obama sier uansett politisk eller etnisk bakgrunn.
    Både skjult og åpen argumentasjon er både holdbar og relevant.
    I denne formen for tale er det naturlig nok skjult argumentasjon som dominerer.
    Seieren er allerede i havn, og det er liten grunn til å argumentere åpent for en sak som allerede er vunnet.
    Den skjulte argumentasjonen, som fungerer gjennom bruk av ulike retoriske virkemidler, ordvalg og taleteknikk, er svært velegnet til å motivere og inspirere folket til samarbeid om felles utfordringer.

    1. Etos
      Som nyvalgt president har Obama en naturlig autoritet. På grunn av sin bakgrunn og politiske holdninger har han en høy grad av troverdighet hos mer enn halparten av befolkningen.
    2. Patos
      Det er liten tvil om at denne talen beveger de av tilhørerne som ikke er svært kritiske til den nye presidenten. Disse vil primært være konservative republikanere og diverse høyreekstreme grupperinger.
    3. Logos
      Innholdet i talen virker umiddelbart logisk og historisk korrekt

  • Memoria (Lær talen utenat. Vær stø og sikker i fremføringen!)

    Det er ingen usikkerhet i Obamas tale. Han kan den utenat, og han er overbevisende stø og sikker i fremføringen.
    Troverdigheten opprettholdes og styrkes.

  • Actio (Bruk kropps- og ansiktsbevegelser, samt stemmeføring for å fremstå som overbevisende)

    Fremføringen er fremragende. Kroppspråket er overbevisende, og Obamas stemmeføring er absolutt i toppklasse.
La oss ta en rask titt på noen av de sentrale retoriske virkemidlene han bruker.
  1. Allusjon
    It's been a long time coming, but tonight, because of what we did on this date in this election at this defining moment change has come to America.
    Dette er en allusjon til Sam Cookes sang "A Change Is Gonna Come"

    ...to reclaim the American Dream and reaffirm that fundamental truth – that out of many, we are one;
    Dette viser til teksten "E Pluribus Unum" som du finner på sedler og mynter, og som fram til 1956 var amerikanernes offisielle motto.

    When the bombs fell on our harbor and tyranny threatened the world
    Det japanske angrepet på Pearl Harbor 7. desember, 1941

  2. Parallellisme
    if our children should live to see the next century; if my daughters should be so lucky to live as long as Ann Nixon Cooper, what change will they see? What progress will we have made?

  3. Antitese
    It’s the answer spoken by young and old, rich and poor, Democrat and Republican, black, white, Latino, Asian, Native American, gay, straight, disabled and not disabled – Americans who sent a message to the world that we have never been a collection of Red States and Blue States: we are, and always will be, the United States of America.

  4. Anafor
    It’s the answer told by lines....
    It’s the answer spoken....


    This is our chance...
    This is our moment
    This is our time



  5. Antistrofe
    'Yes we can'
    Denne bruken av antistrofe virker forsterkende, inkluderende ('we') og svært engasjerende.

  6. Retoriske spørsmål
    'If there is anyone out there who still doubts that America is a place where all things are possible'
    'what change will they see? What progress will we have made?'

