Skjult argumentasjon

Kilde: "Språkbruksanalyse" DNS
Alle fors√łk p√• √• overtale, overbevise eller p√• noen m√•te p√•virke mottakeren som ikke bygger p√• logisk resonnement, kaller vi skjult argumentasjon. (Malen for stikkordene under er hentet fra "Spr√•kbruksanalyse" - DNS, s.138)

Skjult argumentasjon appellerer til f√łlelser og holdninger, og kan ofte utgj√łre en helt sentral del av argumentasjonen.
L√¶reboka s. ??? gir en mer utf√łrlig innf√łring i denne formen for argumentasjon. Her vil jeg kun gi en punktvis oversikt over det mest sentrale.

1. "Det parallelle tilfelle" (analogi)
"Husk hva som skjedde med Petter da han kj√łrte for fort! Det gikk ikke bra..."
Her ligger det uutalt påstand om at dette kan skje deg dersom du er like uforsiktig. Denne formen for argumentasjon er svært vanlig i alle former for argumentasjon.
"Husk 1940!" betyr at vi må ha et sterkt forsvar, ellers kan det ende som 9. april, 1940.

2. Sunn fornuft
Avsenderen appellerer til mottakerens sunne fornuft. Det er lett å akseptere påstander som man tror er de eneste fornuftige.
"Det er helt innlysende at...", "det sier seg selv at...", osv.

3. Autoriteter og idoler
Man bruker en (kjent) person med autoritet innen et bestemt område i argumentasjonen.
"Overlege Dyregod ved Rikshospitalet, Statsministeren, Professor Tanke ved universitetet, osv. osv. mener også at ...."
Dette argumentasjonsknepet brukes i ulike sammenhenger:
"Dr. Greves Barnesepe" - selger sepe basert på folks tiltro til en Dr. Greves anbefaling.
Spesielt innen reklamebransjen er autoritets- og idolknepet mye brukt. Du kan sikkert selv vise til mange slike eksempler.

4. Fellesskapet
Dersom avsender antar at han/hun og mottakerne har felles interesser, kan avsender ofte understreke fellesskapet innledningsvis. Avsender slipper da å begrunne mye av argumentasjonen sin. Dersom mottaker godtar dette, slipper avsender å begrunne mye av argumentasjonen.
"Vi i Arbeiderpariet mener ....", "Vi kristne kan ikke godta abort/homofili/seksuell aktivitet utenfor ektaskapet/osv."
En H√łyre og AKP(ml) politiker vil f.eks. uttrykke seg sv√¶rt forskjellige i ulike media. H√łyrepolitikeren som skriver i Aftenposten, kan ta det adskillig mer for gitt at mottakerne (leserne) aksepterer de enkelte argumentene enn om han skriver i Klassekampen. Det samme vil v√¶re tilfelle med AKP(ml) politikeren, med da omvendt fortegn.

5. Flertallet
Mennesket er et sosialt dyr. Det gir oss trygghet √• tilh√łre flertallet, samtidig som vi ikke √łnsker √• skille oss ut. Dette blir utnyttet i argumentasjonen.
"Langt de fleste vil være enig i...", "Alle er enige om at....", "Fler og fler velger...", osv.

6. Eksklusivitet
Dette er det motsatte av 'flertallsknepet' beskrevet ovenfor. Her appellerer man til de som på en eller flere måter vil skille seg ut fra massen. Dette ser vi klart i endel reklameinnslag:
"En ferie for den kresne...", "Klær for den som våger"
Ogs√• i politisk spr√•kbruk benyttes 'eksklusivitetsknepet'. Det gjelder da gjerne politikere som "t√łr si noe der andre tier", og med det √łnsker √• gi seg selv en s√¶regen profil. Man viser at man ikke er bundet av tidligere vedtak, etc., men tvert i mot er villig til √• ta den politiske belastningen ved '√• skyte politiske kameler' der dette helt klart er fornuftig.

7. Lykken og det s√łte liv
Dette knepet brukes sv√¶rt ofte i appellerende tekster. Dersom du bruker en bestemt bleie, bind, parfyme eller deodorant, spiser en spesiell pizza, kj√łper en spesiell bil, stemmer et bestemt politisk parti, osv. osv., vil det g√• det vel og du vil leve et lykkeligere liv. For en nordlending i m√łrketiden kan det virke uimotst√•lig fristende √• tilegne seg det lykkelige, sorgl√łse og s√łte liv som ung, vakker og vellykket surfer langs Californias solfylte strender bare ved √• drikke et par flasker Coca Cola eller Pepsi. En engelskspr√•klig reklametekst sp√łr enkelt og greit:
"Do you feel Seven UP today?"

8. Nyhetsknepet
Dette knepet brukes også svært mye i reklame. De fleste vil gjerne ha siste nytt, nær sagt uansett hva det gjelder. Vi vil være med der det skjer, være aktive, og delta i framskrittet.
"Endelig i Norge!", "Nå diskuterer alle boka av...."

