Enkle nynorskregler

Skriv helst ut med Internet Explorer!


Innledning

Denne lille oversikten over helt grunnleggende nynorskregler er IKKE noe fors√łk p√• √• skrive en nynorskgrammatikk.
M√•lgruppen er bokm√•lselever som ikke har s√• altfor gode kunnskaper i nynorsk. Her vil de finne det aller mest n√łdvendige for √• kunne unng√• √• gj√łre element√¶re feil i nynorskstilene sine.

En god del av stoffet i denne artikkelen stammer fra minigrammatikken som innleder
Samlagets "Nynorsk ordliste" 11. utg√•ve (Hellevik, Rauset, S√łyland)

√ėnsker du en skikkelig oversettelse fra bokm√•l til nynorsk, b√łr du kj√łpe deg
"Kva heiter det?" av Nils Martin Hole.

√ėnsker du en grei og morsom innf√łring i det du m√• kunne i forbindelse med skolearbeidet ditt, kan du kj√łpe
"Nynorsk for dumskallar" av Kristin Fridtun.


Råd & tips



Tips Kommentarer
'man' -> 'ein' "Har man talent, går alt bra" -> "Har ein talent, går alt bra" Pronomenet 'man' skal alltid erstattes med 'ein' på nynorsk
Verbendelsen '-et' er ulovlig Hver gang du skriver et verb med '-et'-endelse på nynorsk, får du en feil. Verbendelsen '-et' er ganske enkelt ulovlig!
'hoppet -> hoppa' - Det vanligste er at '-et' endelsene går til '-a' på nynorsk.
'noe' og 'noen' har blitt forbudt Denne bokmålsformen er ikke lenger tillatt. Se nedenfor!
Endelsen '-lig' har dessverre blitt forbudt igjen. Nå skal bokmålsord som ender på -lig, kun ha -leg i nynorsk (kjærlig -> kjærleg)
'muleg' -> 'mog(e)leg' Det er ikke lenger 'mogleg' å skrive 'muleg'. Nå heter det enten 'mogleg' eller 'mogeleg'
Verb på '-st' Refleksiv- og passivformene skal nå kun ende på '-st' Klammeformer på [-s] er ikke lenger lovlige. (finnast, slåst, etc.)
'skrive/skreve' Mange skriver 'skreve', og tror de skriver veldig nynorsk. Den korrekte partisippformen for 'å skrive' er imidlertid '(har) skrive'
'fra/fr√•' Det er ganske enkelt obligatorisk √• skrive 'fr√•'. Her kan du bruke ords√łkeren p√• besvarelsen f√łr du leverer.
'disse/desse' Det er obligatorisk √• skrive 'desse', 'disse' er forbudt ('desse b√łkene').
'ei disse' på nn betyr 'en huske'. 'å disse' på nn = det samme som på bm
Bruk ords√łkeren p√• besvarelsen f√łr du leverer.
'bli/verte' De fleste vil velge å bruke verbet 'å bli-blei-har blitt' i stedet for 'å verte-vart-har vorte'. Da unngår man ('ein' på nn) å blande sammen 'vere' og 'verte'.
Pass på at du ikke skriver 'vart (ble)' når du egentlig mener 'var' :)
Menneske Dette er et ord som brukes mye, og som mange sliter med. Det er et helt regelmessig intetkj√łnnsord:
'Eit menneske - mennesket - fleire menneske - dei menneska'
Les nynorsk! Det er ingenting som gir deg bedre nynorsk enn å lese nynorsk litteratur, aviser, tidsskrifter, etc.
Bruk s√łkefunksjonen S√łk p√• ord som 'man', 'skreve', 'noe'/'noen', 'fra', etc. Finnet du disse forbudte ordene, bytter du dem ut med korrekte nynorske.





Substantiv


L√¶r deg hovedreglene for b√łyning av substantiver. I henhold til b√łyningsreglene fra 2012 kan du bruke hovedreglene s√• godt som over alt.
Her er reglene + de unntakene du bare må lære deg:

Kj√łnn/tall Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt Unntak
Hankj√łnn Ein bil bilen bilar bilane Hankj√łnnsord med vokalskifte f√•r -er og -ene i flertall (bonde - bonden - b√łnder - b√łndene)
Hunkj√łnn Ei rose rosa roser rosene Hunkj√łnnsord som ender p√• -ing, f√•r -ar og -ane i flertall
Intetkj√łnn Eit hus huset hus husa Alle intetkj√łnnsord kan f√łlge hovedregelen

Som du ser, kan du b√łye de aller fleste substantivene i henhold til hovedreglene. Det er kun to unntak du m√• huske p√•:
Hunkj√łnnsord p√• -ing, som f√•r 'a' i flertallsendelsene, og hankj√łnnsord med vokalskifte (omlyd), som f√•r 'e' i flertallsendelsene.




Determinativer


Etter mange lykkelige år har man brått funnet å ville forby 'noe' og 'noen' igjen.
Nå er det kun de tradisjonelle nynorskformene som er tillatt:

Hankj√łnn Hunkj√łnn Intetkj√łnn Flertall Kommentar
nokon noka noko nokre / nokon Formene 'noe' og 'noen' går dessverre ut. 'Nokon' har fått utvidet virkeområde og kan nå brukes mer generelt.
annan anna anna andre Husk at intetkj√łnns- og hunkj√łnnsformene er like
ingen inga ikkje noko
inkje
ingen





Pronomen

Formene hennar, deira og han blir eneformer (hennes, deires, honum går ut)
I tillegg til de - dykk - dykkar kan du nå bruke dokker - dokker - dokkar.