  7. Autobiografi
    Politikere ønsker ofte å presentere sin "livshistorie" som en kamp for et rettferdig samfunn uten fattigdom og urett.
    Dette er også et viktig element i flere av Barack Obamas taler. Han kommer fra relativt enkle kår med en far fra Kenya og en mor fra Kansas. Selv ble han født på Hawaii.
    Disse forholdene har vært viktige elementer i mange av talene hans, spesielt de som har tatt opp multikulturelle forhold og svartes kamp for likestilling.
    I denne talen kommer han kun i liten grad inn på klare autobiografiske forhold. Her beskriver han primært forholdet til forfedre og familie i forbindelse med takknemligheten han føler for alle som har bidratt til valgseieren.
    Historien om 106-åringen Ann Nixon Cooper kan oppfattes som en indirekte autobiografisk skildring, men hovedpoenget er nok å poengtere den historiske utviklingen som har funnet sted både nasjonalt og i forbindelse med afro-amerikaneres rettigheter.
    Hensikten med den indirekte autobiografiske skildringen av Ann Nixon Cooper er å vise hvorledes USA er i ferd med å nå målet som ligger i ordene "E Pluribus Unum" (one out of many).
    Dette var tidligere det offisielle slagordet til nasjonen, og bakgrunnen var samlingen av de 13 første statene til en nasjon.
    Mange oppfatter imidlertid slagordet som et bilde på hvorledes mennesker fra hele verden, mennesker med høyst ulik kulturell og etnisk bakgrunn, smelter sammen til å bli amerikanske borgere med felles amerikanske verdier.
    Obama avslutter talen sin med å vise til dette slagordet (se "Allusjon" ovenfor)
    På denne måten knytter han den indirekte autobiografiske skildringen av Ann Nixon Cooper sammen med sin egen valgseier.
    Det utenkelige har skjedd, afro-amerikanere har fått fulle borgerrettigheter, og USA har valgt en president med delvis afrikansk opprinnelse.

    Kommentar:
    Uttrykket "E Pluribus Unum" ble opprinnelig hentet fra en salatoppskrift av den romerske dikteren Virgil.
    Dette er morsomt med tanke på at USA i dag ofte betegnes som "the salad bowl" på grunn av det store etniske mangfoldet som er samlet til en nasjon :))
    Kilde: Bill Bryson - Made in America, s. 66


Eksempel 5 - Politikertale

I politikken brukes denne typen gjentakelser svært ofte for å gi et levende og kraftig budskap om hvilke saker et parti vil prioritere:

Vi vil arbeide for et bedre helsesystem!
Vi vil støtte barnefamiliene!
Vi vil sikre de eldre et verdig liv!
Vi vil kjempe for et bedre samfunn!!
osv....

Erna Solberg: Høyres landsmøte Oslo, 4. mai 2012

Fordi mangfold av løsninger er en forutsetning for å dekke et mangfold av behov.
Fordi mangfold fører til at nye løsninger blir prøvet ut og skaper forbedringer nedenfra.
Fordi mangfold gir valgfrihet for brukerne.
Fordi mangfold gir flere muligheten til å skape sin egen arbeidsplass.



Slå på lyd   

Antistrofe (gjentakelse 2)

Dette er heller ikke så vanskelig som det høres ut :)
Anafor (ovenfor) betød at ord i begynnelsen av setningen ble gjentatt.
Antistrofe er gjentakelse av spesielle ord etter en eller flere setninger. Du finner et godt eksempel på dette i talen til Obama ovenfor ('Yes, we can').
Avsenderen ønsker med dette å skape en suggererende effekt, samtidig som helt sentrale sider ved budskapet blir hamret fast hos mottakeren(e).




Slå på lyd   
Allitterasjon (bokstavrim)

Allitterasjon kalles ofte for bokstavrim. Spesielt i poesi, men også i andre sjangre, oppnås det en spesiell effekt dersom ord som ligger nærme hverandre og begynner med trykktung stavelse, har samme forbokstaver.
Som retorisk virkemiddel skaper allitterasjon flyt og velklang og virker engasjerende og motiverende på tilhørerene.
Du finner mer om allitterasjon på denne siden.
I taleutdragene ovenfor finner du mange eksempler på allitterasjon.
Eksempel:
"I have a dream that my four little children will one day live in a nation where they will not be judged by the color of their skin but by the content of their character.
(Martin Luther King Jr)

Her er tre eksempler til:

Vrede og vemmelse vellet
Halvard håpte han hadde hellet
Men magikeren maste mangt og mye
Med nokså nyanserte nidhogg nye

Dragen djerv kan ikke drepes
Skatten altfor stor til å slepes
Sviende smerte, de følte det samme
Følgesvennene forsvant i fyr og flamme

Kilde: Dikt.no (bokstavrim)
Limerick med allitterasjoner:

En verpesjuk Vera fra Vang
Med temmelig tøft temperament
Hun kapret en kar
Og var klinkende klar:
Kom, gjør meg gravid med en gang!

