Familien Lie�Henriksen og realismen
Tida har g�tt i Lillehammer. Alle har flyttet opp en klasse, Axels arbeid som l�rer og sm�bruker g�r sin skeive gang, og Elisabeth pendler trofast til jobben i Oslo. Tanja har s�kt seg arbeid i Oslo. Det var en ledig stilling ved SV-kontoret i hovedstaden, og hun s�kte umiddelbart. Utrolig nok � i hennes �yne � fikk hun jobben, og hun har v�rt p� desperat jakt etter bolig i lang tid. �Utrolig at folk i det hele tatt kan bo i denne byen, - med s� ekstreme boligpriser!� tenker hun der hun sitter og blar gjennom Aftenpostens utleiemarked.
Etter uttallige telefoner lykkes hun endelig i � f� et napp p� en hybelleilighet i Camilla Collettsgate, og dit er hun i ferd med � flytte.
Helmer g�r n� i 2. klasse AF, og der er de i ferd med � hive seg ut i realismen p� 1800-tallet i norsktimene. L�reren er uhyre forn�yd! Han har f�tt i oppgave av skoleavisa � presentere noen representative verk fra denne perioden for p� den m�ten � skape interesse for de samfunnsproblemene som ble tatt opp til debatt . M�let til redakt�ren er nok � f� fram det faktum at mange av disse problemene p� mange m�ter fortsatt er aktuelle.
PBL-modul: Realismen
PBL: Sjekkpunkter!
Bestillingen fra skoleavisen skal effektueres mest mulig rasjonelt.
Klassen har funnet en side p� nettet som greitt og oversiktelig presenterer selve perioden, og den bestemmer de seg for � bruke.
I utgangspunktet har de allerede lest et selvvalgt skuespill av Ibsen + en selvvalgt roman.
Drama: Peer Gynt, Et dukkehjem, Gengangere eller Vildanden
Roman: Synn�ve Solbakken, Gift, Familien p� Gilje, Albertine eller Sjur Gabriel
F�lgelig finner de ut at det vil v�re forholdsvis enkelt, og ikke minst raskt, og fordele seg p� grupper ut fra de verkene de har valgt. Dette m� naturlig nok skje i to runder, en for skuespillet og en for romanen.
En tenkt oppgavetekst vil da ganske enkelt kunne v�re: �Tolk �..�
Etter at gruppene har utviklet og gjennomg�tt produktene sine grundig i samarbeid med l�reren, sendes de ferdige artiklene til redakt�ren pr. e-post.
Skriv ut PBL-sjekkpunktene ovenfor og bruk dem i gruppearbeidet!
Dette bestillingsverket SKAL publiseres i skoleavisen, og du M� f�lgelig v�re n�ye med kildehenvisninger. Les denne siden av Leif Harboe, og f�lg de anvisningene han gir n�ye!
Tanja flytter alts� inn i en leilighet i Camilla Colletts gate i Oslo. Hun kjenner jo byen fra f�r av, s� det tar ikke lange stunden f�r hun f�ler seg skikkelig hjemme igjen.
En venninne av henne, som har jobbet i Kvinnefronten og er godt skolert, sier en dag til henne at det passer godt � bo i en gate med et slikt navn. Tanja har ikke tenkt noe s�rlig over gatenavnet tidligere, og hun blir litt nysgjerrig. Camilla Collett har hun lest om p� skolen, men egentlig husker hun heller lite av det. En dag dumper hun tilfeldigvis over Camilla Collett p� det lokale biblioteket, og hun l�ner med seg et par b�ker hjem. Tanja skj�nner raskt hva venninnen har ment med bemerkningen om gatenavnet. Etter hvert som Tanja leser, finner hun ut at Camilla Collett m� ha v�rt en kvinne med sine meningers mot, og s� absolutt et menneske hun f�ler stadig st�rre respekt for.
P� internett finner Tanja en side som hun synes kan gi henne god hjelp i forst�elsen av Camilla Collett som foregangskvinne. P� jobben er det naturlig nok flere av kollegene hennes som er interessert i det Tanja driver med, og etter hvert utvikler det seg en hel liten studiegruppe.
Tanja jobber seg gjennom Amtmandens D�tre og finner snart ut at mangt og mye har endret seg med hensyn til kvinnerettigheter siden den gang Camilla Collett skrev sine b�ker. Hun synes boka er riktig fin, men sliter en del med det tunge spr�ket. "Evigvarende, milelange perioder p� alderdommelig dansk kan ta knekken p� noen og enhver," tenker hun.
P� byen en kveld dumper Tanje p� en gammel venninne. Tilfeldigvis nevner hun at hun akkurat har lest Amtmandens D�tre, og at hun synes boka er god, men spr�ket fryktelig tungt. Det viser seg at venninnen jobber som omviser p� Aulestad i Gausdal, det gamle 'setet' til dikterh�vdingen Bj�rnson. "Bj�rnson var ogs� levende opptatt av samtidens problemer," sier hun, "men han var nok ikke s� direkte i b�kene sine som Camilla Collett. Derimot var han kommet atskillig lenger med fornorskningen av spr�ket i litteraturen, og du burde absolutt kose deg med en av b�kene hans."
Tanja tar oppfordringen p� strak arm, og l�ner Synn�ve Solbakken p� biblioteket dagen etter. Allerede etter de f�rste linjene skj�nner hun at dette er noe helt annet. "Utrolig at disse to b�kene kan v�re skrevet p� samme tid," sier hun til seg selv.
|