9. Konsekvensknepet
Man pr√łver √• binde mottaker til et sett med meninger.
"Du som er Venstremann, du mener vel da også ..."
Det er viktig å skille dette fra åpent resonnement, da 'konsekvensknepet' bygger på konvensjoner og fordommer.
Politisk konservative mennesker vil ofte ha et forholdsvis fastt√łmret syn p√• folk p√• venstresiden. Mange konservative mener politisk radikale mennesker er uflidde, skitne mennesker med langt h√•r og lappete kl√¶r, som heller drikker √łl enn √• drive sport.
Fra motsatt hold blir gjerne h√łyrefolk oppfattet som hensynsl√łse, feite, gr√•dige, mannssj√•vinistiske kapitalister med flosshatt og sigar.
SVere er l√¶rere og sosionomer som diskuterer kvinnesak, etc. rundt bord med ost og r√łdvin.
Venstrefolk er medlemmer av 'Treskiens Venner', sverger til 'b√¶sj and carry' p√• sine vann-, str√łm- og telefonl√łse hytter, og er sterkt i mot de fleste nyvinninger i samfunnet, spesielt de som p√• et eller annet vis p√•virker naturen.
Som vi ser er konsekvensknepet ofte utgangspunktet for h√•pl√łse generaliseringer.
"Du som er iraner (og dermed muslim) m√• jo v√¶re gal som kan st√łtte d√łdsdommen mot Rushdie."
Denne 'argumentasjonen' virker selvsagt blodig urettferdig for et menneske som selv har flyktet fra Ajatollahene i Iran for å redde sitt eget liv.

10. Ordvalget
Avsender kan 'farge' en begivenhet på ulike måter etter hvilket ordvalg han/hun benytter. Overskriften:
"Regjeringen i China melder om nye uroligheter"
virker forholdsvis n√łytral. Dersom journalisten bytter ut "melder om" med "p√•st√•r", "innr√łmmer", etc., ser vi at meldingen forandrer mening. Bare ved enkle ordvalg kan journalisten lett gi uttrykk for sin holdning til "Regjeringen i China".
"Forsvarsministeren opplyser om at marinen har for dårlig utstyr"
"Forsvarsministeren påstår at marinen har for dårlig utstyr"
I eksemplene ovenfor kommer det også klart fram ulike holdninger til den aktuelle saken bare ved endring av ett ord.
Her f√łlger noen eksempler fra Spr√•kbruksanalyse (DNS) s. 144:

Etter at kinesiske styrker gikk inn i Vietnam for endel år siden:
- Kinas engasjement i Vietnam
- Kinas invasjon i Vietnam
- Kinas overfall på Vietnam
- Kinas lærepenge til Vietnam

Om ungdomskriminalitet:
- De unge lovbryterne
- De som i ung alder kom på skråplanet
- Ungdomsforbryterne
- Ungdomsp√łbel

Om forhold til alkohol:
- Drukkenbolt
- H√łvelig t√łrst
- Alkoholiker
- Svært glad i en dram

Om klassesituasjonen:
- Pr√łysserdisiplin
- Ro og orden i klassen
- Aldri bråk i timen

11. Allusjon
En allusjon er en henvisning til noe som må være kjent hos mottakeren. Kjenner ikke mottakeren til bakgrunnen for allusjonen, er argumentasjonen mislykket.
"Nå må det norske folk slutte med dansen rundt gullkalven!"
Her viser 'dansen rundt gullkalven' tilbake til bibelhistorien. Avsenderen tar det for gitt at mottakerne kjenner til historien omkring Moses og steintavlene med De Ti Bud. Vedkommende √łnsker kanskje √• argumentere for n√łdvendigheten av at folk skal legge st√łrre vekt p√• andre verdier enn de rent materielle.

12. Ironi og satire
Dette er virkemidler som sv√¶rt ofte brukes i ulike former for debatter og meningsutveksling. Hensikten er vanligvis √• latterliggj√łre en motstander. Man scorer gjerne mange poeng p√• √• f√• latteren p√• sin side i en debatt. I mange tilfelle utgj√łr 'konsekvensknepet' en del av mekanismen bak dette. Dersom motstanderen er latterlig i en sammenheng, beh√łver man ikke √• ta noe av det han sier alvorlig.
Husk at ironi inneb√¶rer at avsender skiver/sier det motsatte av det vedkommende egentlig mener. Dersom man ikke oppfatter/skj√łnner ironien, er man ille ute. En stilbesvarelse om et leserinnlegg, e.l. der stilskriveren ikke har skj√łnt ironien, kan sv√¶rt ofte virke direkte latterlig. Oppfatter man ikke ironien i en tekst vil det virke direkte √łdeleggende p√• et pr√łve- eller eksamensresultat.
(Kilde: "Språkbruksanalyse" DNS)

Tips:

I tekstene om 'Språklige virkemidler' og 'Retoriske virkemidler' finner du mange eksempler på hvordan du kan påvirke mottakeren indirekte.




6.782.410  visitors
Dette nettstedet er organisert av VGSkole.no som en ressursbase for elever i videregående skole
This site is designed and created by VGSkole.no for educational purposes


Kontaktinfo


Tilbud!!! Fri roaming i Europa - Bruk telefonen til alt - også utenfor Norge!