Kilde: "Hva er en limerick?"
Fra Tor Jonssons novelle "Liket":

..Han hoppa ut or bilen, blid og bleik
..Da glefste grenda
..Gammal, gul vindjakke og freista fåfengt å gjera seg brei bygdalugom
..Vart han tosken og tullingen i grenda, eit godfjottet gudsbarn utan gud
..Dei vindjakkekledde, vanvise
..Brennande ord, beiske ord

I strofen fra diktet "Det ror og ror" av Tarjei Vesaas til venstre nedenfor ser vi hvorledes allitterasjonen bidrar til å forsterke rytmen og melodien i diktet. Vesaas bruker bruker også allitterasjon flittig i prosalitteraturen sin. I utdraget fra avslutningen av romanen Is-slottet nedenfor til høyre ser vi hvilken viktig funksjon dette virkemidlet har.

"Der ror og ror,
i ring,
for berget syg.
Forvilla plask på djupet.
Forkoment knirk i tre.
Forvilla trufast sjel som ror
og snart kan sugast ned."
"Ho kjende auga hans stadig. Han sa:
- Her er det ingen som ser oss. Siss svara: - Nei, ingen i heile verda.
- Vi kan no hoppe over bekken, sa han.
Han tok handa hennar og dei hoppa over bekken saman.
Det var rart, og så var det slutt. Han heldt veslefingeren hennar nokre steg etterpå hoppet. Det var òg rart, han merkte at fingeren grov litt inni handa hans. Det gjorde fingeren av seg sjølv.
Dei slepte fort, gjekk fort rundt kjerret for å få blande seg med hine.


Her er eksempler på barns lek med bokstavrim:
Fire fine fruer fnøs foraktelig fordi Frida fleipet fryktelig fælt...
Store, saftige steinbit svømte så sakte sørover som salte seimenn...
Markus maste med mange mikroskopiske mennesker

SANDRA SPISTE SUKKER
SOM SELMA SANKET
SÅNN SOM
SØPPELBILEN SANKER SØPPEL
SA SIGNY
SOM SPISTE SJOKOLADE

LINE LIKER LASSE
LASSE LEVERER LINE LØK

BAKER BAKKE BAKER BRA BOLLER
BÅDE BOLLER OG BRØD BLIR BRUNE
I BAKERENS BAKEROVN

Kilde: Henriette, 4. kl


Jobb i par og prøv å lage noen 'allitterasjonshistorier' selv...


Slå på lyd   
Allusjon

Ganske enkelt forklart er allusjon en slags sammenlikning. Allusjonen har dermed en del til felles med metafor og simile (sammenlikning).
Det dreier seg altså om en symbolsk overføring av konnotasjoner (i dagligtalen ofte kalt assosiasjoner) fra noe som er allment kjent til en spesiell situasjon.
Allusjonens særtrekk er at den viser til kjent litteratur, historie, mytologi eller religion. Skal allusjonen fungere, mottakeren skjønne hva det siktes til. Kaller du en person en 'quisling', har det liten hensikt dersom mottakeren aldri har hørt om landsforræderen fra siste verdenskrig.

Eksempler:
'Hvordan har været vært i sommer?' 'Det har vært rene syndefloden!'
(religion/myte: Det gamle testamentet)

'Det er ikke alltid lurt å vende det annet kinn til'
(religion: Det nye testamentet)

'Du er min lille lerkefugl!'
(litteratur: Nora i Ibsens skuespill 'Et dukkehjem')

(rektor) 'Hvordan fungerte norsktimen i dag?'
(lærer) 'Det var ganske enkelt et ragnarokk!'
(norrøn mytologi: kampen mellom guder og jotner før jordens undergang))

'Egypts moderne Farao, Hosni Mubarak, er på vei ut etter å ha ledet sitt folk gjennom tre tiårs ørkenvandring.'
Hosni Mubarak = Egyptisk president og diktator fra 1981 til 2011
histore/religion/myte: 'farao' = enevoldshersker
'ørkenvandring' = Moses og folket i ørkenen på leting etter det forgjettede land. De vandret rundt i ørkenen med lite mat og drikke i 40 år før de endelig kom frem...
(kilde: 'Minerva')

Du skjønner sikkert ganske mye mer om avsenderens holdning til Mubarak når du vet hva allusjonene viser til!

