Skjult Argumentasjon s.??? - Mål 1.2 - 1.3.4 - 3.8.4 - 3.8.5 - 4.13.1 - 4.15.6

Alle forsøk på å overtale, overbevise eller på noen måte påvirke mottakeren som ikke bygger på logisk resonnement, kaller vi skjult argumentasjon. (Malen for stikkordene under er hentet fra "Språkbruksanalyse" - DNS, s.138)

Skjult argumentasjon appellerer til følelser og holdninger, og kan ofte utgjøre en helt sentral del av argumentasjonen.
Læreboka s. ??? gir en mer utførlig innføring i denne formen for argumentasjon. Her vil jeg kun gi en punktvis oversikt over det mest sentrale.

1. "Det parallelle tilfelle" (analogi)
"Husk hva som skjedde med Petter da han kjørte for fort! Det gikk ikke bra..."
Her ligger det uutalt påstand om at dette kan skje deg dersom du er like uforsiktig. Denne formen for argumentasjon er svært vanlig i alle former for argumentasjon.
"Husk 1940!" betyr at vi må ha et sterkt forsvar, ellers kan det ende som 9. april, 1940.

2. Sunn fornuft
Avsenderen appellerer til mottakerens sunne fornuft. Det er lett å akseptere påstander som man tror er de eneste fornuftige.
"Det er helt innlysende at...", "det sier seg selv at...", osv.

3. Autoriteter og idoler
Man bruker en (kjent) person med autoritet innen et bestemt område i argumentasjonen.
"Overlege Dyregod ved Rikshospitalet, Statsministeren, Professor Tanke ved universitetet, osv. osv. mener også at ...."
Dette argumentasjonsknepet brukes i ulike sammenhenger:
"Dr. Greves Barnesepe" - selger sepe basert på folks tiltro til en Dr. Greves anbefaling.
Spesielt innen reklamebransjen er autoritets- og idolknepet mye brukt. Du kan sikkert selv vise til mange slike eksempler.

4. Fellesskapet
Dersom avsender antar at han/hun og mottakerne har felles interesser, kan avsender ofte understreke fellesskapet innledningsvis. Avsender slipper da å begrunne mye av argumentasjonen sin. Dersom mottaker godtar dette, slipper avsender å begrunne mye av argumentasjonen.
"Vi i Arbeiderpariet mener ....", "Vi kristne kan ikke godta abort/homofili/seksuell aktivitet utenfor ektaskapet/osv."
En Høyre og AKP(ml) politiker vil f.eks. uttrykke seg svært forskjellige i ulike media. Høyrepolitikeren som skriver i Aftenposten, kan ta det adskillig mer for gitt at mottakerne (leserne) aksepterer de enkelte argumentene enn om han skriver i Klassekampen. Det samme vil være tilfelle med AKP(ml) politikeren, med da omvendt fortegn.

5. Flertallet
Mennesket er et sosialt dyr. Det gir oss trygghet å tilhøre flertallet, samtidig som vi ikke ønsker å skille oss ut. Dette blir utnyttet i argumentasjonen.
"Langt de fleste vil være enig i...", "Alle er enige om at....", "Fler og fler velger...", osv.

6. Eksklusivitet
Dette er det motsatte av 'flertallsknepet' beskrevet ovenfor. Her appellerer man til de som på en eller flere måter vil skille seg ut fra massen. Dette ser vi klart i endel reklameinnslag:
"En ferie for den kresne...", "Klær for den som våger"
Også i politisk språkbruk benyttes 'eksklusivitetsknepet'. Det gjelder da gjerne politikere som "tør si noe der andre tier", og med det ønsker å gi seg selv en særegen profil. Man viser at man ikke er bundet av tidligere vedtak, etc., men tvert i mot er villig til å ta den politiske belastningen ved 'å skyte politiske kameler' der dette helt klart er fornuftig.

7. Lykken og det søte liv
Dette knepet brukes svært ofte i appellerende tekster. Dersom du bruker en bestemt bleie, bind, parfyme eller deodorant, spiser en spesiell pizza, kjøper en spesiell bil, stemmer et bestemt politisk parti, osv. osv., vil det gå det vel og du vil leve et lykkeligere liv. For en nordlending i mørketiden kan det virke uimotstålig fristende å tilegne seg det lykkelige, sorgløse og søte liv som ung, vakker og vellykket surfer langs Californias solfylte strender bare ved å drikke et par flasker Coca Cola eller Pepsi. En engelskspråklig reklametekst spør enkelt og greit:
"Do you feel Seven UP today?"

