Oppdatert: 08.04.2020

Enkle nynorskregler

Basert på Nynorsk ordliste v. 11



Innledning

Denne lille oversikten over helt grunnleggende nynorskregler er IKKE noe forsøk på å skrive en nynorskgrammatikk.
Målgruppen er bokmålselever som ikke har så altfor gode kunnskaper i nynorsk. Her vil de finne det aller mest nødvendige for å kunne unngå å gjøre elementære feil i nynorskstilene sine.

En god del av stoffet i denne artikkelen stammer fra minigrammatikken som innleder
Samlagets "Nynorsk ordliste" 11. utgåve (Hellevik, Rauset, Søyland)

Ønsker du en skikkelig oversettelse fra bokmål til nynorsk, bør du kjøpe deg
"Kva heiter det?" av Nils Martin Hole.

Ønsker du en grei og morsom innføring i det du må kunne i forbindelse med skolearbeidet ditt, kan du kjøpe
"Nynorsk for dumskallar" av Kristin Fridtun.

En uvurderlig 'hjelper' finner du i
Nynorskordboka til Språkrådet (inneholder også en bokmålsordbok)


Råd & tips



Tips Kommentarer
'man' -> 'ein' "Har man talent, går alt bra" -> "Har ein talent, går alt bra" Pronomenet 'man' skal alltid erstattes med 'ein' på nynorsk
Verbendelsen '-et' er ulovlig Hver gang du skriver et verb med '-et'-endelse på nynorsk, får du en feil. Verbendelsen '-et' er ganske enkelt ulovlig!
'hoppet -> hoppa' - Det vanligste er at '-et' endelsene går til '-a' på nynorsk.
'noe' og 'noen' har blitt forbudt Denne bokmålsformen er ikke lenger tillatt. Se nedenfor!
Endelsen '-lig' har dessverre blitt forbudt igjen. Nå skal bokmålsord som ender på -lig, kun ha -leg i nynorsk (kjærlig -> kjærleg)
'muleg' -> 'mog(e)leg' Det er ikke lenger 'mogleg' å skrive 'muleg'. Nå heter det enten 'mogleg' eller 'mogeleg'
Verb på '-st' Refleksiv- og passivformene skal nå kun ende på '-st' Klammeformer på [-s] er ikke lenger lovlige. (finnast, slåst, etc.)
'skrive/skreve' Mange skriver 'skreve', og tror de skriver veldig nynorsk. Den korrekte partisippformen for 'å skrive' er imidlertid '(har) skrive'
'fra/frå' Det er ganske enkelt obligatorisk å skrive 'frå'. Her kan du bruke ordsøkeren på besvarelsen før du leverer.
'disse/desse' Det er obligatorisk å skrive 'desse', 'disse' er forbudt ('desse bøkene').
'ei disse' på nn betyr 'en huske'. 'å disse' på nn = det samme som på bm
Bruk ordsøkeren på besvarelsen før du leverer.
'bli/verte' De fleste vil velge å bruke verbet 'å bli-blei-har blitt' i stedet for 'å verte-vart-har vorte'. Da unngår man ('ein' på nn) å blande sammen 'vere' og 'verte'.
Pass på at du ikke skriver 'vart (ble)' når du egentlig mener 'var' :)
Menneske Dette er et ord som brukes mye, og som mange sliter med. Det er et helt regelmessig intetkjønnsord:
'Eit menneske - mennesket - fleire menneske - dei menneska'
Les nynorsk! Det er ingenting som gir deg bedre nynorsk enn å lese nynorsk litteratur, aviser, tidsskrifter, etc.
Bruk søkefunksjonen Søk på ord som 'man', 'skreve', 'noe'/'noen', 'fra', etc. Finnet du disse forbudte ordene, bytter du dem ut med korrekte nynorske.





Substantiv


Lær deg hovedreglene for bøyning av substantiver. I henhold til bøyningsreglene fra 2012 kan du bruke hovedreglene så godt som over alt.
Her er reglene + de unntakene du bare må lære deg:

Kjønn/tall Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt Unntak
Hankjønn Ein bil bilen bilar bilane Hankjønnsord med vokalskifte får -er og -ene i flertall (bonde - bonden - bønder - bøndene)
Hunkjønn Ei rose rosa roser rosene Hunkjønnsord som ender på -ing, får -ar og -ane i flertall
Intetkjønn Eit hus huset hus husa Alle intetkjønnsord kan følge hovedregelen

Som du ser, kan du bøye de aller fleste substantivene i henhold til hovedreglene. Det er kun to unntak du må huske på:
Hunkjønnsord på -ing, som får 'a' i flertallsendelsene, og hankjønnsord med vokalskifte (omlyd), som får 'e' i flertallsendelsene.