Du finnner mer om allusjoner på denne siden!



Slå på lyd   

Analogi (det parallelle tilfelle)

Det som har skjedd tidligere, kan lett skje igjen. Vi kan følgelig kalle analogi for 'Det parallelle tilfelle'

'Husk hva som skjedde med Petter da han kjørte for fort! Det gikk ikke bra...'
Her ligger det en uuttalt påstand om at dette kan skje deg dersom du er like uforsiktig. Dette virkemidlet brukes ofte i alle former for argumentasjon.

'Husk 1940!'
får oss til å være enige i at vi må ha et sterkt forsvar. Bygger vi ned forsvaret slik vi gjorde på 1930-tallet, kan det ende som det gjorde etter 9. april, 1940.


Slå på lyd   

Asyndese

betyr at vi sideordner setningsledd og setninger uten å benytte konjunksjoner (bindeord).
Dette skaper dynamikk og driv i talen og fører ofte til at tilhørere dras med følelsesmessig.
Et klassisk eksempel på asyndese er Caesars berømte uttalelse som han uttrykte etter å ha tatt makten i Romerriket:
'Veni, Vidi, Vici' ('Jeg kom, jeg så, jeg vant')

Idag var Sigismund i sitt ess. Han talte fransk med befalet. Han slo vitser. Han lo.
(Johan Falkberget, Den fjerde nattevakt, 1923)

Moren vændte sig, gik bortover til bordet, satte væk, ryddet litt op.
(Bj. Bjørnson, Synnøve Solbakken, 1857)

...og nu fór vestenvinden triumferende tvers igjennem, svinget lykten, som hang i taket, tok luen av stallkaren og trillet den ut i mørket, blåste teppene over hodet på hestene, blåste en hvit høne ned av pinnen og opp i vanntrauet. (
Alexander Kielland, "Karen", To Novelletter fra Danmark, 1882)

Kilde


Autobiografi

En biografi beskriver forfatterens eget liv og levnetsløp.
En autobiografi kan også kalles en selvbiografi.
Generelt forklart dreier dette seg om historien, eller utvalgte deler av historien om en persons liv skrevet eller fortalt av personen selv.


Eufemisme

eufemisme stammer fra gresk 'euphemos', som betyr god eller lykkebringende tale.
Eufemismer er såkalte "forskjønnende omskrivninger" av ord og uttrykk som folk flest synes er ubehagelige.
Overfor ukjente har man som regel liten lyst til å spørre om veien til do. Man foretrekker å bruke uttrykk som WC eller toalett.
Er man i England, spør man om where to wash one's hands, the restroom, the ladies' room, etc. Uansett hva man velger, ønsker man å unngå det ubehagelig direkte ordet do.

Her er en del høytidelige, og noen mer respektløse, omskrivninger av det vi kanskje synes er minst trivlig:

Pakke sammen
Ta repern
Legge på røret
Gå bort
Trekke seg tilbake
Forlate oss
Si farvel
Coole'n for godt
Trekke sitt siste sukk
Vende hjem
Kaste inn håndkleet
Legge inn årene
Møte Herren
Slukke lyset
Parkere for godt
Falle fra
Sovne inn
Rive bort
Gå heden
Reise til de evige jaktmarker

En artig oppgave her kan være å prøve å finne ut hvilken bakgrunn disse ulike eufemismene egentlig har.
Repeter gjerne opp avsnittet om metaforer.