8. Nyhetsknepet
Dette knepet brukes også svært mye i reklame. De fleste vil gjerne ha siste nytt, nær sagt uansett hva det gjelder. Vi vil være med der det skjer, være aktive, og delta i framskrittet.
"Endelig i Norge!", "Nå diskuterer alle boka av...."

9. Konsekvensknepet
Man prøver å binde mottaker til et sett med meninger.
"Du som er Venstremann, du mener vel da også ..."
Det er viktig å skille dette fra åpent resonnement, da 'konsekvensknepet' bygger på konvensjoner og fordommer.
Politisk konservative mennesker vil ofte ha et forholdsvis fasttømret syn på folk på venstresiden. Mange konservative mener politisk radikale mennesker er uflidde, skitne mennesker med langt hår og lappete klær, som heller drikker øl enn å drive sport.
Fra motsatt hold blir gjerne høyrefolk oppfattet som hensynsløse, feite, grådige, mannssjåvinistiske kapitalister med flosshatt og sigar.
SVere er lærere og sosionomer som diskuterer kvinnesak, etc. rundt bord med ost og rødvin.
Venstrefolk er medlemmer av 'Treskiens Venner', sverger til 'bæsj and carry' på sine vann-, strøm- og telefonløse hytter, og er sterkt i mot de fleste nyvinninger i samfunnet, spesielt de som på et eller annet vis påvirker naturen.
Som vi ser er konsekvensknepet ofte utgangspunktet for håpløse generaliseringer.
"Du som er iraner (og dermed muslim) må jo være gal som kan støtte dødsdommen mot Rushdie."
Denne 'argumentasjonen' virker selvsagt blodig urettferdig for et menneske som selv har flyktet fra Ajatollahene i Iran for å redde sitt eget liv.

10. Ordvalget
Avsender kan 'farge' en begivenhet på ulike måter etter hvilket ordvalg han/hun benytter. Overskriften:
"Regjeringen i China melder om nye uroligheter"
virker forholdsvis nøytral. Dersom journalisten bytter ut "melder om" med "påstår", "innrømmer", etc., ser vi at meldingen forandrer mening. Bare ved enkle ordvalg kan journalisten lett gi uttrykk for sin holdning til "Regjeringen i China".
"Forsvarsministeren opplyser om at marinen har for dårlig utstyr"
"Forsvarsministeren påstår at marinen har for dårlig utstyr"
I eksemplene ovenfor kommer det også klart fram ulike holdninger til den aktuelle saken bare ved endring av ett ord.
Her følger noen eksempler fra Språkbruksanalyse (DNS) s. 144:

Etter at kinesiske styrker gikk inn i Vietnam for endel år siden:
- Kinas engasjement i Vietnam
- Kinas invasjon i Vietnam
- Kinas overfall på Vietnam
- Kinas lærepenge til Vietnam

Om ungdomskriminalitet:
- De unge lovbryterne
- De som i ung alder kom på skråplanet
- Ungdomsforbryterne
- Ungdomspøbel

Om forhold til alkohol:
- Drukkenbolt
- Høvelig tørst
- Alkoholiker
- Svært glad i en dram

Om klassesituasjonen:
- Prøysserdisiplin
- Ro og orden i klassen
- Aldri bråk i timen

11. Allusjon
En allusjon er en henvisning til noe som må være kjent hos mottakeren. Kjenner ikke mottakeren til bakgrunnen for allusjonen, er argumentasjonen mislykket.
"Nå må det norske folk slutte med dansen rundt gullkalven!"
Her viser 'dansen rundt gullkalven' tilbake til bibelhistorien. Avsenderen tar det for gitt at mottakerne kjenner til historien omkring Moses og steintavlene med De Ti Bud. Vedkommende ønsker kanskje å argumentere for nødvendigheten av at folk skal legge større vekt på andre verdier enn de rent materielle.

12. Ironi og satire
Dette er virkemidler som svært ofte brukes i ulike former for debatter og meningsutveksling. Hensikten er vanligvis å latterliggjøre en motstander. Man scorer gjerne mange poeng på å få latteren på sin side i en debatt. I mange tilfelle utgjør 'konsekvensknepet' en del av mekanismen bak dette. Dersom motstanderen er latterlig i en sammenheng, behøver man ikke å ta noe av det han sier alvorlig.
Husk at ironi innebærer at avsender skiver/sier det motsatte av det vedkommende egentlig mener. Dersom man ikke oppfatter/skjønner ironien, er man ille ute. En stilbesvarelse om et leserinnlegg, e.l. der stilskriveren ikke har skjønt ironien, kan svært ofte virke direkte latterlig. Oppfatter man ikke ironien i en tekst vil det virke direkte ødeleggende på et prøve- eller eksamensresultat.