Determinativer


Etter mange lykkelige år har man brått funnet å ville forby 'noe' og 'noen' igjen.
Nå er det kun de tradisjonelle nynorskformene som er tillatt:

Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn Flertall Kommentar
nokon noka noko nokre / nokon Formene 'noe' og 'noen' går dessverre ut. 'Nokon' har fått utvidet virkeområde og kan nå brukes mer generelt.
annan anna anna andre Husk at intetkjønns- og hunkjønnsformene er like
ingen inga ikkje noko
inkje
ingen





Pronomen

Formene hennar, deira og han blir eneformer (hennes, deires, honum går ut)
I tillegg til de - dykk - dykkar kan du nå bruke dokker - dokker - dokkar.




Verb

Du MÅ vite hvilke verb som er svake og hvilke som er sterke!!!
Hovedregelen er:

Sterke verb har avlyd (vokalskifte) og mangler endelse i presens og preteritum (finne - finn - fann - funne)
Svake verb har ikke avlyd (vokalskifte) og har som oftest endelse i presens og preteritum (fyre - fyrer - fyrte - fyrt)
Her finner du en oversikt over bøyningen til mange av de vanligste sterke verbene.

I de fleste tilfellene er det samsvar mellom bokmåls- og nynorskverbene. I enkelte tilfelle er det hele dessverre omvendt...
Lær deg de vanligste, så sparer du tid på eksamen :)

Her er en liten oversikt over de viktigste av disse verbene:


Sterke verb i nynorsk, svake i bokmål
drepe drep drap drepe
grave grev grov grave
lese les las lese
skine skin skein skine
vekse veks voks/vaks vakse
suge syg saug soge
Svake verb i nynorsk, sterke i bokmål
hjelpe hjelper hjelpte hjelpt
*sleppe (transitivt) slepper sleppte sleppt
treffe treffer trefte treft
strekk(j)e strekk(j)er strekte strekt
tvinge tvingar tvinga tvinga
* tar objekt : Han sleppte steinen





Samsvarbøying av perfektum partisipp

Partisippen er den verbformen som kommer etter hjelpeverbet : 'Eg har lese' ('jeg har lest')
I bokmål bøyer vi ikke denne partisippen.
I nynorsk bøyes partisippet i kjønn og tall dersom det kommer etter et annet hjelpeverb enn 'ha'
'Boka er lesen' ('Boken er lest')

Partisippet bøyes i hankjønn - hunkjønn - intetkjønn (også kalt 'supinum') + entall / flertall
De kan stå predikativt eller attributivt: 'Villaen er bygd' / 'ein nybygd villa'

Her redegjøres det kun for partisipper i predikativ stilling, det vil si partisipper som kommer etter et hjelpeverb.

Svake verb har en enkel samsvarbøying som i entall er lik bokmål. I flertall får svake verb endelsen -e
Sterke verb får endelsen -en i han-/hunkjønn og -e i intetkjønn. I flertal er endelsen -ne


Svake/sterke Svake verb Sterke verb Kommentarer svake/sterke
Hankjønn Villaen er bygd Teksten er lesen Likt bokmål / hankjønnsendelsen er -en
Hunkjønn Hytta er bygd Boka er lesen Likt bokmål / hankjønnsendelsen er -en
Intetkjønn Huset er bygd Heftet er lese Likt bokmål / hankjønnsendelsen er -e (supinum, dvs. den formen du finner i ordlista
Flertall Husa er bygde Bøkene er lesne Flertallsendelsen er -e / flertallsendelsen er -ne





Verb som ender på -st

De såkalte st-verbene bøyes på samme måte som de samme verbene uten -st.

To eksempler:
'Synast - synest - syntest - synst'
'Finnast - finst - fanst - funnest'




Det personlige pronomenet 'den'

Du kan ikke bruke det personlige pronomenet 'den' i nynorsk!
Når vi viser til et substantiv, bruker vi 'han' når vi viser til et hankjønnsord, og 'ho' når vi viser til et hunkjønnsord.

'Eg måtte vaske bilen etter fjellturen fordi han hadde blitt så skitten'
'Dersom ikkje avisa ligg på den staden ho plar liggje, har hunden teke henne'

Du bruker kun 'den' i nynorsk som et påpekende pronomen:

'Den svarte Golfen var rådyr'
'Cecilie, ho er ikkje den som mister motet'

Kilde: Språkrådet





Eksterne ressurser og oppgaver i nynorsk
Minigrammatikk : Grammatikken er utarbeidd i tråd med den nye nynorskrettskrivinga som gjeld frå 1. august 2012 (Språkrådet)
Nynorskkurs : Her finn du eit kurs i nynorsk som i hovudsak rettar seg mot elevar i den vidaregåande skulen, både dei med nynorsk som hovudmål og som sidemål (Språkrådet)
Skriveregler : Artiklene er dels på bokmål, dels på nynorsk (Språkrådet)
Skolesider : Disse sidene er beregnet for elever og lærere, fortrinnsvis i videregående skole (Språkrådet)
Teikneseriar : Her finner du en god del tegneserier på nynorsk. Les og lær :)
Nettaviser : Les nynorske nettaviser. Jo mer lesepraksis du skaffer deg, jo bedre nynorsk skriver du.





oppdatert 08.04.2020
Page visited