Dysfemisme

Dette er den strake motsetningen til 'evfemisme' ovenfor. I stedet for å bruke 'forskjønnende' ord for å beskrive noe som oppfattes negativt og/eller ubehagelig, velger man bevisst ord som har nedsettende betydning. I enkelte tilfelle gjøres dette fordi man ønsker å være morsom. Nedenfor finner du noen få eksempler:
  • Fasist: Brukes ofte av venstreradikale om folk som egentlig ikke er fasister. De kan være politisk konservative og ønske mer politi i gatene, lange fengselsstraffer for å forebygge kriminalitet, osv.
  • Søppel: Man kan være misfornøyd med noe som er sagt eller skrevet - "Bare søppel!"
  • Potet: Dersom du blir kalt en "skikkelig potet" (gjerne på dialekt med trykket på den første stavelsen), mener avsenderen at du ikke er spesielt smart.
  • Neger: Dette er et eksempel på et relativt nøytralt ord som har utviklet seg til å ble en dysfemisme.

Nyttig lenke:
Gjentakelser

I arbeidet med lyrikk har vi sett at rim og rytme er effektive virkemidler som benyttes for å bygge opp, forsterke eller understreke tematikken.
Disse elementene er oftest basert på gjentakelse.
Også på tekstnivå finner vi at gjentakelser er brukt som et aktivt virkemiddel.
Både i lyrikk, skjønnlitteratur, sakprosatekster og i muntlige sjengere anvendes tekstgjentakelse for å understreke og poengtere sentrale tanker.

I diktet "Jeg ser" av Sigbjørn Obstfelder er gjentakelser brukt som et aktivt virkemiddel.
Finn gjentakelsene og diskuter hvilken funksjon de har i helheten!

Jeg ser på den hvide himmel,
jeg ser på de gråblå skyer,
jeg ser på den blodige sol.

Dette er altså verden.
Dette er altså klodernes hjem.

En regndråbe!

Jeg ser på de høie huse,
jeg ser på de tusende vinduer,
jeg ser på det fjerne kirketårn.

Dette er altså jorden.
Dette er altså menneskenes hjem.
De gråblå skyer samler sig. Solen blev borte.

Jeg ser på de velklædte herrer,
jeg ser på de smilende damer,
jeg ser på de ludende heste.

Hvor de gråblå skyer blir tunge.

Jeg ser, jeg ser...
Jeg er vist kommet på en feil klode!
Her er så underligt...



åpne spørsmål

I sakprosatekster ønsker kanskje avsender å klargjøre viktige poeng i en tale, hamre fast gode salgsargumenter i en reklame eller understreke hovedpunktene i en læreboktekst.
I slike situasjoner kan gjentakelser tjene som et godt virkemiddel.

Taler

I sin berømte tale i Washington, 28. august, 1963, gjentar Martin Luther King Jr flere ganger "I have a Dream".
Martin Luther King var den ledende forkjemperen for afro-amerikanernes rettigheter i USA, så vi kan lett tenke oss til hva drømmen hans går ut på.
King var en stor taler som meget godt kjente til ulike språklige virkemidler og deres effekter. Det er derfor ikke tilfeldig at han i denne talen nettopp velger å benytte seg av gjentakelser.

I dette korte lydopptaket får du en smakebit på virkningen gjentakelse kan ha:
Denne Youtube-videoen viser talen til Martin Luther King i sin helhet.
Les hele talen, samarbeid med engelsklæreren, og finn ut hvor ofte, om hva og hvorfor Martin L. King bruker gjentakelser.

Reklame

Reklame er alltid appellativ. Det vil si at den prøver å overtale oss til å kjøpe noe. Allikevel er det stor forskjell på reklametekster. De kan tilsynelatende være både informative og ekspressive.
I reklametekster er gjentakelse ofte brukt som et sentralt virkemiddel for å påvirke oss.
Det er særlig i de rent appellative tekstene vi møter gjentakelsene oftest.
Uttrykk som spar, halv pris, begrenset tilbud, osv. gjentas ofte mange ganger i relativt korte tekster.
Hensikten er selvsagt å skape et litt heseblesende inntrykk av at tilbudene er svært gunstige, og at vi må "løpe og kjøpe" før det er for sent.
Repeter AIDA-formelen i teksten om reklame.