Verb

Du M√Ö vite hvilke verb som er svake og hvilke som er sterke!!!
Hovedregelen er:

Sterke verb har avlyd (vokalskifte) og mangler endelse i presens og preteritum (finne - finn - fann - funne)
Svake verb har ikke avlyd (vokalskifte) og har som oftest endelse i presens og preteritum (fyre - fyrer - fyrte - fyrt)
Her finner du en oversikt over b√łyningen til mange av de vanligste sterke verbene.

I de fleste tilfellene er det samsvar mellom bokmåls- og nynorskverbene. I enkelte tilfelle er det hele dessverre omvendt...
Lær deg de vanligste, så sparer du tid på eksamen :)

Her er en liten oversikt over de viktigste av disse verbene:


Sterke verb i nynorsk, svake i bokmål
drepe drep drap drepe
grave grev grov grave
lese les las lese
skine skin skein skine
vekse veks voks/vaks vakse
suge syg saug soge
Svake verb i nynorsk, sterke i bokmål
hjelpe hjelper hjelpte hjelpt
*sleppe (transitivt) slepper sleppte sleppt
treffe treffer trefte treft
strekk(j)e strekk(j)er strekte strekt
tvinge tvingar tvinga tvinga
* tar objekt : Han sleppte steinen





Samsvarb√łying av perfektum partisipp

Partisippen er den verbformen som kommer etter hjelpeverbet : 'Eg har lese' ('jeg har lest')
I bokm√•l b√łyer vi ikke denne partisippen.
I nynorsk b√łyes partisippet i kj√łnn og tall dersom det kommer etter et annet hjelpeverb enn 'ha'
'Boka er lesen' ('Boken er lest')

Partisippet b√łyes i hankj√łnn - hunkj√łnn - intetkj√łnn (ogs√• kalt 'supinum') + entall / flertall
De kan stå predikativt eller attributivt: 'Villaen er bygd' / 'ein nybygd villa'

Her redegj√łres det kun for partisipper i predikativ stilling, det vil si partisipper som kommer etter et hjelpeverb.

Svake verb har en enkel samsvarb√łying som i entall er lik bokm√•l. I flertall f√•r svake verb endelsen -e
Sterke verb f√•r endelsen -en i han-/hunkj√łnn og -e i intetkj√łnn. I flertal er endelsen -ne


Svake/sterke Svake verb Sterke verb Kommentarer svake/sterke
Hankj√łnn Villaen er bygd Teksten er lesen Likt bokm√•l / hankj√łnnsendelsen er -en
Hunkj√łnn Hytta er bygd Boka er lesen Likt bokm√•l / hankj√łnnsendelsen er -en
Intetkj√łnn Huset er bygd Heftet er lese Likt bokm√•l / hankj√łnnsendelsen er -e (supinum, dvs. den formen du finner i ordlista
Flertall Husa er bygde B√łkene er lesne Flertallsendelsen er -e / flertallsendelsen er -ne





Verb som ender på -st

De s√•kalte st-verbene b√łyes p√• samme m√•te som de samme verbene uten -st.

To eksempler:
'Synast - synest - syntest - synst'
'Finnast - finst - fanst - funnest'




Det personlige pronomenet 'den'

Du kan ikke bruke det personlige pronomenet 'den' i nynorsk!
N√•r vi viser til et substantiv, bruker vi 'han' n√•r vi viser til et hankj√łnnsord, og 'ho' n√•r vi viser til et hunkj√łnnsord.

'Eg måtte vaske bilen etter fjellturen fordi han hadde blitt så skitten'
'Dersom ikkje avisa ligg på den staden ho plar liggje, har hunden teke henne'

Du bruker kun 'den' i nynorsk som et påpekende pronomen:

'Den svarte Golfen var rådyr'
'Cecilie, ho er ikkje den som mister motet'

Kilde: Språkrådet





Eksterne ressurser og oppgaver i nynorsk
Minigrammatikk : Grammatikken er utarbeidd i tråd med den nye nynorskrettskrivinga som gjeld frå 1. august 2012 (Språkrådet)
Nynorskkurs : Her finn du eit kurs i nynorsk som i hovudsak rettar seg mot elevar i den vidaregåande skulen, både dei med nynorsk som hovudmål og som sidemål (Språkrådet)
Skriveregler : Artiklene er dels på bokmål, dels på nynorsk (Språkrådet)
Skolesider : Disse sidene er beregnet for elever og lærere, fortrinnsvis i videregående skole (Språkrådet)
Teikneseriar : Her finner du en god del tegneserier på nynorsk. Les og lær :)
Nettaviser : Les nynorske nettaviser. Jo mer lesepraksis du skaffer deg, jo bedre nynorsk skriver du.





6.719.789  visitors
Dette nettstedet er organisert av VGSkole.no som en ressursbase for elever i videregående skole
This site is designed and created by VGSkole.no for educational purposes


Kontaktinfo


Tilbud!!! Fri roaming i Europa - Bruk telefonen til alt - også utenfor Norge!