Skjønnlitteratur

I skjønnlitteraturen er gjentakelser et flittig brukt virkemiddel. Hensikten er gjerne å vektlegge sentrale sider ved teksten. Enkelte ganger kan gjentakelsene være et bærende element som presser leseren til å ha fokus på hovedtematikken gjennom hele teksten.
Et slikt grep fra forfatterens side finner vi for eksempel i novellen "Alle vi" av Marit Kaldhol:
Alle vi synest at våren er deilig, med halvstrømper og lange, brune bein. Vi synest det er fint med litt langstrekte musklar. Det får vi på balletten.
Alle vi går der.
Lill Miriam begynte, men ho måtte slutte.
Det er de to ordene alle vi som gjentas gjennom hele novellen. I novellen møter vi en ekstremt kynisk gruppementalitet der alle vi rotter oss sammen mot den enslige og ensomme Lill Miriam. Vi skal ikke røpe for mye her, kun peke på Marit Kaldhols bevisste bruk av gjentakelse som språklig virkemiddel.

Nyttige lenker:


Humor

Vi benytter gjerne humor som et ekstra "tilskudd" til andre virkemidler, som for eksempel ironi. Lykkes vi i å tilføre en tekst humor, vil gjerne perspektivet utvides og det blir lettere å få budskapet fram til mottakerne. I mange tilfelle benyttes humor til å ta brodden av forhold som vi synes er for forferdelige til at vi orker å forholde oss direkte til det. Slik humor kalles "svart humor", "galgenhumor", osv.
I forbindelse med taler, foredrag, etc. er det alltid lurt å starte opp med et humoristisk innslag. Det får opp stemningen og gjør tilhørerne positivt innstilt til det budskapet du måtte ha.
Det er umulig å nevne alt som kan more oss og få oss til å le. Noen eksempler kan være
  • overdrivelser (for eksempel karikering, o.l.)
  • kontraster (for eksempel stumfilmkomikerne Helan og Halvan)
  • overraskelser (her er enkelte humorister svært dyktige)
  • litotes / "forminskning" (også mye brukt i sagalitteraturen)
I lenkene nedenfor benyttes humor som et viktig virkemiddel. Hvorledes er humoren her med på å forsterke effekten?

Nyttige og artige lenker:

Slå på lyd   

Hyperbol (overdrivelse)

En hyperbol er en språklig overdrivelse der man legger trykk på sannheten, for å få den til å virke enda større enn den er, for på den måten å få fram sitt budskap.
Det dreier seg gjerne om svært kraftige overdrivelser!
Eksempler:

Jeg kjøpte en is i kiosken i formiddag. Den var helt enorm!
Jeg er helt utsultet!
Jeg er dødstrøtt!
Sekken veier et tonn!

Kiasme

er et retorisk virkemiddel der ord i et setningsledd eller en setning gjentas i motsatt rekkefølge i følgende setningsledd eller setning.
Eksempler:

'Petter er sterk, men sterkere er Ola'
'Marthe løper fort, men fortere løper Anne'
'And so, my fellow Americans, ask not what your country can do for you; ask what you can do for your country' (John F. Kennedy)

Kontraster

I alle sjangere brukes kontrast som et effektivt virkemiddel.
Kontraster er motsetninger som settes opp mot hverandre for å understreke og tydeliggjøre innholdet i teksten eller talen.
Klassiske kontraster er ild og vann, svart og hvitt, snill og slem, fattig og rik, liv og død, osv.

I tale

I talen til Martin Luther King, som vi studerte i avsnittet om gjentakelser, finner vi også bruk av kontraster. De bærende kontrastene der er svart og hvit, fattig og rik, undertrykt og undertrykker.
Her fungerer kontrastene som forsterkende elementer, og urettferdigheten i de hvites behandling av de svarte tydeliggjøres.
Ved å kombinere bruken av kontraster med gjentakelser lykkes Martin L. King i å få tilhørerne til å se budskapet klart og tydelig.
Disse to språklige virkemidlene sammen med en fast, forkynnende rytme skaper en lett suggererende effekt i tilhørermassen.

I debatt

I debatter blir kontrast ofte brukt for å vise hvor dårlig argumentasjonen til motparten er.
NN. framhever fiskeripolitikken i EU som framtidsrettet og bærekraftig. Den bærekrafta har ført til svarte EU-hav og stagnasjon i fiskeriene. Jeg takker nei til den typen framtidsretta politikk! Jeg vil at vi skal holde våre levende havområder frie for fiskebåtarmadaene fra England, Portugal og Spania. (fra en EU-debatt)


I komposisjonen (den strukturelle oppbyggingen)

Helt tilbake til sagatiden har det vært svært vanlig at karakterene bevisst har vært oppbygd med kontrasterende utseende og egenskaper.
I skjønnlitteraturen kan forfatteren bruke kontrast i flere sammenhenger.
Et kapittel, eller en del av teksten, kan representere et motstykke til et annet kapittel eller tekstdel. Slike kontraster kan fremheve ulikheter i natur, miljø, årstider, fortid og nåtid, personskildring, osv.

I romanen Is-slottet av Tarjei Vesaas er bruken av kontraster en viktig del av komposisjonen.
De to hovedpersonene, Siss og Unn, er i utgangspunktet to helt ulike ungjenter. Siss er åpen og utadvendt, mens Unn er det stikk motsatte.
Unn taper i kampen mot destruktive sinnskrefter, mens Siss vinner.
Kontraster i naturen og årstidene er med på å fremheve kampen Siss kjemper med seg selv.
Høsten og vinterens dypfrosne natur er en parallell til den negative utviklingen Siss opplever. Vårvarmen og den smeltende isen symboliserer vendepunktet i kampen hun kjemper med seg selv.

I folkediktningen utgjør kontrastene en helt sentral del av komposisjonen. De gjør det i tillegg lettere å huske innholdet for eventyrfortelleren.
Kontraster vi kjenner fra eventyrene, kan være: fattig/rik, god/ond, straff/belønning, liten og smart/stor og dum.

I reklame

Reklamens bruk av kontraster har vanligvis som mål å sammenlikne det positive ved et produkt med noe negativt.
Prisen kan tilsynelatende være kraftig redusert, noe som endrer produktet fra å være dyrt til å bli svært billig.
Dette understrekes gjerne utterligere med en før-pris og -pris.

Nyttige lenker:


Litotes ('underdrivelse')

Her har vi det motsatte av 'hyperbolen' ovenfor. En 'litotes' kan man godt kalle en 'underdrivelse' :)
Poenget med litotes er ofte at man skaper en effekt ved å beskrive dramatiske hendelser på en meget nøktern måte.
I dagligspråket bruker vi stadig vekk litotes.
'Hun var ikke akkurat stygg', kan bety at hun faktisk var meget pen. Måten vi uttaler slike setninger på, vil ofte avgjøre effekten av litotesen.
I norrøn litteratur er litotes mye brukt. Der var idealet en nøktern og 'underdrivende' stil der menn handlet kort og kontant uten å la seg affisere av de dramatiske handlingene de tok del i.
Ble en aktør overveldet av et enormt og ustoppelig raseri som drev ham til å hogge ned og drepe de han måtte ha rundt seg, skrev skalden ofte bare: 'Han vart heller ublid.'

- Lydmalende ord ('onomatopoetika')

Fagbegrepet for lydmalende ord er onomatopoetikon i entall - onomatopoetika i flertall.
Lydmalende ord er ord med en klang som minner om den lyden ordet beskriver. Noen eksempler kan være: blaff, pang, kniv, bære, øks, hopp, stor, dorsk, tære, ball, sprette, hoppe, osv.

Dersom du ruller en stor stein over bryggekanten får du et stort plask.
Kastes en liten stein høyt opp i lufta, faller den i sjøen med et lite plopp.

Metafor

Metaforer brukes som virkemiddel i alle former for tale og skrift. Du bruker ganske sikkert selv metaforer hver eneste dag uten at du er klar over det :)

'Du er min lille solstråle'
'Pass på at du ikke brenner alle broer!

Les artikkelen om metaforer på denne siden!

Parallellisme

er et retorisk virkemiddel der vi gjentar et syntaktisk mønster i to eller flere setninger eller setningsemner.
Ved å bruke dette grepet ønsker avsenderen å forsterke budskapet, samt å gi teksten en suggererende virkning. Dette fører til at tilhøreren(e) trekkes med i talen på en effektiv måte og det blir lettere å akseptere budskapet.
Slike gjentakelser skaper også en rytme i talen som i seg selv bidrar til å engasjere tilhørereren(e).

'Å gå fra barn til ungdom, fra ungdom til voksen'

'In 1931, ten years ago, Japan invaded Manchukuo -- without warning . In 1935, Italy invaded Ethiopia -- without warning . In 1938, Hitler occupied Austria -- without warning . In 1939, Hitler invaded Czechoslovakia -- without warning. Later in 1939, Hitler invaded Poland -- without warning . And now Japan has attacked Malaya and Thailand -- and the United States -- without warning' (Franklin D. Roosevelt)


Polysyndese (polysyndeton)

er gjentakelse av en sideordnende konjunksjon mellom flere ord, setningsledd eller setninger, altså det motsatte av asyndese.
Polysyndese er et vanlig retorisk grep i alle muntlige sjangre, fra eventyr til politiske taler.
Her er et par eksempler:

'Hun tagg og ba og gråt og bar seg'
'Time and again these men and women struggled and sacrificed and worked till their hands were raw so that we might live a better life. They saw America as bigger than the sum of our individual ambitions; greater than all the differences of birth or wealth or faction'
(Barack Obama)

Simile (sammenlikning)

Sammenlikninger er basert på den samme meningsoverføringen som metaforer, men i motsetning til metaforene er de utstyrt med et sammenlikningsledd.

'Sleip som en ål' (metafor: 'Han er en sleip ål')
'Sta som et esel' (metafor: 'Skjønner du ikke at du gjøre det? Du er jaggemeg et esel!')
'Du er som en solstråle for meg' (metafor: Du er min lille solstråle')
'Sterk som en bjørn' (metafor: Halvor er en skikkelig bjørn!')
'Dum som en sau' (metafor: 'Skjønte du det ikke nå heller? Du er litt av en sau!')

Du finner mer om simile og andre språklige bilder på denne siden.

Slå på lyd   

Sitat

Ved å sitere kjente personer i tale eller skrift 'låner' du på en måte autoritet, noe som ofte kan bidra til å styrke argumentene dine.
Det vanligste er å sitere en eller flere fagpersoner og kjendiser som folk tror kjenner godt til det de argumenterer for. Dette virkemidlet er ikke minst brukt i reklame. Der vil referanse til slike autoriteter gjerne påvirke mottakerens tiltro til det du vil selge.

'Kjøp Dr. Greves barnesåpe' (Dr. Greve virker som en som har peiling på slikt - selv om vi ikke aner hvem han er...)

Dette retoriske virkemidlet kaller vi skjult argumentasjon. Skjult argumentasjon bygger ikke på logisk argumentasjon, men på følelser.
Du kan lese mer om denne formen for argumentasjon på denne siden!

Nyttige lenker






oppdatert 18.05.2019
Page visited 659 times
Totalt:
7.067.322  visitors

Dette nettstedet er organisert av VGSkole.no som en ressursbase for elever i videregående skole
This site is designed and created by VGSkole.no for educational purposes


Kontaktinfo




Tilbud!!! Fri roaming i Europa - Bruk telefonen til alt - også utenfor Norge!